Kort om alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden er en livsvarig ordning som sikrer at du har en inntekt når du er pensjonist.
- Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
- Du kan velge hvor mye alderspensjon du vil ta ut.
- Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon.
- Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.
Logg inn for å se hvor mye pensjon du kan få:
I tillegg til alderspensjon består pensjonssystemet av pensjon fra arbeidsforhold (AFP, innskuddspensjon, ytelsespensjon og lignende) og egen pensjonssparing.
Kort om alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden er en livsvarig ordning som sikrer at du har en inntekt når du er pensjonist.
- Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
- Du kan velge hvor mye alderspensjon du vil ta ut.
- Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon.
- Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.
Logg inn for å se hvor mye pensjon du kan få:
I tillegg til alderspensjon består pensjonssystemet av pensjon fra arbeidsforhold (AFP, innskuddspensjon, ytelsespensjon og lignende) og egen pensjonssparing.
Hvem kan få alderspensjon?
Kopier lenkeLenken er kopiertHvis du har bodd eller jobbet i Norge, kan du ha rett til alderspensjon.
Se hva som gjelder hvis du har bodd eller jobbet i utlandet.
Hvis du har lite opptjening til pensjon, har vi ordninger som gir deg økonomisk trygghet.
Når kan du få alderspensjon?
Kopier lenkeLenken er kopiertDu kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år. Alderspensjonen din fra folketrygden er en livsvarig ytelse.
Hvis du har høy nok opptjening, kan du ta ut pensjon allerede fra måneden etter at du fyller 62 år. "Høy nok opptjening" betyr at pensjonen din må være minst like stor som minstepensjonen som gjelder for ditt årskull.
Tidlig uttak gir lavere utbetaling per måned
Mange kan ta ut pensjon fra de er 62 år. Vær oppmerksom på at dette kan gi deg mye lavere utbetalt pensjon per måned. Tidlig uttak betyr at du fordeler pensjonen din over flere år, og dermed får mindre utbetalt hvert år. Du sparer dessuten opp mindre hvis du jobber kortere.
Hvor mye kan du få?
Kopier lenkeLenken er kopiertStørrelsen på pensjonen avhenger av hvor stor opptjeningen din er, når du velger å ta ut pensjonen og hvilket år du er født.
Eksemplene nedenfor viser konsekvensene av å jobbe lenger og vente med å ta ut alderspensjon. For å få hele bildet av pensjonsøkonomien din, bør du også undersøke hva du kan få i tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og eventuelle andre ordninger. NAVs pensjonskalkulator kan hjelpe deg med dette.
Forutsetning for beregningene nedenfor er at du er født i 1963.
Eksempel 62 år: Du har en forventet inntekt på 535 000 kroner frem til uttak, og tar ut alderspensjon fra du fyller 62 år.
- Pensjonsbeholdningen din er på 4 190 000 kroner ved 62 år.
- Pensjon per år blir 213 200 kroner.
Eksempel 65 år: Du venter med uttak av pensjon til du er 65 år, og er i jobb med inntekt på 540 000 per år frem til uttak.
- Pensjonsbeholdningen blir 4 742 000 kroner.
- Pensjon ved 65 år øker til 276 400 kroner per år.
- Du får 63 200 kroner mer i året i pensjon, som tilsvarer 5267 kroner i måneden, sammenlignet med å ta ut pensjon når du fyller 62 år.
Eksempel 67 år: Du venter til du er 67 år, og har inntekt på ca. 545 000 kroner frem til da.
- Pensjonsbeholdningen er omtrent 4 689 000 kroner.
- Pensjon ved 67 år blir ca. 298 300 kroner per år.
- Dette gir 85 100 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 7100 kroner per måned, sammenlignet med å ta ut pensjon fra du fyller 62 år.
Eksempel 70 år: Du venter til du er 70 år, med inntekt på 550 000 kroner per år.
- Pensjonsbeholdningen er ca. 4 995 000 kroner.
- Pensjon ved 70 år blir ca. kr 360 600 kroner.
- Dette gir 147 400 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 12 300 kroner mer i måneden, sammenlignet med om du tar ut pensjon fra du fyller 62 år.
Hvor mye får du i pensjon?
Pensjonskalkulatoren viser hvor mye du ligger an til å få i pensjon.
I kalkulatoren kan du beregne hvordan pensjonen øker hvis du venter et år eller to med å ta ut pensjon. Du kan også se hvordan det påvirker pensjonen din om du velger gradert uttak mellom 20 og 80 prosent pensjon fremfor 100 prosent.
Se pensjonsopptjeningen din
- Det er den pensjonsgivende inntekten din som er grunnlaget for opptjeningen i folketrygden.
- Det er begrenset hvor stor opptjeningen kan være per år.
- Hvis du fortsetter å jobbe samtidig som du tar ut pensjon, vil du fortsette å tjene opp pensjon.
Pensjonsgivende inntekt er inntekt som danner grunnlag for opptjening av alderspensjon og andre pensjonsytelser.
Den pensjonsgivende inntekten beregnes av Skatteetaten.
Dette regnes som pensjonsgivende inntekt:
- all lønnsinntekt for lønnstakere
- personinntekt fra næring for selvstendige
- foreldrepenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger
- omsorgsstønad
- førstegangstjeneste (hvis påbegynt tidligst i 2010)
Dagpenger og uføretrygd
- Hvis du får dagpenger, blir 18,1 prosent av en inntekt som er lagt til grunn for fastsettelse av dagpenger, lagt til pensjonsbeholdningen din.
- Hvis du får uføretrygd, blir 18,1 prosent av en antatt inntekt lagt til pensjonsbeholdningen din. Dette gjelder til og med det året du fyller 61 år.
Oppdatert pensjonsopptjening
1. januar hvert år registreres pensjonsopptjeningen din. For eksempel vil inntekt du hadde i 2021 legges til i opptjeningen fra 1. januar 2023. Det er fordi inntekten først må godkjennes av Skatteetaten.
Har du offentlig tjenestepensjon i tillegg til pensjon fra folketrygden? Da skal pensjonen samordnes. Det betyr at tjenestepensjonen reduseres, mens hele pensjonen fra folketrygden utbetales.
Offentlige pensjoner som samordnes:
- alderspensjon
- gjenlevendepensjon
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- overgangsstønad
- krigspensjon
- "gammel" yrkesskadetrygd
- avtalefestet pensjon (AFP)
Offentlig tjenestepensjon er pensjon som er opptjent i arbeidsforhold eller yrke i det offentlige.
Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer samordnes ikke.
Er du født i 1963 eller senere, vil opptjening til alderspensjon fra tjenestepensjonen etter 2020 ikke bli samordnet mot alderspensjon fra folketrygden. Dette skyldes at alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningene endres for dem født i 1963 og senere.
Tjenestepensjonsleverandøren din kan gi deg mer informasjon om samordning av dine pensjoner. Du kan også lese mer om samordning i samordningsloven.
Hvilke regler gjelder for deg?
Kopier lenkeLenken er kopiertReglene for opptjening, beregning og levealdersjustering av alderspensjon varierer etter når du er født.
Født før 1954, gamle regler
Kopier lenkeLenken er kopiertDe 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.
Reglene for deg som er født før 1954 regnes som de gamle pensjonsreglene.
Alderspensjonen fra folketrygden er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Full alderspensjon krever 40 års opptjening. Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet og ved å bo i Norge.
For hvert år du har inntekt over grunnbeløpet, får du pensjonspoeng. Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjon.
Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge.
Grunnpensjon
- For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
- For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
- Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.
Tilleggspensjon
- Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.
Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
Slik beregnes opptjening av tilleggspensjon:
- Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom pensjonspoeng. Du må ha hatt inntekt over folketrygdens grunnbeløp i et kalenderår for å få pensjonspoeng.
- Du får ikke pensjonsopptjening før år 1967.
- Du tjener opp full tilleggspensjon når du har tjent opp pensjonspoeng i 40 år.
- Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.
- Årlig inntekt blir regnet med fra 1. januar året etter at skatten er beregnet. Det betyr for eksempel at inntekten for 2020 først blir regnet med i pensjonen fra 1. januar 2022.
- Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og frem til du fyller 75 år. Er du født før 1943, kunne du tjene opp pensjonspoeng frem til du fylte 70 år.
- Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
- Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.
Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes og se eksempler på utregning.
Dette gjelder også deg som er født i 1943 hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.
Grunnpensjon
- Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, og er uavhengig av arbeidsinntekt.
- For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid. Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon.
- Årlig regulering gjør at grunnpensjonen ikke er det samme som grunnbeløpet, se regulering av alderspensjon.
- For deg som har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt som overstiger 2 G, er full grunnpensjon 90 prosent av grunnbeløpet (G). 1 G tilsvarer 111 477 kroner.
- For samboere gjelder dette bare om dere har felles barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift.
Tilleggspensjon
Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet arbeidsinntekt.
Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av hvor mange år du har tjent opp pensjonspoeng og hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden.
- Du tjener opp full tilleggspensjon når du har tjent opp pensjonspoeng i 40 år.
- Tilleggspensjonen beregnes ut fra inntekten i dine 20 beste opptjeningsår.
- Du kan ikke tjene opp pensjonspoeng i år før 1967.
- Du som er født i 1936 eller tidligere, har ikke mulighet til å oppnå 40 opptjeningsår etter 1967. Det gjelder derfor særskilte regler for disse årskullene:
- Hvis du er født i 1936, tjener du opp full tilleggspensjon etter 39 opptjeningsår.
- Hvis du er født i 1935, tjener du opp full tilleggspensjon etter 38 opptjeningsår osv.
Særtillegg
Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, og om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon eller har inntekt over 2G (1G tilsvarer 111 477 kroner)
- Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
- Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt særtillegget bli redusert.
- Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
Beregningseksempel Kari
- Kari er født i 1942, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1969.
- Kari er gift.
- Hun har 40 år med pensjonspoeng, som er full opptjening.
- Tilleggspensjon beregnes med 45 prosent av grunnbeløpet for årene før 1992, og 42 prosent for 1992 og fremover.
- Sluttpoengtallet er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene hun har tjent opp.
- Kari tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år.
- Hun tar ut alderspensjon fra august 2009. Pensjonen beregnes da med grunnbeløpet som gjaldt fra 1. mai 2009 (72 881 kroner), og satsen for full grunnpensjon til ektefeller på samme tid (85 prosent av grunnbeløpet).
Eksempelet nedenfor viser Karis alderspensjon (grunnpensjon + tilleggspensjon) på uttakstidspunktet.
Beregning av tilleggspensjon:
Full opptjeningstid | 40 år |
Antall år med 45 prosent | 23 år |
Antall år med 42 prosent | 17 år |
23 år med pensjonsprosent 45: |
|
Kr 72 881 x 5,00 x 23 x 45 % / 40 | 94 290 kroner |
17 år med pensjonsprosent 42: |
|
Kr 72 881 x 5,00 x 17 x 42 % / 40 | 65 046 kroner |
Til sammen: 94 290+65 046 = | 159 336 kroner |
Karis totale alderspensjon |
|
Grunnpensjon (Kari er gift, og får en grunnpensjon beregnet ut fra 90 % av grunnbeløpet): 72 881 * 90 % = | 65 593 kroner |
Tilleggspensjon | 159 336 kroner |
Pensjon i alt per år | 224 929 kroner |
Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller pensjonstillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes og se et eksempel på utregning.
Pensjonen din blir levealdersjustert. Det betyr at tidspunktet du starter uttak av pensjon har betydning for størrelsen på pensjonen din. Den opptjente pensjonen din blir beregnet ut fra en fastsatt forventet levealder for ditt årskull.
Denne informasjonen gjelder ikke deg som er født i 1943 hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.
Grunnpensjon
- Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, og er uavhengig av arbeidsinntekt.
- For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid. Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon.
- Full grunnpensjon er beregnet med utgangspunkt i grunnbeløpet (111 477 kroner).
- Årlig regulering gjør at grunnpensjonen ikke er det samme som grunnbeløpet, se regulering av alderspensjon.
- For deg som har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt som er over 2G, er full grunnpensjon 90 prosent av din ureduserte grunnpensjon.
- For samboere gjelder dette bare om dere har barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift.
Tilleggspensjon
Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
- Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet arbeidsinntekt.
- Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng og hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden.
- Tidspunktet du velger å starte uttak av pensjon har også betydning for størrelsen på tilleggspensjonen.
- Gjennomsnittet av de 20 beste poengårene kalles sluttpoengtall. Det er dette poengtallet som brukes for å beregne tilleggspensjonen.
- For å få full tilleggspensjon, må du ha 40 år med pensjonspoeng.
Pensjonstillegg
Pensjonstillegg gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G.
- Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
- Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
- Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt pensjonstillegg bli redusert.
- Om du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
- Siden pensjonstillegget justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut.
- Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.
Fleksibelt uttak, født 1943-1953
- De fleksible uttaksreglene innebærer at du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening.
- Du kan ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent.
- Jo tidligere du starter å ta ut pensjon, jo mindre får du utbetalt hvert år.
Beregningseksempel Hans
- Hans er født i 1953, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1970.
- Hans er gift.
- Han har til sammen 40 år med pensjonspoeng, som tilsvarer full opptjening.
- Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1970 til og med 1991 og 42 fra 1992.
- Sluttpoengtallet hans er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene han har tjent opp.
- Hans tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og forholdstallet for 1953-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,055.
- Hans pensjonerer seg 1. august 2020. Da brukes grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner), og sats for full grunnpensjon til ektefeller på dette tidspunktet (90 prosent av beløpet).
Beregning av tilleggspensjon:
Full opptjeningstid | 40 år |
Antall år med 45 prosent | 22 år |
Antall år med 42 prosent | 18 år |
22 år med pensjonsprosent 45: |
|
Kr 101 351 x 5,00 x 22 x 45 % / 40 = | 125 422 kroner |
18 år med pensjonsprosent 42: |
|
Kr 101 351 x 5,00 x 18 x 42 % / 40 = | 95 777 kroner |
Til sammen: (125 422 + 95 777) x 100 % / 1,055 = | 209 667 kroner |
Alderspensjonen utgjør da: |
|
| Grunnpensjon (Hans er gift og får en grunnpensjon beregnet ut fra 90 % av beløpet): 101 351 x 90 % / 1,055 = | 86 461 kroner |
Tilleggspensjon | 209 667 kroner |
Pensjon i alt | 296 128 kroner |
Satsen for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister øker med 4000 kroner per år.
Du som er enslig minstepensjonist, har full trygdetid og er født i 1953 eller tidligere, kan forvente 333 kroner mer i måneden. Er du født i 1954, 1955 og 1956 blir beløpet litt lavere fordi det er ulike minstesatser for hvert årskull etter 1953.
Er trygdetiden din kortere enn 40 år, får du ikke full minstesats. Dermed blir også etterbetalingen og økningen mindre enn 4000 kroner per år.
Nytt månedsbeløp utbetales den 20. mars sammen med etterbetaling for januar og februar. Det betyr for de aller fleste at utbetalingen i mars er høyere enn andre utbetalinger i år. I april kan du sammenligne utbetalingen med beløpet du fikk i februar for å se at du har fått høyere månedlig pensjon.
Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til en minste alderspensjonsytelse fra folketrygden.
- Du må ta ut 100 prosent alderspensjon.
- Du har minst 5 års trygdetid.
- Du må ha minst 40 års trygdetid for å få fullt minste pensjonsnivå.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir minstepensjonen redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tjent opp en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå. I praksis vil du derfor først ha rett til minste pensjonsnivå fra du fyller 67 år.
Hvor mye kan du få?
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer teller med i beregningen.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Lav sats er 173 025 i året.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Ordinær sats er 200 257 i året.
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Høy sats er 210 730 i året.
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 222 954 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats
Særskilt sats er 328 009 i året.
Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.
Særskilt sats for enslige
Særskilt sats for enslige er 232 816 i året.
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Levealderjustering, født før 1943
Når du er født i 1942 eller tidligere, blir pensjonen din ikke levealdersjustert. Det samme gjelder hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar 2011.
Levealdersjustering, født 1943-1953
- Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.
- Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
- Levealdersjustering og fleksibelt uttak skjer ved at grunnpensjonen, tilleggspensjon og pensjonstillegget ganges med uttaksgraden og divideres på et forholdstall, som avhenger av fødselsår og uttaksalder.
- Forholdstallet er 1 for 1943-årskullet når uttaket skjer ved 67 år.
- Hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar 2011, blir pensjonen din ikke levealdersjustert.
- For andre årskull og andre uttaksaldre uttrykker forholdstallet hvor mye forventet gjenstående levetid avviker fra forventet gjenstående levetid for 1943-årskullet ved 67 år.
Født 1954-1962, nye og gamle regler
Kopier lenkeLenken er kopiertOpptjening til alderspensjon skjer etter både gamle regler (opptjening av pensjonspoeng) og nye regler (opptjening av pensjonsbeholdning). Opptjeningen beregnes ut i fra hvilket år du er født.
- Gamle regler betyr at pensjonen din beregnes ut fra pensjonspoengene dine. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening.
- Nye regler betyr at du tjener opp en pensjonsbeholdning. Alle år med opptjening teller.
Hvis du er født i 1954, får du 9/10 av pensjonen din etter gamle regler, og 1/10 etter nye. Er du født i 1955, får du 8/10 etter gamle regler, 2/10 etter nye osv.
Når du ser i Din pensjonsopptjening, vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.
For deg som er født i perioden 1954-1962 beregnes alderspensjonen etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler.
Kombinasjon av gamle og nye regler
- Er du født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler.
- Du som er født i 1962 får beregnet 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye regler.
- Pensjonen beregnes altså delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1943-1953 og delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1963 og senere.
Beregningseksempel Jens
- Jens er født i 1957, og har vært i arbeid siden 1983.
- Han har til sammen 40 år i arbeid med en jevn inntekt på 6 G (tilsvarer 605 000 kroner, beregnet med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2020 på 100 853 kroner).
- Jens tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år
- Grunnbeløpet som brukes gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner).
Beregning av alderspensjon etter gamle opptjeningsregler
- Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1983 til og med 1991 og 42 fra 1992.
- Sluttpoengtall til Jens er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste. pensjonspoengene han har tjent opp
- Forholdstallet for 1957-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,083.
| Beregning av tilleggspensjon: | |
| Full opptjeningstid | 40 år |
| Antall år med 45 prosent | 9 år |
| Antall år med 42 prosent | 31 år |
| 9 år med pensjonsprosent 45: | |
Kr 101 351 x 5,00 x 9 x 45 % /40 = | 51 309 kroner |
Kr 101 351 x 5,00 x 31 x 42 % /40 = | 164 949 kroner |
Til sammen (51 309 + 164 949) x 100 % / 1,083 = | 199 684 kroner |
| Alderspensjonen etter gamle opptjeningsregler utgjør da: | |
Grunnpensjon (Jens er gift og får en grunnpensjon beregnet ut fra 90 % av beløpet): 101 351 x 90 % / 1,083 = | 84 225 kroner |
| Tilleggspensjon | 199 684 kroner |
| Pensjon i alt | 283 909 kroner |
Beregning av alderspensjon etter nye opptjeningsregler
Delingstallet for 1957-årskullet er 15,46.
Jens' pensjonsbeholdning er 4 380 200 kroner.
| Alderspensjonen etter nye opptjeningsregler utgjør da: | |
| Pensjonsbeholdning: 605 000 x 40 x 18,1 % = | 4 380 200 kroner |
Inntektspensjon: 4 380 200 x 100 % / 15,46 = | 283 325 kroner |
| Samlet pensjon: | 283 325 kroner |
Samlet pensjon for Jens
Jens er født i 1957, og får da 6/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 4/10 etter nye regler. Jens' samlede pensjon blir da:
| Samlet pensjon etter gamle og nye regler | |
| Pensjon etter gamle regler: 283 909 x 6/10 | 170 345 kroner |
| Pensjon etter nye regler: 283 325 x 4/10 | 113 330 kroner |
| Sum årlig pensjon | 283 675 kroner |
Satsen for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister øker med 4000 kroner per år.
Du som er enslig minstepensjonist, har full trygdetid og er født i 1953 eller tidligere, kan forvente 333 kroner mer i måneden. Er du født i 1954, 1955 og 1956 blir beløpet litt lavere fordi det er ulike minstesatser for hvert årskull etter 1953.
Er trygdetiden din kortere enn 40 år, får du ikke full minstesats. Dermed blir også etterbetalingen og økningen mindre enn 4000 kroner per år.
Nytt månedsbeløp utbetales den 20. mars sammen med etterbetaling for januar og februar. Det betyr for de aller fleste at utbetalingen i mars er høyere enn andre utbetalinger i år. I april kan du sammenligne utbetalingen med beløpet du fikk i februar for å se at du har fått høyere månedlig pensjon.
Beløpene under gjelder personer med full trygdetid.
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert satsene under.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene som vises nedenfor.
Satser for deg som er født i 1954
Du som er født i 1954 får beregnet 9/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 1/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 175 109 kroner |
Ordinær sats | 199 618 kroner |
Høy sats | 210 614 kroner |
Særskilt sats for enslige | 230 492 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 316 165 kroner |
Satser for deg som er født i 1955
Du som er født i 1955 får beregnet 8/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 2/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 177 192 kroner |
Ordinær sats | 198 978 kroner |
Høy sats | 210 498 kroner |
Særskilt sats for enslige | 228 167 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 304 321 kroner |
Satser for deg som er født i 1956
Du som er født i 1956 får beregnet 7/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 3/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 179 276 kroner |
Ordinær sats | 198 339 kroner |
Høy sats | 210 382 kroner |
Særskilt sats for enslige | 225 842 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 292 478 kroner |
Satser for deg som er født i 1957
Du som er født i 1957 får beregnet 6/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 4/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 181 360 kroner |
Ordinær sats | 197 699 kroner |
Høy sats | 210 266 kroner |
Særskilt sats for enslige | 223 518 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 280 634 kroner |
Satser for deg som er født i 1958
Du som er født i 1958 får beregnet 5/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 5/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 183 444 kroner |
Ordinær sats | 197 060 kroner |
Høy sats | 210 151 kroner |
Særskilt sats for enslige | 221 194 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 268 790 kroner |
Satser for deg som er født i 1959
Du som er født i 1959 får beregnet 4/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 6/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 185 527 kroner |
Ordinær sats | 196 420 kroner |
Høy sats | 210 035 kroner |
Særskilt sats for enslige | 218 869 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 256 946 kroner |
Satser for deg som er født i 1960
Du som er født i 1960 får beregnet 3/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 7/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 187 611 kroner |
Ordinær sats | 195 781 kroner |
Høy sats | 209 919 kroner |
Særskilt sats for enslige | 216 545 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 245 102 kroner |
Satser for deg som er født i 1961
Du som er født i 1961 får beregnet 2/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 8/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 189 695 kroner |
Ordinær sats | 195 141 kroner |
Høy sats | 209 803 kroner |
Særskilt sats for enslige | 214 220 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 233 259 kroner |
Satser for deg som er født i 1962
Du som er født i 1962 får beregnet 1/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 9/10 etter nye regler (garantipensjon).
Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 191 778 kroner |
Ordinær sats | 194 502 kroner |
Høy sats | 209 687 kroner |
Særskilt sats for enslige | 211 896 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 221 415 kroner |
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer teller med i beregningen.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 222 954 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats
Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.
- Den opptjente pensjonen din fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.
- Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Pensjonen justeres derfor med forholdstall og delingstall, som fastsettes ut fra forventet levealder for årskullet ditt.
- Den delen av pensjonen som er beregnet etter gammelt regelverk blir levealdersjustert med forholdstall.
- Den delen som er beregnet etter nytt regelverk blir levealdersjustert med delingstall.
Født 1963 eller senere, nye regler
Kopier lenkeLenken er kopiert18,1 prosent av den årlige inntekten din opp til 7,1 G (1 G tilsvarer 111 477 kroner) legges inn i pensjonsbeholdningen din. Alle inntektsårene til du er 75 år avgjør hvor stor pensjonen din blir.
Reglene for deg som er født i 1963 eller senere regnes som de nye pensjonsreglene.
Slik beregnes pensjonsbeholdningen din:
- Du tjener opp til pensjon fra første krone.
- 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen din per år, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (1 G tilsvarer 111 477 kroner)
- Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
- Hvis du fylte 13 år i 2010 eller senere, kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år.
- Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.
- Du kan tjene opp pensjonsrettigheter basert på botid i Norge, som gir medlemskap i folketrygden.
- Pensjonsbeholdningen din reguleres hvert år.
Pensjonsgivende inntekt
Opptjening av alderspensjon baserer seg i hovedsak på pensjonsgivende inntekt.
Pensjonen din består av inntektspensjon og/eller garantipensjon.
Hvis du har hatt pensjonsopptjening, vil du få inntektspensjon. Har du lav opptjening, er du likevel sikret en garantipensjon, som beregnes ut fra sivilstand og trygdetiden din.
Hel inntektspensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen ved uttakstidspunktet på delingstallet ved uttakstidspunktet.
Garantipensjon tilsvarer dagens minstepensjon, og reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen.
Årlig inntekt blir medregnet i pensjonen fra 1. januar året etter at skatten er beregnet. Det betyr for eksempel at inntekten for 2021 først blir medregnet i pensjonen fra 1. januar 2023.
Fleksibelt uttak av pensjon
- Du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening. Høy nok opptjening betyr at størrelsen på pensjonen din må være minst like stor som garantipensjon. Husk at hvis du tar ut pensjon tidlig blir utbetalingen per år lavere fordi du deler pensjonen over flere år.
- Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.
- Du kan ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent.
Garantipensjon
- Garantipensjon levealdersjusteres og justeres for uttaksalder og uttaksgrad på samme måte som inntektspensjonen.
- Siden garantipensjonen justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut.
- Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn den garanterte minsteytelsen.
Beregningseksempel Anne
- Anne er født i 1963, og har vært i arbeid siden 1987.
- Hun har til sammen 42 år i arbeid med en jevn inntekt på 400 000 kroner.
- Anne tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og delingstallet for 1963-årskullet ved uttaksalder 67 år er 16,30 (foreløpig beregning).
Beregning av Annes årlige alderspensjon
| Pensjonsbeholdning: 400 000 x 42 x 18,1 % = | 3 040 800 kroner |
| Inntektspensjon: 3 040 800 x 100 % / 16,30 = | 186 552 kroner |
| Samlet pensjon: | 186 552 kroner |
Hvis du har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt.
- Du må ha minst 5 års trygdetid
- Du må ha 40 års trygdetid eller mer for å få full garantipensjon
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir garantipensjonen redusert.
Hvis du har rett til inntekstpensjon, blir garantipensjonen redusert. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av pensjonsbeholdningen du har tjent opp. Det betyr at du får mer enn satsene for garantipensjon hvis du har rett til inntekstpensjon.
Ønsker du å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år?
Da må du ha tjent opp en pensjon som er det samme eller mer enn garantipensjonen NAV beregner at du kan få når du er 67 år.
Hvor mye kan du få?
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer teller med i beregningen.
Ordinær sats
Ordinær sats er 193 862 i året.
Du har rett til ordinær sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som får
- uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller gammel avtalefestet pensjon i privat sektor
- har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet)
Du regnes som samboer hvis
- du og samboeren din har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene eller
- du har felles barn med samboer eller samboer som du tidligere har vært gift med
Høy sats
Høy sats er 209 571 i året.
Du har rett til garantipensjon etter høy sats hvis du er enslig.
Du har også rett til høy sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som
- ikke har uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller gammel avtalefestet pensjon i privat sektor
- har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er lavere enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet)
- Levealdersjustering innebærer at pensjonen din justeres ut fra forventet levealder i befolkningen for ditt årskull.
- Levealdersjustering og fleksibelt uttak skjer ved at inntektspensjonen beregnes som pensjonsbeholdningen multiplisert med uttaksgraden og dividert på et delingstall, som avhenger av fødselsår og uttaksalder.
- Delingstallet uttrykker forventet gjenstående levealder på uttakstidspunktet for ditt årskull.
Ønske om at vi skal jobbe lenger
I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget et forslag til endringer i pensjonssystemet. Utvalget foreslår høyere aldersgrenser for 1964-kullet og yngre. De foreslår blant annet å øke aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon og hvor lenge man kan tjene opp pensjonsrettigheter. De ønsker også å øke den vanlige pensjonsalderen gradvis.
Fordi vi lever lenger, får vi stadig flere år som pensjonister. Målet til Pensjonsutvalget er å få dem som har mulighet til det til å jobbe lenger. Hvis forslaget blir vedtatt, og folk står lenger i arbeid, økes både verdiskapningen og skatteinntektene. Dermed blir det bedre økonomisk bærekraft i pensjonssystemet. Hvis vi jobber lenger, kan det også bety høyere pensjon for den enkelte.
Du kan lese mer om forslag til endringer i pensjonssystemet på regjeringen.no.
Regulering av alderspensjon
Kopier lenkeLenken er kopiertAlderspensjonen du får utbetalt blir justert i mai hvert år i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
Mens du tjener opp pensjon, blir pensjonsbeholdningen din regulert én gang i året i takt med lønnsveksten i samfunnet.
Regulering av alderspensjon under utbetaling
Fra 2021 blir alderspensjonen regulert slik at den skal tilsvare gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Når satsen for regulering av pensjon er klar, blir pensjonene omregnet slik at ny sats utbetales fra og med juni måned. Sammen med utbetalingen i juni blir det også etterbetalt økning av pensjon for mai måned for dem som hadde pensjon i mai.
Frem til 2021 ble alderspensjonen regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, og deretter redusert med 0,75 prosent. I 2021 ble det gitt en kompensasjon for reguleringen i 2020 slik at pensjonen skulle bli like høy som om den var blitt regulert med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.
Regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon
Personer med lav eller ingen pensjonsopptjening er sikret en minstepensjon. Den kalles minste pensjonsnivå for deg som er født før 1954, og garantipensjon for deg som er født i 1963 eller senere. Du som er født i årene 1954-1962 har en blanding av disse ordningene.
Minstepensjonen reguleres i mai hvert år med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, på samme måte som alderspensjon til utbetaling.
Frem til 2021 ble satsene for minstepensjon regulert med lønnsveksten og justert for endring i forventet levealder, men aldri dårligere enn hovedregelen for regulering av alderspensjon under utbetaling. Minstepensjonen ble derfor stort sett regulert litt høyere, og aldri lavere enn annen alderspensjon.
Hvis pensjonen din blir regulert slik at den blir lavere enn satsen for minstepensjon, får du et tillegg i pensjonen din som si samme nivå som andre minstepensjonister. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg.
Gradert uttak og regulering av alderspensjon
Gradert uttak av alderspensjon betyr at du bare har tatt ut deler av alderspensjonen din, for eksempel 20 prosent. Har du gradert uttak, vil den delen av pensjonen som du har tatt ut bli regulert som annen pensjon under utbetaling. Den delen av pensjonsopptjeningen som du ikke har tatt ut, blir regulert med lønnsveksten.
Regulering av alderspensjon under opptjening
Alderspensjon under opptjening blir regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet.
Er du født før 1954, tjener du opp alderspensjon i form av pensjonspoeng. Verdien av pensjonspoengene avhenger av størrelsen på folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet blir regulert én gang i året i takt med lønnsveksten i samfunnet.
Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp pensjon i form av en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen blir regulert én gang i året i takt med lønnsveksten i samfunnet. Hvis lønnsveksten er 3 prosent, blir et beløp tilsvarende 3 prosent av pensjonsbeholdningen lagt til pensjonsbeholdningen din.
Er du født i perioden 1954-1962, tjener du opp alderspensjon etter en kombinasjon av disse to prinsippene.
I Din pensjon kan du se hvordan pensjonsbeholdningen din har blitt regulert:
1. mai ble alderspensjonen fra folketrygden regulert med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Pensjonsutbetalingen øker med 3,53 prosent fra mai, mens årlig økning blir 4,12 prosent.
Etterbetalingen for mai kommer sammen med månedsutbetalingen 20. juni. Logg inn på nav.no eller se på neste utbetalingsslipp for å få oversikt over hvor mye du får framover.
Her kan du se en video om trygdeoppgjøret (vimeo.com)
Kombinere med jobb
Kopier lenkeLenken er kopiertDu kan fritt kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert. Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere.
Alderspensjonen er fleksibel
Du kan ta ut alderspensjon med en uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Etter at du startet med å ta ut pensjon, kan du når som helst velge å ta ut hel pensjon eller stanse uttaket helt.
Hvor mye du tar ut bestemmer du selv, og er ikke avhengig av hvor mye du jobber ved siden av. Dette betyr at du for eksempel kan motta 100 prosent pensjon og jobbe 50 eller 80 prosent ved siden av.
Mellom 62 og 67 år er valg av uttaksgrad likevel avhengig av hvor stor pensjonsopptjening du har. For å ha høy nok opptjening til å gå av før du fyller 67, må størrelsen på pensjonen din må være minst like stor som minstepensjonen (garantipensjon eller minste pensjonsnivå) som gjelder for ditt årskull. Det gjelder selv om du velger å fordele pensjonen over flere år.
Står du lenger i jobb, kan du få høyere pensjon
Hvor stor del av alderspensjonen du velger å ta ut, og når du tar den ut, påvirker hvor mye du får utbetalt. Den månedlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket. I tillegg kan pensjonen bli høyere hvis du fortsetter i arbeid samtidig som du tar ut pensjon. Du kan tjene opp pensjon frem til og med det året du fyller 75 år.
Du som er født etter 1953 vil alltid få mer i fremtidig alderspensjon når du fortsetter å ha pensjonsgivende inntekt (til og med ditt 75 år).
Hvis du mottar uføretrygd samtidig som du mottar alderspensjon, må du være oppmerksom på at uføretrygden din kan bli redusert hvis du har inntekt ved siden av.
Hva vil lønne seg for deg?
Hva som lønner seg for deg avhenger av blant annet levealder, skatteregler, rentenivået og generell lønnsvekst i Norge. Hvordan ulike forhold slår ut vil være individuelt, og det er derfor vanskelig å gi et eksakt svar på dette. For å bli kjent med pensjonen din kan du logge deg inn i Din pensjon.
Pensjon fra arbeidsgiver - tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP)
Selv om du kan kombinere jobb og alderspensjon fra folketrygden, kan det være andre regler for pensjon fra arbeidsgiver. Dette må du spørre din arbeidsgiver eller tjenestepensjonsordning om.
Skatt
Vær oppmerksom på at du kan få høy skatt på pensjon hvis du jobber samtidig som du tar ut alderspensjon.
Hvis du ønsker å arbeide og ta ut pensjon samtidig, bør du søke om nytt skattekort, fordi skattereglene for pensjon ikke er de samme som for arbeidsinntekt. Du trenger ikke levere skattekortet ditt til NAV, dette får vi automatisk fra Skatteetaten. Skatteetaten har en side om skatteregler for pensjonister, og kan kontaktes om du har spørsmål om skatt og pensjon.
Tabellen nedenfor viser hvor mye alderspensjonen din kan øke hvis du jobber samtidig som du tar ut full pensjon.
I eksempelet regner vi med at du
- er 62 år når du begynner å ta ut full pensjon 15. april 2025
- har en inntekt på 535 000 kroner og at inntekten justeres litt opp hvert år
Når du begynner å ta ut pensjon i 2025 har du en årlig pensjon på 213 200 kroner.
| År | Inntekt og år som gir tilvekst | Tilvekst i pensjons-beholdningen | Ny årlig pensjon | Økning i årlig pensjon |
| 2025 | 213 200 | |||
| 2026 | 535 000 i 2024 | 96 835 | 218 098 | 4898 |
| 2027 | 540 000 i 2025 | 97 740 | 223 253 | 5155 |
| 2028 | 545 000 i 2026 | 98 645 | 228 691 | 5438 |
| 2029 | 550 000 i 2027 | 99 550 | 234 435 | 5744 |
| 2030 | 555 000 i 2028 | 100 455 | 240 516 | 6081 |
Alle beløp er i kroner. Hvis det er vanskelig å lese tabellen på mobil, kan du prøve å snu mobilen sidelengs.
Forklaring på utregningen i tabellen
Inntekt ved siden av pensjon på 535 000 kroner gir 96 835 kroner ekstra i pensjonsbeholdningen. Dette beløpet skal deles på gjenstående forventet levetid, altså delingstall som gjelder for deg 1. januar det året inntekten skal legges til. Er du for eksempel født i april, vil det være delingstallet ved 62 år og 8 måneder som gjelder når pensjonen skal omregnes første gang etter uttak.
Hvis du kombinerer jobb og pensjon, mister jobben og blir registrert som arbeidssøker, kan du ha rett til dagpenger. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Dagpengene kan du få frem til du fyller 67 år.
Hvis du er mellom 62 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon.
Hvis du er mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Du kan motta full alderspensjon fra NAV uten at arbeidsavklaringspengene reduseres. Du kan maksimalt få arbeidsavklaringspengene ut den måneden du fyller 67 år.
AFP og alderspensjon
Kopier lenkeLenken er kopiertAFP i privat sektor er en pensjonsordning for deg som
- er ansatt i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
- fyller vilkårene for AFP i privat sektor
AFP i privat sektor kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Du kan velge å ta ut kun AFP i privat sektor, men da må du først ta ut AFP sammen med minst 20 prosent alderspensjon i minst 1 måned.
Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du også søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. Her kan du søke om alderspensjon og AFP i privat sektor. AFP-søknaden er en del av søknadsskjemaet for alderspensjon fra folketrygden.
Her kan du lese mer om privat AFP og alderspensjon.
Har du rett til AFP i offentlig sektor, kan du tidligst ta ut denne fra måneden etter at du fylte 62 år. Du kan ha AFP frem til og med måneden du fyller 67 år. Du kan ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som du har AFP fra offentlig sektor.
Du må søke om alderspensjon fra folketrygden for at du fortsatt skal få utbetalt pensjon etter AFP-perioden.
Her kan du lese mer om AFP for offentlig sektor og alderspensjon.
Uføretrygd og alderspensjon
Kopier lenkeLenken er kopiertUføretrygd og alderspensjon
- Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år.
- Har du gradert uføretrygd? Da kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd fra du er 62 år så lenge du har rett til å ta ut alderspensjon.
- Har du gradert uføretrygd når du fyller 67 år, får du automatisk en alderspensjon med nærmeste uttaksgrad.
Her kan du lese mer om uføretrygd og alderspensjon.
Gjenlevendepensjon
Kopier lenkeLenken er kopiertHar du gjenlevendepensjon, stopper den når du blir 67 år. Husk at du må søke alderspensjon fra folketrygden når gjenlevendepensjonen din stopper.
Du kan ikke ha gjenlevendepensjon samtidig med uføretrygd, AFP i offentlig sektor eller alderspensjon før du er 67 år.
Selv om du ikke har hatt gjenlevendepensjon før du ble alderspensjonist, kan du ha rett på gjenlevendetillegg.
Søknad
Kopier lenkeLenken er kopiertNår søker du?
- Alle som har rett til alderspensjon kan ta ut pensjon fra måneden etter at de fyller 67 år.
- Har du høy nok opptjening, kan du ta ut alderspensjon fra og med måneden etter fylte 62 år. For å ha høy nok opptjening må pensjonen din være minst like stor som minstepensjonen som gjelder for ditt årskull. Det gjelder selv om du velger å fordele pensjonen over flere år.
- Du bør søke om alderspensjon fra folketrygden fire måneder før det tidspunktet du ønsker at utbetalingen skal starte.
- Hvis du skal søke om AFP i privat sektor, bør du søke sammen med alderspensjon. Husk at du må søke om AFP i privat sektor mens du fortsatt er i arbeid.
- Alderspensjon fra folketrygden utbetales tidligst fra måneden etter at vi har mottatt søknaden din. Du kan ikke søke tilbake i tid.
- Skal du også ta ut tjenestepensjon, må du søke om det hos pensjonsleverandøren din.
Normalt får du svar på søknaden din i løpet av få minutter.
Hvis vi ikke får behandlet søknaden, får du beskjed om det. Søknaden vil da automatisk bli sendt til en saksbehandler for manuell behandling.
Du skal ikke sende inn dokumentasjon sammen med søknaden.
Du kan også søke om pensjon på papir.
Behandlingen av søknader på papir kan ta noe lenger tid.
- Hvis du har samboer, må vi vite fødselsnummeret til samboeren din og når dere flyttet sammen. Vi må også vite om dere har vært gift med hverandre tidligere, og om dere har felles barn.
- Den forventede inntekten til ektefelle, partner eller samboer. Med inntekt mener vi:
- arbeidsinntekt
- kapitalinntekt
- avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor (AFP)
- pensjonsinntekter fra andre enn folketrygden
- dagpenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger fra NAV
- andre inntekter
- Inntekt fra alderspensjon fra folketrygden og uføretrygd er ikke nødvendig å oppgi.
- Hvis du har bodd eller arbeidet i utlandet, spør vi om når og hvor, om du har offentlig pensjonsordning der samt identitetsnummeret ditt eller pensjonsordningen der.
- Skal du også søke AFP i privat sektor, må du oppgi opplysninger om arbeidsgiver. Noen virksomheter består av flere organisasjoner, så du må forsikre deg om at du oppgir rett organisasjonsnummer og adresse.
Hvis du bor i utlandet og skal søke alderspensjon fra Norge, kan saksbehandlingen ta lengre tid. Hvis saken ikke er ferdig til det tidspunktet du har søkt pensjon fra, får du få etterbetalt pensjonen.
Søknad om alderspensjon sendes i posten siden det ikke er mulig å søke digitalt for dem som har adresse utenfor Norge.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Du får første utbetaling til ønsket tidspunkt hvis vi får søknaden din i løpet av måneden før måneden du søker om. Eksempel: søker du om utbetaling i april, må NAV ha søknaden din i løpet av mars. Hvis søknaden krever manuell behandling, vil det kunne ta lenger tid.
I noen saker trenger vi dokumentasjon fra EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Behandlingstiden kan bli lenger i disse sakene fordi vi må hente inn dokumentasjon fra utenlandske myndigheter (SED-dokumenter).
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad når du bor i Norge | 1 uke |
| Søknad når du bor i Norge og har hatt opphold i avtaleland | 5 måneder |
| Søknad når du bor i utlandet | 8 måneder |
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Klage til NAV-enhet | 10 uker |
| Klage til NAV-enhet når du bor i utlandet | 12 uker |
| Klage til NAV Klageinstans | 20 uker |
| Anke til NAV Klageinstans | 20 uker |
Utbetaling
Kopier lenkeLenken er kopiertPå Din pensjon kan du se utbetalingene dine fra NAV og Statens pensjonskasse. Her finner du også informasjon om skattetrekk og andre trekk.
Når du logger inn på nav.no, kan du også se tidligere utbetalinger under Utbetalinger. Du kan også se neste utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen. Under Dine siste saker - Regnskap/utbetalinger kan du se årsoppgaver som viser sum utbetaling år for år.
På Din pensjon - Saksoversikt kan du se hvordan pensjonen din ble regnet ut da du ble pensjonist, og se vedtak i forbindelse med endringer av pensjonen din.
Hvis du ikke kan bruke våre digitale tjenester, kan du få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Det blir trukket skatt av pengene.
Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.
Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra NAV.
| Utbetalingsdatoer i 2023 |
|---|
| 20. januar |
| 20. februar |
| 20. mars |
| 20. april |
| 16. mai |
| 20. juni |
| 20. juli |
| 18. august |
| 20. september |
| 20. oktober |
| 20. november |
| 12. desember |
Endre uttaksgrad
Kopier lenkeLenken er kopiertHvis du allerede mottar alderspensjon, kan du stoppe eller endre uttaksgraden når du selv ønsker det.
- Du kan når som helst ta ut hel pensjon (100 prosent), eller stanse pensjonen (0 prosent).
- Hvis du har tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er stanset, må det gå 1 år før du kan endre til en gradert pensjon.
- Hvis du ønsker å endre til gradert alderspensjon – det vil si endre til 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent uttak – må det ha gått 1 år eller mer siden siste endring.
- Hvis du velger uttaksgrad lavere enn 100 prosent, må du selv passe på å endre til 100 prosent igjen senest måneden før du ønsker full utbetaling. Dette gjelder også når du blir 67 år. Du må selv endre til 100 prosent hvis du tidligere har søkt 0 prosent uttak og nå vil ha utbetalt pensjonen din.
Du kan endre uttaksgrad i Din pensjon:
Til og fra utlandet
Kopier lenkeLenken er kopiertBor du eller har du bodd eller jobbet i utlandet? Vurderer du å flytte til utlandet? Finn ut mer om pensjonsrettighetene knyttet til situasjonen din:
- Planlegger du å søke pensjon?
- Har du allerede alderspensjon?
- Bor du i Norge, og søker pensjon fra et annet land?
For å få alderspensjon, må du som hovedregel ha bodd eller jobbet i Norge i minst 5 år etter fylte 16 år og være medlem i folketrygden. Har du mindre enn 5 år i Norge og har bodd eller jobbet i land Norge har trygdeavtale med, kan du likevel ha rett til pensjon fra Norge.
Størrelsen på pensjoner fra folketrygden avhenger blant annet av trygdetid. Full trygdetid er 40 år.
Som trygdetid regnes
- tiden fra du fyller 16 år til og med det året du fyller 66 år og er medlem i folketrygden. Hovedregelen er at man er medlem når man bor eller arbeider i Norge.
- antall år fra du fyller 67 år til og med 75 år som du opptjener pensjonspoeng.
- Et kalenderår som du har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt år med trygdetid.
- Hvis du er født før 1943, kan du bare opptjene trygdetid til og med det året du fyller 69 år.
- Når samlet trygdetid utgjør minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
- Trygdetid i alderspensjoner regnes med fra 1. januar året etter at skatteoppgjøret er klart.
- Hvis du er alderspensjonist som hadde rett til uføretrygd fra NAV da du fylte 67 år, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid hvis du da ville ha fylt vilkårene for medlemskap.
Har du fylt 67 år, og får du ingen eller redusert pensjon fordi du har for bodd i Norge i mindre enn 40 år?
Se her om du kan ha rett til en pengestøtte som svarer til folketrygdens garantipensjon for alderspensjonister:
Meld fra om endringer
Kopier lenkeLenken er kopiertHar du opplevd endring i livssituasjonen din? Du som mottar penger fra NAV må melde fra om endringer som kan ha betydning for saken din. Det gjør du ved å sende oss en beskjed.
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som svarer deg. Du kan også be Frida om å få snakke med en veileder (hverdager 09:00-15:00).
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 2 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 34
Åpningstider: hverdager 09:00–15:00. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg