Alderspensjon
PENGESTØTTE
|Oppdatert 29. september 2023
Kort om alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden er livsvarig, og sikrer at du har inntekt når du er pensjonist.
- Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
- Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon fra NAV.
- Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.
Logg inn for å se hvor mye pensjon du kan få:
I tillegg til alderspensjon fra NAV kan du få pensjon fra arbeidsforhold (AFP, innskuddspensjon, ytelsespensjon og lignende) og egen pensjonssparing.
Innhold
Nyttig å vite
Kort om alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden er livsvarig, og sikrer at du har inntekt når du er pensjonist.
- Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
- Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon fra NAV.
- Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.
Logg inn for å se hvor mye pensjon du kan få:
I tillegg til alderspensjon fra NAV kan du få pensjon fra arbeidsforhold (AFP, innskuddspensjon, ytelsespensjon og lignende) og egen pensjonssparing.
Se hva som er relevant for deg
Kryss av her for å se hva som gjelder for ditt årskull.
Hvem kan få alderspensjon?
Kopier lenkeLenken er kopiertDu tjener opp rett til alderspensjon hvis du
- har bodd eller jobbet i Norge
- bor i utlandet og er pliktig medlem i folketrygden
- bor i utlandet og fyller kravene om frivillig medlemskap i folketrygdens pensjonsdel. Du må søke om frivillig medlemskap.
Hvis du har lite opptjening til pensjon, har vi ordninger som gir deg økonomisk trygghet.
Når kan du få alderspensjon?
Kopier lenkeLenken er kopiertDu kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år.
Hvis du har høy nok opptjening, kan du ta ut pensjon allerede fra måneden etter at du fyller 62 år. "Høy nok opptjening" betyr at pensjonen din må være minst like stor som minste pensjonsnivå eller garantipensjon som gjelder for ditt årskull.
Tidlig uttak gir lavere utbetaling per måned
Mange kan ta ut pensjon fra de er 62 år. Vær oppmerksom på at dette kan gi deg mye lavere utbetalt pensjon per måned. Tidlig uttak betyr at du fordeler pensjonen din over flere år, og dermed får mindre utbetalt hvert år.
Hvor mye kan du få?
Kopier lenkeLenken er kopiertStørrelsen på pensjonen avhenger av hvor stor opptjeningen din er, når du velger å ta ut pensjonen og hvilket år du er født.
Pensjonskalkulatoren viser hvor mye du ligger an til å få i pensjon.
I kalkulatoren ser du hvordan pensjonen blir hvis du venter et år eller flere med å ta ut pensjon. Du kan også se hvordan det påvirker pensjonen din om du velger gradert uttak mellom 20 og 80 prosent pensjon fremfor 100 prosent.
Hva vil lønne seg for deg?
Pensjonen påvirkes blant annet av levealder, skatteregler og generell lønnsvekst i Norge. Hvordan ulike forhold slår ut, vil være individuelt. Derfor er det vanskelig å si nøyaktig hva som lønner seg for deg. Logg deg inn på Din pensjon for å bli kjent med pensjonen din.
- Den pensjonsgivende inntekten din gir opptjening i folketrygden.
- Hvis du fortsetter å jobbe samtidig som du tar ut pensjon, fortsetter du å tjene opp pensjon.
- Du kan tjene opp pensjon til du er 75 år.
Eksemplene nedenfor viser konsekvensene av å jobbe lenger og vente med å ta ut alderspensjon. For å få hele bildet av pensjonsøkonomien din, bør du også undersøke hva du kan få i tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og eventuelle andre ordninger. NAVs pensjonskalkulator kan hjelpe deg med dette.
Forutsetning for beregningene nedenfor er at du er født i 1963.
Eksempel 62 år: Du har en forventet inntekt på 535 000 kroner frem til uttak, og tar ut alderspensjon fra du fyller 62 år.
- Pensjonsbeholdningen din er på 4 190 000 kroner ved 62 år.
- Pensjon per år blir 213 200 kroner.
Eksempel 65 år: Du venter med uttak av pensjon til du er 65 år, og er i jobb med inntekt på 540 000 per år frem til uttak.
- Pensjonsbeholdningen blir 4 742 000 kroner.
- Pensjon ved 65 år øker til 276 400 kroner per år.
- Du får 63 200 kroner mer i året i pensjon, som tilsvarer 5267 kroner i måneden, sammenlignet med å ta ut pensjon når du fyller 62 år.
Eksempel 67 år: Du venter til du er 67 år, og har inntekt på ca. 545 000 kroner frem til da.
- Pensjonsbeholdningen er omtrent 4 689 000 kroner.
- Pensjon ved 67 år blir ca. 298 300 kroner per år.
- Dette gir 85 100 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 7100 kroner per måned, sammenlignet med å ta ut pensjon fra du fyller 62 år.
Eksempel 70 år: Du venter til du er 70 år, med inntekt på 550 000 kroner per år.
- Pensjonsbeholdningen er ca. 4 995 000 kroner.
- Pensjon ved 70 år blir ca. kr 360 600 kroner.
- Dette gir 147 400 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 12 300 kroner mer i måneden, sammenlignet med om du tar ut pensjon fra du fyller 62 år.
Lær mer: Når lønner det seg å ta ut pensjon?
Dette regnes som pensjonsgivende inntekt:
- all lønnsinntekt for lønnstakere
- personinntekt fra næring for selvstendige
- foreldrepenger
- sykepenger
- dagpenger
- arbeidsavklaringspenger
- omsorgsstønad
- fosterhjemsgodtgjørelse (den delen som utgjør arbeidsgodtgjørelse)
- førstegangstjeneste (hvis påbegynt tidligst i 2010)
Pensjonsgivende inntekt har betydning for retten til og størrelsen på alderspensjon og andre pensjonsytelser.
Den pensjonsgivende inntekten beregnes av Skatteetaten.
Uføretrygd gir opptjening til alderspensjon, men regnes ikke som pensjonsgivende inntekt.
Hvis du har hatt ulønnet omsorgsarbeid, bør du undersøke om du kan ha rett til pensjonsopptjening:Oppdatert pensjonsopptjening
Fra januar hvert år registreres pensjonsopptjeningen din. For eksempel vil inntekt du hadde i 2022 legges til i opptjeningen fra 1. januar 2024. Det er fordi inntekten først må godkjennes av Skatteetaten.
Har du offentlig tjenestepensjon i tillegg til pensjon fra folketrygden? Da skal pensjonen samordnes. Det betyr at tjenestepensjonen reduseres, mens hele pensjonen fra folketrygden utbetales.
Offentlige tjenestepensjoner samordnes med disse utbetalingene fra folketrygden:
- alderspensjon
- gjenlevendepensjon
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- overgangsstønad
- krigspensjon
- "gammel" yrkesskadetrygd
Offentlig tjenestepensjon er pensjon som er opptjent i arbeidsforhold eller yrke i det offentlige.
Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer samordnes ikke.
Tjenestepensjonsleverandøren din kan gi deg informasjon om samordning av dine pensjoner. Du kan også lese mer om samordning i samordningsloven.
Regler for ditt årskull
Kopier lenkeLenken er kopiertViser informasjon for:
Reglene for opptjening, beregning og levealdersjustering av alderspensjon varierer etter når du er født. Med pensjonsreformen i 2011 kom det nye regler for deg som er født i 1963 eller senere. I årene før er det overgangsregler, mens du som er født før 1954 får pensjon etter de gamle pensjonsreglene.
Født 1963 eller senere
En prosentandel av den årlige inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen din. Alle inntektsårene til du er 75 år avgjør hvor stor pensjonen din blir.
Reglene for deg som er født i 1963 eller senere regnes som de nye pensjonsreglene.
Slik beregnes pensjonsbeholdningen din:
18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. 7,1 G tilsvarer nå 842 202 kroner. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.
- Du får pensjonsopptjening fra første krone.
- Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
- Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.
- Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.
Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.
Hva kan du få?
- For å se hvor mye pensjon du kan få utbetalt hvert år, deles pensjonsbeholdningen din på det delingstallet som gjelder på det tidspunktet du starter å ta ut pensjon. Delingstallet er et tall som uttrykker forventet levetid for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.
- Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
- Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
- Se eksempler på hva du kan tjene ved å vente med å ta ut pensjon eller kombinere jobb og pensjon.
- Hvis du har du lav eller ingen opptjening til pensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt.
For å få hele bildet av pensjonsøkonomien din, bør du også undersøke hva du kan få i tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og andre ordninger. Pensjonskalkulatoren på Din pensjon kan hjelpe deg med dette:
Hva er det vanlig å få i pensjon?
| Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 2018-2022 | |
| 2018 | 238 159 |
| 2019 | 244 622 |
| 2020 | 248 278 |
| 2021 | 258 696 |
| 2022 | 269 504 |
Hvis du har lav eller ingen opptjening til alderspensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt.
- Du må ha minst 5 år med trygdetid for å ha rett til pensjon.
- Du må ha minst 40 år med trygdetid for å få full garantipensjon.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge.
Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan garantipensjonen bli redusert. Hvis du har jobbet eller bodd i et land Norge har trygdeavtale med, kan det hende du har rett til garantipensjon selv om du har kort trygdetid.
Inntekt gir høyere utbetaling
Hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt, sparer du opp en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for inntektspensjon din.
Når du har inntektspensjon, blir garantipensjonen redusert. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen din. Det betyr at hvis du har inntektspensjon, vil pensjonen din alltid være høyere enn garantipensjonen.
Ønsker du å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år?
Da må du ha tjent opp en pensjon som er det samme eller mer enn garantipensjonen NAV beregner at du kan få når du er 67 år.
Hvor mye kan du få?
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer bestemmer om du får ordinær sats eller høy sats.
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Ordinær sats
Ordinær sats er 210 418 i året.
Du har rett til ordinær sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som
- får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor
- har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet)
- har pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 og 17 i folketrygdloven
Du regnes som samboer hvis
- du og samboeren din har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene eller
- du har felles barn med samboer eller samboer som du tidligere har vært gift med
Høy sats
Høy sats er 227 468 i året.
Du har rett til garantipensjon etter høy sats hvis du er enslig.
Du har også rett til høy sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som
- ikke har uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor
- ikke har gjenlevendeytelser etter kapittel 16 eller 17 i folketrygdloven
- har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er lavere enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet)
Ønske om at vi skal jobbe lenger
I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget et forslag til endringer i pensjonssystemet. Utvalget foreslår høyere aldersgrenser for 1964-kullet og yngre. De foreslår blant annet å øke aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon og hvor lenge man kan tjene opp pensjonsrettigheter. De ønsker også å øke den vanlige pensjonsalderen gradvis.
Fordi vi lever lenger, får vi stadig flere år som pensjonister. Målet til Pensjonsutvalget er å få dem som har mulighet til det til å jobbe lenger. Hvis forslaget blir vedtatt, og folk står lenger i arbeid, økes både verdiskapningen og skatteinntektene. Dermed blir det bedre økonomisk bærekraft i pensjonssystemet. Den enkelte som jobber lenger kan også få høyere pensjon som følge av bedre opptjening.
Du kan lese mer om forslag til endringer i pensjonssystemet på regjeringen.no.
Født i 1954-1962
Alderspensjon gis etter både gamle regler (opptjening av pensjonspoeng) og nye regler (opptjening av pensjonsbeholdning). Opptjeningen beregnes ut ifra hvilket år du er født.
Gamle regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt omgjøres til pensjonspoeng. For å få pensjonspoeng, må pensjonsgivende inntekt være minst 1G (gjennomsnittlig grunnbeløp) inneværende år. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening.
Nye regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt danner grunnlaget for pensjonsbeholdningen din. Du får opptjening fra første krone. Alle år med opptjening teller.
I Din pensjonsopptjening vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.
Hvis du er født i 1954, får du 9/10 av pensjonen din etter gamle regler, og 1/10 etter nye. Er du født i 1955, får du 8/10 etter gamle regler, 2/10 etter nye osv.
Hva er det vanlig å få i pensjon?
| Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 2018-2022 | |
| 2018 | 238 159 |
| 2019 | 244 622 |
| 2020 | 248 278 |
| 2021 | 258 696 |
| 2022 | 269 504 |
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Lav sats
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 237 240 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats
Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.
Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert disse satsene.
Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.
Satser for deg som er født i 1954
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 190 063 kroner |
Ordinær sats | 216 665 kroner |
Høy sats | 228 600 kroner |
Særskilt sats for enslige | 254 083 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 343 166 kroner |
Satser for deg som er født i 1955
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 192 324 kroner |
Ordinær sats | 215 971 kroner |
Høy sats | 228 474 kroner |
Særskilt sats for enslige | 251 126 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 330 310 kroner |
Satser for deg som er født i 1956
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 194 586 kroner |
Ordinær sats | 215 277 kroner |
Høy sats | 228 349 kroner |
Særskilt sats for enslige | 248 168 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 317 455 kroner |
Satser for deg som er født i 1957
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 196 848 kroner |
Ordinær sats | 214 583 kroner |
Høy sats | 228 223 kroner |
Særskilt sats for enslige | 245 211 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 304 600 kroner |
Satser for deg som er født i 1958
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 199 110 kroner |
Ordinær sats | 213 889 kroner |
Høy sats | 228 097 kroner |
Særskilt sats for enslige | 242 254 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 291 745 kroner |
Satser for deg som er født i 1959
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 201 371 kroner |
Ordinær sats | 213 194 kroner |
Høy sats | 227 971 kroner |
Særskilt sats for enslige | 239 297 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 278 889 kroner |
Satser for deg som er født i 1960
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 203 633 kroner |
Ordinær sats | 212 500 kroner |
Høy sats | 227 845 kroner |
Særskilt sats for enslige | 236 340 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 266 034 kroner |
Satser for deg som er født i 1961
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 205 895 kroner |
Ordinær sats | 211 806 kroner |
Høy sats | 227 720 kroner |
Særskilt sats for enslige | 233 382 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 253 179 kroner |
Satser for deg som er født i 1962
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Sats | Beløp i året |
|---|---|
Lav sats | 208 156 kroner |
Ordinær sats | 211 112 kroner |
Høy sats | 227 594 kroner |
Særskilt sats for enslige | 230 425 kroner |
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år | 240 323 kroner |
- Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
- Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
- Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
- Reglene om levealdersjustering ble innført fra 1. januar 2011. De som tok ut pensjon før det, har ikke levealdersjustering i sin pensjon.
Født før 1954
De 20 beste årene med pensjonsopptjening og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. I tillegg har den tiden du har bodd i Norge betydning for pensjonen din.
Reglene for deg som er født før 1954 regnes som de gamle pensjonsreglene.
Opptjening av alderspensjon
Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.
For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.
Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.
Pensjonen din blir levealdersjustert hvis du er født etter 1943. Det betyr at tidspunktet du starter å ta ut pensjon har betydning for størrelsen på pensjonen din. Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt.
Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon som tidligere årskull har. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
Alderspensjonen fra folketrygden er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Grunnpensjon
Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.
- For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
- For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
- Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.
Tilleggspensjon
Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.
- For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.
- Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
- Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.
- Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.
- Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
- Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.
Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 237 240 kroner.
- Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
- Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
- Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
- Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.
- Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.
- Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.
Særtillegg, født før 1943
Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, og om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon eller har inntekt over 2G 237 240 kroner. Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
- Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil særtillegget bli redusert.
- Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
Hva er det vanlig å få i pensjon?
| Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 2018-2022 | |
| 2018 | 238 159 |
| 2019 | 244 622 |
| 2020 | 248 278 |
| 2021 | 258 696 |
| 2022 | 269 504 |
Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til en minste alderspensjon fra folketrygden.
- Du må ta ut 100 prosent alderspensjon.
- Du har minst 5 års trygdetid.
- Du må ha minst 40 års trygdetid for å få fullt minste pensjonsnivå.
Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir minstepensjonen redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.
For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tjent opp en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå. I praksis vil du derfor først ha rett til minste pensjonsnivå fra du fyller 67 år.
Hvor mye kan du få?
Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du kan få.
Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.
Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.
Lav sats
Lav sats er 187 801 i året.
Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.
Ordinær sats
Ordinær sats er 217 359 i året.
Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.
Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.
Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som får
- alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
- ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
- eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet).
Høy sats
Høy sats er 228 726 i året.
Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 237 240 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.
Særskilt sats for enslige
Særskilt sats for enslige er 257 040 i året.
Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år
Særskilt sats er 356 021 i året.
Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.
Kombinere med jobb
Kopier lenkeLenken er kopiertDu kan fritt kombinere alderspensjon fra folketrygden med arbeid uten at pensjonen blir redusert. Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere.
Pensjonen blir høyere hvis du fortsetter i arbeid samtidig som du tar ut pensjon.
Alderspensjonen er fleksibel
Du kan ta ut alderspensjon med en uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Etter at du startet med å ta ut pensjon, kan du når som helst velge å ta ut hel pensjon eller stanse uttaket helt.
Hvor mye du tar ut bestemmer du selv, og er ikke avhengig av hvor mye du jobber ved siden av. Dette betyr at du for eksempel kan motta 100 prosent pensjon og jobbe 50 eller 80 prosent ved siden av.
Når du er mellom 62 og 67 år er valg av uttaksgrad likevel avhengig av hvor stor pensjonsopptjening du har. For å ha høy nok opptjening til å gå av før du fyller 67, må størrelsen på pensjonen din må være minst like stor som minstepensjonen (garantipensjon eller minste pensjonsnivå) som gjelder for ditt årskull. Det gjelder selv om du velger å fordele pensjonen over flere år.
Står du lenger i jobb, kan du få høyere pensjon
Hvor stor del av alderspensjonen du velger å ta ut, og når du tar den ut, påvirker hvor mye du får utbetalt. Den månedlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket. I tillegg kan pensjonen bli høyere hvis du fortsetter i arbeid samtidig som du tar ut pensjon. Du kan tjene opp pensjon frem til og med det året du fyller 75 år.
Du som er født etter 1953 vil alltid få mer i fremtidig alderspensjon når du fortsetter å ha pensjonsgivende inntekt (til og med ditt 75 år).
Hvis du mottar uføretrygd samtidig som du mottar alderspensjon, må du være oppmerksom på at uføretrygden din kan bli redusert hvis du har inntekt ved siden av. Alderspensjon gir ikke redusert uføretrygd
Pensjon fra arbeidsgiver - tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP)
Selv om du kan kombinere jobb og alderspensjon fra folketrygden, kan det være andre regler for pensjon fra arbeidsgiver. Dette må du spørre din arbeidsgiver eller tjenestepensjonsordning om.
Skatt
Vær oppmerksom på at du kan få høy skatt på pensjon hvis du jobber samtidig som du tar ut alderspensjon.
Hvis du ønsker å arbeide og ta ut pensjon samtidig, bør du søke om nytt skattekort, fordi skattereglene for pensjon ikke er de samme som for arbeidsinntekt. Du trenger ikke levere skattekortet ditt til NAV siden vi får det automatisk fra Skatteetaten. Skatteetaten har en side om skatteregler for pensjonister, og kan kontaktes om du har spørsmål om skatt og pensjon.
Tabellen nedenfor viser hvor mye alderspensjonen din kan øke hvis du jobber samtidig som du tar ut full pensjon.
I eksempelet regner vi med at du
- er 62 år når du begynner å ta ut full pensjon 15. april 2025
- har en inntekt på 535 000 kroner og at inntekten justeres litt opp hvert år
Når du begynner å ta ut pensjon i 2025 har du en årlig pensjon på 213 200 kroner.
| År | Inntekt og år som gir tilvekst | Tilvekst i pensjons-beholdningen | Ny årlig pensjon | Økning i årlig pensjon |
| 2025 | 213 200 | |||
| 2026 | 535 000 i 2024 | 96 835 | 218 098 | 4898 |
| 2027 | 540 000 i 2025 | 97 740 | 223 253 | 5155 |
| 2028 | 545 000 i 2026 | 98 645 | 228 691 | 5438 |
| 2029 | 550 000 i 2027 | 99 550 | 234 435 | 5744 |
| 2030 | 555 000 i 2028 | 100 455 | 240 516 | 6081 |
Alle beløp er i kroner. Hvis det er vanskelig å lese tabellen på mobil, kan du prøve å snu mobilen sidelengs.
Forklaring på utregningen i tabellen
Inntekt ved siden av pensjon på 535 000 kroner gir 96 835 kroner ekstra i pensjonsbeholdningen. Dette beløpet skal deles på gjenstående forventet levetid, altså delingstall som gjelder for deg 1. januar det året inntekten skal legges til. Er du for eksempel født i april, vil det være delingstallet ved 62 år og 8 måneder som gjelder når pensjonen skal omregnes første gang etter uttak.
Hvis du kombinerer jobb og pensjon, mister jobben og blir registrert som arbeidssøker, kan du ha rett til dagpenger. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Dagpengene kan du få frem til du fyller 67 år.
Hvis du er mellom 62 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon.
Hvis du er mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Du kan motta full alderspensjon fra NAV uten at arbeidsavklaringspengene reduseres. Du kan maksimalt få arbeidsavklaringspengene ut den måneden du fyller 67 år.
AFP og alderspensjon
Kopier lenkeLenken er kopiertAFP i privat sektor er en pensjonsordning for deg som
- er ansatt i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
- fyller vilkårene for AFP i privat sektor
AFP i privat sektor kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Du kan velge å ta ut kun AFP i privat sektor, men da må du først ta ut AFP sammen med minst 20 prosent alderspensjon i minst 1 måned.
Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du også søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. AFP-søknaden er en del av søknadsskjemaet for alderspensjon fra folketrygden.
Hvis du allerede tar ut alderspensjon og vil søke AFP i privat sektor, finner du søknadsskjema på www.afp.no, eller ved å kontakte Fellesordningen for AFP.Her kan du lese mer om privat AFP og alderspensjon:
Har du rett til AFP i offentlig sektor, kan du tidligst ta ut denne fra måneden etter at du fylte 62 år. Du kan ha AFP frem til og med måneden du fyller 67 år.
For å få AFP i offentlig sektor, må du trappe ned i arbeid eller slutte helt. Du kan ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som du har AFP fra offentlig sektor.
Merk deg at du må søke om alderspensjon fra folketrygden når din AFP-periode stopper. Det er nødvendig for at du fortsatt skal få utbetalt pensjon etter at du har blitt 67 år.
Her kan du lese mer om AFP for offentlig sektor og alderspensjon:
For deg som er født fra og med 1963 gjelder nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor:
Uføretrygd og alderspensjon
Kopier lenkeLenken er kopiert- Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år.
- Har du gradert uføretrygd? Da kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd fra du er 62 år så lenge du har rett til å ta ut alderspensjon.
- Har du gradert uføretrygd når du fyller 67 år, får du automatisk en alderspensjon med nærmeste uttaksgrad.
- Du må da søke om 100 prosent alderspensjon hvis du ønsker full pensjon.
Er du over 62 år og mottar gradert uføretrygd, kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd, så lenge du har rett til å ta ut alderspensjon. Vær oppmerksom på at den samlede graden av uføretrygd og alderspensjon ikke kan være over 100 prosent.
Overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år
Tre måneder før du fyller 67 år vil du få et brev om at uføretrygden din blir omregnet til alderspensjon. Måneden du fyller 67 år får du et vedtaksbrev med informasjon om hva du får i alderspensjon og hva som har betydning for beregning av pensjonen.
- Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år. Det samme gjelder dersom du har uføretrygd og alderspensjon med samlet uttaksgrad på mer enn 80 prosent. Du trenger da altså ikke søke om alderspensjon
- Har du gradert uføretrygd og ønsker 100 prosent alderspensjon når du blir 67 år, må du søke om 100 prosent alderspensjon. Søknaden må være mottatt hos NAV senest den måneden du fyller 67 år
- Hvis du har gradert uføretrygd og gradert alderspensjon, er det summen av disse som avgjør uttaksgraden du får i alderspensjon ved 67 år. Er den lavere enn 90 prosent, må du søke om du vil ha høyere grad i alderspensjonen
Det er viktig at du søker om nytt skattekort når du skal ha alderspensjon. Skattekortet bør endres fra og med den måneden du starter med alderspensjon, ikke før. Det er vanligvis lavere skatt på alderspensjon enn på uføretrygd. Det er Skatteetaten som svarer på spørsmål om skatt på pensjon og uføretrygd.
Hvis du ønsker å vite hva alderspensjonen din blir, kan du benytte pensjonskalkulatoren vår i Din pensjon.
Har du uføretrygd og skal søke AFP i privat sektor?
Hvis du har rett til AFP i privat sektor, kan du ikke motta AFP hvis du har fått uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Du må altså si fra deg uføretrygden før du fyller 62 år, for å få innvilget AFP i privat sektor.
Gjenlevendepensjon
Kopier lenkeLenken er kopiertHar du gjenlevendepensjon, stopper den når du blir 67 år. Husk at du må søke alderspensjon fra folketrygden når gjenlevendepensjonen din stopper.
Du kan ikke ha gjenlevendepensjon samtidig med uføretrygd, AFP i offentlig sektor eller alderspensjon.
Selv om du ikke har hatt gjenlevendepensjon før du ble alderspensjonist, kan du ha rett på gjenlevendetillegg.
Søknad
Kopier lenkeLenken er kopiertNår søker du?
- Du bør søke om alderspensjon fra folketrygden fire måneder før det tidspunktet du ønsker at utbetalingen skal starte.
- Hvis du skal søke om AFP i privat sektor, bør du søke sammen med alderspensjon. Husk at du må søke om AFP i privat sektor mens du fortsatt er i arbeid.
- Alderspensjon fra folketrygden utbetales tidligst fra måneden etter at vi har mottatt søknaden din. Du kan ikke søke tilbake i tid.
- Hvis du også skal ta ut tjenestepensjon, må du søke om det hos pensjonsleverandøren din.
Når du søker digitalt, vil du normalt få svar på søknaden din i løpet av få minutter.
Hvis vi ikke får behandlet søknaden automatisk, får du beskjed om det. Søknaden vil da bli behandlet manuelt av en saksbehandler.
Du skal ikke sende inn dokumentasjon sammen med søknaden.
- Hvis du har samboer, må vi vite fødselsnummeret og navnet til samboeren din og når dere flyttet sammen. Vi må også vite om dere har vært gift med hverandre tidligere, og om dere har felles barn.
- Registrer gjerne samboeren din i Din profil på Din pensjon først, og så starter du søknad om alderspensjon.
- Den forventede inntekten til ektefelle, partner eller samboer. Med inntekt mener vi:
- arbeidsinntekt
- kapitalinntekt
- avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor (AFP)
- pensjonsinntekter fra andre enn folketrygden
- dagpenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger fra NAV
- andre inntekter
- Inntekt fra alderspensjon fra folketrygden og uføretrygd er ikke nødvendig å oppgi.
- Hvis du har bodd eller arbeidet i utlandet, spør vi om når og hvor, om du har offentlig pensjonsordning der samt identitetsnummeret ditt eller pensjonsordningen der.
- Skal du også søke AFP i privat sektor, må du gi opplysninger om arbeidsgiver. Noen virksomheter består av flere organisasjoner, så du må forsikre deg om at du oppgir rett organisasjonsnummer og adresse.
Hvis du bor i utlandet og skal søke alderspensjon fra Norge, kan saksbehandlingen ta lengre tid. Hvis saken ikke er ferdig til det tidspunktet du har søkt pensjon fra, får du få etterbetalt pensjonen.
Hvis du ikke får til å søke digitalt, må søknad om alderspensjon sendes i posten.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Du får første utbetaling til ønsket tidspunkt hvis vi får søknaden din i løpet av måneden før måneden du søker om. Eksempel: søker du om utbetaling i april, må NAV ha søknaden din i løpet av mars. Hvis søknaden krever manuell behandling, vil det kunne ta lenger tid.
I noen saker trenger vi dokumentasjon fra EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Behandlingstiden kan bli lenger i disse sakene fordi vi må hente inn dokumentasjon fra utenlandske myndigheter (SED-dokumenter).
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad når du bor i Norge | 1 uke |
| Søknad når du bor i Norge og har hatt opphold i avtaleland | 5 måneder |
| Søknad når du bor i utlandet | 8 måneder |
Endre uttaksgrad
Kopier lenkeLenken er kopiertHvis du allerede mottar alderspensjon, kan du stoppe eller endre uttaksgraden når du selv ønsker det.
- Du kan når som helst ta ut hel pensjon (100 prosent), eller stanse pensjonen (0 prosent).
- Hvis du har tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er stanset, må det gå 1 år før du kan endre til en gradert pensjon.
- Hvis du ønsker å endre til gradert alderspensjon – det vil si endre til 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent uttak – må det ha gått 1 år eller mer siden siste endring.
- Hvis du velger uttaksgrad lavere enn 100 prosent, må du selv passe på å endre til 100 prosent igjen senest måneden før du ønsker full utbetaling. Dette gjelder også når du blir 67 år. Du må selv endre til 100 prosent hvis du tidligere har søkt 0 prosent uttak og nå vil ha utbetalt pensjonen din.
Du kan endre uttaksgrad i Din pensjon:
Utbetaling
Kopier lenkeLenken er kopiertPå Din pensjon kan du se utbetalingene dine fra NAV og Statens pensjonskasse. Her finner du også informasjon om skattetrekk og andre trekk.
Når du logger inn på nav.no, kan du også se tidligere utbetalinger under Utbetalinger. Du kan også se neste utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen.
Hvis du ikke kan bruke våre digitale tjenester, kan du få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Det blir trukket skatt av pengene. Du må kontakte Skatteetaten for spørsmål om skattetrekket.
Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.
Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra NAV.
| Utbetalingsdatoer i 2023 |
|---|
| 20. januar |
| 20. februar |
| 20. mars |
| 20. april |
| 16. mai |
| 20. juni |
| 20. juli |
| 18. august |
| 20. september |
| 20. oktober |
| 20. november |
| 12. desember |
Regulering av alderspensjon
Kopier lenkeLenken er kopiertRegulering av alderspensjon under utbetaling
Fra 2021 blir alderspensjonen regulert slik at den skal tilsvare gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Når satsen for regulering av pensjon er klar, blir pensjonene omregnet slik at ny sats utbetales fra og med juni måned. Sammen med utbetalingen i juni blir det også etterbetalt økning av pensjon for mai måned for dem som hadde pensjon i mai.
Regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon
Minstepensjonen reguleres hvert år med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, på samme måte som alderspensjon til utbetaling.
Hvis pensjonen din blir regulert slik at den blir lavere enn satsen for minstepensjon, får du et tillegg i pensjonen din slik at du har samme beløp som andre minstepensjonister. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg.
Gradert uttak og regulering av alderspensjon
Gradert uttak av alderspensjon betyr at du bare har tatt ut deler av alderspensjonen din, for eksempel 20 prosent. Har du gradert uttak, vil den delen av pensjonen som du har tatt ut bli regulert som annen pensjon under utbetaling. Den delen av pensjonsopptjeningen som du ikke har tatt ut, blir regulert med lønnsveksten.
Regulering av alderspensjon til utbetaling frem til 2021
Frem til 2021 ble alderspensjonen regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, og deretter redusert med 0,75 prosent. I 2021 ble det gitt en kompensasjon for reguleringen i 2020 slik at pensjonen skulle bli like høy som om den var blitt regulert med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.
Regulering av alderspensjon under opptjening
Alderspensjon under opptjening blir regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det skjer med virkning fra 1. mai.
Er du født før 1954, tjener du opp alderspensjon i form av pensjonspoeng. Verdien av pensjonspoengene avhenger av størrelsen på folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet blir regulert én gang i året i takt med lønnsveksten i samfunnet.
Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp pensjon i form av en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen blir regulert én gang i året i takt med lønnsveksten i samfunnet. Hvis lønnsveksten er 3 prosent, blir et beløp tilsvarende 3 prosent av pensjonsbeholdningen lagt til pensjonsbeholdningen din.
Er du født i perioden 1954-1962, tjener du opp alderspensjon etter en kombinasjon av disse to prinsippene.
I Din pensjon kan du se hvordan pensjonsbeholdningen din har blitt regulert:
Til og fra utlandet
Kopier lenkeLenken er kopiertBor du eller har du bodd eller jobbet i utlandet? Vurderer du å flytte til utlandet? Finn ut mer om pensjonsrettighetene knyttet til situasjonen din:
- Planlegger du å søke pensjon?
- Har du allerede alderspensjon?
- Bor du i Norge, og søker pensjon fra et annet land?
For å få alderspensjon, må du som hovedregel ha bodd eller jobbet i Norge i minst 5 år etter fylte 16 år og være medlem i folketrygden. Har du mindre enn 5 år i Norge og har bodd eller jobbet i land Norge har trygdeavtale med, kan du likevel ha rett til pensjon fra Norge.
Størrelsen på pensjoner fra folketrygden avhenger blant annet av trygdetid. Full trygdetid er 40 år.
Trygdetid
Trygdetid har betydning for størrelsen på pensjonen din. Trygdetid er den tiden du har bodd i Norge eller vært medlem i folketrygden fordi du har arbeidet i landet.
Fra 2021 kreves det fem år med trygdetid i Norge for å ha rett til pensjon. For dem som fikk pensjon før 2021 var det nok med tre år. Hvis du har medlemstid i land Norge har trygdeavtale med, kan du ha rett til pensjon fra Norge selv om trygdetiden i Norge er kortere enn fem år.
Som trygdetid regnes
- tiden fra du fyller 16 år til og med det året du fyller 66 år og er medlem i folketrygden. Hovedregelen er at man er medlem når man bor eller arbeider i Norge.
- Er du født før 1963, vil antall år fra du fyller 67 år til og med 75 år som du opptjener pensjonspoeng gi ekstra trygdetid.
- Hvis du er født før 1943, kan du bare opptjene trygdetid til og med det året du fyller 69 år.
- Når samlet trygdetid utgjør minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
- Trygdetid i alderspensjon regnes med fra 1. januar året etter at skatteoppgjøret er klart.
- Hvis du er alderspensjonist som hadde rett til uføretrygd fra NAV da du fylte 67 år, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid hvis du da ville ha fylt vilkårene for medlemskap.
Har du fylt 67 år, og får du ingen eller redusert pensjon fordi du har for bodd i Norge i mindre enn 40 år?
Da kan du ha rett til en pengestøtte som svarer til folketrygdens garantipensjon for alderspensjonister:
Meld fra om endringer
Kopier lenkeLenken er kopiertHar du opplevd endring i livssituasjonen din? Du som mottar penger fra NAV må melde fra om endringer som kan ha betydning for rettighetene dine. Det gjør du ved å sende oss en beskjed.
Klage
Kopier lenkeLenken er kopiertHar du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Klage til NAV-enhet | 10 uker |
| Klage til NAV-enhet når du bor i utlandet | 12 uker |
| Klage til NAV Klageinstans | 20 uker |
| Anke til NAV Klageinstans | 20 uker |
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 4 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 34
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg