Som arbeidsgiver har du ansvar for å følge opp og tilrettelegge for sykmeldte ansatte under hele sykefraværet. Les om hvem som gjør hva, oppfølgingsplan, dialogmøte og frister:

Hold oversikten over sykmeldingene for ansatte du følger opp:

Logg inn - se dine sykmeldte

Hvis en ansatt blir syk, er hovedregelen at du som arbeidsgiver betaler sykepengene til den ansatte i inntil 16 kalenderdager av hver sykefraværsperiode. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Sykefraværet kan være dokumentert med egenmelding eller sykmelding.

En ansatt som blir syk, kan levere egenmelding. Egenmelding er en beskjed om at den ansatte er syk, uten at den ansatte leverer sykmelding. Egenmelding kan kun benyttes i arbeidsgiverperioden.

Minimumsordningen er at egenmelding kan brukes opptil 3 kalenderdager om gangen og opptil 4 ganger i løpet av ett år. Virksomheter kan utvide retten til egenmelding, og som arbeidsgiver har du plikt til å drøfte utvidet rett til å bruke egenmelding (lovdata.no) med de tillitsvalgte. Les mer om antall egenmeldingsdager.

Det er du som arbeidsgiver som godkjenner egenmeldingen.

I sykmeldingen kan du se om den ansatte er helt eller delvis sykmeldt, i hvilket tidsrom og om den som har skrevet sykmeldingen har innspill til deg.

Her kan du lese om hvordan du håndterer en sykmelding, trinn for trinn:

Les mer om ulike former for sykmelding og hvordan du går frem om du ikke godtar en sykmelding.

Når sykefraværet er innenfor arbeidsgiverperioden, sender den ansatte søknad om sykepenger til deg som arbeidsgiver:

Sykepenger erstatter inntekten til en ansatt som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.. 

Unntak fra arbeidsgiveransvaret

Når arbeidstakeren har langvarig eller kronisk sykdom som kan føre til hyppige sykefravær, eller er sykmeldt på grunn av graviditet, kan arbeidsgiveren søke om å få dekket sykepengene i arbeidsgiverperioden fra Nav.

En ansatt som er 100 prosent sykmeldt, kan begynne å jobbe igjen før sykmeldingsperioden er utløpt. Den ansatte trenger ikke å gi beskjed til Nav på forhånd. Les mer om den ansattes mulighet til å friskmelde seg selv.

Arbeidsgiver kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Hvis du har sendt søknad eller et refusjonskrav, kan du se saksbehandlingstidene her:

Etter arbeidsgiverperioden kan Nav eller arbeidsgiver utbetale sykepenger. Noen virksomheter har avtalt at arbeidsgiver forskutterer sykepenger også etter arbeidsgiverperioden. Når du som arbeidsgiver sender inntektsmelding til Nav, gir du beskjed om virksomheten forskutterer, eller om den ansatte skal få sykepengene rett fra Nav.

Når virksomheten har fått refusjon, kan du se detaljer om refusjonen i oppgjørsrapporten K27 på altinn.no.

Inntektsmelding

Uansett om du forskutterer eller ikke, må du sende inntektsmelding til Nav for at vi skal kunne utbetale sykepenger.

Hvis den ansatte ikke kan komme tilbake til jobben 

Hvis arbeidstakeren ikke kan komme tilbake til jobben han/hun er sykmeldt fra, men er frisk nok til å starte i annet arbeid, kan den ansatte få vurdert om friskmelding til arbeidsformidling er aktuelt. 

Hvis Nav vurderer at denne ordningen er aktuell, kan arbeidstakeren få sykepenger i inntil 12 uker og samtidig søke ny jobb. For å få sykepenger etter denne ordningen, må den ansatte si opp stillingen sin.  Nav trenger da skriftlig bekreftelse fra deg på at arbeidstakeren har sagt opp stillingen sin fra den dagen han/hun ble friskmeldt. Hvis det er oppsigelsestid i stillingen, må du samtidig bekrefte at han/hun slipper å jobbe i oppsigelsestiden. 

Hvis du som arbeidsgiver har forskuttert lønn under sykefraværet, må du sende endret inntektsmelding og legge inn sluttdatoen for refusjon. 

Du kan finne mer informasjon om denne ordningen her: 

En ansatt kan være sykmeldt med sykepenger i inntil 52 uker. Den siste dagen med rett til sykepenger blir også kalt for maksdato. Hvis den ansatte fortsatt er syk utover maksdato for sykepenger, får virksomheten ikke lenger refusjon fra Nav. 

For den ansatte kan arbeidsavklaringspenger (AAP) være aktuelt. Les mer om overgangen mellom sykepenger og AAP:

Ansvar for oppfølging

Arbeidsgiveren har ansvaret for å følge medarbeideren så lenge han/hun er ansatt. Dette ansvaret slutter ikke selv om den ansatte går fra sykepenger til AAP.

Etter maksdatoen er det ikke lenger lovbestemte tidspunkter som skal sikre at det er jevnlig kontakt mellom den sykmeldte, arbeidsgiveren og Nav. Alle som får AAP har rett til oppfølging fra Nav.

Den ansattes lege kan be om oppfølgingsplan fra arbeidsgiveren hvis den ansatte får AAP.

Oppsigelse

Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse det første året man er sykmeldt. Hvis den ansatte har vært syk i mer enn 52 uker, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Les mer om oppsigelse på arbeidstilsynet.no.

Opptjening av ny rett til sykepenger

Det må gå 26 uker uten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra Nav, før arbeidstakeren igjen kan ha rett til sykepenger. Alle vilkårene for å få sykepenger må også vurderes på nytt. 

Man opptjener seg ny rett til sykepenger fra arbeidsgiveren ved å jobbe fulltid av sin stillingen sin i 16 kalenderdager. En utbetaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden vil ikke avbryte opptjeningen av ny rett til sykepenger fra Nav.  

Som arbeidsgiver har du plikt til å sende skademelding om arbeidsulykker og yrkessykdommer. Du har også meldeplikt ved dødsulykker som skjer på arbeidsstedet, eller et sted hvor personer utfører en tjeneste på vegne av virksomheten.

Det er gunstig for virksomheten din og de ansatte hvis dere lykkes med å jobbe forebyggende med sykefravær. Nav har en rekke tjenester og verktøy for deg som vil forbedre arbeidsmiljøet og tilrettelegge for ansatte:

Virksomheter er lovpålagt å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom. Statistikken skal ikke sendes til Nav, men kan brukes til å måle og forbedre virksomhetens forebyggingsarbeid.