Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Forlengelse til 30. juni 2022 for deg som mottar AAP under arbeidsavklaring 

Forlengelsen gjelder for deg som når slutten på din ordinære 3- eller 4-årsperiode eller når din maksimale stønadsperiode etter unntaksbestemmelsene i perioden fra og med 31. desember 2021 og til og med 29. juni 2022.  

Hvis du er i denne gruppen, får du automatisk forlenget stønadsperioden din med AAP til og med 30. juni 2022. Du vil få et nytt vedtaksbrev fra oss om dette. 

I perioden du har denne forlengelsen gjelder de vanlige vilkårene for å motta AAP, med oppfølging og aktiviteter.  

Karensperioden er opphevet i tidsrommet 1. februar–30. juni 2022

Karensperioden på 52 uker er opphevet i tidsrommet 1. februar–30. juni 2022. Det vil si at du kan ha rett til en ny periode med AAP uten å vente 52 uker fra du har brukt opp makstiden din.

Du må søke for å få saken din vurdert, og saken vil behandles på vanlig måte. 

• Du bruker den ordinære AAP-søknaden
• Se saksbehandlingstider for AAP. Økt antall søknader kan føre til endring i saksbehandlingstid.

Hvis du søker senest 1. mars 2022, vil vi vurdere om du har rett til AAP fra og med 1. februar. Hvis du søker etter 1. mars, vil du tidligst ha rett til AAP fra og med den dagen du søker.

Mottok du arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker til 31. mars 2022?

Etter vanlige regler kan du motta AAP som arbeidssøker i 6 måneder. Under pandemien fikk mange som hadde AAP som arbeidssøkere forlenget perioden sin med AAP.

Fra og med 1. april 2022 ble de midlertidige koronareglene for deg som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker avviklet.

Siste dag du kunne motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter den midlertidige forskriften, var 31. mars 2022.

Hvis du trenger hjelp fra NAV til å finne jobb, kan du ta kontakt med veilederen din i aktivitetsplanen. Hvis du ikke har rett til annen økonomisk støtte, kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. Hvis du har spørsmål, kan du ringe oss eller sende en melding.

Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G), året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. NAV kan gjøre unntak.

Med yrkesskade mener vi at du har fått en skade som følge av en arbeidsulykke. Vi kan godkjenne en sykdom som yrkessykdom hvis den kommer av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.

Hvis

• NAV har godkjent en yrkesskade eller yrkessykdom

og

• NAV har vurdert at den er helt eller delvis årsaken til at arbeidsevnen din er nedsatt

gjelder dette:

• Du kan få AAP hvis arbeidsevnen din er redusert med minst 30 prosent.  

Les mer om yrkesskader og yrkessykdommer:

Du har rett til å motta sykepenger i 52 uker. Hvis du snart har mottatt sykepenger i 52 uker og du fortsatt er syk, må du selv søke om AAP. Du går ikke automatisk over på AAP.

Les mer om overgangen fra sykepenger til AAP.

For deg som ble sykmeldt med første fraværsdag før 1. juni 2021: 

• Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, har du rett til å velge den høyeste ytelsen.

For deg som ble sykmeldt med første fraværsdag etter 1. juni 2021:

• Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, må du først bruke sykepengene dine fullt ut. Hvis sykepengegrunnlaget ditt er mindre enn to ganger grunnbeløpet (2G), kan du likevel velge mellom sykepenger og AAP.

Søk om AAP

Hvis du er klar for å fortsette på AAP-løpet ditt, kan du få gjenopptatt AAP-perioden din. Da er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 40 prosent. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker.

Søk om AAP

• Hvis du ikke har brukt opp makstiden din på AAP, kan du få gjenopptatt AAP-perioden din. Da er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 40 prosent. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker.
• Vanligvis er det slik at hvis du har brukt opp makstiden din, så må du vente 52 uker før du har rett til ny AAP-periode. Dette kaller loven for karensperiode (lovdata.no). Hvis du blir alvorlig syk eller skadet mens du er i karensperioden, kan det likevel hende du har rett til AAP. Disse reglene gjelder ikke i tidsrommet 1. februar til 30. juni 2022.

For å få ny rett til sykepenger må du ha jobbet helt eller delvis i 26 uker. Hvis det er mindre enn 52 uker siden du sist mottok AAP og du har blitt syk igjen, kan det hende at du ikke har krav på sykepenger. Hvis du ikke har rett til sykepenger, kan du søke om AAP på nytt. Du kan da få AAP som erstatning for sykepenger i en begrenset periode på inntil 6 måneder. Målet er da at du blir arbeidsfør i løpet av de 6 månedene.

Du må søke for å få saken din vurdert. 
Søk om AAP

Det finnes to unntak fra hovedregelen om 5 års medlemskap. Disse gjelder hvis du har vært medlem i folketrygden i minst 1 år sammenhengende før du søker om AAP.

Unntak A: 

• Du var medlem i folketrygden da du fikk arbeidsevnen din nedsatt, 

og 

• du har vært medlem lenger, eller like lenge, som du ikke har vært medlem i folketrygden etter at du fylte 16 år.

Unntak B:

• Siden du fylte 16 år har du hatt mindre enn 5 år totalt der du ikke har vært medlem i folketrygden. 

Sammenlegging av tid

Hvis du har vært omfattet av trygdelovgivningen og opparbeidet deg trygdetid i et annet land, kan denne tiden i noen tilfeller regnes inn som om det var trygdetid i folketrygden. Dette gjelder bare hvis Norge har en avtale med landet om dette. Norge har en slik avtale med blant annet EU/EØS-landene.

Det er ikke et krav at du må ha vært medlem i folketrygden før du fikk yrkesskaden eller yrkessykdommen. 

Når du er nær ved å begynne i full jobb kan du arbeide inntil 80 prosent, og fremdeles få AAP for de resterende prosentene. Denne perioden kan vare i inntil 12 måneder. Du kan bare benytte denne muligheten én gang i AAP-perioden. Dette gjelder også ved opptrappingsperioder som er kortere enn 12 måneder. Opptrappingsperioden må være en del av aktivitetsplanen din.

NAV kan redusere AAP hvis vi vurderer at du kunne ha arbeidet mer enn du faktisk gjør. Hvis det er forhold ved den arbeidsrettede aktiviteten din som gjør det vanskelig å gjennomføre aktivitetene og dermed utnytte arbeidsevnen din, skal du likevel ha fulle arbeidsavklaringspenger.

Vi tar utgangspunkt i 66 prosent av inntekten din. Her ser vi på pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. For de fleste er dette inntekten det siste kalenderåret før du ble sykmeldt. Vi bruker enten

• inntekten du hadde det siste året før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent,

eller

• gjennomsnittet av inntekten din de tre siste årene før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. 

Merk at årsinntekt over seks ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G), ikke tas med i beregningen av AAP. 

Hvis du har hatt liten eller ingen inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få en minste årlig ytelse. Dette kaller vi for minstesats.

Hvor mye du får i minstesats avhenger av alderen din:

• Hvis du er 25 år eller eldre, er minstesatsen på 2G (2 ganger folketrygdens grunnbeløp, per år). 
• Hvis du er yngre enn 25 år, er minstesatsen 2/3 av 2G. Fra og med den dagen du fyller 25 år blir ytelsen oppjustert til 2G. 

Hvis du har en inntekt som gir deg et lavere beregningsgrunnlag enn minstesatsen, øker vi beregningsgrunnlaget til minstesatsen. 

Hvis det gir deg et høyere beregningsgrunnlag, bruker vi inntekten du hadde på skadetidspunktet. 

Hvis du forsørger barn under 18 år, får du et barnetillegg på 27 kroner per barn, 5 dager i uken. Dette gjelder både egne barn og adoptivbarn, så lenge det er du som forsørger dem. Du kan også få barnetillegg for fosterbarn dersom du har forsørget fosterbarnet de siste to årene. Barnetillegg kan også gis for barn som du har bidragsplikt for, selv om du ikke betaler bidrag akkurat nå.

Hvis begge foreldre mottar AAP, vil begge kunne få barnetillegg.

Hvis du får barn, må du si fra til oss skriftlig senest 3 måneder etter fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Sier du fra etter at det har gått 3 måneder, får du tidligst barnetillegg for det nye barnet fra den dagen du sier fra. 

For å ha rett til barnetillegg må barnet være bosatt i Norge/EØS-området eller Sveits.

Hvis barnet ditt oppholder seg utenfor Norge/EØS og Sveits i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode, har du ikke lenger rett til barnetillegg.

Du må melde fra til NAV hvis barnet skal oppholde seg utenfor Norge/EØS eller Sveits og

• dette skal vare i mer enn 90 dager 
• barnet ved utreise allerede har oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene
• barnet i løpet av dette utenlandsoppholdet vil ha oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene

Du må også melde fra til oss hvis du mottar barnetillegg for barn som er bosatt utenfor Norge/EØS. Det samme gjelder hvis du mottar barnetillegg og barnet bosetter seg utenfor Norge/EØS.

Du mister retten til barnetillegg hvis du ikke oppfyller kravene.

Får du utbetalinger fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver i forbindelse med overgang til AAP, ved

• oppsigelse,
• fratreden, eller
• reduksjon av arbeidstid, 

vil arbeidsavklaringspengene bli redusert med samme beløp.

Du kan i tillegg til AAP fra folketrygden ha rett til uføreytelse fra en tjenestepensjonsordning, som for eksempel Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Du må selv ta kontakt med aktuell tjenestepensjonsordning for å avklare rettighetene dine.

Hvis informasjon og dokumentasjon mangler, vil vi be deg om å ettersende dette. Vi kan be deg, fastlegen din eller andre om å sende inn informasjon hvis dette er aktuelt. Hvis vi har bedt om nødvendig dokumentasjon, men ikke mottatt dette, kan du risikere å få avslag på søknaden din. Du får ikke avslag før du først har fått beskjed om at det mangler noe.

Hvis du har utfordringer som påvirker jobbmulighetene dine, vil veilederen din vurdere jobbmulighetene dine sammen med deg. Dette kaller vi for en arbeidsevnevurdering. Vi vurderer arbeidsevnen din ut fra samtaler med deg, opplysninger du har gitt oss og opplysninger i CV-en din. Les mer om hvordan en arbeidsevnevurdering blir gjennomført.

Vi bruker arbeidsevnevurderingen som grunnlag både for oppfølgingsvedtaket og vedtaket om AAP.

Hvis du har kommentarer til arbeidsevnevurderingen vi har gjort, kan du gi tilbakemelding til oss, for eksempel gjennom dialogtjenesten i aktivitetsplanen.

Et oppfølgingsvedtak er en vurdering fra oss om hvilken hjelp du trenger for å komme i eller tilbake i jobb. Dette vedtaket handler ikke om penger.

Oppfølgingsvedtaket sier noe om  

• mulighetene og hindringene dine for å komme i inntektsgivende arbeid
• behovet ditt for arbeidsrettede aktiviteter
• målet med disse aktivitetene
• hva vi skal bidra med

Oppfølgingsvedtaket inneholder en av disse konklusjonene:  

• At du kan komme i arbeid uten hjelp fra oss
• At du kan komme i arbeid med noe hjelp fra oss
• At du kan komme i arbeid med mye hjelp fra oss
• At mulighetene dine for inntektsgivende arbeid er små

Klagemuligheter: Du kan klage på oppfølgingsvedtaket. Klagefristen er 3 uker fra du får vedtaket. Skriftlig klage sendes til NAV.

Les mer om klagerettighetene dine og hva som skjer.

Hvis du har søkt om AAP, og vi mener du har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og de øvrige vilkårene er oppfylt, får du vedtak om at AAP er innvilget.

Klagemuligheter: Du kan klage på AAP-vedtaket. Klagefristen er 6 uker fra du får vedtaket. Obs! Når du klager, må du være tydelig på hva du klager på. Hvis du ikke får medhold etter at vi har behandlet klagen, kan du anke vedtaket til Trygderetten. 

Hvis du er uenig i hvordan vi vurderer hvilken hjelp du trenger for å komme i eller tilbake i jobb, må du klage på oppfølgingsvedtaket (se over).

Les mer om klagerettighetene dine og hva som skjer.

Du kan få AAP mens du og NAV oppretter en aktivitetsplan. Les mer om aktivitetsplanen.

Du kan få AAP mens du venter på behandling eller arbeidsrettede tiltak.

Når du trapper opp til full jobb, kan du få AAP også når du jobber mer enn 60 prosent. Les mer om opptrapping til full jobb.

Når du har gjennomført tiltak eller behandling, og du har blitt i stand til å skaffe deg jobb, kan du få AAP i inntil 6 måneder mens du søker jobb. 

Du må være registrert hos NAV som arbeidssøker. 

Uføretrygd kan være aktuelt for deg som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.

Hvis du har søkt om uføretrygd i samråd med oss, kan du få AAP i inntil 8 måneder mens vi behandler uføresøknaden din.

Hvis du får en forbigående sykdom etter at du har mottatt AAP eller sykepenger, og du har brukt opp sykepengerettighetene dine, kan du ha krav på AAP hvis en av disse gjelder deg:

• Du har mottatt AAP før, og innen 6 måneder etter arbeidsavklaringspengene opphørte blir kortvarig arbeidsufør på grunn av en ny sykdom. 
• Du har mottatt AAP før, og innen 1 år etter arbeidsavklaringspengene opphørte blir kortvarig arbeidsufør på grunn av samme sykdom som sist. 
• Du har mottatt sykepenger og igjen blir arbeidsufør mens du er i arbeid eller mottar dagpenger. 
• Du har mottatt sykepenger og fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. 
• Du har mottatt AAP og deretter foreldrepenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade innen 6 måneder etter at foreldrepengene opphørte.  

Du må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker for å tjene opp nye sykepengerettigheter. 

Du kan søke om å få beholde AAP i en begrenset periode mens du etablerer egen virksomhet. Du kan få AAP i inntil 6 måneder mens du er i en utviklingsfase og/eller 3 måneder mens du er i en oppstartsfase.  

Det er et krav at etableringen med sannsynlighet fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. Du kan bare søke hvis du har tenkt å starte en ny virksomhet.  

Ta kontakt med oss for mer informasjon om hvordan du går fram.

Perioder med AAP gir rett til opptjening av foreldrepenger på lik linje med perioder i arbeid. For å kunne fortsette på AAP etter en fødselspermisjon er det viktig at du søker om AAP på nytt før det har gått 52 uker etter du sist mottok foreldrepenger.

Hvis du oppholder deg i en institusjon med fri kost og losji, vil AAP normalt bli redusert med 50 prosent når du har vært i institusjonen mer enn tre måneder. Arbeidsavklaringspengene dine vil ikke bli redusert hvis du forsørger ektefelle eller barn, eller har faste og nødvendige utgifter til bolig.

Du mister retten til AAP hvis du sitter i varetekt eller gjennomfører straff i en institusjon under kriminalomsorgen. Du får likevel arbeidsavklaringspenger hvis du arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven 3, paragraf 20. Frigang.

For å få arbeidsavklaringspenger (AAP) må du gjennomføre aktiviteter som du har avtalt med NAV.

Sykdom

Hvis du ikke klarer å gjennomføre avtalt aktivitet på grunn av forbigående sykdom, har du fortsatt rett til AAP. Hvis du må være borte fra tiltak eller annen aktivitet i lang tid på grunn av sykdom, vil vi vurdere om aktivitetsplanen din bør endres.

Beholde arbeidsavklaringspenger under utenlandsopphold 

Reise til et land utenfor EU/EØS

Hvis du planlegger å reise til et land utenfor EU/EØS, må du søke om å beholde AAP i utlandet før du reiser. Du kan få beholde AAP i inntil 4 uker per kalenderår ved utenlandsopphold utenfor EU/EØS.

Reise til et annet land i EU/EØS

Er du statsborger av et EU/EØS-land og mottar arbeidsavklaringspenger, må du ikke lenger søke om å reise til et annet EU/EØS-land.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger, må du ha en godkjent aktivitetsplan med avtalte aktiviteter som du skal følge. Du kan oppholde deg i et annet EU/EØS-land hvis du kan kombinere oppholdet med avtalte aktiviteter.

For å motta arbeidsavklaringspenger i et annet EU/EØS-land, må du

• være med på å utarbeide aktivitetsplanen, og du må gjennomføre avtalte aktiviteter
• kontakte oss hvis oppholdet i EU/EØS hindrer deg i å gjennomføre av avtalt aktivitet, eller hvis du ønsker å gjennomføre aktivitetene i EU/EØS-landet. Vi må da vurdere om den nye aktiviteten er nødvendig og hensiktsmessig.

Er du statsborger av et land utenfor EU/EØS?

• Skal du reise til et land utenfor Norden, må du søke om å beholde arbeidsavklaringspengene før du reiser.
• Skal du reise innenfor Norden, trenger du ikke søke. Før du vurderer å reise, må du likevel forsikre deg om at oppholdet ikke hindrer annen avtalt helse- eller arbeidsrettet aktivitet og oppfølging. 

Fravær når du har ferie

Ferie når du mottar AAP betyr at du

• tar fri fra aktiviteter du har avtalt med oss
• tar fri og ikke ønsker å være tilgjengelig for oss i en periode
• reiser bort i Norge og/eller til utlandet og ikke ønsker å være tilgjengelig for NAV i en periode

I utgangspunktet har du ikke rett til AAP når du har ferie. Det er fordi det i ferieperioder kan være aktuelt å delta i aktiviteter som sommerjobb, møter hos NAV eller annen form for oppfølging. Du må informere om ferie på spørsmål 4 på meldekortet. Fravær ved ferie fører til redusert utbetaling.

I disse tilfellene kan du beholde AAP selv om du tar fri eller skal reise bort:

• Du har avklart med oss at aktiviteter eller annen oppfølging fra oss ikke er aktuelt for deg i perioden.
• Friperioder hvor det ikke er aktuelt med tiltak – for eksempel jul og påske.

I slike perioder skal du ikke føre fravær på meldekortet, og du vil få utbetalt AAP som normalt.

Feriepenger og føring av meldekort

Hvis du mottar feriepenger fordi du har opparbeidet deg rett til feriepenger ved arbeid, vil ikke dette føre til reduksjon i AAP.

Ferie fra deltidsstilling

Har du en deltidsstilling og får AAP ved siden av, kan arbeidsgiver pålegge deg å ta ferie fra deltidsstillingen.

Tar du ferie fra deltidsjobben i en periode hvor du har avtalt andre aktiviteter med oss, må du vurdere om du vil ta fri fra disse aktivitetene også. Da har du ikke krav på AAP og må krysse av for fravær på meldekortet.

Deltidsstilling som lærer: Du skal ikke føre timer for avvikling av lovpålagt ferie så lenge du kan gjennomføre de aktivitetene du har avtalt med oss som planlagt.

Den delen av sommeren hvor du tar ut avspasering og mottar lønn på vanlig måte fra arbeidsgiveren din, skal du føre timer på meldekortet som om du var på jobb.

Flytte til et land innenfor EU/EØS?

Hvis du er statsborger i et EØS-land eller i Sveits, kan du beholde AAP når du skal flytte innen EØS-området og Sveits.

Hvis du er statsborger i et land utenfor EØS og Sveits, kan du som hovedregel bare beholde arbeidsavklaringspengene ved flytting innenfor Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike. Hvis du i tillegg er familiemedlem til en EØS-borger, kan du beholde AAP under flytting innen EØS-området og Sveits.

Flytte til et land utenfor EU/EØS?

Hvis du skal flytte til et land utenfor EØS og Sveits, kan du ikke beholde AAP. 

Aktivitetsplikten

Siden vilkårene for å motta AAP også gjelder når du bor i et annet EU/EØS-land, må det være mulig for deg å gjennomføre arbeidsrettede tiltak og/eller behandling i landet du skal flytte til.

Du er selv ansvarlig for å komme i gang med hensiktsmessig behandling i landet du flytter til. NAV kan ikke hjelpe deg med dette. Du må også være oppmerksom på at dårligere tilgang til arbeidsrettede tiltak i mange land kan gjøre det vanskelig for deg å oppfylle aktivitetsplikten din.

Kontakt NAV

Hvis du vurderer å flytte permanent til et EØS-land eller Sveits, kan det være lurt å kontakte NAV i god tid før du skal flytte for å få veiledning om hvordan dette kan påvirke oppfølgingen din eller retten din til pengestøtte.

Plikter ved flytting

Når du flytter til utlandet, må du

• melde fra til NAV
• melde fra til Folkeregisteret

Vi gjør oppmerksom på at du ved flytting til utlandet må kontakte Skatteetaten om reglene for skatteplikt til Norge.