Alderspensjon

Alderspensjonen fra folketrygden er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Full alderspensjon krever 40 års opptjening. Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet og ved å bo i Norge.

For hvert år du har inntekt over grunnbeløpet får du pensjonspoeng. Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjon.

Tiden du har bodd i Norge har betydning for størrelsen på pensjonen din. Om du har kortere enn 40 års trygdetid får du mindre pensjon.

Grunnpensjon

• For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid
• For å få grunnpensjon måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år
• Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid

Tilleggspensjon

• Tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine
• Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år

Slik beregnes opptjening av tilleggspensjon:

• Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom pensjonspoeng. Du må ha hatt inntekt over folketrygdens grunnbeløp i et kalenderår for å få pensjonspoeng
• Du får ikke pensjonsopptjening før år 1967
• Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år
• Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid
• Årlig inntekt blir medregnet fra 1. januar året etter at fastsetting er ferdig. Det betyr for eksempel at inntekten for 2020 først blir medregnet i pensjonen fra 1. januar 2022
• Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og frem til du fyller 75 år. Er du født før 1943, kunne du tjene opp pensjonspoeng frem til du fylte 70 år
• Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon
• Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid

Lav opptjening eller kort botid

Har du hatt lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon, vil pensjonen din også bestå av et pensjonstillegg. Dette skal sikre at du får en pensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå.

Har du kort botid i Norge når du fyller 67 år og er bosatt i Norge, kan du ha rett på supplerende stønad.

Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes, og se eksempler på utregning.

Dette gjelder også deg som er født i 1943, hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.

Grunnpensjon 

• Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, og er uavhengig av arbeidsinntekt
• For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid. Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon
• Årlig regulering gjør at grunnpensjonen ikke er det samme som grunnbeløpet. Her kan du lese mer om regulering av alderspensjon
• For deg som har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt som overstiger 2 G (1 G tilsvarer 111 477 kroner), er full grunnpensjon 90
• For samboere gjelder dette bare om dere har felles barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift

Tilleggspensjon 

For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet arbeidsinntekt.

Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng og hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden.

• Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år
• Tilleggspensjonen beregnes ut fra inntekten i dine 20 beste opptjeningsår
• Du kan ikke tjene opp pensjonspoeng i år før 1967
• Du som er født i 1936 eller tidligere har ikke mulighet til å oppnå 40 opptjeningsår etter 1967, og det gjelder derfor særskilte regler for disse årskullene: Om du er født i 1936, tjener du opp full tilleggspensjon etter 39 opptjeningsår, om du er født i 1935, tjener du opp full tilleggspensjon etter 38 opptjeningsår osv.

Særtillegg

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt over 2G (1G tilsvarer 111 477 kroner)

• Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone
• Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt særtillegget bli redusert 
• Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå

Beregningseksempel Kari

• Kari er født i 1942, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1969
• Kari er gift
• Hun har 40 år med pensjonspoeng, som er full opptjening
• Tilleggspensjon beregnes med 45 prosent av grunnbeløpet for årene før 1992, og 42 prosent for 1992 og fremover
• Sluttpoengtallet er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene hun har tjent opp
• Kari tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år
• Hun tar ut alderspensjon fra august 2009. Pensjonen beregnes da med grunnbeløpet som gjaldt fra 1. mai 2009 (72 881 kroner), og satsen for full grunnpensjon til ektefeller på samme tid (85 prosent av G)

Eksempelet nedenfor viser Karis alderspensjon (grunnpensjon + tilleggspensjon) på uttakstidspunktet.

Beregning av tilleggspensjon:

Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller pensjonstillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes, og se et eksempel på utregning.

Pensjonen din blir levealdersjustert. Det betyr at tidspunktet du starter uttak av pensjon har betydning for størrelsen på pensjonen din. Den opptjente pensjonen din blir beregnet ut fra en fastsatt forventet levealder for ditt årskull.  

Denne informasjonen gjelder ikke deg som er født i 1943 hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.

Grunnpensjon 

• Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, og er uavhengig av arbeidsinntekt
• For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid. Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon
• Full grunnpensjon er beregnet med utgangspunkt i grunnbeløpet 1 G (111 477 kroner)
• Årlig regulering gjør at grunnpensjonen ikke er det samme som grunnbeløpet. Her kan du lese mer om regulering av alderspensjon
• For deg som har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt som overstiger 2G, er full grunnpensjon 90 prosent av din ureduserte grunnpensjon
• For samboere gjelder dette bare om dere har barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift

Tilleggspensjon 

• For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Hvis du har startet uttak av pensjon etter 1.1.2021, er kravet at du må ha minst 5 år med pensjonspoeng
• Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet arbeidsinntekt
• Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng og hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden
• Tidspunktet du velger å starte uttak av pensjon har også betydning for størrelsen på tilleggspensjonen
• Gjennomsnittet av de 20 beste poengårene kalles sluttpoengtall. Det er dette poengtallet som brukes for å beregne tilleggspensjonen
• For å få full tilleggspensjon, må du ha 40 år med pensjonspoeng

Pensjonstillegg

Pensjonstillegg gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G.

• Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone
• Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad 
• Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt pensjonstillegg bli redusert 
• Om du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå
• Siden pensjonstillegget justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut
• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå

Fleksibelt uttak, født 1943-1953

• De fleksible uttaksreglene innebærer at du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening
• Du kan ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent
• Jo tidligere du starter å ta ut pensjon, jo mindre får du utbetalt hvert år

Beregningseksempel Hans

• Hans er født i 1953, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1970
• Hans er gift
• Han har til sammen 40 år med pensjonspoeng, som tilsvarer full opptjening 
• Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1970 til og med 1991 og 42 fra 1992
• Sluttpoengtallet hans er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene han har tjent opp
• Hans tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og forholdstallet for 1953-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,055
• Hans pensjonerer seg 1. august 2020. Da brukes grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner), og sats for full grunnpensjon til ektefeller på dette tidspunktet (90 prosent av beløpet)

Beregning av tilleggspensjon:

Levealderjustering, født før 1943

Når du er født i 1942 eller tidligere, blir pensjonen din ikke levealdersjustert. Det samme gjelder hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar 2011.

Levealdersjustering, født 1943-1953

• Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
• Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon
• Levealdersjustering og fleksibelt uttak skjer ved at grunnpensjonen, tilleggspensjon og pensjonstillegget ganges med uttaksgraden og divideres på et forholdstall, som avhenger av fødselsår og uttaksalder
• Forholdstallet er 1 for 1943-årskullet når uttaket skjer ved 67 år
• Hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar 2011, blir pensjonen din ikke levealdersjustert
• For andre årskull og andre uttaksaldre uttrykker forholdstallet hvor mye forventet gjenstående levetid avviker fra forventet gjenstående levetid for 1943-årskullet ved 67 år

Siden du er født i perioden 1954-1962, vil opptjening til alderspensjon skje etter både gamle og nye regler. De gamle reglene gjelder dem født før 1954 (opptjening av pensjonspoeng), de nye for dem som er født i 1963 eller senere (opptjening av pensjonsbeholdning).

Når du ser i Din pensjonsopptjening, vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.

For deg som er født i perioden 1954-1962 beregnes alderspensjonen etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler.

Kombinasjon av gamle og nye regler

• Er du født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler
• Du som er født i 1962 får beregnet 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye regler
• Pensjonen beregnes altså delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1943-1953 og delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1963 og senere

Beregningseksempel Jens

• Jens er født i 1957, og har vært i arbeid siden 1983
• Han har til sammen 40 år i arbeid med en jevn inntekt på 6 G (tilsvarer 605 000 kroner, beregnet med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2020 på 100 853 kroner)
• Jens tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år
• Grunnbeløpet som brukes gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner)

Beregning av alderspensjon etter gamle opptjeningsregler

• Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1983 til og med 1991 og 42 fra 1992
• Sluttpoengtall til Jens er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene han har tjent opp
• Forholdstallet for 1957-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,083

Beregning av alderspensjon etter nye opptjeningsregler

Delingstallet for 1957-årskullet er 15,46.

Jens' pensjonsbeholdning er 4 380 200 kroner.

Samlet pensjon for Jens

Jens er født i 1957, og får da 6/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 4/10 etter nye regler. Jens' samlede pensjon blir da: 

Beløpene gjelder fra 1.5.2022, og gjelder personer med full trygdetid.

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert satsene under.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn summen av minste pensjonsnivå og garantipensjonen som vises under Totalt.

Satser for deg som er født i 1954

Satser for deg som er født i 1955

Satser for deg som er født i 1956

Satser for deg som er født i 1957

Satser for deg som er født i 1958

Satser for deg som er født i 1959

Satser for deg som er født i 1960

Satser for deg som er født i 1961

 Satser for deg som er født i 1962

• Den opptjente pensjonen din fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
• Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Pensjonen justeres derfor med forholdstall og delingstall, som fastsettes ut fra forventet levealder for årskullet ditt
• Den delen av pensjonen som er beregnet etter gammelt regelverk blir levealdersjustert med forholdstall
• Den delen som er beregnet etter nytt regelverk blir levealdersjustert med delingstall

Slik beregnes pensjonsbeholdningen din:

• Du tjener opp til pensjon fra første krone
• 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen din pr. år, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (1 G tilsvarer 111 477 kroner)
• Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år
• Hvis du fylte 13 år i 2010 eller senere, kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år
• Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år
• Du kan tjene opp pensjonsrettigheter basert på botid i Norge, som gir medlemskap i folketrygden
• Pensjonsbeholdningen din reguleres hvert år

Pensjonsgivende inntekt

Opptjening av alderspensjon baserer seg i hovedsak på pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt er inntekt som danner grunnlag for opptjening av alderspensjon og andre pensjonsytelser.

Dette regnes som pensjonsgivende inntekt:

• All lønnsinntekt for lønnstakere
• Personinntekt fra næring for selvstendige
• Foreldrepenger
• Sykepenger
• Arbeidsavklaringspenger
• Omsorgsstønad
• Førstegangstjeneste (hvis påbegynt tidligst i 2010)
• Ulønnet omsorgsarbeid

Dagpenger og uføretrygd

• Hvis du får dagpenger, blir 18,1 prosent av en inntekt som er lagt til grunn for fastsettelse av dagpenger, lagt til pensjonsbeholdningen din
• Hvis du får uføretrygd, blir 18,1 prosent av en antatt inntekt lagt til pensjonsbeholdningen din. Dette gjelder til og med det året du fyller 61 år

Har du liten pensjonsopptjening?

Hvis du har hatt lav eller ingen opptjening, vil du få en garantipensjon. Dette betyr at hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonen din minst tilsvarer folketrygdens garantipensjonsnivå. Full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Har du kortere trygdetid, blir pensjonen redusert.

• Garantipensjon avhenger av sivilstand og ektefelle, samboer eller partners inntekt
• Har du kort botid (og dermed kort trygdetid) i Norge når du fyller 67 år, og er bosatt i Norge, kan du ha rett på supplerende stønad

Pensjonen din består av inntektspensjon og/eller garantipensjon.

Hvis du har hatt pensjonsopptjening, vil du få inntektspensjon. Har du lav opptjening, er du likevel sikret en garantipensjon, som beregnes ut fra sivilstand og trygdetiden din.

Hel inntektspensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen ved uttakstidspunktet på delingstallet ved uttakstidspunktet.

Garantipensjon tilsvarer dagens minstepensjon, og reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen.

Årlig inntekt blir medregnet i pensjonen fra 1. januar året etter at fastsettingen er ferdig. Det betyr for eksempel at inntekten for 2021 først blir medregnet i pensjonen fra 1. januar 2023.

Fleksibelt uttak av pensjon

• Du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening. Høy nok opptjening betyr at størrelsen på pensjonen din må være minst like stor som garantipensjon. Husk at hvis du tar ut pensjon tidlig blir utbetalingen pr. år lavere fordi du deler pensjonen over flere år
• Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
• Du kan ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent

Garantipensjon

• Garantipensjon levealdersjusteres og justeres for uttaksalder og uttaksgrad på samme måte som inntektspensjonen
• Siden garantipensjonen justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut
• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn den garanterte minsteytelsen

Beregningseksempel Anne

• Anne er født i 1963, og har vært i arbeid siden 1987
• Hun har til sammen 42 år i arbeid med en jevn inntekt på 400 000 kroner
• Anne tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og delingstallet for 1963-årskullet ved uttaksalder 67 år er 16,30 (foreløpig beregning)

Beregning av Annes årlige alderspensjon

• Levealdersjustering innebærer at pensjonen din justeres ut fra forventet levealder i befolkningen for ditt årskull
• Levealdersjustering og fleksibelt uttak skjer ved at inntektspensjonen beregnes som pensjonsbeholdningen multiplisert med uttaksgraden og dividert på et delingstall, som avhenger av fødselsår og uttaksalder
• Delingstallet uttrykker forventet gjenstående levealder på uttakstidspunktet for ditt årskull

Ønske om at vi skal jobbe lenger

I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget et forslag til endringer i pensjonssystemet. Utvalget foreslår høyere aldersgrenser for 1964-kullet og yngre. De foreslår blant annet å øke aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon og hvor lenge man kan tjene opp pensjonsrettigheter. De ønsker også å øke den vanlige pensjonsalderen gradvis. 

Fordi vi lever lenger, får vi stadig flere år som pensjonister. Målet til Pensjonsutvalget er å få dem som har mulighet til det til å jobbe lenger. Hvis forslaget blir vedtatt, og folk står lengre i arbeid, økes både verdiskapningen og skatteinntektene. Dermed blir det bedre økonomisk bærekraft i pensjonssystemet. Hvis vi jobber lengre, kan det også bety høyere pensjon for den enkelte.

Du kan lese mer om forslag til endringer i pensjonssystemet på regjeringen.no.