Arbeidsavklarings­penger (AAP)

Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G), året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. NAV kan gjøre unntak.

Med yrkesskade mener vi at du har fått en skade som følge av en arbeidsulykke. Vi kan godkjenne en sykdom som yrkessykdom hvis den kommer av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.

Hvis

• NAV har godkjent en yrkesskade eller yrkessykdom

og

• NAV har vurdert at den er helt eller delvis årsaken til at arbeidsevnen din er nedsatt

gjelder dette:

• Du kan få AAP hvis arbeidsevnen din er redusert med minst 30 prosent.  

Les mer om yrkesskader og yrkessykdommer:

Du har rett til å motta sykepenger i 52 uker. Hvis du snart har mottatt sykepenger i 52 uker og du fortsatt er syk, må du selv søke om AAP. Du går ikke automatisk over på AAP. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.

For deg som ble sykmeldt med første fraværsdag før 1. juni 2021: 

• Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, har du rett til å velge den høyeste ytelsen.

For deg som ble sykmeldt med første fraværsdag etter 1. juni 2021:

• Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, må du først bruke sykepengene dine fullt ut. Hvis sykepengegrunnlaget ditt er mindre enn to ganger grunnbeløpet (2G), kan du likevel velge mellom sykepenger og AAP.

Hvis du mottar sykepenger for en deltidsstilling på inntil 60 prosent, kan du ha rett til både sykepenger og reduserte AAP.

Søk om AAP

Hvis du er klar for å fortsette på AAP-løpet ditt, kan du få gjenopptatt AAP-perioden din. Da er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 40 prosent. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker.

Søk om AAP

• Hvis du ikke har brukt opp makstiden din på AAP, kan du få gjenopptatt AAP-perioden din. Da er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 40 prosent. Du kan tidligst få innvilget AAP fra den dagen du søker.
• Hvis du har brukt opp makstiden din på AAP, og NAV har vurdert at du ikke har rett på videre AAP utover makstiden (unntak), kan du søke om ny periode fordi karensperioden er avviklet. Du må ha nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, og du kan tidligst få AAP innvilget fra den dagen du søker.
• Hvis du fikk din AAP opphørt fordi du var avklart og tilbake i arbeid, og det er mindre enn 52 uker siden, kan du tre inn i den tidligere saken. Arbeidsevnen din må da være nedsatt med minst halvparten. Du kan tidligst få innvilget AAP fra den dagen du søker. Se informasjonen nedenfor om ny rett til sykepenger.

For å få ny rett til sykepenger må du ha jobbet helt eller delvis i 26 uker. Hvis det er mindre enn 52 uker siden du sist mottok AAP og du har blitt syk igjen, kan det hende at du ikke har krav på sykepenger. Hvis du ikke har rett til sykepenger, kan du søke om AAP på nytt. Du kan da få AAP som erstatning for sykepenger i en begrenset periode på inntil 6 måneder. Målet er da at du blir arbeidsfør i løpet av de 6 månedene.

Hvis du sender inn søknad om AAP vil NAV vurdere om du har rett å tre inn i tidligere sak, gjenopptak, eller om du har rett på en ny periode. Du må søke for å få saken din vurdert. 

Søk om AAP

Det finnes to unntak fra hovedregelen om 5 års medlemskap. Disse gjelder hvis du har vært medlem i folketrygden i minst 1 år sammenhengende før du søker om AAP.

Unntak A: 

• Du var medlem i folketrygden da du fikk arbeidsevnen din nedsatt, 

og 

• du har vært medlem lenger, eller like lenge, som du ikke har vært medlem i folketrygden etter at du fylte 16 år.

Unntak B:

• Siden du fylte 16 år har du hatt mindre enn 5 år totalt der du ikke har vært medlem i folketrygden. 

Sammenlegging av tid

Hvis du har vært omfattet av trygdelovgivningen og opparbeidet deg trygdetid i et annet land, kan denne tiden i noen tilfeller regnes inn som om det var trygdetid i folketrygden. Dette gjelder bare hvis Norge har en avtale med landet om dette. Norge har en slik avtale med blant annet EU/EØS-landene.

Det er tilstrekkelig at du er medlem på det tidspunktet du søker om AAP.

Hvis du har arbeidsavklaringspenger med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan du arbeide inntil 70 prosent.

Når du er nær ved å begynne i full jobb kan du arbeide inntil 80 prosent, og fremdeles få AAP for de resterende prosentene. Denne perioden kan vare i inntil 12 måneder. Du kan bare benytte denne muligheten én gang i AAP-perioden. Dette gjelder også ved opptrappingsperioder som er kortere enn 12 måneder. Opptrappingsperioden må være en del av aktivitetsplanen din.

NAV kan redusere AAP hvis vi vurderer at du kunne ha arbeidet mer enn du faktisk gjør. Hvis det er forhold ved den arbeidsrettede aktiviteten din som gjør det vanskelig å gjennomføre aktivitetene og dermed utnytte arbeidsevnen din, skal du likevel ha fulle arbeidsavklaringspenger.

Vi tar utgangspunkt i 66 prosent av inntekten din. Her ser vi på pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. For de fleste er dette inntekten det siste kalenderåret før du ble sykmeldt. Vi bruker enten

• inntekten du hadde det siste året før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent,

eller

• gjennomsnittet av inntekten din de tre siste årene før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. 

Merk at årsinntekt over 6 ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G), ikke tas med i beregningen av AAP. 

Hvis du har hatt liten eller ingen inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få en minste årlig ytelse. Dette kaller vi for minstesats.

Hvor mye du får i minstesats avhenger av alderen din:

• Hvis du er 25 år eller eldre, er minstesatsen på 2G (2 ganger folketrygdens grunnbeløp, per år). 
• Hvis du er yngre enn 25 år, er minstesatsen 2/3 av 2G. Fra og med den dagen du fyller 25 år blir ytelsen oppjustert til 2G. 

Hvis du har en inntekt som gir deg et lavere beregningsgrunnlag enn minstesatsen, øker vi beregningsgrunnlaget til minstesatsen. 

Hvis du får AAP med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, bruker vi inntekten du hadde på skadetidspunktet. Dette gjør vi bare hvis det gir deg et høyere beregningsgrunnlag.

Hvis du forsørger barn under 18 år, får du et barnetillegg på 35 kroner per barn, 5 dager i uken. Dette gjelder både egne barn og adoptivbarn, så lenge det er du som forsørger dem. Du kan også få barnetillegg for fosterbarn dersom du har forsørget fosterbarnet de siste to årene. Barnetillegg kan også gis for barn som du har bidragsplikt for, selv om du ikke betaler bidrag akkurat nå.

Hvis begge foreldre mottar AAP, vil begge kunne få barnetillegg.

Hvis du får barn, må du si fra til oss skriftlig senest 3 måneder etter fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Sier du fra etter at det har gått 3 måneder, får du tidligst barnetillegg for det nye barnet fra den dagen du sier fra. 

For å ha rett til barnetillegg må barnet være bosatt i Norge/EØS-området eller Sveits.

Hvis barnet ditt oppholder seg utenfor Norge/EØS og Sveits i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode, har du ikke lenger rett til barnetillegg.

Du må melde fra til NAV hvis barnet skal oppholde seg utenfor Norge/EØS eller Sveits og

• dette skal vare i mer enn 90 dager 
• barnet ved utreise allerede har oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene
• barnet i løpet av dette utenlandsoppholdet vil ha oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene

Du må også melde fra til oss hvis du mottar barnetillegg for barn som er bosatt utenfor Norge/EØS. Det samme gjelder hvis du mottar barnetillegg og barnet bosetter seg utenfor Norge/EØS.

Du mister retten til barnetillegg hvis du ikke oppfyller kravene.

Hvis du får arbeidsavklaringspenger og samtidig får penger fra en arbeidsgiver når du har:

• blitt oppsagt 
• sluttet i jobben
• redusert din arbeidstid,

så vil arbeidsavklaringspengene bli redusert med samme beløp.

Når du jobber i det offentlige har du offentlig tjenestepensjon. Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon er en økonomisk støtte du kan få i tillegg til AAP fra NAV.

Husk at du må søke om uførepensjon fra den pensjonsordningen du har via arbeidsgiveren din. For eksempel Statens pensjonskasse (SPK) og KLP. Det er ikke nok å bare søke om AAP fra NAV. Du vil da få to separate utbetalinger, en fra pensjonsordningen du har via arbeidsgiveren din og en fra NAV.

Hvis informasjon og dokumentasjon mangler, vil vi be deg om å ettersende dette. Vi kan be deg, fastlegen din eller andre om å sende inn informasjon hvis dette er aktuelt. Hvis vi har bedt om nødvendig dokumentasjon, men ikke mottatt dette, kan du risikere å få avslag på søknaden din. Du får ikke avslag før du har fått beskjed om at det mangler noe.

Underveis vil du kunne få flere brev og henvendelser fra NAV. Du får alltid:

• en arbeidsevnevurdering 
• et oppfølgingsvedtak
• et vedtak der vi innvilger eller avslår AAP

Arbeidsevnevurdering

Veilederen vurderer jobbmuligheter sammen med deg. Dette kaller vi for en arbeidsevnevurdering. Les mer om hvordan vi gjør en arbeidsevnevurdering.

Vi bruker arbeidsevnevurderingen som grunnlag både for oppfølgingsvedtaket og vedtaket om AAP.

Hvis du har kommentarer til arbeidsevnevurderingen vi har gjort, kan du gi tilbakemelding til oss, for eksempel gjennom dialogtjenesten i aktivitetsplanen.

Vedtak om oppfølging fra NAV (14a-vedtak)

Et oppfølgingsvedtak er en vurdering fra oss om hvilken hjelp du trenger for å komme i eller tilbake i jobb. Dette vedtaket handler ikke om penger.

Oppfølgingsvedtaket sier noe om

• mulighetene og hindringene dine for å komme i inntektsgivende arbeid
• behovet ditt for arbeidsrettede aktiviteter
• målet med disse aktivitetene
• hva vi skal bidra med

Oppfølgingsvedtaket inneholder en av disse konklusjonene:

• At du kan komme i arbeid uten hjelp fra oss
• At du kan komme i arbeid med noe hjelp fra oss
• At du kan komme i arbeid med mye hjelp fra oss
• At mulighetene dine for inntektsgivende arbeid er små

Vedtak om arbeidsavklaringspenger

Hvis du har søkt om AAP, og vi mener du har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og de øvrige vilkårene er oppfylt, får du vedtak om at AAP er innvilget.

Les om dine klagerettigheter

Du kan få AAP mens du og NAV oppretter en aktivitetsplan. Les mer om aktivitetsplanen.

Du kan få AAP mens du venter på behandling eller arbeidsrettede tiltak.

Når du gradvis øker til full jobb, kan du få AAP også når du jobber mer enn 60 prosent. Les mer om opptrapping til full jobb.

Når du har gjennomført tiltak eller behandling, og du har blitt i stand til å skaffe deg jobb, kan du få AAP i inntil 6 måneder mens du søker jobb. 

Du må være registrert hos NAV som arbeidssøker. 

Er du student eller elev i videregående opplæring og må avbryte studiene i en periode på inntil 6 måneder på grunn av sykdom eller skade? Da kan du få AAP selv om arbeidsevnen din ikke er nedsatt for å ta ethvert arbeid. 

Du kan få AAP hvis

• du har avbrutt studiet helt 
• du har behov for medisinsk behandling for å kunne gjenoppta studiet 
• studiet eller den videregående opplæringen er godkjent for støtte fra Lånekassen 

Hvis du mottar lån/stipend fra Lånekassen, har du ikke rett til AAP i den perioden du har krav på sykestipend. 

Du må søke for å få saken din vurdert. Sammen med søknaden må du levere 

• dokumentasjon fra skolen/studiestedet som bekrefter at studiet er avbrutt 
• dokumentasjon om retten til studielån og sykestipend fra Lånekassen 

Uføretrygd kan være aktuelt for deg som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.

Hvis du har søkt om uføretrygd i samråd med oss, kan du få AAP i inntil 8 måneder mens vi behandler uføresøknaden din.

Hvis du får en forbigående sykdom etter at du har mottatt AAP eller brukt opp sykepengerettighetene dine, kan du ha rett på AAP som erstatning for sykepenger i inntil 6 måneder. 

Arbeidsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent, og sykdom eller skade må være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt. I tillegg må en av disse gjelde deg: 

• Du har mottatt AAP før, og innen 6 måneder etter arbeidsavklaringspengene opphørte blir kortvarig arbeidsufør på grunn av en ny sykdom.  
• Du har mottatt AAP før, og innen 1 år etter arbeidsavklaringspengene opphørte blir kortvarig arbeidsufør på grunn av samme sykdom som sist.  

• Du har mottatt sykepenger og igjen blir arbeidsufør mens du er i arbeid eller mottar dagpenger.  
• Du har mottatt sykepenger og fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.  
• Du har mottatt AAP og deretter foreldrepenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade innen 6 måneder etter at foreldrepengene opphørte.  

Du må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker for å tjene opp nye sykepengerettigheter.  

Du må søke om AAP for å få vurdert om du har rett til dette. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker. 

Du kan søke om å få beholde AAP i en begrenset periode samtidig som du etablerer egen virksomhet. Du kan få AAP i inntil 6 måneder mens du er i en utviklingsfase og/eller 3 måneder samtidig som du er i en oppstartsfase.  

Det er et krav at etableringen med sannsynlighet fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. Du kan bare søke hvis du har tenkt å starte en ny virksomhet.  

Når du søker om AAP under etablering av egen virksomhet, må du også fylle ut skjema om Næringsfaglig vurdering av etableringsplaner.

Perioder med AAP gir rett til opptjening av foreldrepenger på lik linje med perioder i arbeid. For å kunne fortsette på AAP etter en fødselspermisjon er det viktig at du søker om AAP på nytt før det har gått 52 uker etter du sist mottok foreldrepenger.

Hvis du oppholder deg i en institusjon med fri kost og losji, vil AAP normalt bli redusert med 50 prosent når du har vært i institusjonen mer enn tre måneder. Arbeidsavklaringspengene dine vil ikke bli redusert hvis du forsørger ektefelle eller barn, eller har faste og nødvendige utgifter til bolig.

Du mister retten til AAP hvis du sitter i varetekt eller gjennomfører straff i en institusjon under kriminalomsorgen. Du får likevel arbeidsavklaringspenger hvis du arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven 3, paragraf 20. Frigang.

For å få arbeidsavklaringspenger (AAP) må du gjennomføre aktiviteter som du har avtalt med NAV.

Hvis du ikke klarer å gjennomføre avtalt aktivitet på grunn av kortvarig sykdom, har du fortsatt rett til AAP. Hvis du må være borte fra tiltak eller annen aktivitet i lang tid på grunn av sykdom, vil vi vurdere om aktivitetsplanen din bør endres.

For å få arbeidsavklaringspenger (AAP) må du gjennomføre aktiviteter som du har avtalt med NAV.

Fravær når du har ferie

Ferie når du mottar AAP betyr at du

• tar fri fra aktiviteter du har avtalt med oss
• tar fri og ikke ønsker å være tilgjengelig for oss i en periode
• reiser bort i Norge og/eller til utlandet og ikke ønsker å være tilgjengelig for NAV i en periode

I utgangspunktet har du ikke rett til AAP når du har ferie. Det er fordi det i ferieperioder kan være aktuelt å delta i aktiviteter som sommerjobb, møter hos NAV eller annen form for oppfølging. Du må informere om ferie på spørsmål 4 på meldekortet. Fravær ved ferie fører til redusert utbetaling.

I disse tilfellene kan du beholde AAP selv om du tar fri eller skal reise bort:

• Du har avklart med oss at aktiviteter eller annen oppfølging fra oss ikke er aktuelt for deg i perioden.
• Friperioder hvor det ikke er aktuelt med tiltak – for eksempel jul og påske.

I slike perioder skal du ikke føre fravær på meldekortet, og du vil få utbetalt AAP som normalt.

Avspasering, ferie og feriepenger fra jobb

Hvis du tar ut avspasering og mottar lønn på vanlig måte, får du ikke utbetalt AAP for de timene.

Hvis du skal ta ferie fra en jobb, vil vi ikke redusere dine AAP. Men hvis du i samme tidsrom har avtalt andre aktiviteter med oss, og også tar fri fra disse, så vil du ikke få utbetalt AAP de dagene.

Hvis du får utbetalt feriepenger som du har opparbeidet deg, vil ikke dette føre til reduksjon i dine AAP.

Les mer om hvordan du fyller ut meldekortet.

Beholde AAP under utenlandsopphold 

Reise til et annet land i EU/EØS

Er du statsborger av et EU/EØS-land og mottar AAP, trenger du ikke søke om å reise til et annet EU/EØS-land.

Hvis du skal reise til et annet EU/EØS-land mens du mottar arbeidsavklaringspenger, må du:

• i likhet med når du oppholder deg i Norge, være med på å utarbeide aktivitetsplanen, og gjennomføre avtalte aktiviteter
• kontakte oss hvis oppholdet i EU/EØS hindrer deg i å gjennomføre avtalt aktivitet, eller hvis du trenger råd og veiledning om gjennomføring av aktivitetene dine i EU/EØS-landet»

Reise til et land utenfor EU/EØS

Hvis du planlegger å reise til et land utenfor EU/EØS, må du søke om å beholde AAP i utlandet før du reiser. Du kan få beholde AAP i inntil 4 uker per kalenderår ved utenlandsopphold utenfor EU/EØS.

Er du statsborger av et land utenfor EU/EØS?

• Skal du reise til et land utenfor Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike må du søke om å beholde AAP før du reiser.
• Skal du reise innenfor Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike trenger du ikke søke. Før du vurderer å reise, må du likevel forsikre deg om at oppholdet ikke hindrer annen avtalt helse- eller arbeidsrettet aktivitet og oppfølging. 
• Hvis du er familiemedlem av en EØS-borger, gjelder de samme reglene som for borgere av EU/EØS-land.

Flytte til et land innenfor EU/EØS?

Hvis du er statsborger i et EØS-land eller i Sveits, kan du beholde AAP når du skal flytte innen EØS-området og Sveits.

Hvis du er statsborger i et land utenfor EØS og Sveits, kan du som hovedregel bare beholde arbeidsavklaringspengene ved flytting innenfor Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike. Hvis du i tillegg er familiemedlem til en EØS-borger, kan du beholde AAP under flytting innen EØS-området og Sveits.

Aktivitetsplikten

Siden vilkårene for å motta AAP også gjelder når du bor i et annet EU/EØS-land, må det være mulig for deg å gjennomføre arbeidsrettede tiltak og/eller behandling i landet du skal flytte til.

Du er selv ansvarlig for å komme i gang med egnet behandling i landet du flytter til. NAV kan ikke hjelpe deg med dette. Du må også være oppmerksom på at dårligere tilgang til arbeidsrettede tiltak i mange land kan gjøre det vanskelig for deg å oppfylle aktivitetsplikten din.

Flytte til et land utenfor EU/EØS?

Hvis du skal flytte til et land utenfor EØS og Sveits, kan du ikke beholde AAP. 

Kontakt NAV

Hvis du vurderer å flytte permanent til et EØS-land eller Sveits, kan det være lurt å kontakte NAV i god tid før du skal flytte for å få veiledning om hvordan dette kan påvirke oppfølgingen din eller retten din til pengestøtte.

Plikter ved flytting

Når du flytter til utlandet, må du

• melde fra til NAV
• melde fra til Folkeregisteret

Vi gjør oppmerksom på at du ved flytting til utlandet må kontakte Skatteetaten om reglene for skatteplikt til Norge.

Arbeid du utfører utenfor Norge kan ha konsekvenser for rettighetene dine. Dette gjelder også ved arbeid for norsk arbeidsgiver ved bruk av hjemmekontor. Les mer om arbeid i utlandet.

Hvis du hadde omsorgsstønad før du fikk innvilget arbeidsavklaringspenger, blir omsorgsstønaden tatt med i beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspengene. 

I de tilfeller omsorgsstønad er pensjonsgivende arbeidsinntekt, skal timene du får betalt for føres på meldekortet.

Hvis du har omsorgsstønad ved siden av arbeidsavklaringspenger, kan dette gi reduksjon eller bortfall av arbeidsavklaringspengene.

Om utfylling av meldekortet

Slik fører du omsorgsstønad på meldekortet.

Hvis du hadde  fosterhjemsgodtgjørelse før du fikk innvilget arbeidsavklaringspenger, blir fosterhjemsgodtgjørelsen tatt med i beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspengene. 

Fosterhjemsgodtgjørelse er pensjonsgivende arbeidsinntekt, men timene du får betalt for skal ikke føres på meldekortet.

Fosterhjemsgodtgjørelse ved siden av arbeidsavklaringspenger vil ikke gi  reduksjon eller bortfall av arbeidsavklaringspenger.