Pengestøtte
Alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden (Nav) sikrer at du har en inntekt når du er pensjonist.
Hvem kan få?
Hvis du har bodd eller jobbet i Norge, kan du tjene opp rett til alderspensjon fra folketrygden (Nav). Husk at du også kan ha rett til pensjon fra arbeidsgivere og eventuelt egen pensjonssparing.
Logg inn for å se hva du har rett til
I Din pensjon kan du se pensjonsopptjeningen og beregne pensjonen din.
Du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år. Alderspensjon fra folketrygden (Nav) er livsvarig.
Hvis du har høy nok opptjening, kan du ta ut pensjon fra du er 62 år. Du får da mindre utbetalt hver måned fordi du fordeler pensjonen din over flere år.
Stortinget har foreslått å øke pensjonsalderen gradvis i takt med økt levealder. Status fra regjeringen i februar 2025 er at de forventer at det kan skje fra tidligst 2027.
I stedet for dagens vanlige aldersgrense på 67 år, blir det en normert pensjonsalder. Hvert årskull må jobbe én til to måneder lenger enn forrige årskull for å få samme pensjon.
Den nedre aldersgrensen på 62 år for å ta ut alderspensjon økes i takt med den normerte pensjonsalderen.
Beregningsmetoden for normert pensjonsalder er ikke endelig fastsatt.
Det er vanskelig å si nøyaktig når det lønner seg for deg å ta ut alderpensjon. For de aller fleste vil det uansett lønne seg å jobbe lenger.
Den månedlige alderspensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket og jo lenger du jobber.
Når du venter med å ta ut pensjon, blir det færre år igjen å fordele den oppsparte pensjonen din på. Det betyr at du får mer utbetalt hver måned.
Hvis du fortsetter å jobbe, vil pensjonsopptjeningen din øke. Det gir høyere samlet pensjonsutbetaling. Du kan tjene opp pensjon til og med det året du fyller 75 år.
Mange opplever at pensjonen blir lavere enn de hadde trodd. Derfor er det viktig å undersøke hva som gjelder for deg. Å vente med uttaket og å jobbe lenger kan gjøre stor forskjell. I pensjonskalkulatoren kan du teste ut hvordan pensjonen din påvirkes av valgene du gjør.
Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du tar alderspensjon fra folketrygden (Nav) uten at alderspensjonen blir redusert.
Hvis du fortsetter å jobbe, vil pensjonsopptjeningen din øke. Hvis du er født etter 1953, vil du alltid få mer i alderspensjon så lenge du fortsetter å jobbe. Du kan tjene opp pensjon til og med det året du fyller 75 år.
Ny opptjening regnes med i alderspensjonen
Når du starter uttak av alderspensjon, er det inntekt og opptjening du har hatt til og med året før det året du tar ut pensjon som er grunnlaget for pensjonen din.
Hvis du fortsetter å jobbe, blir pensjonen din høyere fordi du får et nytt inntektsår i grunnlaget ditt. Hvert nye år med opptjening kan gi ett ekstra år med pensjonspoeng, høyere inntektspensjon og ett ekstra år med trygdetid.
Når du har inntekt, registreres den nye pensjonsopptjeningen din i januar hvert år. For eksempel vil inntekt du hadde i 2024 legges til i opptjeningen fra 1. januar 2026. Det er fordi inntekten først må godkjennes av Skatteetaten.
Pensjon fra arbeidsgiver – tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP)
Selv om du kan kombinere jobb og alderspensjon fra folketrygden (Nav), kan det være andre regler for pensjon fra arbeidsgiver. Dette må du spørre arbeidsgiveren eller tjenestepensjonsordningen din om.
Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere. I pensjonskalkulatoren kan du sjekke hvor mye du får utbetalt hvis du velger å ta ut gradert pensjon.
Du kan ta ut alderspensjon med en uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Etter at du begynner å ta ut pensjon, kan du når som helst velge å ta ut hel pensjon eller stoppe uttaket helt.
Du bestemmer selv hvor mye du tar ut, og du kan jobbe ved siden av. Det betyr at du for eksempel kan få 100 prosent pensjon og jobbe 50 eller 80 prosent ved siden av.
Pensjonen påvirkes også blant annet av levealder, skatteregler og generell lønnsvekst i Norge. Hvordan ulike forhold slår ut, vil være individuelt.
Lær mer: Når lønner det seg å ta ut pensjon?
Hva kan du få?
Pensjonskalkulatoren viser hvor mye du kan få i pensjon fra folketrygden (Nav) og flere andre aktører:
I pensjonskalkulatoren kan du prøve ut hva som skjer hvis du venter lenger med å ta ut pensjon, jobber ved siden av eller tar ut gradert pensjon.
Pensjonen er bygget opp av tre deler: alderspensjon fra folketrygden (Nav), pensjon fra arbeidsgivere og eventuelt egen pensjonssparing.
Her ser du hva det har vært vanlig å få i den delen av pensjonen som kommer fra folketrygden (Nav) de siste årene:
| Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 2019-2023 | |
| 2019 | 244 622 |
| 2020 | 248 278 |
| 2021 | 258 696 |
| 2022 | 269 504 |
| 2023 | 288 237 |
Lær mer: Hvordan er pensjonen bygget opp?
Alderspensjonen beregnes blant annet ut ifra inntekt og botid i Norge. Reglene for opptjening og beregning av alderspensjon varierer etter når du er født.
En prosentandel av den årlige inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen din. Alle inntektsårene til du er 75 år avgjør hvor stor pensjonen din blir.
Reglene for deg som er født i 1963 eller senere regnes som de nye pensjonsreglene.
Slik beregnes pensjonsbeholdningen din:
18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.
- Du får pensjonsopptjening fra første krone.
- Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
- Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.
- Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.
Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.
Hva kan du få?
Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
Alderspensjon gis etter overgangsregler. Det betyr at både gamle og nye pensjonsregler gjelder for deg.
Nye regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt danner grunnlaget for pensjonsbeholdningen din. Du får opptjening fra første krone. Alle år med opptjening teller.
Gamle regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt omgjøres til pensjonspoeng. For å få pensjonspoeng, må pensjonsgivende inntekt være minst 1G (gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden) i året det gjelder. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening.
I Din pensjonsopptjening vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.
De nye pensjonsreglene fases inn gradvis. Det betyr at jo yngre du er, dess større andel av pensjonen gis etter nye regler. Hvis du er født i 1954, får du 9/10 av pensjonen din etter gamle regler, og 1/10 etter nye. Er du født i 1955, får du 8/10 etter gamle regler, 2/10 etter nye og så videre.
Slik tjener du opp til alderspensjon etter nye regler
18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.
- Du får pensjonsopptjening fra første krone.
- Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
- Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.
- Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.
Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.
Hva kan du få i alderspensjon i den delen som gis etter nye regler?
Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
Slik tjener du opp til alderspensjon etter gamle regler
Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.
For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.
Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.
Hva kan du få i alderspensjon i den delen som gis etter gamle regler?
Alderspensjonen etter gamle regler er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Grunnpensjon
Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.
- For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
- For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
- Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.
Tilleggspensjon
Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.
- For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.
- Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
- Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.
- Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.
- Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
- Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.
Pensjonstillegg
Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 248 056 kroner.
- Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
- Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
- Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
- Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.
- Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.
- Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.
Pensjonen du får etter gamle regler skal også levealdersjusteres. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, dess høyere blir utbetalingen per måned.
Reglene for deg som er født før 1954 regnes som de gamle pensjonsreglene.
Opptjening av alderspensjon
Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.
For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller, er 40.
Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.
Hva kan du få i alderspensjon?
Alderspensjonen etter gamle regler er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Grunnpensjon
Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.
- For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
- For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
- Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.
Tilleggspensjon
Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.
- For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.
- Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
- Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.
- Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.
- Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
- Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.
Pensjonstillegg
Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 248 056 kroner.
- Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
- Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
- Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
- Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.
- Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.
- Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.
Særtillegg, født før 1943
Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, og om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon eller har inntekt over 2G 248 056 kroner. Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
- Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil særtillegget bli redusert.
- Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
Levealdersjustering fordi vi lever lenger
Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
Pensjonsopptjeningen din brukes som utgangspunkt for beregning av alderspensjonen du får fra Nav. Det er inntekten din som betyr mest for hva du får i alderspensjon.
Pensjonsgivende inntekt har betydning for retten til og størrelsen på alderspensjon og andre pensjonsytelser.
Den pensjonsgivende inntekten beregnes av Skatteetaten.
Dette regnes som pensjonsgivende inntekt:
- all lønnsinntekt for lønnstakere
- personinntekt fra næring for selvstendige
- foreldrepenger
- sykepenger
- dagpenger
- arbeidsavklaringspenger
- omstillingsstønad
- omsorgsstønad
- fosterhjemsgodtgjørelse (den delen som utgjør arbeidsgodtgjørelse)
Uføretrygd gir opptjening til alderspensjon, men regnes ikke som pensjonsgivende inntekt.
Hvis du har hatt ulønnet omsorgsarbeid, bør du undersøke om du kan ha rett til pensjonsopptjening.
Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til alderspensjon etter satsene for minste pensjonsnivå eller garantipensjon. I dagligtale kaller vi gjerne dette for minstepensjon.
Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til en minste alderspensjon fra folketrygden.
- Du må ta ut 100 prosent alderspensjon.
- Du har minst 5 års trygdetid.
- Du må ha minst 40 års trygdetid for å få fullt minste pensjonsnivå.
Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir minstepensjonen redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tjent opp en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå. I praksis vil du derfor først ha rett til minste pensjonsnivå fra du fyller 67 år.
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du kan få.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Lav sats
Lav sats er 192 984 i året.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Ordinær sats er 223 358 i året.
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Høy sats er 235 039 i året.
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Særskilt sats for enslige er 264 134 i året.
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
Særskilt sats er 365 847 i året.
Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 195 308 kroner |
Ordinær sats | 222 645 kroner |
Høy sats | 234 910 kroner |
Særskilt sats for enslige | 261 095 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 352 637 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 197 632 kroner |
Ordinær sats | 221 932 kroner |
Høy sats | 234 780 kroner |
Særskilt sats for enslige | 258 056 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 339 427 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 199 957 kroner |
Ordinær sats | 221 218 kroner |
Høy sats | 234 651 kroner |
Særskilt sats for enslige | 255 018 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 326 217 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 202 281 kroner |
Ordinær sats | 220 505 kroner |
Høy sats | 234 522 kroner |
Særskilt sats for enslige | 251 979 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 313 007 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 204 605 kroner |
Ordinær sats | 219 792 kroner |
Høy sats | 234 393 kroner |
Særskilt sats for enslige | 248 940 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 299 797 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 206 929 kroner |
Ordinær sats | 219 079 kroner |
Høy sats | 234 263 kroner |
Særskilt sats for enslige | 245 901 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 286 586 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 209 253 kroner |
Ordinær sats | 218 366 kroner |
Høy sats | 234 134 kroner |
Særskilt sats for enslige | 242 862 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 273 376 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 211 578 kroner |
Ordinær sats | 217 652 kroner |
Høy sats | 234 005 kroner |
Særskilt sats for enslige | 239 824 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 260 166 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Hvor mye kan du få?
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 213 902 kroner |
Ordinær sats | 216 939 kroner |
Høy sats | 233 875 kroner |
Særskilt sats for enslige | 236 785 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 246 956 kroner |
Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år
For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.
Du regnes som forsørger hvis
- inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
- ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
- ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)
Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.
Hvis du har lav eller ingen opptjening til alderspensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt.
- Du må ha minst 5 år med trygdetid for å ha rett til pensjon.
- Du må ha minst 40 år med trygdetid for å få full garantipensjon.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge.
Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan garantipensjonen bli redusert. Hvis du har jobbet eller bodd i et land Norge har trygdeavtale med, kan det hende du har rett til garantipensjon selv om du har kort trygdetid.
Inntekt gir høyere utbetaling
Hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt, sparer du opp en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for inntektspensjon din.
Når du har inntektspensjon, blir garantipensjonen redusert. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen din. Det betyr at hvis du har inntektspensjon, vil pensjonen din alltid være høyere enn garantipensjonen.
Ønsker du å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år?
Da må du ha tjent opp en pensjon som er det samme eller mer enn garantipensjonen Nav beregner at du kan få når du er 67 år.
Hvor mye kan du få?
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer bestemmer om du får ordinær sats eller høy sats.
Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.
Ordinær sats
Ordinær sats er 216 226 i året.
Du har rett til ordinær sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som
- får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor
- har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet)
- har pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 og 17 i folketrygdloven
Du regnes som samboer hvis
- du og samboeren din har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene eller
- du har felles barn med samboer eller samboer som du tidligere har vært gift med
Høy sats
Høy sats er 233 746 i året.
Du har rett til garantipensjon etter høy sats hvis du er enslig.
Du har også rett til høy sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som
- ikke har uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor
- ikke har gjenlevendeytelser etter kapittel 16 eller 17 i folketrygdloven
- har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er lavere enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet)
Fritak for egenandel på blå resept
Som minstepensjonist har du rett til fritak for egenandel på blå resept. Helsenorge.no har mer informasjon og kan svare på spørsmål om dette.
Hvis du har uføretrygd, bør du undersøke hva som gjelder i overgangen til alderspensjon.
Du kan ha rett til høyere alderspensjon hvis ektefellen, samboeren eller partneren din dør. Dette kalles gjenlevenderett.
Du trenger vanligvis ikke søke om gjenlevenderett. Nav sender ut informasjon til dem som kan ha slike rettigheter.
Hvis du er født i 1963 eller senere, får du ikke gjenlevenderett.
Du regnes som gjenlevende hvis ektefellen, partneren eller samboeren din er død eller forsvunnet.
For å ha rettigheter som gjenlevende ektefelle eller partner, må ekteskapet ha vart i minst 5 år, eller du må ha felles barn med avdøde.
Er du gjenlevende samboer, kreves det at du har eller har hatt barn med avdød samboer eller at dere tidligere har vært gift.
Hvis du var skilt fra den avdøde, kan du ha rettigheter som gjenlevende.
Hvis ektefellen, samboeren eller partneren din dør, stopper utbetalinger den avdøde har fått fra Nav. Pensjon og uføretrygd fra folketrygden blir utbetalt til og med måneden dødsfallet skjedde.
Slik er saksgangen ved dødsfall
Dette er vanlig saksgang for deg som allerede har alderspensjon når ektefellen, samboeren eller partneren din dør:
- Nav får vanligvis melding om dødsfall gjennom vår elektroniske samhandling med folkeregisteret.
- Når dødsfallet er registrert hos Nav, sendes det automatisk et brev om hva du skal få i pensjon fremover. Det er fordi pensjonen din kan være endret etter at du ble enslig.
- Når du får dette brevet, har vi ennå ikke vurdert om du skal få gjenlevenderett i alderspensjonen.
- Du får derfor et nytt brev fra oss i løpet av noen dager. Der vil det stå hva som er den riktige pensjonen din fra Nav.
Andre stønader fra Nav, med unntak av supplerende stønad, blir ikke påvirket av at alderspensjonen blir endret.
Hvis den avdøde fikk tjenestepensjon, må du kontakte tjenestepensjonsordningen for å få vite hva som gjelder.
Dødsfall i utlandet
Når dødsfall skjer i utlandet, bør du kontakte Nav på telefon 55 55 33 34 så fort som mulig slik at pensjonen til den avdøde blir stoppet i rett tid. Da unngår pårørende å måtte betale tilbake pensjon som er feil utbetalt.
Har du ikke fått informasjon fra Nav, men mener du kan ha rettigheter som gjenlevende? Da kan du søke for å få saken vurdert. Dette gjelder spesielt hvis du bor utenfor Norge, eller hvis du tidligere vært samboer med eller er skilt fra den avdøde.
Utland
Hvis du får informasjon fra Nav om at du må søke, kan det være fordi du bor i utlandet og din avdøde ektefelle, partner eller samboer ikke hadde alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon fra Nav.
Skilt eller tidligere samboer
Hvis du var skilt fra den avdøde, eller hvis dere tidligere var samboere, kan du søke om ny beregning av alderspensjonen din.
Dette gjelder hvis
- du var skilt fra den avdøde og ikke har giftet deg på nytt. Da får du som hovedregel gjenlevenderett i alderspensjonen hvis din fraskilte ektefelle dør innen 5 år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere har barn sammen.
- du var helt eller delvis forsørget av den avdøde. Da kan du ha rett til gjenlevendetillegg etter den tidligere ektefellen din selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen
- dere var samboere tidligere i minst 15 år og har eller har hatt felles barn, og det er mindre enn 5 år siden dere flyttet fra hverandre. Antall år dere var samboere regnes fra barnet deres ble født.
Noen gjenlevende får høyere pensjon, men ikke alle. Det er differansen mellom din og den avdødes opptjening som avgjør om du får høyere pensjon eller ikke. Trygdetid (botid i Norge), har også betydning.
Som enslig pensjonist har du rett til minstepensjon etter særskilt sats for enslige.
Fødselsåret ditt avgjør hvordan vi beregner gjenlevenderett:
Gjenlevenderett for deg som er født før 1944
Beregning av tilleggspensjon
Du får det som er høyest av
- egen opptjent tilleggspensjon og
- summen av 55 prosent av egen opptjent tilleggspensjon og 55 prosent av den avdødes opptjente tilleggspensjon
Beregning av grunnpensjon
- Når du blir alene, er full grunnpensjon 100 prosent av grunnbeløpet, 124 028 kroner.
- Hvis du blir samboer, er full grunnpensjon 90 prosent av grunnbeløpet. Det gjelder når samboeren har uføretrygd eller har egen pensjon eller inntekt over 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet).
Andre regler som påvirker gjenlevenderett
- Hvis både du og den avdøde har mindre enn 40 års trygdetid, får du lavere gjenlevendetillegg. Den lengste trygdetiden blir brukt.
Hvis du gifter deg, mister du gjenlevenderetten. Du kan også få redusert pensjon fordi din egen trygdetid da skal brukes.
Gjenlevenderett for deg som er født 1944-1962
Gjenlevendedelen av pensjonen er skilt ut som et eget gjenlevendetillegg på utbetalingen din. Gjenlevendetillegget i alderspensjonen skal ikke reguleres. Det betyr at tillegget ikke vil endre seg i den årlige reguleringen 1. mai. Den delen av pensjonen som er basert på din egen opptjening, vil fortsatt bli regulert årlig.
Er du født 1954–1957 og startet alderspensjon før 1.1.2020?
Gjenlevenderetten i alderspensjonen beregnes etter både gamle og nye regler.
Fra 2024 vil ikke gjenlevendetillegget etter gamle regler bli regulert. Du vil se at tillegget står stille når pensjonen reguleres 1. mai hvert år.
Gjenlevendetillegget etter nye regler skal fases ut. Fra 2024 blir dette tillegget redusert med samme beløp som alderspensjonen din øker. Tillegget vil dermed bli lavere for hvert år og opphøre etter noen år. Når tillegget er borte, vil alderspensjonen øke som normalt igjen.
Andre pensjonsordninger og pengestøtter kan påvirke både hva du får i alderspensjon og når du kan ta ut pensjonen.
Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP)
Hvis du har rett til AFP, kan det påvirke når du kan ta ut pensjon.
Det er ulike regler for AFP i offentlig og privat sektor. Du bør sette deg inn i reglene i god tid før du planlegger å ta ut pensjon.
AFP i privat sektor kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Du kan velge å ta ut bare AFP i privat sektor, men da må du først ta ut AFP sammen med minst 20 prosent alderspensjon i minst 1 måned.
Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du også søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. AFP-søknaden er en del av søknadsskjemaet for alderspensjon fra folketrygden.
Hvis du allerede tar ut alderspensjon og vil søke AFP i privat sektor, finner du søknadsskjema på www.afp.no, eller ved å kontakte Fellesordningen for AFP.
For deg som er født før 1963
Har du rett til AFP i offentlig sektor, kan du tidligst ta ut denne fra måneden etter at du fylte 62 år. Du kan ha AFP frem til og med måneden du fyller 67 år.
For å få AFP i offentlig sektor, må du trappe ned i arbeid eller slutte helt. Du kan ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som du har AFP fra offentlig sektor.
Husk at du må søke om alderspensjon fra folketrygden når AFP-perioden din stopper. Det er nødvendig for at du fortsatt skal få utbetalt pensjon etter at du har blitt 67 år.
For deg som er født i 1963 eller senere
For deg som er født fra og med 1963 gjelder nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor.
Livsvarig AFP i offentlig sektor
- blir en livsvarig pensjon som kan tas ut fra fylte 62 år
- kan tas ut samtidig med jobb uten at AFP reduseres
- kan tas ut i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon
- kan påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden
Har du offentlig tjenestepensjon i tillegg til pensjon fra folketrygden?
Da kan det hende at pensjonen skal samordnes. Det betyr at tjenestepensjonen reduseres, mens hele pensjonen fra folketrygden utbetales.
Offentlige tjenestepensjoner samordnes med disse utbetalingene fra folketrygden (Nav):
- alderspensjon
- gjenlevendepensjon
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- overgangsstønad
- krigspensjon
- "gammel" yrkesskadetrygd
Offentlig tjenestepensjon gjelder deg som har jobbet i staten, kommunene, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning.
Ta kontakt med Statens pensjonskasse (SPK), KLP eller den tjenestepensjonsordningen du har opptjening i for å få mer informasjon.
Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer samordnes ikke.
Får du andre pengestøtter fra Nav?
Her ser du hva som gjelder hvis du får andre pengestøtter fra Nav.
Hvis du kombinerer jobb og pensjon, mister jobben og blir registrert som arbeidssøker, kan du ha rett til dagpenger. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Dagpengene kan du få frem til du fyller 67 år.
Hvis du jobber, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon og AFP privat.
Er du mellom 67 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år.
Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Du kan motta full alderspensjon fra Nav uten at arbeidsavklaringspengene reduseres. Du kan maksimalt få arbeidsavklaringspengene ut den måneden du fyller 67 år.
Du kan ha rett til alderspensjon selv om du har bodd eller jobbet kort tid i Norge. Hvor mye du kan få i alderspensjon avhenger blant annet av trygdetid.
Trygdetid er den tiden du har bodd i Norge eller var medlem i folketrygden fordi du jobbet i Norge. Full trygdetid er 40 år.
Hvilke regler gjelder for deg?
- Hvis du er født i 1963 eller senere, er det årene fra du fyller 16 til og med året du fyller 66 som teller.
- Er du født før 1963, vil årene fra du fyller 67 år til og med 75 år som du tjener opp pensjonspoeng, gi ekstra trygdetid.
- Hvis du er født før 1943, kan du bare tjene opp trygdetid til og med det året du fyller 69 år.
- Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid hvis du da ville ha fylt vilkårene for medlemskap.
- Hvis du er alderspensjonist som hadde rett til uføretrygd fra Nav da du fylte 67 år, vil trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
- Har du bodd eller jobbet i EØS-land, kan disse periodene legges sammen med trygdetid du har i Norge. Det samme gjelder noen andre land som Norge har trygdeavtale med.
Når samlet trygdetid er minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
Trygdetid i alderspensjonen regnes med fra 1. januar året etter at skatteoppgjøret er klart.
Undersøk også om du kan ha rett til pensjon fra utlandet.
Hvis du har lite opptjening til pensjon, har vi andre ordninger som gir deg økonomisk trygghet.
Hvis du har bodd i Norge mindre enn 40 år, og derfor får lav pensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad i tillegg til alderspensjonen.
Supplerende stønad er et tillegg du kan søke om slik at du er sikret et minstenivå på din samlede inntekt. Hvor mye du kan få er blant annet avhengig av om du har annen inntekt, pensjon fra utlandet, formue og om du bor alene eller sammen med andre voksne.
Ta kontakt med Nav for å avklare om du bør søke om supplerende stønad.
Når alle andre inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp.
Hvis du får økonomisk sosialhjelp eller bostøtte når du nærmer deg pensjonsalder, bør du snakke med ditt lokale Nav-kontor.
Søke, ettersende eller klage
Du bør søke om alderspensjon fra folketrygden fire måneder før det tidspunktet du ønsker at utbetalingen skal starte. På Din pensjon kan du se når du kan ta ut pensjon.
Hvis du skal søke om AFP i privat sektor, bør du søke sammen med alderspensjon. Husk at du må søke om AFP i privat sektor mens du fortsatt er i arbeid.
Alderspensjon fra folketrygden utbetales tidligst fra måneden etter at vi har mottatt søknaden din. Du kan ikke søke tilbake i tid.
Hvis du også skal ta ut tjenestepensjon, må du søke om det hos pensjonsleverandøren din.
Søker du digitalt, kan du samtidig søke om AFP i privat sektor.
- Hvis du har samboer, må vi vite fødselsnummeret og navnet til samboeren din og når dere flyttet sammen. Vi må også vite om dere har vært gift med hverandre tidligere, og om dere har felles barn.
- Registrer gjerne samboeren din i Din profil på Din pensjon først, og så starter du søknad om alderspensjon.
- Den forventede inntekten til ektefelle, partner eller samboer. Med inntekt mener vi:
- arbeidsinntekt
- kapitalinntekt
- avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor (AFP)
- pensjonsinntekter fra andre enn folketrygden
- dagpenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger fra Nav
- andre inntekter
- Inntekt fra alderspensjon fra folketrygden og uføretrygd er ikke nødvendig å oppgi.
- Hvis du har bodd eller arbeidet i utlandet, spør vi om når og hvor, om du har offentlig pensjonsordning der samt identitetsnummeret ditt eller pensjonsordningen der.
- Skal du også søke AFP i privat sektor, må du gi opplysninger om arbeidsgiver. Noen virksomheter består av flere organisasjoner, så du må forsikre deg om at du oppgir rett organisasjonsnummer og adresse.
I pensjonskalkulatoren kan du se når du tidligst kan ta ut alderspensjon. For mange vil livsvarig AFP telle med i vurderingen for når de kan ta ut alderspensjon.
Hvis du har beregnet bare alderspensjon, og ser at du kan starte uttak fra ønsket tidspunkt, kan du søke om alderspensjon uten å søke om livsvarig AFP først.
Må du beregne livsvarig AFP sammen med alderspensjon for å kunne starte uttak fra ønsket tidspunkt? Da må du søke om, og helst få svar på livsvarig AFP i offentlig sektor før du søker alderspensjon.
Hvis du ikke har nok opptjening til å ta ut 100 prosent alderspensjon når du ønsker det, kan du prøve med en lavere uttaksgrad eller vente til du har nok opptjening.
Hvis du bor i utlandet og skal søke alderspensjon fra Norge, kan saksbehandlingen ta lengre tid. Hvis saken ikke er ferdig til det tidspunktet du har søkt pensjon fra, kan du få etterbetalt pensjonen.
Hvis du ikke får til å søke digitalt, må søknad om alderspensjon sendes i posten.
Hvis du har bodd eller jobbet i et annet land, kan du har rett til pensjon fra det landet.
Du bør sette deg inn i hvordan du søker pensjon fra utlandet i god tid før du skal ta ut pensjon.
Når du søker digitalt, vil du normalt få svar på søknaden din i løpet av få minutter.
Hvis vi ikke får behandlet søknaden automatisk, får du beskjed om det. Søknaden vil da bli behandlet manuelt av en saksbehandler. De fleste søknadene er klare innen forventet saksbehandlingstid, men noen ganger kan den manuelle saksbehandlingen ta lengre tid.
Har du spørsmål om saken din?
Hvis du har spørsmål om søknaden, beregningen eller vedtaket, kan du kontakte oss.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Du får første utbetaling til ønsket tidspunkt hvis vi får søknaden din i løpet av måneden før måneden du søker om. Eksempel: søker du om utbetaling i april, må Nav ha søknaden din i løpet av mars. Hvis søknaden krever manuell behandling, vil det kunne ta lenger tid.
I noen saker trenger vi dokumentasjon fra EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Behandlingstiden kan bli lenger i disse sakene fordi vi må hente inn dokumentasjon fra utenlandske myndigheter (SED-dokumenter).
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad når du bor i Norge | 2 uker |
| Søknad når du bor i Norge og har hatt opphold i avtaleland | 5 måneder |
| Søknad når du bor i utlandet | 7 måneder |
Skattereglene for pensjon er ikke de samme som for lønnsinntekt. For å få riktig skattetrekk bør du søke om nytt skattekort når du starter uttak av pensjon.
Logg inn for å endre skattekortet ditt hos Skatteetaten. Hvis du ikke endrer skattekortet, kan du få 30 prosent skattetrekk i pensjonen din.
Husk å sjekke om du må endre skattekortet hvis du får endret pensjon eller inntekt. Nav henter skattekortet automatisk fra Skatteetaten.
Hos Skatteetaten kan du også lese om skatteregler for pensjonister.
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Klage til Nav-enhet | 10 uker |
| Klage til Nav-enhet når du bor i utlandet | 12 uker |
| Klage til Nav klageinstans | 4 måneder |
| Anke til Nav klageinstans | 4 måneder |
Når du har alderspensjon
Når du logger inn på utbetalingsoversikten, får du informasjon fra Nav og Statens pensjonskasse:
- kommende utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen
- siste utbetalinger
- skattetrekk og andre trekk
Kan du ikke bruke våre digitale tjenester?
Du kan få informasjon om utbetalingen din ved å ringe Nav kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.
Sjekke eller endre kontonummer
Når du får pensjon fra Nav, må du kontrollere at du har riktig kontonummer registrert hos oss. Logg inn på nav.no for å sjekke eller endre kontonummer.
Kan du ikke logge inn?
Se hva du må gjøre for å sjekke eller endre kontonummer hvis du ikke kan logge inn.
Utbetalingsdato er dagen Nav garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra Nav.
| Utbetalingsdatoer i 2025 |
|---|
| 20. januar |
| 20. februar |
| 20. mars |
| 16. april |
| 16. mai |
| 20. juni |
| 18. juli |
| 20. august |
| 19. september |
| 20. oktober |
| 20. november |
| 12. desember |
Skattetrekk
Det blir trukket skatt av pengene. Du må kontakte Skatteetaten for spørsmål om skattetrekket.
Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.
Skattekort
Hvis du ønsker å jobbe og ta ut pensjon samtidig, bør du søke om nytt skattekort. Det er fordi skattereglene for pensjon ikke er de samme som for arbeidsinntekt.
Kontakt Skatteetaten hvis du har spørsmål om skatt og pensjon, og se Skatteetatens side om skatteregler for pensjonister.
Feriepenger
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Du finner årsoppgaver med utbetalingene fra Nav når du logger inn på nav.no.
Hvor lenge utbetales alderspensjon?
Alderspensjon fra Nav varer livet ut og utbetales til og med den måneden man dør.
Det kan lønne seg å jobbe samtidig som du tar ut alderpensjon. Du kan også ta ut gradert pensjon i stedet for full alderpensjon.
I pensjonskalkulatoren kan du se hvor mye du får utbetalt hvis du endrer uttaksgrad.
Du kan når som helst ta ut hel pensjon (100 prosent), eller stanse pensjonen (0 prosent). Hvis du gjør det, må du vente 1 år til du kan endre til gradert pensjon.
Du kan endre til gradert pensjon på 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent. Hvis du vil endre igjen, må du vente 1 år.
Hvis du velger gradert pensjon, må du selv passe på å endre til 100 prosent igjen senest måneden før du ønsker full utbetaling. Dette gjelder også når du blir 67 år. Du må selv endre til 100 prosent hvis du tidligere har søkt 0 prosent uttak og nå vil ha utbetalt pensjonen din.
Du kan endre uttaksgrad i Din pensjon:
Årets trygdeoppgjør og satser for reguleringen blir fastsatt i Stortinget mot slutten av mai.
Nav har ingen informasjon om nye satser før dette.
Pensjonene blir utbetalt med nytt beløp i juni måned for de aller fleste. Da blir det også etterbetalt økning fra mai måned.
Alderspensjon under utbetaling øker hver vår med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.
Du vil se det nye beløpet på utbetalingen for juni. Sammen med utbetalingen i juni får du også etterbetalt økning av pensjon for mai måned hvis du hadde pensjon i mai.
Minstepensjonen reguleres hvert år med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, på samme måte som alderspensjon til utbetaling.
Hvis pensjonen din blir regulert slik at den blir lavere enn satsen for minstepensjon, får du et tillegg i pensjonen din slik at du har samme beløp som andre minstepensjonister. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg.
I forhandlingene om statsbudsjettet for 2025 ble partene enige om at årlig minstepensjon for enslige skal øke med 6000 kroner fra 1. mai 2025. Hvis økningen gjelder for deg og du får hele beløpet, blir det altså 500 kroner mer i måneden.
Hvem kan få økning?
Økningen gjelder enslige minstepensjonister som er født før 1954 og har alderspensjon etter gamle regler (kapittel 19 i folketrygdloven).
Hvis du er født 1954–1962, vil du få økning bare i den delen av pensjonen som er beregnet etter gamle regler.
Har du ikke 100 prosent pensjon? Eller har du redusert trygdetid fordi du har bodd eller jobbet i andre land? Da får du mindre økning, og for noen kan det bety at det ikke blir noen ekstra økning.
Når kommer pengene?
Regulering av alderspensjonen skjer i slutten av mai. Pensjonen øker med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, og så kommer økningen for enslige i tillegg. Du vil se den nye satsen på utbetalingen for juni. Sammen med utbetalingen i juni får du også etterbetalt økning av pensjon for mai måned hvis du hadde pensjon i mai.
1. januar 2024 kom det nye regler for regulering av gjenlevenderett i alderspensjonen for dem som er født i 1944 eller senere. De nye reglene gjorde at gjenlevenderetten ble skilt ut som et eget tillegg. Denne delen av pensjonen vil ikke lenger bli regulert 1. mai hvert år når resten av pensjonen reguleres.
Født 1944-1953
Fra 2024 blir ikke gjenlevendetillegget i pensjonen din bli regulert. Den delen som er basert på din egen opptjening, vil fortsatt bli regulert årlig. Du vil se at gjenlevendetillegget ikke øker når resten av pensjonen reguleres 1. mai hvert år.
Født 1954-1962
Fra 2024 blir ikke gjenlevendetillegget i pensjonen din regulert. Den delen av pensjonen som er basert på din egen opptjening, vil fortsatt bli regulert årlig. Gjenlevendetillegget vil vises som et eget tillegg på utbetalingen din. Du vil se at gjenlevendetillegget står stille når resten av pensjonen reguleres 1. mai hvert år.
Er du født 1954–1957 og startet alderspensjon før 1.1.2020?
Gjenlevenderetten i alderspensjonen beregnes etter både gamle og nye regler.
Fra 2024 blir ikke gjenlevendetillegget etter gamle regler regulert. Du vil se at tillegget står stille når pensjonen reguleres 1. mai hvert år.
Gjenlevendetillegget etter nye regler skal fases ut. Fra 2024 blir dette tillegget redusert med samme beløp som alderspensjonen din øker. Tillegget vil dermed bli lavere for hvert år og opphøre etter noen år. Når tillegget er borte, vil alderspensjonen øke som normalt igjen.
Gradert uttak av alderspensjon betyr at du bare har tatt ut deler av alderspensjonen din, for eksempel 20 prosent. Har du gradert uttak, vil den delen av pensjonen som du har tatt ut, bli regulert som annen pensjon under utbetaling. Den delen av pensjonsopptjeningen som du ikke har tatt ut, blir regulert med lønnsveksten.
Frem til 2021 ble alderspensjonen regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, og deretter redusert med 0,75 prosent. I 2021 ble det gitt en kompensasjon for reguleringen i 2020 slik at pensjonen skulle bli like høy som om den var blitt regulert med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.
Når du starter uttak av alderspensjon, er det inntekt og opptjening du har hatt til og med året før det året du tar ut pensjon som er grunnlaget for pensjonen din. Det betyr at når inntekten for siste år er godkjent av Skatteetaten, og kan brukes for beregning av pensjon, blir pensjonen din høyere fordi du får med et nytt inntektsår i grunnlaget ditt.
Hvert nye år med opptjening kan gi ett ekstra år med pensjonspoeng, høyere inntektspensjon og ett ekstra år med trygdetid. Du får melding fra Nav i månedsskiftet november/desember hvis ny opptjening gir høyere pensjon.
Du som startet med alderspensjon i for eksempel 2024, har pensjon som er beregnet ut fra opptjening til og med 2022. Startet du med pensjon i 2023, var pensjonen din beregnet med opptjening til og med 2021, og i ettertid har du fått brev med ny sats fra 1.1.2024 etter at inntekt for 2022 ble lagt til.
Når du får alderspensjon fra Nav, må du melde fra om endringer som kan ha betydning for rettighetene dine.
Du må melde fra hvis
- du gifter deg, blir separert eller skilt
- inntekten til ektefellen, partneren eller samboeren din endrer seg
- ektefellen eller partneren din dør
- hvis du flytter til utlandet
Hvis du blir samboer, flytter fra samboeren eller samboeren din dør, melder du fra om det ved å logge inn på Din pensjon.
Har du hatt endringer i livssituasjon?
Se hvordan ulike endringer i livssituasjon kan påvirke rettighetene dine og hva du får utbetalt i pensjon.
Du kan som regel ta med deg alderspensjonen fra Norge til utlandet.
Planlegger du å være mer enn 12 måneder i utlandet? Eller veksler du mellom å være i Norge og utlandet?
Da er det viktig at du undersøker hvordan det kan påvirke pensjonen din, medlemskapet i folketrygden og retten til helsetjenester i Norge og utlandet.
Flytte til utlandet
Hvilke regler som gjelder, avhenger av hvilket land du skal flytte til. Det er egne regler for EØS-landene.
- Belgia
- Bulgaria
- Danmark
- Estland
- Finland
- Frankrike
- Hellas
- Irland
- Island
- Italia
- Kroatia
- Kypros
- Latvia
- Liechtenstein
- Litauen
- Luxembourg
- Malta
- Nederland
- Norge
- Polen
- Portugal
- Romania
- Slovakia
- Slovenia
- Spania
- Sveits*
- Sverige
- Tsjekkia
- Tyskland
- Ungarn
- Østerrike
*Sveits er ikke et EØS-land, men trygdereglene gjelder likevel der hvis du er statsborger i et EFTA-land (Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits).
Se fullstendig oversikt over områder der EØS-reglene gjelder i rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd kapittel 1 nr. 3 (Lovdata).
Storbritannia, Sveits, Færøyene, Grønland og Åland er ikke EØS-land, men EØS-reglene om pensjoner gjelder også der.
Hvis du flytter til et annet EØS-land, kan du ta med deg alderspensjonen fra folketrygden. Du vil få samme utbetaling som om du bodde i Norge.
Unntaket er hvis du har fått innvilget rettigheter som ung ufør. Da kan du ta med deg alderspensjonen din, men ikke tillegget du har fått som ung ufør.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet EØS-land, er det trygdereglene i dette landet som gjelder for deg. Det betyr at du kan miste medlemskapet i folketrygden.
I noen tilfeller kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden.
Les mer om medlemskap i folketrygden under opphold i EØS eller Sveits.
Dekning av helsetjenester
Du vil normalt ha rett til å få dekket helsetjenester i bostedslandet ditt etter reglene som gjelder der.
Les mer på helsenorge.no om dekning av medisinske utgifter når du flytter til et EØS-land.
Flytter du til et land Norge har trygdeavtale med? Da kan du som regel ta med deg alderspensjonen fra folketrygden uten reduksjon.
Det er viktig at du tar kontakt med Nav for å undersøke hvor mye pensjon du kan ta med deg før du flytter til utlandet.
Hvilke land har Norge trygdeavtale med?
Norge har trygdeavtaler med disse landene: Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada og provinsen Quebec, Chile, India, Israel, Montenegro, Serbia, Storbritannia, Sør-Korea, Tyrkia og USA.
Er du ung ufør?
Hvis du har fått innvilget rettigheter som ung ufør, kan du ta med deg tillegget hvis du flytter til Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Tyrkia, Quebec og ved enkelte tilfeller til Storbritannia.
Er du flyktning?
Retten til å beholde alderspensjonen er begrenset om du flytter ut av Norge. Hvis du har fått alderspensjon etter særreglene for flyktninger, kan du ta med deg hele alderspensjonen om du flytter til Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Quebec, Storbritannia, Tyrkia og USA.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, kan du miste medlemskapet i folketrygden. Du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst 10 av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.
Dekning av helsetjenester
Du må søke om frivillig medlemskap i folketrygden for å ha rett til dekning av utgifter i forbindelse med helsehjelp. Les mer på helsenorge.no om dekning av medisinske utgifter når du bor i et land utenfor EØS.
Det er ulike regler for deg som er født før 1963 og deg som er født i 1963 og senere. Her er hovedreglene for å kunne ta med pensjonen til utlandet.
Født før 1963
Du må ha bodd minst 20 år i Norge fra du var 16 til 67 år for å få samme pensjon utbetalt hvis du flytter til et annet land. Har du bodd kortere enn 20 år i Norge, kan du få mindre pensjon hvis du flytter fra Norge
Det er spesielle regler hvis du har pensjon beregnet etter regler for flyktninger eller med rettigheter som ung ufør.
Hvis du er født i 1954 til 1962 og har inntektspensjon, kan du forvente at denne delen av pensjonen blir utbetalt selv om du flytter fra Norge. Du ser på pensjonsberegningen din om du har inntektspensjon eller ikke.
Født i 1963 eller senere
Alderspensjonen din kan være delt inn i inntektspensjon og garantipensjon.
Inntektspensjonen du har tjent opp, blir utbetalt selv om du flytter fra Norge.
For å kunne beholde garantipensjon ved flytting til et annet land, må du først ha bodd minst 20 år i Norge i tiden fra du var 16 til 67 år.
Kontakt Nav for å få mer informasjon om hva som gjelder for deg.
Hva må du gjøre hvis du flytter til utlandet?
Hvis du flytter til utlandet, må du
- melde fra til Nav
- melde fra til folkeregisteret
- kontakte Skatteetaten om skatteplikt
Du må også melde fra om du flytter tilbake til Norge.
Hvis du ikke kan melde fra digitalt, kan du ringe oss på telefon 55 55 33 34.
Du kan bli bedt om å sende leveattest
Hvis du er bosatt i utlandet og får pensjon fra Nav, kan vi be deg om å sende leveattest for å sikre at utbetalingen går til riktig mottaker.
Hvis du skal sende inn leveattest, vil du få et skjema og informasjonsbrev fra Nav.
Oppdatert 19.05.2025
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Still oss et spørsmål og få skriftlig svar.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 34
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg