Alderspensjon
PENGESTØTTE
|Oppdatert 18. mai
Om alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden sikrer at du har en inntekt når du er pensjonist. På denne siden har vi samlet det viktigste om alderspensjon og hvordan du søker.
Det norske pensjonssystemet består av alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjoner, avtalefestet pensjon (AFP) og egen pensjonssparing.
Her kan du sjekke hvor mye pensjon du kommer til å få:
Din pensjon
Om pensjonssystemet og hva du bør tenke på før du søker:
Om alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden sikrer at du har en inntekt når du er pensjonist. På denne siden har vi samlet det viktigste om alderspensjon og hvordan du søker.
Det norske pensjonssystemet består av alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjoner, avtalefestet pensjon (AFP) og egen pensjonssparing.
Her kan du sjekke hvor mye pensjon du kommer til å få:
Din pensjon
Om pensjonssystemet og hva du bør tenke på før du søker:
Hvem kan få alderspensjon?
Hvis du har bodd eller arbeidet i Norge, kan du ha rett til alderspensjon. Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor stor opptjeningen din er, når du velger å ta ut pensjonen og hvilket årskull du tilhører.
Har du bodd eller arbeidet i andre land enn Norge? Trygdetiden du har i land vi har trygdeavtale med kan ha betydning for om du kan få alderspensjon fra Norge.
Hvis du har lite opptjening til pensjon, har vi ordninger som gir deg økonomisk trygghet.
Når og hvor mye kan du få?
Når kan du begynne å ta ut alderspensjon?
Du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år.
Hvis du har høy nok opptjening, kan du ta ut pensjon allerede fra måneden etter at du fyller 62 år. "Høy nok opptjening" betyr at pensjonen din må være minst like stor som garantipensjon eller minste pensjonsnivå, selv om du velger å fordele pensjonen over flere år.
For å ha rett til alderspensjon må du som hovedregel ha bodd i Norge i minst fem år etter fylte 16 år og være medlem av folketrygden.
I NAVs pensjonskalkulator ser du når du kan begynne å ta ut pensjon.
Hvor mye får du i pensjon?
NAVs pensjonskalkulator viser hvor mye du ligger an til å få i pensjon.
I kalkulatoren kan du beregne hvordan pensjonen øker dersom du venter et år eller to med å ta ut pensjon, og se hvordan det påvirker pensjonen din om du velger gradert uttak mellom 20 og 80 prosent pensjon fremfor 100 prosent.
Se pensjonsopptjeningen din
- Det er den pensjonsgivende inntekten din som er grunnlaget for opptjeningen i folketrygden
- Det er begrenset hvor stor opptjeningen kan være pr. år
- Hvis du fortsetter å jobbe samtidig som du tar ut pensjon, vil du fortsette å tjene opp pensjon
Hvor lenge kan du få?
Alderspensjonen din fra folketrygden er en livsvarig ytelse, som utbetales til og med den måneden du dør.
Her finner du nyttig informasjon om pensjon fra NAV ved dødsfall.
Hvilke regler gjelder deg?
Reglene for opptjening, beregning og levealdersjustering av alderspensjon varierer etter når du er født. Nedenfor kan du lese om reglene som gjelder for alderskullet ditt.
Født før 1954, gamle regler
De 20 beste poengårene dine avgjør hvor stor pensjonen din blir, i kombinasjon med antall år med pensjonspoeng. Maksimalt antall år som teller er 40.
Reglene for deg som er født før 1954 regnes som de gamle pensjonsreglene.
Alderspensjonen fra folketrygden er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Full alderspensjon krever 40 års opptjening. Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet og ved å bo i Norge.
For hvert år du har inntekt over grunnbeløpet får du pensjonspoeng. Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjon.
Tiden du har bodd i Norge har betydning for størrelsen på pensjonen din. Om du har kortere enn 40 års trygdetid får du mindre pensjon.
Grunnpensjon
- For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid
- For å få grunnpensjon måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år
- Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid
Tilleggspensjon
- Tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine
- Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år
Slik beregnes opptjening av tilleggspensjon:
- Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom pensjonspoeng. Du må ha hatt inntekt over folketrygdens grunnbeløp i et kalenderår for å få pensjonspoeng
- Du får ikke pensjonsopptjening før år 1967
- Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år
- Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid
- Årlig inntekt blir medregnet fra 1. januar året etter at fastsetting er ferdig. Det betyr for eksempel at inntekten for 2020 først blir medregnet i pensjonen fra 1. januar 2022
- Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og frem til du fyller 75 år. Er du født før 1943, kunne du tjene opp pensjonspoeng frem til du fylte 70 år
- Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon
- Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid
Lav opptjening eller kort botid
Har du hatt lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon, vil pensjonen din også bestå av et pensjonstillegg. Dette skal sikre at du får en pensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå.
Har du kort botid i Norge når du fyller 67 år og er bosatt i Norge, kan du ha rett på supplerende stønad.
Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes, og se eksempler på utregning.
Dette gjelder også deg som er født i 1943, hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.
Grunnpensjon
- Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, og er uavhengig av arbeidsinntekt
- For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid. Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon
- Årlig regulering gjør at grunnpensjonen ikke er det samme som grunnbeløpet. Her kan du lese mer om regulering av alderspensjon
- For deg som har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt som overstiger 2 G (1 G tilsvarer 111 477 kroner), er full grunnpensjon 90
- For samboere gjelder dette bare om dere har felles barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift
Tilleggspensjon
For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet arbeidsinntekt.
Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng og hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden.
- Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år
- Tilleggspensjonen beregnes ut fra inntekten i dine 20 beste opptjeningsår
- Du kan ikke tjene opp pensjonspoeng i år før 1967
- Du som er født i 1936 eller tidligere har ikke mulighet til å oppnå 40 opptjeningsår etter 1967, og det gjelder derfor særskilte regler for disse årskullene: Om du er født i 1936, tjener du opp full tilleggspensjon etter 39 opptjeningsår, om du er født i 1935, tjener du opp full tilleggspensjon etter 38 opptjeningsår osv.
Særtillegg
Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt over 2G (1G tilsvarer 111 477 kroner)
- Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone
- Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt særtillegget bli redusert
- Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå
Beregningseksempel Kari
- Kari er født i 1942, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1969
- Kari er gift
- Hun har 40 år med pensjonspoeng, som er full opptjening
- Tilleggspensjon beregnes med 45 prosent av grunnbeløpet for årene før 1992, og 42 prosent for 1992 og fremover
- Sluttpoengtallet er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene hun har tjent opp
- Kari tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år
- Hun tar ut alderspensjon fra august 2009. Pensjonen beregnes da med grunnbeløpet som gjaldt fra 1. mai 2009 (72 881 kroner), og satsen for full grunnpensjon til ektefeller på samme tid (85 prosent av G)
Eksempelet nedenfor viser Karis alderspensjon (grunnpensjon + tilleggspensjon) på uttakstidspunktet.
Beregning av tilleggspensjon:
Full opptjeningstid | 40 år |
Antall år med 45 prosent | 23 år |
Antall år med 42 prosent | 17 år |
23 år med pensjonsprosent 45: |
|
Kr 72 881 x 5,00 x 23 x 45 % / 40 | 94 290 kroner |
17 år med pensjonsprosent 42: |
|
Kr 72 881 x 5,00 x 17 x 42 % / 40 | 65 046 kroner |
Til sammen: 94 290+65 046 = | 159 336 kroner |
Karis totale alderspensjon |
|
Grunnpensjon (Kari er gift, og får en grunnpensjon beregnet ut fra 90 % av grunnbeløpet): 72 881 * 90 % = | 65 593 kroner |
Tilleggspensjon | 159 336 kroner |
Pensjon i alt pr. år | 224 929 kroner |
Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller pensjonstillegg. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes, og se et eksempel på utregning.
Pensjonen din blir levealdersjustert. Det betyr at tidspunktet du starter uttak av pensjon har betydning for størrelsen på pensjonen din. Den opptjente pensjonen din blir beregnet ut fra en fastsatt forventet levealder for ditt årskull.
Denne informasjonen gjelder ikke deg som er født i 1943 hvis du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.
Grunnpensjon
- Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, og er uavhengig av arbeidsinntekt
- For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid. Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon
- Full grunnpensjon er beregnet med utgangspunkt i grunnbeløpet 1 G (111 477 kroner)
- Årlig regulering gjør at grunnpensjonen ikke er det samme som grunnbeløpet. Her kan du lese mer om regulering av alderspensjon
- For deg som har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt som overstiger 2G, er full grunnpensjon 90 prosent av din ureduserte grunnpensjon
- For samboere gjelder dette bare om dere har barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift
Tilleggspensjon
- For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Hvis du har startet uttak av pensjon etter 1.1.2021, er kravet at du må ha minst 5 år med pensjonspoeng
- Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet arbeidsinntekt
- Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng og hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden
- Tidspunktet du velger å starte uttak av pensjon har også betydning for størrelsen på tilleggspensjonen
- Gjennomsnittet av de 20 beste poengårene kalles sluttpoengtall. Det er dette poengtallet som brukes for å beregne tilleggspensjonen
- For å få full tilleggspensjon, må du ha 40 år med pensjonspoeng
Pensjonstillegg
Pensjonstillegg gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G.
- Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone
- Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad
- Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt pensjonstillegg bli redusert
- Om du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå
- Siden pensjonstillegget justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut
- Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå
Fleksibelt uttak, født 1943-1953
- De fleksible uttaksreglene innebærer at du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening
- Du kan ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent
- Jo tidligere du starter å ta ut pensjon, jo mindre får du utbetalt hvert år
Beregningseksempel Hans
- Hans er født i 1953, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1970
- Hans er gift
- Han har til sammen 40 år med pensjonspoeng, som tilsvarer full opptjening
- Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1970 til og med 1991 og 42 fra 1992
- Sluttpoengtallet hans er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene han har tjent opp
- Hans tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og forholdstallet for 1953-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,055
- Hans pensjonerer seg 1. august 2020. Da brukes grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner), og sats for full grunnpensjon til ektefeller på dette tidspunktet (90 prosent av beløpet)
Beregning av tilleggspensjon:
Full opptjeningstid | 40 år |
Antall år med 45 prosent | 22 år |
Antall år med 42 prosent | 18 år |
22 år med pensjonsprosent 45: |
|
Kr 101 351 x 5,00 x 22 x 45 % / 40 = | 125 422 kroner |
18 år med pensjonsprosent 42: |
|
Kr 101 351 x 5,00 x 18 x 42 % / 40 = | 95 777 kroner |
Til sammen: (125 422 + 95 777) x 100 % / 1,055 = | 209 667 kroner |
Alderspensjonen utgjør da: |
|
Grunnpensjon (Hans er gift og får en grunnpensjon beregnet ut fra 90 % av beløpet): 101 351 x 90 % / 1,055 = | 86 461 kroner |
Tilleggspensjon | 209 667 kroner |
Pensjon i alt | 296 128 kroner |
Levealderjustering, født før 1943
Når du er født i 1942 eller tidligere, blir pensjonen din ikke levealdersjustert. Det samme gjelder hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar 2011.
Levealdersjustering, født 1943-1953
- Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
- Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon
- Levealdersjustering og fleksibelt uttak skjer ved at grunnpensjonen, tilleggspensjon og pensjonstillegget ganges med uttaksgraden og divideres på et forholdstall, som avhenger av fødselsår og uttaksalder
- Forholdstallet er 1 for 1943-årskullet når uttaket skjer ved 67 år
- Hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar 2011, blir pensjonen din ikke levealdersjustert
- For andre årskull og andre uttaksaldre uttrykker forholdstallet hvor mye forventet gjenstående levetid avviker fra forventet gjenstående levetid for 1943-årskullet ved 67 år
Født 1954-1962, gamle og nye regler
Opptjening til alderspensjon skjer etter både gamle og nye regler, og beregnes ut i fra hvilket år du er født.
Siden du er født i perioden 1954-1962, vil opptjening til alderspensjon skje etter både gamle og nye regler. De gamle reglene gjelder dem født før 1954 (opptjening av pensjonspoeng), de nye for dem som er født i 1963 eller senere (opptjening av pensjonsbeholdning).
Når du ser i Din pensjonsopptjening, vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.
Din pensjonsopptjening
For deg som er født i perioden 1954-1962 beregnes alderspensjonen etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler.
Kombinasjon av gamle og nye regler
- Er du født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler
- Du som er født i 1962 får beregnet 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye regler
- Pensjonen beregnes altså delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1943-1953 og delvis etter reglene som gjelder for årskullene 1963 og senere
Beregningseksempel Jens
- Jens er født i 1957, og har vært i arbeid siden 1983
- Han har til sammen 40 år i arbeid med en jevn inntekt på 6 G (tilsvarer 605 000 kroner, beregnet med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2020 på 100 853 kroner)
- Jens tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år
- Grunnbeløpet som brukes gjelder fra 1. mai 2020 (101 351 kroner)
Beregning av alderspensjon etter gamle opptjeningsregler
- Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1983 til og med 1991 og 42 fra 1992
- Sluttpoengtall til Jens er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene han har tjent opp
- Forholdstallet for 1957-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,083
Beregning av tilleggspensjon: | |
Full opptjeningstid | 40 år |
Antall år med 45 prosent | 9 år |
Antall år med 42 prosent | 31 år |
9 år med pensjonsprosent 45: | |
Kr 101 351 x 5,00 x 9 x 45 % /40 = | 51 309 kroner |
Kr 101 351 x 5,00 x 31 x 42% /40 = | 164 949 kroner |
Til sammen (51 309 + 164 949) x 100 % / 1,083 = | 199 684 kroner |
Alderspensjonen etter gamle opptjeningsregler utgjør da: | |
Grunnpensjon (Jens er gift og får en grunnpensjon beregnet ut fra 90 % av beløpet): 101 351 x 90 % / 1,083 = | 84 225 kroner |
Tilleggspensjon | 199 684 kroner |
Pensjon i alt | 283 909 kroner |
Beregning av alderspensjon etter nye opptjeningsregler
Delingstallet for 1957-årskullet er 15,46.
Jens' pensjonsbeholdning er 4 380 200 kroner.
Alderspensjonen etter nye opptjeningsregler utgjør da: | |
Pensjonsbeholdning: 605 000 x 40 x 18,1 % = | 4 380 200 kroner |
Inntektspensjon: 4 380 200 x 100 % / 15,46 = | 283 325 kroner |
Samlet pensjon: | 283 325 kroner |
Samlet pensjon for Jens
Jens er født i 1957, og får da 6/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 4/10 etter nye regler. Jens' samlede pensjon blir da:
Samlet pensjon etter gamle og nye regler | |
Pensjon etter gamle regler: 283 909 x 6/10 | 170 345 kroner |
Pensjon etter nye regler: 283 325 x 4/10 | 113 330 kroner |
Sum årlig pensjon | 283 675 kroner |
- Den opptjente pensjonen din fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
- Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon
- Levealdersjustering for deg som er født i perioden 1954 til 1962 blir gjennomført ved hjelp av forholdstall og delingstall
- Den delen av pensjonen som er beregnet etter gammelt regelverk blir levealdersjustert med forholdstall
- Den delen som er beregnet etter nytt regelverk blir levealdersjustert med delingstall
- Forholdstallet og delingstallet fastsettes ut fra forventet levealder for årskullet ditt
Født i 1963 eller senere, nye regler
18,1 prosent av den årlige inntekten din opp til 7,1 G (1 G tilsvarer 111 477 kroner) legges inn i pensjonsbeholdningen din. Alle inntektsårene til du er 75 år avgjør hvor stor pensjonen din blir.
Reglene for deg som er født i 1963 eller senere regnes som de nye pensjonsreglene.
Opptjening av alderspensjon baserer seg i hovedsak på pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt er inntekt som danner grunnlag for opptjening av alderspensjon og andre pensjonsytelser.
Dette regnes som pensjonsgivende inntekt:
- All lønnsinntekt for lønnstakere
- Personinntekt fra næring for selvstendige
- Foreldrepenger
- Sykepenger
- Arbeidsavklaringspenger
- Omsorgsstønad
- Førstegangstjeneste (hvis påbegynt tidligst i 2010)
- Ulønnet omsorgsarbeid
Dagpenger og uføretrygd
- Hvis du får dagpenger, blir 18,1 prosent av en inntekt som er lagt til grunn for fastsettelse av dagpenger, lagt til pensjonsbeholdningen din
- Hvis du får uføretrygd, blir 18,1 prosent av en antatt inntekt lagt til pensjonsbeholdningen din. Dette gjelder til og med det året du fyller 61 år
Slik beregnes opptjeningen din:
- Du tjener opp til pensjon fra første krone
- 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen din pr. år, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (1 G tilsvarer 111 477 kroner)
- Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år
- Hvis du fylte 13 år i 2010 eller senere, kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år
- Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år
- Du kan tjene opp pensjonsrettigheter basert på botid i Norge, som gir medlemskap i folketrygden
Har du liten pensjonsopptjening?
Hvis du har hatt lav eller ingen opptjening, vil du få en garantipensjon. Dette betyr at hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonen din minst tilsvarer folketrygdens garantipensjonsnivå. Full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Har du kortere trygdetid, blir pensjonen redusert.
- Garantipensjon avhenger av sivilstand og ektefelle, samboer eller partners inntekt
- Har du kort botid (og dermed kort trygdetid) i Norge når du fyller 67 år, og er bosatt i Norge, kan du ha rett på supplerende stønad
Pensjonen din består av inntektspensjon og/eller garantipensjon.
Hvis du har hatt pensjonsopptjening, vil du få inntektspensjon. Har du lav opptjening, er du likevel sikret en garantipensjon, som beregnes ut fra sivilstand og trygdetiden din.
Hel inntektspensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen ved uttakstidspunktet på delingstallet ved uttakstidspunktet.
Garantipensjon tilsvarer dagens minstepensjon, og reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen.
Årlig inntekt blir medregnet i pensjonen fra 1. januar året etter at fastsettingen er ferdig. Det betyr for eksempel at inntekten for 2021 først blir medregnet i pensjonen fra 1. januar 2023.
Fleksibelt uttak av pensjon
- Du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening. Høy nok opptjening betyr at størrelsen på pensjonen din må være minst like stor som garantipensjon. Husk at hvis du tar ut pensjon tidlig blir utbetalingen pr. år lavere fordi du deler pensjonen over flere år
- Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
- Du kan ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent
Garantipensjon
- Garantipensjon levealdersjusteres og justeres for uttaksalder og uttaksgrad på samme måte som inntektspensjonen
- Siden garantipensjonen justeres for uttaksalder, vil også du med lav eller ingen pensjonsopptjening være sikret at din årlige pensjon øker jo lenger du venter med å ta den ut
- Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn den garanterte minsteytelsen
Beregningseksempel Anne
- Anne er født i 1963, og har vært i arbeid siden 1987
- Hun har til sammen 42 år i arbeid med en jevn inntekt på 400 000 kroner
- Anne tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og delingstallet for 1963-årskullet ved uttaksalder 67 år er 16,30 (foreløpig beregning)
Beregning av Annes årlige alderspensjon
Pensjonsbeholdning: 400 000 x 42 x 18,1 % = | 3 040 800 kroner |
Inntektspensjon: 3 040 800 x 100 % / 16,30 = | 186 552 kroner |
Samlet pensjon: | 186 552 kroner |
- Levealdersjustering innebærer at pensjonen din justeres ut fra forventet levealder i befolkningen for ditt årskull
- Levealdersjustering og fleksibelt uttak skjer ved at inntektspensjonen beregnes som pensjonsbeholdningen multiplisert med uttaksgraden og dividert på et delingstall, som avhenger av fødselsår og uttaksalder
- Delingstallet uttrykker forventet gjenstående levealder på uttakstidspunktet for ditt årskull
Årlig regulering av pensjon
Alderspensjon fra folketrygden blir (i likhet med AFP i offentlig og privat sektor) justert i mai hvert år.
Mens du tjener opp pensjon, blir pensjonsrettighetene dine regulert én gang i året tilsvarende lønnsveksten i samfunnet.
Kombinere med jobb
Du kan fritt kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert. Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere.
Alderspensjonen er fleksibel
Du kan ta ut alderspensjon med en uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Etter at du startet med å ta ut pensjon, kan du når som helst velge å ta ut hel pensjon eller stanse uttaket helt.
Hvor mye du tar ut bestemmer du selv, og er ikke avhengig av hvor mye du jobber ved siden av. Dette betyr at du for eksempel kan motta 100 prosent pensjon og jobbe 50 eller 80 prosent ved siden av.
Mellom 62 og 67 år er valg av uttaksgrad likevel avhengig av hvor stor pensjonsopptjening du har. For å ha høy nok opptjening til å gå av før du fyller 67 må størrelsen på pensjonen din må være minst like stor som garantipensjon eller minste pensjonsnivå, selv om du velger å fordele pensjonen over flere år.
Står du lenger i jobb, kan du få høyere pensjon
Hvor stor del av alderspensjonen du velger å ta ut, og når du tar den ut, påvirker hvor mye du får utbetalt. Den månedlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket. I tillegg kan pensjonen bli høyere hvis du fortsetter i arbeid samtidig som du tar ut pensjon. Du kan tjene opp pensjon frem til og med det året du fyller 75 år.
Du som er født etter 1953 vil alltid få mer i fremtidig pensjon når du fortsetter å ha pensjonsgivende inntekt (til og med ditt 75 år).
Hvis du mottar uføretrygd samtidig som du mottar alderspensjon, må du være oppmerksom på at uføretrygden din fortsatt kan bli redusert hvis du har inntekt ved siden av.
Hva vil lønne seg for deg?
Hva som lønner seg for deg avhenger av blant annet levealder, skatteregler, rentenivået og generell lønnsvekst i Norge. Hvordan ulike forhold slår ut vil være individuelt, og det er derfor vanskelig å gi et eksakt svar på dette. For å bli kjent med pensjonen din kan du logge deg inn i Din pensjon.
Pensjon fra arbeidsgiver - tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP)
Selv om du kan kombinere jobb og alderspensjon fra folketrygden, kan det være andre regler for pensjon fra arbeidsgiver. Dette må du spørre din arbeidsgiver eller tjenestepensjonsordning om.
Skatt
Vær oppmerksom på at du kan få høy skatt på pensjon hvis du jobber samtidig som du tar ut alderspensjon.
Hvis du ønsker å arbeide og ta ut pensjon samtidig, bør du søke om nytt skattekort, fordi skattereglene for pensjon ikke er de samme som for arbeidsinntekt. Du trenger ikke levere skattekortet ditt til NAV, dette får vi automatisk fra Skatteetaten. Skatteetaten har en egen side for skatteregler for pensjonister, og kan kontaktes om du har spørsmål om skatt og pensjon.
Hvis du allerede mottar alderspensjon, kan du stoppe eller endre uttaksgraden når du selv ønsker det.
- Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet
- Hvis du ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring
- Du kan imidlertid når som helst ta ut hel pensjon (100 prosent), eller stanse pensjonen (0 prosent)
- Hvis du har tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent, må det gå ett år før du kan endre til en gradert pensjon
Du kan endre uttaksgrad i Din pensjon:
Hvis du kombinerer jobb og pensjon, mister jobben og blir registrert som arbeidssøker, kan du ha rett til dagpenger. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Dagpengene kan du få frem til du fyller 67 år.
Her kan du lese om rettighetene dine som arbeidssøkende eller permittert.
Hvis du er mellom 62 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon.
Hvis du er mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Du kan motta full alderspensjon fra NAV uten at arbeidsavklaringspengene reduseres. Du kan maksimalt få arbeidsavklaringspengene ut den måneden du fyller 67 år.
Søknad
Når søker du?
- Alle som har rett til alderspensjon kan ta ut pensjon fra måneden etter at de fyller 67 år
- Har du høy nok opptjening, kan du ta ut alderspensjon fra og med måneden etter fylte 62 år. For å ha høy nok opptjening må størrelsen på pensjonen din være minst like stor som garantipensjon eller minste pensjonsnivå, selv om du velger å fordele pensjonen over flere år
- Du bør søke om alderspensjon fra folketrygden tre måneder før det tidspunktet du ønsker at utbetalingen skal starte
- Alderspensjon fra folketrygden utbetales tidligst fra måneden etter at vi har mottatt søknaden din. Du kan ikke søke tilbake i tid
- Bor du i utlandet kan saksbehandlingen ta lenger tid, men da vil du få etterbetalt pensjonen
- Skal du også ta ut tjenestepensjon, må du søke om det hos pensjonsleverandøren din
Søk pensjon eller endre uttak i Din pensjon
Søker du i Din pensjon, får du svar i løpet av få minutter.
Hvis vi ikke får behandlet søknaden, får du beskjed om det. Søknaden vil da automatisk bli sendt til en saksbehandler for manuell behandling.
Du skal ikke sende inn dokumentasjon sammen med søknaden.
- Hvis du har samboer, må vi vite fødselsnummeret til samboeren din og når dere flyttet sammen
- Den forventede inntekten til ektefelle, partner eller samboer. Med inntekt mener vi:
- arbeidsinntekt
- kapitalinntekt
- avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor (AFP)
- pensjonsinntekter fra andre enn folketrygden
- dagpenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger fra NAV
- andre inntekter
- Inntekt fra alderspensjon fra folketrygden og uføretrygd er ikke nødvendig å oppgi
- Hvis du har bodd eller arbeidet i utlandet spør vi om når og hvor, om du har offentlig pensjonsordning der samt identitetsnummeret ditt eller pensjonsordningen der
- Skal du også søke AFP i privat sektor, må du oppgi opplysninger om arbeidsgiver. Noen virksomheter består av flere organisasjoner, så du må forsikre deg om at du oppgir rett organisasjonsnummer og adresse
Utbetaling av alderspensjon
På Din pensjon kan du se utbetalingene dine fra NAV og Statens pensjonskasse. Her finner du også informasjon om skattetrekk og andre trekk.
På Ditt NAV - Utbetalinger kan du se tidligere utbetalinger, og du kan se neste utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen. Under Dine siste saker - Regnskap/utbetalinger kan du se årsoppgaver som viser sum utbetaling år for år.
På Din pensjon - Saksoversikt kan du se hvordan pensjonen din ble regnet ut da du ble pensjonist, og se vedtak i forbindelse med endringer av pensjonen din.
Hvis du ikke kan bruke våre digitale tjenester, kan du få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.
Dato |
---|
20. januar |
18. februar |
18. mars |
13. april |
13. mai |
20. juni |
20. juli |
19. august |
20. september |
20. oktober |
18. november |
12. desember |
Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra NAV.
Utbetalingsdatoen er den dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din. Når på dagen pengene er på konto vil variere, fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din på ettermiddagen eller kvelden.
I tjenesten Utbetalingsoversikt kan du se den neste utbetalingen flere dager før utbetalingsdatoen i tabellen over. Hvis du får utbetalt pensjon til konto i utlandet, kan utbetalingene være noen dager forsinket.
Det er ikke feriepenger på disse pensjonsytelsene.
Ordninger som påvirker
AFP i privat sektor er en pensjonsordning for deg som
- er ansatt i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
- fyller vilkårene for AFP i privat sektor
AFP i privat sektor kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du også søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. Du kan søke om alderspensjon i folketrygden og AFP i privat sektor på Din pensjon. AFP-søknaden er en del av søknadsskjemaet for alderspensjon i folketrygden.
Har du rett til AFP i offentlig sektor, kan du tidligst ta ut denne fra måneden etter at du fylte 62 år. Du kan ha AFP frem til og med måneden du fyller 67 år. Du kan ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som du har AFP fra offentlig sektor.
Du må søke om alderspensjon fra folketrygden for at du fortsatt skal få utbetalt pensjon etter AFP-perioden.
Her kan du lese mer om AFP for offentlig sektor og alderspensjon.
Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år.
Har du gradert uføretrygd når du fyller 67 år, får du automatisk en alderspensjon med nærmeste uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Ønsker du en annen uttaksgrad, må du søke om dette.
Gjenlevendepensjonen din opphører når du blir 67 år. Husk at du må søke alderspensjon fra folketrygden når gjenlevendepensjonen din opphører.
Har du har tjenestepensjon i tillegg til pensjon fra folketrygden? Da skal pensjonen samordnes. Det betyr at tjenestepensjonen reduseres, mens hele pensjonen fra folketrygden utbetales.
Offentlige pensjoner som samordnes:
- alderspensjon
- gjenlevendepensjon
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- overgangsstønad
- krigspensjon
- "gammel" yrkesskadetrygd
- avtalefestet pensjon (AFP)
Offentlig tjenestepensjon er pensjon som er opptjent i arbeidsforhold eller yrke i det offentlige.
Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer samordnes ikke.
Er du født i 1963 eller senere, vil opptjening til alderspensjon fra tjenestepensjonen etter 2020 ikke bli samordnet mot alderspensjon fra folketrygden. Dette skyldes at alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningene endres for dem født i 1963 og senere.
Tjenestepensjonsleverandøren din kan gi deg mer informasjon om samordning av dine pensjoner. Du kan også lese mer om samordning i samordningsloven.
Om pensjonen din
Utbetalinger, skatt, kontonummer og lignende finner du her:
Vil du beregne, søke om eller endre pensjonen din? Eller lese vedtak og dokumenter knyttet til pensjonen? Det finner du på Din pensjon.
Logg inn på Ditt NAV for å lese beskjeder og skrive til NAV. Her kan du også lese samtalereferat.
Utland
Bor du eller har du bodd i utlandet? Vurderer du å flytte til utlandet? Bor du i Norge, og har pensjonsopptjening i utlandet? Da kan du lese mer om pensjonsrettighetene knyttet til situasjonen din:
Meld fra om endringer
Har du opplevd endring i livssituasjonen din? Da kan det hende du må melde fra til NAV. Det gjør du ved å sende oss en beskjed.
Chat med Frida
Du møter først en chatbot, men kan gå videre og chatte med en veileder uten å logge inn (hverdager 09.00–15.00).
Skriv til oss
Skal du sende oss nye opplysninger i saken din? "Skriv til oss" er et sikkert alternativ til e-post.