Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

For deg som er født i årene 1944 til 1954 kreves det færre år ansiennitet:

• 1944 til 1951: 3 av 5 år
• 1952: 4 av 6 år
• 1953: 5 av 7 år
• 1954: 6 av 8 år

Det er visse krav til å få utestasjonert arbeid godkjent som ansiennitet. Les mer om utestasjonering på afp.no.

• Inntekter fra andre arbeidsforhold eller selvstendig næringsvirksomhet må ikke overstige det du har tjent hos en bedrift som er tilknyttet AFP-ordningen i mer enn to år av ansiennitetsperioden
• Mottar du pensjon, ventelønn eller annen ytelse uten arbeidsplikt, mellom 59 og 62 år, vil det kunne føre til avslag

Hvis du har uføretrygd etter at du har fylt 62 år, mister du retten til AFP i privat sektor. Les om hva som gjelder når du

• har AFP i privat sektor, og ønsker å søke om uføretrygd
• har uføretrygd, og ønsker å søke om AFP i privat sektor

Hvis du er sykemeldt, permittert eller har mistet jobben, må du sjekke med Fellesordningen for AFP om du fortsatt fyller kravene for AFP i privat sektor.

Det gjelder egne regler

• om bedriften går konkurs eller ved nedbemanning

• for ytelser uten arbeidsplikt, som sluttvederlag etc.

Det er Fellesordningen for AFP i privat sektor som avgjør om du oppfyller vilkårene i Fellesordningen for AFP. Har du spørsmål om hva som gjelder deg må du kontakte Fellesordningen for AFP.

AFP i privat sektor er en individuell ordning

AFP beregnes individuelt, og er derfor forskjellig fra person til person. Din årlige AFP beregnes som 0,314 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til et tak på 791 487 kroner (7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp), til og med det året du fyller 61.

Du tjener på vente med å ta ut AFP

Størrelsen på din AFP avhenger av hvor stor pensjonsopptjening du har og når du begynner å ta ut AFP. I likhet med alderspensjon fra folketrygden blir din månedlige AFP-utbetaling større hvis du venter med å ta ut AFP, fordi den forventede utbetalingen blir fordelt på færre år.

AFP blir levealdersjustert

Levealdersjustering betyr at utbetalingen blir lavere jo tidligere du starter uttaket. Årsaken er at pensjonen skal fordeles på antall måneder med forventet levetid, beregnet fra det tidspunktet du starter uttaket. Hvis du bruker pensjonskalkulatoren på Din pensjon, kan du se hvordan ulike uttakstidspunkt påvirker utbetalingen din.

AFP kan ikke tas ut gradert

AFP i privat sektor er en livsvarig ytelse som ikke kan tas ut gradert. Hvis du tar ut AFP, må du altså ta ut 100 prosent, i motsetning til alderspensjonen, der du kan velge å ta ut gradert.

Kan kombineres med arbeidsinntekt

Du kan kombinere AFP med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir redusert.

Regnestykket over gir en pekepinn på omtrent hvor mye du kan regne med å få i privat AFP gitt ulike forutsetninger.

Slik leser du tabellen:

• AFP 62 år og AFP 67 år er alderen din når du begynner å ta ut AFP i privat sektor
• Årsinntekt og AFP-beløpene er i kroner per måned
• Antall år er antall år med pensjonsopptjening

Detaljert beregning av AFP i privat sektor

Hvis du ønsker å se en nøyaktig utregning av AFP i privat sektor, kan du se to regneeksempler på siden om Levealdersjustering av AFP i privat sektor, under menypunktet "Relatert innhold".

Opptjeningsgrunnlaget for beregning av AFP livsvarig del er i hovedtrekk det samme som for alderspensjon etter nye regler.

Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunktet i årlig pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G (1 G tilsvarer 111 477 kroner) til og med det året du fyller 61 år

• AFP livsvarig del utgjør 0,314 prosent av pensjonsgrunnlaget, og levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon (ut fra årskull og alder på uttakstidspunkt)
• Ved uttak etter at du fyller 70 år får du ingen fordel av å vente lenger med uttaket

Kronetillegget er en forskuddsutbetaling og gir ingen ekstra samlet utbetaling av AFP. 

En del av utbetalingen av AFP fremskyndes ved at du får et kronetillegg på 1600 kroner i måneden frem til måneden du fyller 67 år. AFP livsvarig del reduseres lik summen av kronetilleggene du har fått.

Kompensasjonstillegg er livsvarig, og gis til deg som er født mellom 1944 og 1962. Tillegget er skattefritt. Størrelsen på beløpet er avhengig av årstallet du er født. Det kan ikke overstige 50 prosent av livsvarig del. 

Du som er født i årene 1944-1962 har hele eller deler av alderspensjonen din beregnet etter de gamle pensjonsreglene. Da har du begrenset mulighet til å motvirke effekten av levealdersjustering ved fortsatt å stå i arbeid, og derfor får du et kompensasjonstillegg.

Du kan lese mer om kompensasjonstillegget på Lovdata.

Hvis du er født mellom 1944 og 1947, vil du bare få en delvis AFP livsvarig del etter følgende regel:

• Født 1944: 10 prosent av pensjonsbeløpet
• Født 1945: 20 prosent av pensjonsbeløpet
• Født 1946: 40 prosent av pensjonsbeløpet
• Født 1947: 60 prosent av pensjonsbeløpet

Hvis du er født mellom 1948 til 1953, kan du få omsorgsopptjening for små barn for årene 1967-1991. Omsorgsopptjeningen tilsvarer en inntekt på 4 G/3 pensjonspoeng (1 G tilsvarer 111 477 kroner), og vil inngå i pensjonsgrunnlaget for AFP livsvarig del.

Hvis du er født i 1954 eller senere, skal du ha fått omsorgsopptjening for små barn. Sjekk at omsorgsopptjeningen er registrert i Din pensjonsopptjening. Hvis den ikke er det, må du selv søke for å få omsorgsopptjeningen.

Alderspensjon fra folketrygden og AFP i offentlig og privat sektor blir regulert i mai hvert år. Mens du tjener opp pensjon, blir pensjonsrettighetene dine regulert én gang i året tilsvarende lønnsveksten i samfunnet. Les mer om reguleringen her.

AFP i privat sektor er én av flere pensjonsordninger du kan ha. Andre ordninger er for eksempel tjenestepensjon i offentlig virksomhet, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor og private pensjonsordninger.

Ta kontakt med den aktuelle pensjonsordningen for avklaring om uttak av slik pensjon.

På norskpensjon.no får du oversikt over alle pensjonsordningene dine.

Det er sjelden grunn til å stoppe utbetaling av AFP. Et unntak er om du kan velge uføretrygd i stedet. Dette kan i noen tilfeller lønne seg for deg. Les mer under Slik søker du - Uføretrygd.

Hvis du ønsker å trekke krav om AFP eller stanse utbetalingen, bør du kontakte afp.no for avklaring først. Trukket krav, eller stopp av utbetaling, kan føre til at du ikke har rett til alderspensjon fra ønsket tidspunkt, eller at du mister retten til AFP fordi kravene ikke er oppfylt når du senere vil starte uttak.

Du kan ikke kombinere AFP med uføretrygd fra folketrygden. Hvis du har uføretrygd og ønsker å ta ut AFP, må du si fra deg uføretrygden slik at denne ikke blir utbetalt etter den måneden du fyller 62 år.

I noen tilfeller kan det lønne seg å si fra seg en innvilget AFP i privat sektor for heller å få uføretrygd. Du må gjerne kontakte oss om du er i en situasjonen der du kan velge mellom disse ytelsene, slik at vi kan finne ut hvordan dette påvirker pensjonsutbetalingene dine fremover.

Hvis du har stanset alderspensjonen din (0 prosent uttak) før dødsmåneden til din ektefelle/partner/samboer, vil du kunne kombinere AFP i privat sektor med gjenlevendepensjon fra folketrygden.

Det er viktig å kjenne til at du kan miste retten til AFP i privat sektor om du ikke er klar over hva som kan gå galt. Vilkårene står lenger opp på siden under Hvem kan få, og de utdypes i detalj hos Fellesordningen for AFP.

For å få AFP i privat sektor før du er 67 år må du må ha høy nok opptjening til å ta ut alderspensjon samtidig. Det er tilstrekkelig at du kan ta ut 20 prosent alderspensjon for at du skal kunne starte uttak av AFP. Før du sier opp jobben din, bør du sjekke i pensjonskalkulatoren i Din pensjon om du kan ta ut alderspensjon og AFP fra ønsket tidspunkt.

Du må være i jobb minst frem til den dagen du skal ta ut AFP, hos en arbeidsgiver som er tilknyttet AFP-ordningen.

Slutter du i jobben din før det tidspunktet du ønsker å ta ut AFP, kan du miste retten til AFP.

Om du bytter arbeidsgiver etter at du fyller 53 år, kan du miste retten til AFP hvis den nye arbeidsgiveren ikke er tilknyttet AFP-ordningen for privat sektor. 

Du må være i jobb hos en arbeidsgiver som er tilknyttet AFP-ordningen frem til den dagen du skal ta ut AFP.

Om du skifter arbeidsgiver fra privat til offentlig sektor før du fyller 62 år, mister du dermed retten til AFP i privat sektor, og du må opparbeide deg rett til AFP i offentlig sektor. 

Hvis du bytter jobb fra offentlig til privat sektor etter at du har fylt 55 år vil du ikke kunne opparbeide deg rett til AFP i privat sektor.

Er du ansatt i offentlig sektor og har tjenestepensjon fra offentlig pensjonskasse (stat, fylke, kommune), finner du informasjon som gjelder deg under AFP i offentlig sektor. 

Du har ikke rett til AFP om AFP-bedriften ikke er hovedarbeidsgiveren din, eller om hoveddelen av inntekten din kommer fra en annen inntektskilde.

Hvis du får uføretrygd etter at du har fyller 62 år, mister du retten til AFP i privat sektor. Kontakt NAV i god tid før du fyller 62 år, og be om å få veiledning om hvorvidt du kan velge mellom uføretrygd og AFP i privat sektor.

Les om hva som gjelder når du

• har AFP i privat sektor, og ønsker å søke om uføretrygd
• har uføretrygd, og ønsker å søke om AFP i privat sektor

Pass på at arbeidet ditt er dekket av AFP-ordningen for eksempel hvis du

• har fravær fra arbeidet de siste 3 årene før uttak. Les mer om dette under Hvem kan få lenger opp på siden
• blir utleid til en annen bedrift
• jobber i utlandet for bedriften

Da vil det være spesielle krav knyttet til arbeidsforholdet ditt. Ta kontakt med arbeidsgiver om du er usikker på om det gjelder spesielle krav for deg, eller les mer om dette hos Fellesordningen for AFP.