Alderspensjon

Slik beregnes pensjonsbeholdningen din:

• 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. 7,1 G tilsvarer nå 791 487 kroner.
• Du får pensjonsopptjening fra første krone.
• Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
• Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.
• Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.

Pensjonsbeholdningen din reguleres hvert år. Årlig inntekt blir regnet med i pensjonen fra 1. januar året etter at skatten er beregnet. Det betyr for eksempel at inntekten for 2022 først blir medregnet i pensjonen fra 1. januar 2024.

Pensjonen din består av inntektspensjon og/eller garantipensjon.

Hvis du har hatt pensjonsopptjening, vil du få inntektspensjon. Har du lav opptjening, er du likevel sikret en garantipensjon, som beregnes ut fra sivilstand og trygdetiden din.

Inntektspensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen ved uttakstidspunktet på delingstallet ved uttakstidspunktet.

Garantipensjon tilsvarer dagens minstepensjon, og reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen.

Garantipensjon

• Garantipensjon justeres for uttaksalder og uttaksgrad på samme måte som inntektspensjonen.
• Siden garantipensjonen justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut.
• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn den garanterte minsteytelsen.

Beregningseksempel Anne

• Anne er født i 1963, og har vært i arbeid siden 1987.
• Hun har til sammen 42 år i arbeid med en jevn inntekt på 400 000 kroner.
• Anne tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og delingstallet for 1963-årskullet ved uttaksalder 67 år er 16,30 (foreløpig beregning).

Beregning av Annes årlige alderspensjon

• Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.

• Når du tar ut pensjon, blir den justert i forhold til forholdstall eller delingstall som er fastsatt for ditt årskull.
• Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned
• Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Ønske om at vi skal jobbe lenger

I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget et forslag til endringer i pensjonssystemet. Utvalget foreslår høyere aldersgrenser for 1964-kullet og yngre. De foreslår blant annet å øke aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon og hvor lenge man kan tjene opp pensjonsrettigheter. De ønsker også å øke den vanlige pensjonsalderen gradvis.

Fordi vi lever lenger, får vi stadig flere år som pensjonister. Målet til Pensjonsutvalget er å få dem som har mulighet til det til å jobbe lenger. Hvis forslaget blir vedtatt, og folk står lenger i arbeid, økes både verdiskapningen og skatteinntektene. Dermed blir det bedre økonomisk bærekraft i pensjonssystemet. Den enkelte som jobber lenger kan også få høyere pensjon som følge av bedre opptjening.

Du kan lese mer om forslag til endringer i pensjonssystemet på regjeringen.no.

Gamle regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt omgjøres til pensjonspoeng. For å få pensjonspoeng, må pensjonsgivende inntekt være minst 1G (gjennomsnittlig grunnbeløp) inneværende år. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening.

Nye regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt danner grunnlaget for pensjonsbeholdningen din. Du får opptjening fra første krone. Alle år med opptjening teller.

I Din pensjonsopptjening vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.

Hvis du er født i 1954, får du 9/10 av pensjonen din etter gamle regler, og 1/10 etter nye. Er du født i 1955, får du 8/10 etter gamle regler, 2/10 etter nye osv.

For deg som er født i perioden 1954-1962 beregnes alderspensjonen etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler.

Kombinasjon av gamle og nye regler

• Er du født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler.
• Du som er født i 1962 får beregnet 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye regler.
• Pensjonen beregnes altså delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1943-1953 og delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1963 og senere.

Beregningseksempel Jens

• Jens er født i 1957, og har vært i arbeid siden 1983.
• Han har til sammen 40 år i arbeid med en jevn inntekt på 6 G (tilsvarer 605 000 kroner, beregnet med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2020 på 100 853 kroner).
• Jens tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år
• Grunnbeløpet som brukes gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner).

Beregning av alderspensjon etter gamle opptjeningsregler

• Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1983 til og med 1991 og 42 fra 1992.
• Sluttpoengtall til Jens er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste. pensjonspoengene han har tjent opp
• Forholdstallet for 1957-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,083.

Beregning av alderspensjon etter nye opptjeningsregler

Delingstallet for 1957-årskullet er 15,46.

Jens' pensjonsbeholdning er 4 380 200 kroner.

Samlet pensjon for Jens

Jens er født i 1957, og får da 6/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 4/10 etter nye regler. Jens' samlede pensjon blir da:

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 222 954 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.

Beløpene under gjelder personer med full trygdetid.

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert satsene under.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene som vises nedenfor.

Satser for deg som er født i 1954

Satser for deg som er født i 1955

Satser for deg som er født i 1956

Satser for deg som er født i 1957

Satser for deg som er født i 1958

Satser for deg som er født i 1959

Satser for deg som er født i 1960

Satser for deg som er født i 1961

Satser for deg som er født i 1962

• Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.

• Når du tar ut pensjon, blir den justert i forhold til forholdstall eller delingstall som er fastsatt for ditt årskull.
• Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
• Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
• Reglene om levealdersjustering ble innført fra 1. januar 2011. De som tok ut pensjon før det, har ikke levealdersjustering i sin pensjon.

Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge. Du får alderspensjon selv om du ikke har full opptjening.

De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.

Alderspensjonen fra folketrygden er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp, får du pensjonspoeng. Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjon.

Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge.

Grunnpensjon

• For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
• For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
• Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.

Tilleggspensjon

• Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.

• Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.

Slik beregnes opptjening av tilleggspensjon:

• Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom pensjonspoeng. Inntekten din må være høyere enn gjennomsnittlig grunnbeløp i et kalenderår for å få pensjonspoeng.
• Du får ikke pensjonsopptjening før år 1967.
• Du tjener opp full tilleggspensjon når du har tjent opp pensjonspoeng i 40 år.
• Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.
• Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år. Er du født før 1943, kunne du tjene opp pensjonspoeng frem til du fylte 70 år.
• Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
• Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.
• Årlig inntekt blir regnet med fra 1. januar året etter at skatten er beregnet. Det betyr for eksempel at inntekten for 2022 blir regnet med i pensjonen fra 1. januar 2024.

Pensjonstillegg, født 1943-1953

Pensjonstillegg gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G.

• Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
• Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
• Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt pensjonstillegg bli redusert.
• Om du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
• Siden pensjonstillegget justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut.
• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.

Særtillegg, født før 1943

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, og om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon eller har inntekt over 2G (1G tilsvarer 111 477 kroner)

• Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
• Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt særtillegget bli redusert.
• Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

Født 1943-1953

Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller pensjonstillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes og se et eksempel på utregning.

Pensjonen din blir levealdersjustert. Det betyr at tidspunktet du starter uttak av pensjon har betydning for størrelsen på pensjonen din. Den opptjente pensjonen din blir beregnet ut fra en fastsatt forventet levealder for ditt årskull.

Denne informasjonen gjelder ikke deg som er født i 1943 hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.

Fleksibelt uttak, født 1943-1953

• De fleksible uttaksreglene innebærer at du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening.
• Du kan ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent.
• Jo tidligere du starter å ta ut pensjon, jo mindre får du utbetalt hvert år.

Beregningseksempel Hans

• Hans er født i 1953, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1970.
• Hans er gift.
• Han har til sammen 40 år med pensjonspoeng, som tilsvarer full opptjening.
• Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1970 til og med 1991 og 42 fra 1992.
• Sluttpoengtallet hans er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene han har tjent opp.
• Hans tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og forholdstallet for 1953-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,055.
• Hans pensjonerer seg 1. august 2020. Da brukes grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner), og sats for full grunnpensjon til ektefeller på dette tidspunktet (90 prosent av beløpet).

Beregning av tilleggspensjon:

Født før 1943

Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes og se eksempler på utregning.

Dette gjelder også deg som er født i 1943 hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.

eregningseksempel Kari

• Kari er født i 1942, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1969.
• Kari er gift.
• Hun har 40 år med pensjonspoeng, som er full opptjening.
• Tilleggspensjon beregnes med 45 prosent av grunnbeløpet for årene før 1992, og 42 prosent for 1992 og fremover.
• Sluttpoengtallet er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene hun har tjent opp.
• Kari tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år.
• Hun tar ut alderspensjon fra august 2009. Pensjonen beregnes da med grunnbeløpet som gjaldt fra 1. mai 2009 (72 881 kroner), og satsen for full grunnpensjon til ektefeller på samme tid (85 prosent av grunnbeløpet).

Eksempelet nedenfor viser Karis alderspensjon (grunnpensjon + tilleggspensjon) på uttakstidspunktet.

Beregning av tilleggspensjon:

Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til en minste alderspensjonsytelse fra folketrygden.

• Du må ta ut 100 prosent alderspensjon.
• Du har minst 5 års trygdetid.
• Du må ha minst 40 års trygdetid for å få fullt minste pensjonsnivå.

Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir minstepensjonen redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tjent opp en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå. I praksis vil du derfor først ha rett til minste pensjonsnivå fra du fyller 67 år.

Hvor mye kan du få?

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du kan få.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Lav sats er 173 025 i året.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Ordinær sats er 200 257 i året.

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Høy sats er 210 730 i året.

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 222 954 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats

Særskilt sats er 236 816 i året.

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.

Særskilt sats for enslige

Særskilt sats for enslige er 328 009 i året.

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.

• Når du tar ut pensjon, blir den justert i forhold til forholdstall eller delingstall som er fastsatt for ditt årskull.
• Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned
• Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
• Reglene om levealdersjustering ble innført fra 1. januar 2011. De som tok ut pensjon før det, har ikke levealdersjustering i sin pensjon.