Arbeidsavklaringspenger (AAP)
PENGESTØTTE OG OPPFØLGING
|Oppdatert 20. mai
Kort om AAP
AAP skal sikre deg inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra NAV.
Målet er at du sammen med NAV skal avklare mulighetene dine for å beholde eller komme i arbeid. Du bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, ulike jobbsituasjoner eller tilegne deg ny kompetanse.
Som hovedregel må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent. Arbeidsevnen din må være nedsatt til alle typer arbeid.
Du må søke om AAP for å få vurdert om du har rett til dette. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.
Det er ikke et krav at du har mottatt sykepenger før du søker om AAP.
AAP er aktuelt for deg som
Regjeringen foreslår endringer i AAP-regelverket fra 1. juli 2022
Regjeringen la 12. mai 2022 fram forslag for Stortinget om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). De foreslåtte endringene er
- avvikle karensperioden
- endre unntaksreglene for forlengelse av stønadsperioden
- en overgangsordning fra 1. juli til 31. oktober 2022. Dette skal sikre at AAP-mottakere ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til AAP er vurdert etter de nye reglene
For personer som har maksdato 30. juni 2022, har ikke NAV mulighet til å vurdere deres videre rett til AAP etter det nye regelverket før Stortinget har vedtatt det.
Hvis overgangsordningen blir vedtatt, vil NAV forlenge vedtakene automatisk for de det gjelder.
Innhold
Kort om AAP
AAP skal sikre deg inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra NAV.
Målet er at du sammen med NAV skal avklare mulighetene dine for å beholde eller komme i arbeid. Du bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, ulike jobbsituasjoner eller tilegne deg ny kompetanse.
Som hovedregel må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent. Arbeidsevnen din må være nedsatt til alle typer arbeid.
Du må søke om AAP for å få vurdert om du har rett til dette. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.
Det er ikke et krav at du har mottatt sykepenger før du søker om AAP.
AAP er aktuelt for deg som
Regjeringen foreslår endringer i AAP-regelverket fra 1. juli 2022
Regjeringen la 12. mai 2022 fram forslag for Stortinget om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). De foreslåtte endringene er
- avvikle karensperioden
- endre unntaksreglene for forlengelse av stønadsperioden
- en overgangsordning fra 1. juli til 31. oktober 2022. Dette skal sikre at AAP-mottakere ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til AAP er vurdert etter de nye reglene
For personer som har maksdato 30. juni 2022, har ikke NAV mulighet til å vurdere deres videre rett til AAP etter det nye regelverket før Stortinget har vedtatt det.
Hvis overgangsordningen blir vedtatt, vil NAV forlenge vedtakene automatisk for de det gjelder.
Hvem kan få?
Midlertidige AAP-regler under koronapandemien:
Forlengelse til 30. juni 2022 for deg som mottar AAP under arbeidsavklaring
Forlengelsen gjelder for deg som når slutten på din ordinære 3- eller 4-årsperiode eller når din maksimale stønadsperiode etter unntaksbestemmelsene i perioden fra og med 31. desember 2021 og til og med 29. juni 2022.
Hvis du er i denne gruppen, får du automatisk forlenget stønadsperioden din med AAP til og med 30. juni 2022. Du vil få et nytt vedtaksbrev fra oss om dette.
I perioden du har denne forlengelsen gjelder de vanlige vilkårene for å motta AAP, med oppfølging og aktiviteter.
Karensperioden er opphevet i tidsrommet 1. februar–30. juni 2022
Karensperioden på 52 uker er opphevet i tidsrommet 1. februar–30. juni 2022. Det vil si at du kan ha rett til en ny periode med AAP uten å vente 52 uker fra du har brukt opp makstiden din.
Du må søke for å få saken din vurdert, og saken vil behandles på vanlig måte.
- Du bruker den ordinære AAP-søknaden
- Se saksbehandlingstider for AAP. Økt antall søknader kan føre til endring i saksbehandlingstid.
Hvis du søker senest 1. mars 2022, vil vi vurdere om du har rett til AAP fra og med 1. februar. Hvis du søker etter 1. mars, vil du tidligst ha rett til AAP fra og med den dagen du søker.
Mottok du arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker til 31. mars 2022?
Etter vanlige regler kan du motta AAP som arbeidssøker i 6 måneder. Under pandemien fikk mange som hadde AAP som arbeidssøkere forlenget perioden sin med AAP.
Fra og med 1. april 2022 ble de midlertidige koronareglene for deg som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker avviklet.
Siste dag du kunne motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter den midlertidige forskriften, var 31. mars 2022.
Hvis du trenger hjelp fra NAV til å finne jobb, kan du ta kontakt med veilederen din i aktivitetsplanen. Hvis du ikke har rett til annen økonomisk støtte, kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. Hvis du har spørsmål, kan du ringe oss eller sende en melding.
Generelle regler – hvem kan ha rett på AAP?
Du kan ha rett til AAP hvis alt dette gjelder deg:
- Arbeidsevnen din er nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Som hovedregel må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent.
- Arbeidsevnen din må være nedsatt til alle typer arbeid som du er kvalifisert for.
- Du har behov for behandling for å bedre arbeidsevnen din, eller hjelp fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid.
- Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i minst 5 år.
- Du er mellom 18 og 67 år.
Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G), året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. NAV kan gjøre unntak.
Du må ha minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade
For å få AAP må arbeidsevnen din som hovedregel være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsevnen må være nedsatt til alle typer arbeid som du er kvalifisert for. Skyldes den nedsatte arbeidsevnen en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 30 prosent.
Med yrkesskade mener vi at du har fått en skade som følge av en arbeidsulykke. Vi kan godkjenne en sykdom som yrkessykdom hvis den kommer av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.
Hvis
- NAV har godkjent en yrkesskade eller yrkessykdom
og
- NAV har vurdert at den er helt eller delvis årsaken til at arbeidsevnen din er nedsatt
gjelder dette:
- Du kan få AAP hvis arbeidsevnen din er redusert med minst 30 prosent.
Les mer om yrkesskader og yrkessykdommer:
Har blitt skadet under arbeid, undervisning, rednings- eller militærtjeneste
Det må være mulig at arbeidsevnen din kan bli bedre
For å få AAP må det være mulig at arbeidsevnen din kan bli bedre slik at du kan beholde eller skaffe arbeid, gjennom:
- Behandling. Dette kan for eksempel være psykologbehandling, fysioterapi eller oppfølging av fastlegen.
- Arbeidsrettede tiltak. Dette kan for eksempel være tilrettelegging, opplæring, arbeidstrening eller jobbklubb. Les om flere arbeidsrettede tiltak.
- Oppfølging fra NAV. Dette kan for eksempel være råd og veiledning fra NAV Hjelpemiddelsentral eller NAV Arbeidsrådgivning, dialog med arbeidsgiveren din om tilretteleggingsmuligheter og muligheter for å bli værende i jobben din.
Du har rett til å motta sykepenger i 52 uker. Hvis du snart har mottatt sykepenger i 52 uker og du fortsatt er syk, må du selv søke om AAP. Du går ikke automatisk over på AAP.
Les mer om overgangen fra sykepenger til AAP.
For deg som ble sykmeldt med første fraværsdag før 1. juni 2021:
- Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, har du rett til å velge den høyeste ytelsen.
For deg som ble sykmeldt med første fraværsdag etter 1. juni 2021:
- Hvis du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, må du først bruke sykepengene dine fullt ut. Hvis sykepengegrunnlaget ditt er mindre enn to ganger grunnbeløpet (2G), kan du likevel velge mellom sykepenger og AAP.
Hvis du er klar for å fortsette på AAP-løpet ditt, kan du få gjenopptatt AAP-perioden din. Da er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 40 prosent. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker.
Til deg som tidligere har mottatt AAP
Karensperioden på 52 uker er opphevet i tidsrommet 1. februar–30. juni 2022.
Du kan søke AAP selv om du har mottatt AAP tidligere. NAV vurderer da saken din på nytt.
- Hvis du ikke har brukt opp makstiden din på AAP, kan du få gjenopptatt AAP-perioden din. Da er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 40 prosent. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker.
- Vanligvis er det slik at hvis du har brukt opp makstiden din, så må du vente 52 uker før du har rett til ny AAP-periode. Dette kaller loven for karensperiode (lovdata.no). Hvis du blir alvorlig syk eller skadet mens du er i karensperioden, kan det likevel hende du har rett til AAP. Disse reglene gjelder ikke i tidsrommet 1. februar til 30. juni 2022.
For å få ny rett til sykepenger må du ha jobbet helt eller delvis i 26 uker. Hvis det er mindre enn 52 uker siden du sist mottok AAP og du har blitt syk igjen, kan det hende at du ikke har krav på sykepenger. Hvis du ikke har rett til sykepenger, kan du søke om AAP på nytt. Du kan da få AAP som erstatning for sykepenger i en begrenset periode på inntil 6 måneder. Målet er da at du blir arbeidsfør i løpet av de 6 månedene.
Du må søke for å få saken din vurdert.
Søk om AAP
Du må være medlem i folketrygden
Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i minst 5 år sammenhengende før du søker om AAP.
Det finnes to unntak fra hovedregelen om 5 års medlemskap. Disse gjelder hvis du har vært medlem i folketrygden i minst 1 år sammenhengende før du søker om AAP.
Unntak A:
- Du var medlem i folketrygden da du fikk arbeidsevnen din nedsatt,
og
- du har vært medlem lenger, eller like lenge, som du ikke har vært medlem i folketrygden etter at du fylte 16 år.
Unntak B:
- Siden du fylte 16 år har du hatt mindre enn 5 år totalt der du ikke har vært medlem i folketrygden.
Sammenlegging av tid
Hvis du har vært omfattet av trygdelovgivningen og opparbeidet deg trygdetid i et annet land, kan denne tiden i noen tilfeller regnes inn som om det var trygdetid i folketrygden. Dette gjelder bare hvis Norge har en avtale med landet om dette. Norge har en slik avtale med blant annet EU/EØS-landene.
Det er ikke et krav at du må ha vært medlem i folketrygden før du fikk yrkesskaden eller yrkessykdommen.
Du kan jobbe og samtidig beholde AAP
- Hvis du jobber, vil NAV redusere utbetalingen din på AAP ut fra hvor mye du jobber.
- Hvis du jobber mer enn 60 prosent, får du som hovedregel ikke utbetalt AAP.
Når du er nær ved å begynne i full jobb kan du arbeide inntil 80 prosent, og fremdeles få AAP for de resterende prosentene. Denne perioden kan vare i inntil 12 måneder. Du kan bare benytte denne muligheten én gang i AAP-perioden. Dette gjelder også ved opptrappingsperioder som er kortere enn 12 måneder. Opptrappingsperioden må være en del av aktivitetsplanen din.
NAV kan redusere AAP hvis vi vurderer at du kunne ha arbeidet mer enn du faktisk gjør. Hvis det er forhold ved den arbeidsrettede aktiviteten din som gjør det vanskelig å gjennomføre aktivitetene og dermed utnytte arbeidsevnen din, skal du likevel ha fulle arbeidsavklaringspenger.
Hvor mye kan du få?
- Du kan få 66 prosent av inntekten din inntil 6G. Les mer om grunnbeløpet (G) i folketrygden.
- AAP blir fastsatt på grunnlag av den pensjonsgivende inntekten du hadde i året før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent.
Beregningsgrunnlaget er utgangspunktet for hvor mye du kan få i AAP. Dette bestemmes av den tidligere inntekten din, eller minstesats.
Vi deler beregningsgrunnlaget ditt på 260 (antall arbeidsdager i året). Dette er dagsatsen din.
Hvor mye du får utbetalt avhenger av
- dagsatsen din
- om du forsørger barn
- hvor mye du jobber
- hva du fører på meldekortet ditt
- om du sender meldekortet innen fristen
- om du overholder aktivitetsplikten
- skattetrekket ditt
AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. Les mer om skattetrekk og ytelser fra NAV.
Slik kommer vi fram til beregningsgrunnlaget ditt
Det er to måter å komme fram til beregningsgrunnlaget ditt på. Vi vil alltid velge den måten som gir deg det høyeste beregningsgrunnlaget.
Vi tar utgangspunkt i 66 prosent av inntekten din. Her ser vi på pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. For de fleste er dette inntekten det siste kalenderåret før du ble sykmeldt. Vi bruker enten
- inntekten du hadde det siste året før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent,
eller
- gjennomsnittet av inntekten din de tre siste årene før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent.
Merk at årsinntekt over seks ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G), ikke tas med i beregningen av AAP.
Hvis du har hatt liten eller ingen inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få en minste årlig ytelse. Dette kaller vi for minstesats.
Hvor mye du får i minstesats avhenger av alderen din:
- Hvis du er 25 år eller eldre, er minstesatsen på 2G (2 ganger folketrygdens grunnbeløp, per år).
- Hvis du er yngre enn 25 år, er minstesatsen 2/3 av 2G. Fra og med den dagen du fyller 25 år blir ytelsen oppjustert til 2G.
Hvis du har en inntekt som gir deg et lavere beregningsgrunnlag enn minstesatsen, øker vi beregningsgrunnlaget til minstesatsen.
Hvis det gir deg et høyere beregningsgrunnlag, bruker vi inntekten du hadde på skadetidspunktet.
Hvis du forsørger barn under 18 år, får du et barnetillegg på 27 kroner per barn, 5 dager i uken. Dette gjelder både egne barn og adoptivbarn, så lenge det er du som forsørger dem. Du kan også få barnetillegg for fosterbarn dersom du har forsørget fosterbarnet de siste to årene. Barnetillegg kan også gis for barn som du har bidragsplikt for, selv om du ikke betaler bidrag akkurat nå.
Hvis begge foreldre mottar AAP, vil begge kunne få barnetillegg.
Hvis du får barn, må du si fra til oss skriftlig senest 3 måneder etter fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Sier du fra etter at det har gått 3 måneder, får du tidligst barnetillegg for det nye barnet fra den dagen du sier fra.
For å ha rett til barnetillegg må barnet være bosatt i Norge/EØS-området eller Sveits.
Hvis barnet ditt oppholder seg utenfor Norge/EØS og Sveits i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode, har du ikke lenger rett til barnetillegg.
Du må melde fra til NAV hvis barnet skal oppholde seg utenfor Norge/EØS eller Sveits og
- dette skal vare i mer enn 90 dager
- barnet ved utreise allerede har oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene
- barnet i løpet av dette utenlandsoppholdet vil ha oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene
Du må også melde fra til oss hvis du mottar barnetillegg for barn som er bosatt utenfor Norge/EØS. Det samme gjelder hvis du mottar barnetillegg og barnet bosetter seg utenfor Norge/EØS.
Du mister retten til barnetillegg hvis du ikke oppfyller kravene.
Får du utbetalinger fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver i forbindelse med overgang til AAP, ved
- oppsigelse,
- fratreden, eller
- reduksjon av arbeidstid,
vil arbeidsavklaringspengene bli redusert med samme beløp.
Du kan i tillegg til AAP fra folketrygden ha rett til uføreytelse fra en tjenestepensjonsordning, som for eksempel Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Du må selv ta kontakt med aktuell tjenestepensjonsordning for å avklare rettighetene dine.
Slik søker du
For at vi skal vurdere om du har rett til AAP, må du søke om det. Du kan tidligst få AAP fra den dagen du søker.
På Ditt NAV kan du se om vi har mottatt søknaden.
Dette skjer etter at du har søkt om AAP
NAV henter inn informasjon og dokumentasjon når vi skal behandle søknaden din. Du kan ettersende dokumentasjon og vedlegg.
Vi anbefaler at du registrerer CV-en din
For at vi skal kunne behandle søknaden din, trenger vi å vite hvilken utdanning og arbeidserfaring du har. Derfor er det fint om du registrerer og oppdaterer CV-en din på nav.no samtidig som du søker. Dette gjelder også deg som skal tilbake til arbeidsgiveren din.
Hvis informasjon og dokumentasjon mangler, vil vi be deg om å ettersende dette. Vi kan be deg, fastlegen din eller andre om å sende inn informasjon hvis dette er aktuelt. Hvis vi har bedt om nødvendig dokumentasjon, men ikke mottatt dette, kan du risikere å få avslag på søknaden din. Du får ikke avslag før du først har fått beskjed om at det mangler noe.
Underveis vil du kunne få flere brev og henvendelser fra NAV. Du får alltid:
- en arbeidsevnevurdering
- et oppfølgingsvedtak
- et vedtak der vi innvilger eller avslår AAP
Hvis du har utfordringer som påvirker jobbmulighetene dine, vil veilederen din vurdere jobbmulighetene dine sammen med deg. Dette kaller vi for en arbeidsevnevurdering. Vi vurderer arbeidsevnen din ut fra samtaler med deg, opplysninger du har gitt oss og opplysninger i CV-en din. Les mer om hvordan en arbeidsevnevurdering blir gjennomført.
Vi bruker arbeidsevnevurderingen som grunnlag både for oppfølgingsvedtaket og vedtaket om AAP.
Hvis du har kommentarer til arbeidsevnevurderingen vi har gjort, kan du gi tilbakemelding til oss, for eksempel gjennom dialogtjenesten i aktivitetsplanen.
Et oppfølgingsvedtak er en vurdering fra oss om hvilken hjelp du trenger for å komme i eller tilbake i jobb. Dette vedtaket handler ikke om penger.
Oppfølgingsvedtaket sier noe om
- mulighetene og hindringene dine for å komme i inntektsgivende arbeid
- behovet ditt for arbeidsrettede aktiviteter
- målet med disse aktivitetene
- hva vi skal bidra med
Oppfølgingsvedtaket inneholder en av disse konklusjonene:
- At du kan komme i arbeid uten hjelp fra oss
- At du kan komme i arbeid med noe hjelp fra oss
- At du kan komme i arbeid med mye hjelp fra oss
- At mulighetene dine for inntektsgivende arbeid er små
Klagemuligheter: Du kan klage på oppfølgingsvedtaket. Klagefristen er 3 uker fra du får vedtaket. Skriftlig klage sendes til NAV.
Hvis du har søkt om AAP, og vi mener du har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og de øvrige vilkårene er oppfylt, får du vedtak om at AAP er innvilget.
Klagemuligheter: Du kan klage på AAP-vedtaket. Klagefristen er 6 uker fra du får vedtaket. Obs! Når du klager, må du være tydelig på hva du klager på. Hvis du ikke får medhold etter at vi har behandlet klagen, kan du anke vedtaket til Trygderetten.
Hvis du er uenig i hvordan vi vurderer hvilken hjelp du trenger for å komme i eller tilbake i jobb, må du klage på oppfølgingsvedtaket (se over).
Når får jeg svar på søknaden?
Det er noe ulik saksbehandlingstid fra fylke til fylke. Se saksbehandlingstiden for ditt fylke.
Hvor lenge kan du få AAP?
Du kan som hovedregel få AAP i inntil 3 år.
Hvor lenge du får AAP avhenger av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe. Lengden på AAP vil derfor variere fra person til person.
Perioden med AAP kan forlenges utover 3 år, hvis du på grunn av sykdom eller skade
- ikke kunne kombinere behandling og tiltak, eller
- først kunne begynne i tiltak eller behandling etter langvarig utredning.
Du kan også få forlenget perioden med AAP for å fullføre et opplæringstiltak du deltar på.
Du kan maksimalt få AAP forlenget med 2 år.
AAP i overgangsperioder
For å ha rett til AAP må du som hovedregel gjennomføre arbeidsrettede aktiviteter for å komme i arbeid. Men du kan ha rett til AAP som en overgangsytelse i enkelte perioder.
Du kan få AAP mens du og NAV oppretter en aktivitetsplan. Les mer om aktivitetsplanen.
Du kan få AAP mens du venter på behandling eller arbeidsrettede tiltak.
Når du trapper opp til full jobb, kan du få AAP også når du jobber mer enn 60 prosent. Les mer om opptrapping til full jobb.
Når du har gjennomført tiltak eller behandling, og du har blitt i stand til å skaffe deg jobb, kan du få AAP i inntil 6 måneder mens du søker jobb.
Du må være registrert hos NAV som arbeidssøker.
Uføretrygd kan være aktuelt for deg som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.
Hvis du har søkt om uføretrygd i samråd med oss, kan du få AAP i inntil 8 måneder mens vi behandler uføresøknaden din.
Hvis du får en forbigående sykdom etter at du har mottatt AAP eller sykepenger, og du har brukt opp sykepengerettighetene dine, kan du ha krav på AAP hvis en av disse gjelder deg:
- Du har mottatt AAP før, og innen 6 måneder etter arbeidsavklaringspengene opphørte blir kortvarig arbeidsufør på grunn av en ny sykdom.
- Du har mottatt AAP før, og innen 1 år etter arbeidsavklaringspengene opphørte blir kortvarig arbeidsufør på grunn av samme sykdom som sist.
- Du har mottatt sykepenger og igjen blir arbeidsufør mens du er i arbeid eller mottar dagpenger.
- Du har mottatt sykepenger og fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.
- Du har mottatt AAP og deretter foreldrepenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade innen 6 måneder etter at foreldrepengene opphørte.
Du må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker for å tjene opp nye sykepengerettigheter.
Du kan søke om å få beholde AAP i en begrenset periode mens du etablerer egen virksomhet. Du kan få AAP i inntil 6 måneder mens du er i en utviklingsfase og/eller 3 måneder mens du er i en oppstartsfase.
Det er et krav at etableringen med sannsynlighet fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. Du kan bare søke hvis du har tenkt å starte en ny virksomhet.
Ta kontakt med oss for mer informasjon om hvordan du går fram.
Aktivitetsplikt når du mottar AAP
For å få AAP må du bidra for å avklare om du kan komme i eller tilbake i arbeid. Dette kalles aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten innebærer at
- du er med på å utarbeide en konkret aktivitetsplan for hva du skal gjøre for å komme i eller tilbake i arbeid.
- du deltar på avtalte møter med NAV.
- du leverer nødvendig informasjon og dokumentasjon som vi trenger for å hjelpe deg.
- du gjennomfører de aktivitetene som du og NAV har avtalt i aktivitetsplanen din.
Du må gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg i å gjennomføre aktivitetsplanen som avtalt.
Du kan få redusert eller stanset AAP
Hvis du ikke overholder aktivitetsplikten, og det ikke er rimelig grunn til dette, kan vi stanse eller redusere arbeidsavklaringspengene dine.
Du kan få trekk i AAP hvis du for eksempel:
- ikke kommer til møte som vi har innkalt til.
- ikke møter på en bestemt avtalt dag på tiltak, utredning eller behandling.
- ikke sender inn dokumentasjon og/eller opplysninger som vi har bedt om innen fristen.
Har du spørsmål om utbetalinger og pengestøtte fra NAV, kan du ikke bruke dialogtjenesten i aktivitetsplanen til dette.
Klagemuligheter: Du kan klage på vedtak om trekk eller stans i AAP som følge av brudd på aktivitetsplikten.
Aktivitetsplan og dialog med veilederen din
På Ditt NAV finner du aktivitetsplanen som du og veilederen din har laget sammen. Du bruker aktivitetsplanen din til å ha dialog med veilederen din, melde fra om endringer i situasjonen din og legge inn aktivitet som kan bedre arbeidsevnen din. Her kan du også finne referater fra møter du har hatt med oss. Les mer om aktivitetsplan og dialog med veilederen din
Etter dialog med oss, kan aktivitetsplanen din endres i tråd med situasjonen din. Hvis veilederen din foreslår en aktivitet som du skal gjennomføre, må du svare i dialogtjenesten.
Klagemuligheter: Du kan ikke klage hvis du ønsker et spesielt tiltak, men ikke har fått tilbud om akkurat dette fra oss.
Gå til aktivitetsplan
Opplysningsplikt
Du har plikt til å holde NAV løpende orientert om situasjonen din.
Gi beskjed til oss når situasjonen din endrer seg
Endringer i situasjonen din kan ha betydning for oppfølgingen du får, eller beløpet du får utbetalt.
Det er ikke tilstrekkelig å melde fra om slike endringer på meldekortet — du må kontakte oss så snart du kan. Du må også ta kontakt hvis det skjer andre endringer som kan ha betydning for utbetalingen din fra NAV.
Her kommer en liste med eksempler med endringer som kan ha betydning for oppfølgingen eller utbetalingen din. Dette kan være hvis:
Det skjer endringer på jobb, for eksempel:
- Du får deg jobb, heltid eller deltid.
- Du skal jobbe mer enn du har gitt beskjed om til NAV.
- Du mottar utbetalinger fra arbeidsgiveren din.
Det skjer endringer i helsen din, for eksempel:
- Du blir frisk, helt eller delvis.
- Du avbryter avtalt tiltak eller behandling.
- Du blir innlagt på sykehus eller institusjon.
Det skjer endringer i privatlivet ditt, for eksempel:
Du får ansvar for flere eller færre barn.
- Du mottar barnetillegg og barnet får egen inntekt.
- Du mottar pensjon fra en annen pensjonsordning.
- Du endrer adresse eller kontonummer. Les om hvordan du endrer kontaktinformasjon eller endre kontonummer.
- Du sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring. Som hovedregel har du ikke rett til AAP i slike tilfeller.
Sjekk om du må opplyse om ferie, reise eller flytting.
Du må også opplyse om avbrudd i arbeidsrettet aktivitet
Du må være i arbeidsrettet aktivitet eller få oppfølging fra oss for å ha rett til AAP. Hvis du avbryter aktiviteten, eller du ikke kan være i et arbeidsrettet oppfølgingsløp, kan du miste retten til AAP. En slik situasjon kan for eksempel være førstegangstjeneste eller svangerskap og fødsel.
Perioder med AAP gir rett til opptjening av foreldrepenger på lik linje med perioder i arbeid. For å kunne fortsette på AAP etter en fødselspermisjon er det viktig at du søker om AAP på nytt før det har gått 52 uker etter du sist mottok foreldrepenger.
Hvis du oppholder deg i en institusjon med fri kost og losji, vil AAP normalt bli redusert med 50 prosent når du har vært i institusjonen mer enn tre måneder. Arbeidsavklaringspengene dine vil ikke bli redusert hvis du forsørger ektefelle eller barn, eller har faste og nødvendige utgifter til bolig.
Du mister retten til AAP hvis du sitter i varetekt eller gjennomfører straff i en institusjon under kriminalomsorgen. Du får likevel arbeidsavklaringspenger hvis du arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven 3, paragraf 20. Frigang.
Du må si fra hvis du tror du har fått for mye eller for lite penger fra NAV
Hvis du har fått penger du ikke har krav på, skal du melde fra om dette. Hvis du får feil beløp utbetalt fordi du ikke har gitt fullstendige eller riktige opplysninger, vil vi kunne kreve pengene tilbake. Tilbakebetaling kan skje ved trekk i trygdeytelser eller i lønn. I noen tilfeller kan det også medføre straffeansvar.
Vi kan også kreve tilbake penger som er utbetalt på grunn av en feil fra oss, hvis du forsto eller burde har forstått at utbetalingen var feil.
Meldekort og utbetaling
Du har plikt til å holde NAV løpende orientert om hvordan du gjennomfører de arbeidsrettede aktivitetene dine.
Hvis du får innvilget AAP, må du sende inn meldekort hver 14. dag. Du bruker meldekortet til å melde fra om hvordan du gjennomfører arbeidsrettet eller annet avtalt aktivitet. Her fører du opp for eksempel hvor mye du jobber og om du har fravær fra aktiviteten din.
Vi beregner utbetalingene ut fra hva du fører på meldekortet. Hvis du ikke sender meldekort, får du ikke utbetalt AAP. Les mer om utfylling av meldekort.
Det er viktig at du sender inn meldekortet i tide. Les om hvordan du sender inn meldekort. Hvis du har fylt ut meldekortet riktig og sendt det til rett tid, vil du få utbetaling 2-3 dager etter at meldekortet er registrert. Hvis du sender meldekortet for sent, vil du få trekk i neste utbetaling tilsvarende antall dager meldekortet kom for sent.
Les mer om utbetaling fra NAV, feriepenger og skattetrekk.
Klagemuligheter: Hvis du har fått trekk i utbetalingen, og mener at dette er feil, kan du klage på dette.
Fravær, ferie og utenlandsopphold
Kan du ta med AAP til utlandet?
Om hva som gjelder ved flytting til utlandet.
Flytte til et land innenfor EU/EØS?
Hvis du er statsborger i et EØS-land eller i Sveits, kan du beholde AAP når du skal flytte innen EØS-området og Sveits.
Hvis du er statsborger i et land utenfor EØS og Sveits, kan du som hovedregel bare beholde arbeidsavklaringspengene ved flytting innenfor Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike. Hvis du i tillegg er familiemedlem til en EØS-borger, kan du beholde AAP under flytting innen EØS-området og Sveits.
Flytte til et land utenfor EU/EØS?
Hvis du skal flytte til et land utenfor EØS og Sveits, kan du ikke beholde AAP.
Aktivitetsplikten
Siden vilkårene for å motta AAP også gjelder når du bor i et annet EU/EØS-land, må det være mulig for deg å gjennomføre arbeidsrettede tiltak og/eller behandling i landet du skal flytte til.
Du er selv ansvarlig for å komme i gang med hensiktsmessig behandling i landet du flytter til, og NAV kan ikke hjelpe deg med dette. Du må også være oppmerksom på at dårligere tilgang til arbeidsrettede tiltak i mange land, kan gjøre det vanskelig for deg å oppfylle aktivitetsplikten din.
Kontakt NAV
Hvis du vurderer å flytte permanent til et EØS-land eller Sveits, kan det være lurt å kontakte NAV i god tid før du skal flytte for å få veiledning om hvordan dette kan påvirke oppfølgingen din eller retten din til pengestøtte.
Plikter ved flytting
Når du flytter til utlandet, må du
- melde fra til NAV
- melde fra til Folkeregisteret
Vi gjør oppmerksom på at du ved flytting til utlandet må kontakte Skatteetaten om reglene for skatteplikt til Norge.
Andre aktuelle stønader og tjenester
Tilleggsstønader
Gjennomfører du, eller blir du utredet med tanke på arbeidsrettede tiltak, kan du søke om tilleggsstønader til dekning av
- læremidler
- daglige reiseutgifter
- reiser til obligatoriske samlinger
- utgifter til hjemreiser
- flytteutgifter
- barnetilsyn
- ekstrautgifter til bolig
Omsorgsstønad/fosterhjemsgodtgjørelse
Tiltak for å komme i jobb
NAV kan vurdere flere tiltak og virkemidler for at du skal beholde eller finne jobb.
Reisestønad (Reisetilskudd)
Hvis du i en avgrenset periode ikke kan reise til og fra arbeids- eller undervisningsstedet på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstrautgifter til reise istedenfor AAP. Du må søke om dette og dokumentere det med legeerklæring som viser at du ikke kan reise på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade, og at du ellers ville vært sykmeldt.
Reisetilskuddet skal dekke nødvendige ekstrautgifter utover de vanlige utgiftene du har til reise til og fra arbeids- eller undervisningsstedet ditt. Les mer om reisetilskudd og hvordan du søker.
Hva sier loven?
Du har innsynsrett
Logg inn på Ditt NAV for å se hvilke opplysninger vi har om deg
NAV har taushetsplikt
NAV har taushetsplikt om all din kontakt med NAV, inkludert opplysninger om hvilke tjenester og ytelser du mottar. Les mer om taushetsplikt.
Lovtekst, rundskriv og forskrift
Folketrygdloven kapittel 11, arbeidsavklaringspenger (lovdata.no)
Rundskriv til folketrygdloven kapittel 11, arbeidsavklaringspenger (lovdata.no)
Forskrift om arbeidsavklaringspenger (lovdata.no)
NAV-loven paragraf 14a (lovdata.no)
Folketrygdloven kapittel 11a, tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak (lovdata.no)
Rundskriv til EØS-avtalens bestemmelse om trygd (lovdata.no)
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med Frida
Du møter først en chatbot, men kan gå videre og chatte med en veileder uten å logge inn (hverdager 09.00–15.00).
Skriv til oss
Skal du sende oss nye opplysninger i saken din? "Skriv til oss" er et sikkert alternativ til e-post.