Hvis du kan være delvis i arbeid, skal du bli delvis sykmeldt. Hensikten er å holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til å jobbe, hvis det er medisinsk forsvarlig. 

Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Hvis du har flere arbeidsforhold, må du være minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din. Perioder med graderte sykepenger regnes med i den tiden du kan få sykepenger, som er maksimalt 52 uker. Tidsbegrensingen er altså den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. 

Det er to måter å være delvis sykmeldt på: 

• Du kan jobbe færre timer enn vanlig, med færre arbeidsoppgaver.
• Du kan bruke lengre tid på de arbeidsoppgavene du utfører.

Hvis du kan jobbe mer enn det sykmeldingsgraden tilsier, kan du gjøre det. Når du sender inn søknad om sykepenger, må du oppgi alle timene du har jobbet. Sykepengene dine vil bli gradert ut ifra hvor mye du jobber. 

For å få sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan du ikke jobbe verken før eller etter behandlingen av hensyn til virkningen av behandlingen. Du må være frisk nok til å jobbe de dagene du ikke får behandling. Du kan få én behandlingsdag i løpet av en uke. Trenger du flere behandlingsdager per uke, ber du i stedet om å få en gradert sykmelding. 

Du kan ikke få sykmelding for enkeltstående behandlingsdager hvis 

• du kan jobbe før eller etter behandlingen
• fraværet skyldes at det meste av dagen går med til reise til og fra behandlingen

Du får 100 prosent sykmelding på selve behandlingsdagen. 

Arbeidsgiveren din utbetaler sykepengene for de første 12 behandlingsdagene. Deretter er det Nav som utbetaler sykepengene. 

Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren din om at du kan unngå sykmelding hvis det blir lagt til rette for deg på arbeidsplassen. 

Avventende sykmelding er aktuell i arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 dagene av sykefraværet, som arbeidsgiveren din betaler. 

Unngå sykmelding med tilrettelegging 

For å få avventende sykmelding må du oppfylle vilkårene for sykmelding, og det må være mulig for deg å være i aktivitet ut fra en medisinsk vurdering. Dette er noe den som sykmelder deg vil vurdere. 

Hvis det ikke er mulig å legge til rette for deg på arbeidsplassen, og du blir helt borte fra jobben, må den som sykmelder deg erstatte den avventende sykmeldingen med en ordinær sykmelding hvis arbeidsgiveren din krever det. Arbeidsgiveren din bør fortelle den som sykmelder deg hvorfor det ikke er mulig å legge til rette for deg. Arbeidsgiveren kan skrive dette i oppfølgingsplanen og dele planen med den som sykmelder deg. 

Den nye ordinære sykmeldingen gjelder da fra den dagen den avventende sykmeldingen ble skrevet. 

Dagene med avventende sykmelding skal ikke regnes med i arbeidsgiverperioden hvis tilretteleggingen gjorde at du klarte å jobbe fullt. 

Du har ansvar for å oppsøke lege og dokumentere arbeidsuførheten med en sykmelding. Hovedregelen er at Nav ikke godtar en sykmelding for en periode før du ble undersøkt av legen. Det finnes unntak fra denne regelen, men dette praktiseres strengt. Det kan for eksempel være at det ikke var mulig å få time hos legen tidligere. Da skal legen vurdere og beskrive i sykmeldingen at sykefraværet startet tidligere.