Alderspensjon

PENGESTØTTE

Oppdatert 25. september 2023

Kort om alderspensjon

Alderspensjon fra folketrygden er livsvarig, og sikrer at du har inntekt når du er pensjonist.

Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon fra NAV.
Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.

Logg inn for å se hvor mye pensjon du kan få:

I tillegg til alderspensjon fra NAV kan du få pensjon fra arbeidsforhold (AFP, innskuddspensjon, ytelsespensjon og lignende) og egen pensjonssparing.

Kort om alderspensjon

Alderspensjon fra folketrygden er livsvarig, og sikrer at du har inntekt når du er pensjonist.

Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon fra NAV.
Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.

Logg inn for å se hvor mye pensjon du kan få:

I tillegg til alderspensjon fra NAV kan du få pensjon fra arbeidsforhold (AFP, innskuddspensjon, ytelsespensjon og lignende) og egen pensjonssparing.

Hvem kan få alderspensjon?

Kopier lenkeLenken er kopiert

Du tjener opp rett til alderspensjon hvis du

har bodd eller jobbet i Norge
bor i utlandet og er pliktig medlem i folketrygden
bor i utlandet og fyller kravene om frivillig medlemskap i folketrygdens pensjonsdel. Du må søke om frivillig medlemskap.

Hvis du har lite opptjening til pensjon, har vi ordninger som gir deg økonomisk trygghet.

Når kan du få alderspensjon?

Kopier lenkeLenken er kopiert

Du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år.

Hvis du har høy nok opptjening, kan du ta ut pensjon allerede fra måneden etter at du fyller 62 år. "Høy nok opptjening" betyr at pensjonen din må være minst like stor som minste pensjonsnivå eller garantipensjon som gjelder for ditt årskull.

Tidlig uttak gir lavere utbetaling per måned

Mange kan ta ut pensjon fra de er 62 år. Vær oppmerksom på at dette kan gi deg mye lavere utbetalt pensjon per måned. Tidlig uttak betyr at du fordeler pensjonen din over flere år, og dermed får mindre utbetalt hvert år.

Hvor mye kan du få?

Kopier lenkeLenken er kopiert

Størrelsen på pensjonen avhenger av hvor stor opptjeningen din er, når du velger å ta ut pensjonen og hvilket år du er født.

Pensjonskalkulatoren viser hvor mye du ligger an til å få i pensjon.

I kalkulatoren ser du hvordan pensjonen blir hvis du venter et år eller flere med å ta ut pensjon. Du kan også se hvordan det påvirker pensjonen din om du velger gradert uttak mellom 20 og 80 prosent pensjon fremfor 100 prosent.

Prøv pensjonskalkulatoren

Hva vil lønne seg for deg?

Pensjonen påvirkes blant annet av levealder, skatteregler og generell lønnsvekst i Norge. Hvordan ulike forhold slår ut, vil være individuelt. Derfor er det vanskelig å si nøyaktig hva som lønner seg for deg. Logg deg inn på Din pensjon for å bli kjent med pensjonen din.

Den pensjonsgivende inntekten din gir opptjening i folketrygden.
Hvis du fortsetter å jobbe samtidig som du tar ut pensjon, fortsetter du å tjene opp pensjon.
Du kan tjene opp pensjon til du er 75 år.

Eksemplene nedenfor viser konsekvensene av å jobbe lenger og vente med å ta ut alderspensjon. For å få hele bildet av pensjonsøkonomien din, bør du også undersøke hva du kan få i tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og eventuelle andre ordninger. NAVs pensjonskalkulator kan hjelpe deg med dette.

Forutsetning for beregningene nedenfor er at du er født i 1963.

Eksempel 62 år: Du har en forventet inntekt på 535 000 kroner frem til uttak, og tar ut alderspensjon fra du fyller 62 år.

Pensjonsbeholdningen din er på 4 190 000 kroner ved 62 år.
Pensjon per år blir 213 200 kroner.

Eksempel 65 år: Du venter med uttak av pensjon til du er 65 år, og er i jobb med inntekt på 540 000 per år frem til uttak.

Pensjonsbeholdningen blir 4 742 000 kroner.
Pensjon ved 65 år øker til 276 400 kroner per år.
Du får 63 200 kroner mer i året i pensjon, som tilsvarer 5267 kroner i måneden, sammenlignet med å ta ut pensjon når du fyller 62 år.

Eksempel 67 år: Du venter til du er 67 år, og har inntekt på ca. 545 000 kroner frem til da.

Pensjonsbeholdningen er omtrent 4 689 000 kroner.
Pensjon ved 67 år blir ca. 298 300 kroner per år.
Dette gir 85 100 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 7100 kroner per måned, sammenlignet med å ta ut pensjon fra du fyller 62 år.

Eksempel 70 år: Du venter til du er 70 år, med inntekt på 550 000 kroner per år.

Pensjonsbeholdningen er ca. 4 995 000 kroner.
Pensjon ved 70 år blir ca. kr 360 600 kroner.
Dette gir 147 400 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 12 300 kroner mer i måneden, sammenlignet med om du tar ut pensjon fra du fyller 62 år.

Lær mer: Når lønner det seg å ta ut pensjon?

Dette regnes som pensjonsgivende inntekt:

all lønnsinntekt for lønnstakere
personinntekt fra næring for selvstendige
foreldrepenger
sykepenger
dagpenger
arbeidsavklaringspenger
omsorgsstønad
fosterhjemsgodtgjørelse (den delen som utgjør arbeidsgodtgjørelse)
førstegangstjeneste (hvis påbegynt tidligst i 2010)

Pensjonsgivende inntekt har betydning for retten til og størrelsen på alderspensjon og andre pensjonsytelser.

Den pensjonsgivende inntekten beregnes av Skatteetaten.

Uføretrygd gir opptjening til alderspensjon, men regnes ikke som pensjonsgivende inntekt.

Hvis du har hatt ulønnet omsorgsarbeid, bør du undersøke om du kan ha rett til pensjonsopptjening:

Pensjonsopptjening ved omsorg for syke, eldre og personer med funksjonsnedsettelser

Oppdatert pensjonsopptjening

Fra januar hvert år registreres pensjonsopptjeningen din. For eksempel vil inntekt du hadde i 2022 legges til i opptjeningen fra 1. januar 2024. Det er fordi inntekten først må godkjennes av Skatteetaten.

Din pensjonsopptjening

Har du offentlig tjenestepensjon i tillegg til pensjon fra folketrygden? Da skal pensjonen samordnes. Det betyr at tjenestepensjonen reduseres, mens hele pensjonen fra folketrygden utbetales.

Offentlige tjenestepensjoner samordnes med disse utbetalingene fra folketrygden:

alderspensjon
gjenlevendepensjon
arbeidsavklaringspenger (AAP)
overgangsstønad
krigspensjon
"gammel" yrkesskadetrygd

Offentlig tjenestepensjon er pensjon som er opptjent i arbeidsforhold eller yrke i det offentlige.

Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer samordnes ikke.

Tjenestepensjonsleverandøren din kan gi deg informasjon om samordning av dine pensjoner. Du kan også lese mer om samordning i samordningsloven.

Regler for ditt årskull

Kopier lenkeLenken er kopiert

Viser informasjon for:

Ingen filtre er valgt, så alt innhold vises.

Reglene for opptjening, beregning og levealdersjustering av alderspensjon varierer etter når du er født. Med pensjonsreformen i 2011 kom det nye regler for deg som er født i 1963 eller senere. I årene før er det overgangsregler, mens du som er født før 1954 får pensjon etter de gamle pensjonsreglene.

Født 1963 eller senere

En prosentandel av den årlige inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen din. Alle inntektsårene til du er 75 år avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Reglene for deg som er født i 1963 eller senere regnes som de nye pensjonsreglene.

Slik beregnes pensjonsbeholdningen din:

18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. 7,1 G tilsvarer nå 842 202 kroner. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.

Du får pensjonsopptjening fra første krone.
Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.
Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.

Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.

Din pensjonsopptjening

Hva kan du få?

For å se hvor mye pensjon du kan få utbetalt hvert år, deles pensjonsbeholdningen din på det delingstallet som gjelder på det tidspunktet du starter å ta ut pensjon. Delingstallet er et tall som uttrykker forventet levetid for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering.
Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
Se eksempler på hva du kan tjene ved å vente med å ta ut pensjon eller kombinere jobb og pensjon.
Hvis du har du lav eller ingen opptjening til pensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt.

For å få hele bildet av pensjonsøkonomien din, bør du også undersøke hva du kan få i tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og andre ordninger. Pensjonskalkulatoren på Din pensjon kan hjelpe deg med dette:

Prøv pensjonskalkulatoren

Hva er det vanlig å få i pensjon?

Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 2018-2022
2018	238 159
2019	244 622
2020	248 278
2021	258 696
2022	269 504

Kilde: regjeringen.no

Hvis du har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt.

Du må ha minst 5 år med trygdetid for å ha rett til pensjon.
Du må ha minst 40 år med trygdetid for å få full garantipensjon.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge.

Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan garantipensjonen bli redusert. Hvis du har jobbet eller bodd i et land Norge har trygdeavtale med, kan det hende du har rett til garantipensjon selv om du har kort trygdetid.

Inntekt gir høyere utbetaling

Hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt, sparer du opp en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for inntektspensjon din.

Når du har inntektspensjon, blir garantipensjonen redusert. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen din. Det betyr at hvis du har inntektspensjon, vil pensjonen din alltid være høyere enn garantipensjonen.

Ønsker du å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år?
Da må du ha tjent opp en pensjon som er det samme eller mer enn garantipensjonen NAV beregner at du kan få når du er 67 år.

Hvor mye kan du få?

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer bestemmer om du får ordinær sats eller høy sats.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Ordinær sats

Ordinær sats er 210 418 i året.

Du har rett til ordinær sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som

får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor
har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet)
har pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 og 17 i folketrygdloven

Du regnes som samboer hvis

du og samboeren din har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene eller
du har felles barn med samboer eller samboer som du tidligere har vært gift med

Høy sats

Høy sats er 227 468 i året.

Du har rett til garantipensjon etter høy sats hvis du er enslig.

Du har også rett til høy sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som

ikke har uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor
ikke har gjenlevendeytelser etter kapittel 16 eller 17 i folketrygdloven
har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er lavere enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet)

Ønske om at vi skal jobbe lenger

I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget et forslag til endringer i pensjonssystemet. Utvalget foreslår høyere aldersgrenser for 1964-kullet og yngre. De foreslår blant annet å øke aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon og hvor lenge man kan tjene opp pensjonsrettigheter. De ønsker også å øke den vanlige pensjonsalderen gradvis.

Fordi vi lever lenger, får vi stadig flere år som pensjonister. Målet til Pensjonsutvalget er å få dem som har mulighet til det til å jobbe lenger. Hvis forslaget blir vedtatt, og folk står lenger i arbeid, økes både verdiskapningen og skatteinntektene. Dermed blir det bedre økonomisk bærekraft i pensjonssystemet. Den enkelte som jobber lenger kan også få høyere pensjon som følge av bedre opptjening.

Du kan lese mer om forslag til endringer i pensjonssystemet på regjeringen.no.

Født i 1954-1962

Alderspensjon gis etter både gamle regler (opptjening av pensjonspoeng) og nye regler (opptjening av pensjonsbeholdning). Opptjeningen beregnes ut ifra hvilket år du er født.

Gamle regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt omgjøres til pensjonspoeng. For å få pensjonspoeng, må pensjonsgivende inntekt være minst 1G (gjennomsnittlig grunnbeløp) inneværende år. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening.

Nye regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt danner grunnlaget for pensjonsbeholdningen din. Du får opptjening fra første krone. Alle år med opptjening teller.

I Din pensjonsopptjening vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.

Hvis du er født i 1954, får du 9/10 av pensjonen din etter gamle regler, og 1/10 etter nye. Er du født i 1955, får du 8/10 etter gamle regler, 2/10 etter nye osv.

Din pensjonsopptjening

Hva er det vanlig å få i pensjon?

Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 2018-2022
2018	238 159
2019	244 622
2020	248 278
2021	258 696
2022	269 504

Kilde: regjeringen.no

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 237 240 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Satser for deg som er født i 1954

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	190 063 kroner
Ordinær sats	216 665 kroner
Høy sats	228 600 kroner
Særskilt sats for enslige	254 083 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	343 166 kroner

Satser for deg som er født i 1955

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	192 324 kroner
Ordinær sats	215 971 kroner
Høy sats	228 474 kroner
Særskilt sats for enslige	251 126 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	330 310 kroner

Satser for deg som er født i 1956

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	194 586 kroner
Ordinær sats	215 277 kroner
Høy sats	228 349 kroner
Særskilt sats for enslige	248 168 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	317 455 kroner

Satser for deg som er født i 1957

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	196 848 kroner
Ordinær sats	214 583 kroner
Høy sats	228 223 kroner
Særskilt sats for enslige	245 211 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	304 600 kroner

Satser for deg som er født i 1958

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	199 110 kroner
Ordinær sats	213 889 kroner
Høy sats	228 097 kroner
Særskilt sats for enslige	242 254 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	291 745 kroner

Satser for deg som er født i 1959

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	201 371 kroner
Ordinær sats	213 194 kroner
Høy sats	227 971 kroner
Særskilt sats for enslige	239 297 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	278 889 kroner

Satser for deg som er født i 1960

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	203 633 kroner
Ordinær sats	212 500 kroner
Høy sats	227 845 kroner
Særskilt sats for enslige	236 340 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	266 034 kroner

Satser for deg som er født i 1961

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	205 895 kroner
Ordinær sats	211 806 kroner
Høy sats	227 720 kroner
Særskilt sats for enslige	233 382 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	253 179 kroner

Satser for deg som er født i 1962

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Sats	Beløp i året
Lav sats	208 156 kroner
Ordinær sats	211 112 kroner
Høy sats	227 594 kroner
Særskilt sats for enslige	230 425 kroner
Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år	240 323 kroner

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering
Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.
Så lenge forventet levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.
Reglene om levealdersjustering ble innført fra 1. januar 2011. De som tok ut pensjon før det, har ikke levealdersjustering i sin pensjon.

Født før 1954

De 20 beste årene med pensjonsopptjening og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. I tillegg har den tiden du har bodd i Norge betydning for pensjonen din.

Reglene for deg som er født før 1954 regnes som de gamle pensjonsreglene.

Opptjening av alderspensjon

Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.

For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.

Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.

Pensjonen din blir levealdersjustert hvis du er født etter 1943. Det betyr at tidspunktet du starter å ta ut pensjon har betydning for størrelsen på pensjonen din. Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt.

Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon som tidligere årskull har. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.

Alderspensjonen fra folketrygden er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.

For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.

For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.
Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.
Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.
Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 237 240 kroner.

Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.
Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.
Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.

Særtillegg, født før 1943

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, og om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon eller har inntekt over 2G 237 240 kroner. Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.

Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil særtillegget bli redusert.
Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

Hva er det vanlig å få i pensjon?

Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 2018-2022
2018	238 159
2019	244 622
2020	248 278
2021	258 696
2022	269 504

Kilde: regjeringen.no

Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til en minste alderspensjon fra folketrygden.

Du må ta ut 100 prosent alderspensjon.
Du har minst 5 års trygdetid.
Du må ha minst 40 års trygdetid for å få fullt minste pensjonsnivå.

Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir minstepensjonen redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tjent opp en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå. I praksis vil du derfor først ha rett til minste pensjonsnivå fra du fyller 67 år.

Hvor mye kan du få?

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du kan få.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Lav sats

Lav sats er 187 801 i året.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Ordinær sats er 217 359 i året.

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som får

alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Høy sats er 228 726 i året.

Særskilt sats for enslige

Særskilt sats for enslige er 257 040 i året.

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år

Særskilt sats er 356 021 i året.

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.

Kombinere med jobb

Kopier lenkeLenken er kopiert

Du kan fritt kombinere alderspensjon fra folketrygden med arbeid uten at pensjonen blir redusert. Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere.

Pensjonen blir høyere hvis du fortsetter i arbeid samtidig som du tar ut pensjon.

Alderspensjonen er fleksibel

Du kan ta ut alderspensjon med en uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Etter at du startet med å ta ut pensjon, kan du når som helst velge å ta ut hel pensjon eller stanse uttaket helt.

Hvor mye du tar ut bestemmer du selv, og er ikke avhengig av hvor mye du jobber ved siden av. Dette betyr at du for eksempel kan motta 100 prosent pensjon og jobbe 50 eller 80 prosent ved siden av.

Når du er mellom 62 og 67 år er valg av uttaksgrad likevel avhengig av hvor stor pensjonsopptjening du har. For å ha høy nok opptjening til å gå av før du fyller 67, må størrelsen på pensjonen din må være minst like stor som minstepensjonen (garantipensjon eller minste pensjonsnivå) som gjelder for ditt årskull. Det gjelder selv om du velger å fordele pensjonen over flere år.

Står du lenger i jobb, kan du få høyere pensjon

Hvor stor del av alderspensjonen du velger å ta ut, og når du tar den ut, påvirker hvor mye du får utbetalt. Den månedlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket. I tillegg kan pensjonen bli høyere hvis du fortsetter i arbeid samtidig som du tar ut pensjon. Du kan tjene opp pensjon frem til og med det året du fyller 75 år.

Du som er født etter 1953 vil alltid få mer i fremtidig alderspensjon når du fortsetter å ha pensjonsgivende inntekt (til og med ditt 75 år).

Hvis du mottar uføretrygd samtidig som du mottar alderspensjon, må du være oppmerksom på at uføretrygden din kan bli redusert hvis du har inntekt ved siden av. Alderspensjon gir ikke redusert uføretrygd

Pensjon fra arbeidsgiver - tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

Selv om du kan kombinere jobb og alderspensjon fra folketrygden, kan det være andre regler for pensjon fra arbeidsgiver. Dette må du spørre din arbeidsgiver eller tjenestepensjonsordning om.

Skatt

Vær oppmerksom på at du kan få høy skatt på pensjon hvis du jobber samtidig som du tar ut alderspensjon.

Hvis du ønsker å arbeide og ta ut pensjon samtidig, bør du søke om nytt skattekort, fordi skattereglene for pensjon ikke er de samme som for arbeidsinntekt. Du trenger ikke levere skattekortet ditt til NAV siden vi får det automatisk fra Skatteetaten. Skatteetaten har en side om skatteregler for pensjonister, og kan kontaktes om du har spørsmål om skatt og pensjon.

Tabellen nedenfor viser hvor mye alderspensjonen din kan øke hvis du jobber samtidig som du tar ut full pensjon.

I eksempelet regner vi med at du

er 62 år når du begynner å ta ut full pensjon 15. april 2025
har en inntekt på 535 000 kroner og at inntekten justeres litt opp hvert år

Når du begynner å ta ut pensjon i 2025 har du en årlig pensjon på 213 200 kroner.

År	Inntekt og år som gir tilvekst	Tilvekst i pensjons-beholdningen	Ny årlig pensjon	Økning i årlig pensjon
2025			213 200
2026	535 000 i 2024	96 835	218 098	4898
2027	540 000 i 2025	97 740	223 253	5155
2028	545 000 i 2026	98 645	228 691	5438
2029	550 000 i 2027	99 550	234 435	5744
2030	555 000 i 2028	100 455	240 516	6081

Alle beløp er i kroner. Hvis det er vanskelig å lese tabellen på mobil, kan du prøve å snu mobilen sidelengs.

Forklaring på utregningen i tabellen

Inntekt ved siden av pensjon på 535 000 kroner gir 96 835 kroner ekstra i pensjonsbeholdningen. Dette beløpet skal deles på gjenstående forventet levetid, altså delingstall som gjelder for deg 1. januar det året inntekten skal legges til. Er du for eksempel født i april, vil det være delingstallet ved 62 år og 8 måneder som gjelder når pensjonen skal omregnes første gang etter uttak.

Hvis du er mellom 62 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon.

Hvis du er mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).

60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.

Sykepenger

AFP og alderspensjon

Kopier lenkeLenken er kopiert

AFP i privat sektor er en pensjonsordning for deg som

er ansatt i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
fyller vilkårene for AFP i privat sektor

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

AFP i privat sektor kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Du kan velge å ta ut kun AFP i privat sektor, men da må du først ta ut AFP sammen med minst 20 prosent alderspensjon i minst 1 måned.

Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du også søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. AFP-søknaden er en del av søknadsskjemaet for alderspensjon fra folketrygden.

Hvis du allerede tar ut alderspensjon og vil søke AFP i privat sektor, finner du søknadsskjema på www.afp.no, eller ved å kontakte Fellesordningen for AFP.

Her kan du lese mer om privat AFP og alderspensjon:

Planlegger pensjon

Har du rett til AFP i offentlig sektor, kan du tidligst ta ut denne fra måneden etter at du fylte 62 år. Du kan ha AFP frem til og med måneden du fyller 67 år.

For å få AFP i offentlig sektor, må du trappe ned i arbeid eller slutte helt. Du kan ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som du har AFP fra offentlig sektor.

Merk deg at du må søke om alderspensjon fra folketrygden når din AFP-periode stopper. Det er nødvendig for at du fortsatt skal få utbetalt pensjon etter at du har blitt 67 år.

Her kan du lese mer om AFP for offentlig sektor og alderspensjon:

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor

For deg som er født fra og med 1963 gjelder nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor:

Livsvarig avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor

Uføretrygd og alderspensjon

Kopier lenkeLenken er kopiert

Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år.
Har du gradert uføretrygd? Da kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd fra du er 62 år så lenge du har rett til å ta ut alderspensjon.
Har du gradert uføretrygd når du fyller 67 år, får du automatisk en alderspensjon med nærmeste uttaksgrad.
Du må da søke om 100 prosent alderspensjon hvis du ønsker full pensjon.

Er du over 62 år og mottar gradert uføretrygd, kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd, så lenge du har rett til å ta ut alderspensjon. Vær oppmerksom på at den samlede graden av uføretrygd og alderspensjon ikke kan være over 100 prosent.

Overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år

Tre måneder før du fyller 67 år vil du få et brev om at uføretrygden din blir omregnet til alderspensjon. Måneden du fyller 67 år får du et vedtaksbrev med informasjon om hva du får i alderspensjon og hva som har betydning for beregning av pensjonen.

Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år. Det samme gjelder dersom du har uføretrygd og alderspensjon med samlet uttaksgrad på mer enn 80 prosent. Du trenger da altså ikke søke om alderspensjon
Har du gradert uføretrygd og ønsker 100 prosent alderspensjon når du blir 67 år, må du søke om 100 prosent alderspensjon. Søknaden må være mottatt hos NAV senest den måneden du fyller 67 år
Hvis du har gradert uføretrygd og gradert alderspensjon, er det summen av disse som avgjør uttaksgraden du får i alderspensjon ved 67 år. Er den lavere enn 90 prosent, må du søke om du vil ha høyere grad i alderspensjonen

Det er viktig at du søker om nytt skattekort når du skal ha alderspensjon. Skattekortet bør endres fra og med den måneden du starter med alderspensjon, ikke før. Det er vanligvis lavere skatt på alderspensjon enn på uføretrygd. Det er Skatteetaten som svarer på spørsmål om skatt på pensjon og uføretrygd.

Hvis du ønsker å vite hva alderspensjonen din blir, kan du benytte pensjonskalkulatoren vår i Din pensjon.

Har du uføretrygd og skal søke AFP i privat sektor?

Hvis du har rett til AFP i privat sektor, kan du ikke motta AFP hvis du har fått uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Du må altså si fra deg uføretrygden før du fyller 62 år, for å få innvilget AFP i privat sektor.

Gjenlevendepensjon

Kopier lenkeLenken er kopiert

Har du gjenlevendepensjon, stopper den når du blir 67 år. Husk at du må søke alderspensjon fra folketrygden når gjenlevendepensjonen din stopper.

Du kan ikke ha gjenlevendepensjon samtidig med uføretrygd, AFP i offentlig sektor eller alderspensjon.

Selv om du ikke har hatt gjenlevendepensjon før du ble alderspensjonist, kan du ha rett på gjenlevendetillegg.

Gjenlevendepensjon

Søknad

Kopier lenkeLenken er kopiert

Når søker du?

Du bør søke om alderspensjon fra folketrygden fire måneder før det tidspunktet du ønsker at utbetalingen skal starte.
Hvis du skal søke om AFP i privat sektor, bør du søke sammen med alderspensjon. Husk at du må søke om AFP i privat sektor mens du fortsatt er i arbeid.
Alderspensjon fra folketrygden utbetales tidligst fra måneden etter at vi har mottatt søknaden din. Du kan ikke søke tilbake i tid.
Hvis du også skal ta ut tjenestepensjon, må du søke om det hos pensjonsleverandøren din.

Send søknad

Når du søker digitalt, vil du normalt få svar på søknaden din i løpet av få minutter.

Hvis vi ikke får behandlet søknaden automatisk, får du beskjed om det. Søknaden vil da bli behandlet manuelt av en saksbehandler.

Du skal ikke sende inn dokumentasjon sammen med søknaden.

Hvis du har samboer, må vi vite fødselsnummeret og navnet til samboeren din og når dere flyttet sammen. Vi må også vite om dere har vært gift med hverandre tidligere, og om dere har felles barn.
Registrer gjerne samboeren din i Din profil på Din pensjon først, og så starter du søknad om alderspensjon.
Den forventede inntekten til ektefelle, partner eller samboer. Med inntekt mener vi:
- arbeidsinntekt
- kapitalinntekt
- avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor (AFP)
- pensjonsinntekter fra andre enn folketrygden
- dagpenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger fra NAV
- andre inntekter
- Inntekt fra alderspensjon fra folketrygden og uføretrygd er ikke nødvendig å oppgi.
Hvis du har bodd eller arbeidet i utlandet, spør vi om når og hvor, om du har offentlig pensjonsordning der samt identitetsnummeret ditt eller pensjonsordningen der.
Skal du også søke AFP i privat sektor, må du gi opplysninger om arbeidsgiver. Noen virksomheter består av flere organisasjoner, så du må forsikre deg om at du oppgir rett organisasjonsnummer og adresse.

Saksbehandlingstid for søknader

Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.

Du får første utbetaling til ønsket tidspunkt hvis vi får søknaden din i løpet av måneden før måneden du søker om. Eksempel: søker du om utbetaling i april, må NAV ha søknaden din i løpet av mars. Hvis søknaden krever manuell behandling, vil det kunne ta lenger tid.

I noen saker trenger vi dokumentasjon fra EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Behandlingstiden kan bli lenger i disse sakene fordi vi må hente inn dokumentasjon fra utenlandske myndigheter (SED-dokumenter).

Saken gjelder	Forventet saksbehandlingstid
Søknad når du bor i Norge	1 uke
Søknad når du bor i Norge og har hatt opphold i avtaleland	5 måneder
Søknad når du bor i utlandet	8 måneder

Endre uttaksgrad

Kopier lenkeLenken er kopiert

Hvis du allerede mottar alderspensjon, kan du stoppe eller endre uttaksgraden når du selv ønsker det.

Du kan når som helst ta ut hel pensjon (100 prosent), eller stanse pensjonen (0 prosent).
Hvis du har tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er stanset, må det gå 1 år før du kan endre til en gradert pensjon.
Hvis du ønsker å endre til gradert alderspensjon – det vil si endre til 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent uttak – må det ha gått 1 år eller mer siden siste endring.
Hvis du velger uttaksgrad lavere enn 100 prosent, må du selv passe på å endre til 100 prosent igjen senest måneden før du ønsker full utbetaling. Dette gjelder også når du blir 67 år. Du må selv endre til 100 prosent hvis du tidligere har søkt 0 prosent uttak og nå vil ha utbetalt pensjonen din.

Du kan endre uttaksgrad i Din pensjon:

Endre alderspensjon

Utbetaling

Kopier lenkeLenken er kopiert

På Din pensjon kan du se utbetalingene dine fra NAV og Statens pensjonskasse. Her finner du også informasjon om skattetrekk og andre trekk.

Når du logger inn på nav.no, kan du også se tidligere utbetalinger under Utbetalinger. Du kan også se neste utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen.

Hvis du ikke kan bruke våre digitale tjenester, kan du få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.

Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.

Det blir trukket skatt av pengene. Du må kontakte Skatteetaten for spørsmål om skattetrekket.

Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.

Mer om skattetrekk på utbetalinger fra NAV

Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.

Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra NAV.

Utbetalingsdatoer i 2023
20. januar
20. februar
20. mars
20. april
16. mai
20. juni
20. juli
18. august
20. september
20. oktober
20. november
12. desember

Regulering av alderspensjon

Kopier lenkeLenken er kopiert

Regulering av alderspensjon under utbetaling

Fra 2021 blir alderspensjonen regulert slik at den skal tilsvare gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Når satsen for regulering av pensjon er klar, blir pensjonene omregnet slik at ny sats utbetales fra og med juni måned. Sammen med utbetalingen i juni blir det også etterbetalt økning av pensjon for mai måned for dem som hadde pensjon i mai.

Regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon

Minstepensjonen reguleres hvert år med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, på samme måte som alderspensjon til utbetaling.

Hvis pensjonen din blir regulert slik at den blir lavere enn satsen for minstepensjon, får du et tillegg i pensjonen din slik at du har samme beløp som andre minstepensjonister. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg.

Gradert uttak og regulering av alderspensjon

Gradert uttak av alderspensjon betyr at du bare har tatt ut deler av alderspensjonen din, for eksempel 20 prosent. Har du gradert uttak, vil den delen av pensjonen som du har tatt ut bli regulert som annen pensjon under utbetaling. Den delen av pensjonsopptjeningen som du ikke har tatt ut, blir regulert med lønnsveksten.

Regulering av alderspensjon til utbetaling frem til 2021

Frem til 2021 ble alderspensjonen regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, og deretter redusert med 0,75 prosent. I 2021 ble det gitt en kompensasjon for reguleringen i 2020 slik at pensjonen skulle bli like høy som om den var blitt regulert med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

Regulering av alderspensjon under opptjening

Alderspensjon under opptjening blir regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det skjer med virkning fra 1. mai.

Er du født før 1954, tjener du opp alderspensjon i form av pensjonspoeng. Verdien av pensjonspoengene avhenger av størrelsen på folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet blir regulert én gang i året i takt med lønnsveksten i samfunnet.

Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp pensjon i form av en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen blir regulert én gang i året i takt med lønnsveksten i samfunnet. Hvis lønnsveksten er 3 prosent, blir et beløp tilsvarende 3 prosent av pensjonsbeholdningen lagt til pensjonsbeholdningen din.

Er du født i perioden 1954-1962, tjener du opp alderspensjon etter en kombinasjon av disse to prinsippene.

I Din pensjon kan du se hvordan pensjonsbeholdningen din har blitt regulert:

Til og fra utlandet

Kopier lenkeLenken er kopiert

Bor du eller har du bodd eller jobbet i utlandet? Vurderer du å flytte til utlandet? Finn ut mer om pensjonsrettighetene knyttet til situasjonen din:

For å få alderspensjon, må du som hovedregel ha bodd eller jobbet i Norge i minst 5 år etter fylte 16 år og være medlem i folketrygden. Har du mindre enn 5 år i Norge og har bodd eller jobbet i land Norge har trygdeavtale med, kan du likevel ha rett til pensjon fra Norge.

Størrelsen på pensjoner fra folketrygden avhenger blant annet av trygdetid. Full trygdetid er 40 år.

Trygdetid

Trygdetid har betydning for størrelsen på pensjonen din. Trygdetid er den tiden du har bodd i Norge eller vært medlem i folketrygden fordi du har arbeidet i landet.

Fra 2021 kreves det fem år med trygdetid i Norge for å ha rett til pensjon. For dem som fikk pensjon før 2021 var det nok med tre år. Hvis du har medlemstid i land Norge har trygdeavtale med, kan du ha rett til pensjon fra Norge selv om trygdetiden i Norge er kortere enn fem år.

Som trygdetid regnes

tiden fra du fyller 16 år til og med det året du fyller 66 år og er medlem i folketrygden. Hovedregelen er at man er medlem når man bor eller arbeider i Norge.
Er du født før 1963, vil antall år fra du fyller 67 år til og med 75 år som du opptjener pensjonspoeng gi ekstra trygdetid.
Hvis du er født før 1943, kan du bare opptjene trygdetid til og med det året du fyller 69 år.
Når samlet trygdetid utgjør minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
Trygdetid i alderspensjon regnes med fra 1. januar året etter at skatteoppgjøret er klart.
Hvis du er alderspensjonist som hadde rett til uføretrygd fra NAV da du fylte 67 år, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.

Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid hvis du da ville ha fylt vilkårene for medlemskap.

Har du fylt 67 år, og får du ingen eller redusert pensjon fordi du har for bodd i Norge i mindre enn 40 år?

Da kan du ha rett til en pengestøtte som svarer til folketrygdens garantipensjon for alderspensjonister:

Supplerende stønad for personer over 67 år med kort botid i Norge

Meld fra om endringer

Kopier lenkeLenken er kopiert

Har du opplevd endring i livssituasjonen din? Du som mottar penger fra NAV må melde fra om endringer som kan ha betydning for rettighetene dine. Det gjør du ved å sende oss en beskjed.

Klage

Kopier lenkeLenken er kopiert

Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.

Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.

Klage på vedtak

I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.

Send klage Ettersend dokumentasjon

Anke vedtak

Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.

Send anke Ettersend dokumentasjon

Klagerettigheter

Saksbehandlingstid for klage og anke

Saken gjelder	Forventet saksbehandlingstid
Klage til NAV-enhet	10 uker
Klage til NAV-enhet når du bor i utlandet	12 uker
Klage til NAV Klageinstans	20 uker
Anke til NAV Klageinstans	20 uker

Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss

Chat med oss

Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.

Chatbot: Alltid åpen

Skriv til oss

Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.

Svartid er 4 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.

Ring oss på 55 55 33 34

Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.

Se flere telefonnummer og tastevalg

Kort om alderspensjon

Innhold

Nyttig å vite

Kort om alderspensjon

Se hva som er relevant for deg

Hvem kan få alderspensjon?

Når kan du få alderspensjon?

Tidlig uttak gir lavere utbetaling per måned

Hvor mye kan du få?

Hva vil lønne seg for deg?

Oppdatert pensjonsopptjening

Regler for ditt årskull

Viser informasjon for:

Født 1963 eller senere

Født i 1954-1962

Født før 1954

Kombinere med jobb

AFP og alderspensjon

Uføretrygd og alderspensjon

Gjenlevendepensjon

Søknad

Når søker du?

Endre uttaksgrad

Utbetaling

Regulering av alderspensjon

Til og fra utlandet

Meld fra om endringer

Klage

Klage på vedtak

Anke vedtak

Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss

Chat med oss

Skriv til oss

Ring oss på 55 55 33 34