Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor
PENGESTØTTE
|Oppdatert 30. august 2023
Kort om AFP i privat sektor
AFP i privat sektor er en pensjonsordning for deg som
- har fylt 62 år
- tar ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig
- jobber i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP frem til du skal ta ut AFP
- har vært ansatt 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
AFP i privat sektor er en livsvarig ytelse og kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon. Du kan ta ut AFP i privat sektor samtidig som du jobber.
Det er viktig at du søker om å ta ut AFP mens du fortsatt er i arbeid for å ikke miste retten til AFP.
Innhold
Kort om AFP i privat sektor
AFP i privat sektor er en pensjonsordning for deg som
- har fylt 62 år
- tar ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig
- jobber i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP frem til du skal ta ut AFP
- har vært ansatt 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
AFP i privat sektor er en livsvarig ytelse og kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon. Du kan ta ut AFP i privat sektor samtidig som du jobber.
Det er viktig at du søker om å ta ut AFP mens du fortsatt er i arbeid for å ikke miste retten til AFP.
Hvem kan få?
Du har rett til AFP i privat sektor hvis du jobber i en privat bedrift med AFP-ordning og fyller visse vilkår.
De viktigste vilkårene er knyttet til to tidspunkter som ikke alltid er sammenfallende:
- 62-årsdagen din
- datoen du vil ta ut AFP fra (uttakstidspunktet)
Merk! Vilkårene knyttet til 62-årsdagen er absolutte, og kan ikke oppfylles etter fylte 62. Fyller du ikke disse vilkårene på 62-årsdagen din, har du ikke rett til AFP.
Krav som må være oppfylt ved 62 år
Ansiennitet
Kravet til ansiennitet i AFP-sammenheng er at du må ha arbeidet i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen i minst 7 av de 9 årene fra du er 53 til du fyller 62 år.
Stillingsprosenten må ha vært minst 20 prosent og gi mer enn 1 G (118 620 kroner) i inntekt hvert år i disse 7 årene.
For deg som er født i årene 1944 til 1954 kreves det færre år ansiennitet:
- 1944 til 1951: 3 av 5 år
- 1952: 4 av 6 år
- 1953: 5 av 7 år
- 1954: 6 av 8 år
Det offentlige har også AFP, men du kan ikke ta med ansiennitet fra den ene til den andre AFP-ordningen.
Arbeidsgivers tilknytning til AFP
Arbeidsgiveren din må ha vært tilknyttet AFP-ordningen i hele ansiennitetsperioden din.
Det er visse krav til å få utestasjonert arbeid godkjent som ansiennitet. Les mer om utestasjonering på afp.no.
- Inntekter fra andre arbeidsforhold eller selvstendig næringsvirksomhet må ikke overstige det du har tjent hos en bedrift som er tilknyttet AFP-ordningen i mer enn to år av ansiennitetsperioden
- Mottar du pensjon, ventelønn eller annen ytelse uten arbeidsplikt, mellom 59 og 62 år, vil det kunne føre til avslag
Du kan ikke få AFP i privat sektor samtidig som du får uføretrygd fra NAV. For å få innvilget uføretrygd, må du si fra deg AFP-en din og retten til AFP for alltid.
Du kan ikke få AFP tilbake på et senere tidspunkt. Dette gjelder uansett om du får innvilget hel eller gradert uføretrygd.
Hva lønner seg for meg?
Du må velge mellom
- uføretrygd fra NAV og eventuell alderspensjon hvis uføregraden din er under 100 prosent, eller
- AFP og alderspensjon
De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi
- alderspensjon/AFP og uføretrygd er ulike pengestøtter
- skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
- du kan ha rett på uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer hvis du får innvilget uføretrygd. Du bør kontakte forsikringsordningene dine og avklare rettighetene dine.
Valget du gjør, avgjør også for hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen:
- Velger du uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som overstiger inntektsgrensen.
- Velger du AFP, kan du fritt kombinere alderspensjon og AFP med arbeidsinntekt.
Ta kontakt med NAV for å få hjelp til å vurdere hva som lønner seg
Du kan kontakte oss på telefon 55 55 33 34 for å få hjelp til å vurdere hvilket valg som passer for deg. Du kan også skrive til oss på nett, velg tema Pensjonist. Du vil da få et brev fra NAV med utfyllende informasjon. Du vil også få en oversikt over hva du vil få i pensjon hvis du velger det ene eller det andre alternativet.
Slik sier du fra deg retten til AFP i privat sektor
Hvis du har søkt om uføretrygd fra NAV og ønsker å si fra deg AFP i privat sektor, må du gi NAV beskjed i god tid. Du må også gi beskjed hvis du velger å beholde AFP. Du kan skrive til oss på nett, velg tema Pensjonist, eller sende brev til oss. Husk å oppgi fødselsnummeret ditt. Send brevet til:
NAV Familie- og pensjonsytelser, postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO
For å ha rett til AFP i privat sektor, kan du ikke ha fått utbetalt uføretrygd fra NAV etter den måneden du fyller 62 år. Det gjelder uansett om du har mottatt hel eller gradert uføretrygd, hvor lenge du har hatt uføretrygd og hvor mye du har fått utbetalt i uføretrygd.
Hvis du er under 62 år, må du altså si fra deg uføretrygden innen utgangen av måneden du fyller 62 år for å få utbetalt AFP i privat sektor. Husk at alle de andre vilkårene for å ha rett til AFP også må være oppfylt.
Det finnes imidlertid et unntak: Du kan har rett på AFP i privat sektor hvis hele beløpet du har mottatt i uføretrygd etter fylte 62 år blir betalt tilbake i forbindelse med etteroppgjøret av uføretrygden.
Hva lønner seg for meg?
Du kan ikke motta AFP i privat sektor og uføretrygd fra NAV samtidig. Du må velge mellom
- uføretrygd fra NAV og eventuell alderspensjon hvis uføregraden din er under 100 prosent, eller
- AFP og alderspensjon
De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi
- uføretrygden og AFP/alderspensjon er ulike stønader
- skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
- du kan ha fått pensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer som følge av at du har fått innvilget uføretrygd fra NAV. Hvis du vurderer å si fra deg uføretrygden, bør du kontakte forsikringsordningene dine for å avklare om det vil virke inn på disse pensjonene.
Valget du gjør, virker også inn på hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen:
- Velger du uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som overstiger inntektsgrensen.
- Velger du AFP, kan du fritt kombinere alderspensjon og AFP med arbeidsinntekt.
Ta kontakt med NAV
Du kan kontakte oss på telefon 55 55 33 34 for å få hjelp til å vurdere hvilket valg som passer for deg.
Du kan også skrive til oss på nett, velg tema Pensjonist. Du vil da få et brev fra NAV med utfyllende informasjon. Du får også en oversikt over hva du vil få i pensjon hvis du velger det ene eller det andre alternativet. Du bør ta kontakt i god tid før du fyller 62 år.
Søknaden om AFP må være ferdig behandlet før NAV eller Fellesordningen for AFP kan bekrefte om du har rett til AFP. Hvis du vurderer å si fra deg uføretrygden for å kunne ha rett til AFP, er det viktig at du selv setter deg inn i vilkårene for AFP.
Hvis ikke AFP-en din er ferdig behandlet ennå, må du ta forbehold i oppsigelsen om at AFP i privat sektor blir innvilget.
Slik sier du fra deg uføretrygden
Hvis du har søkt om AFP i privat sektor og ønsker å si fra deg uføretrygden, må du gi NAV beskjed. Du kan gi skriftlig tilbakemelding på nett eller sende et brev til oss. Husk å opplyse om fødselsnummeret ditt. Send brevet til:
NAV Familie- og pensjonsytelser, postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO
Krav som må være oppfylt ved uttak
Arbeid de tre siste årene før uttak
Du må ha vært ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling og ha en inntekt på minst 1 G (118 620 kroner) de siste tre årene før uttak. I løpet av disse tre siste årene før uttak kan du ha vært utenfor arbeidslivet
- fordi du er permittert innenfor rammene av permitteringsloven
- når det er andre årsaker til fravær. Dette gjelder i inntil 26 uker forutsatt at det ikke er i begynnelsen eller i slutten av treårsperioden
- fordi du har sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i inntil 78 uker i tillegg til de 26 ukene, totalt 104 uker. Hvis du er mer enn 20 prosent i jobb anses du som å være i arbeid
Det er også et krav at du
- tar ut minimum 20 prosent alderspensjon fra folketrygden i minst en måned, enten før eller samtidig med at du tar ut AFP. Er du over 70 år, trenger du ikke å ta ut alderspensjon i tillegg
- ikke får eller tidligere har fått AFP i offentlig sektor
Hvis du er sykemeldt, permittert eller har mistet jobben, må du sjekke med Fellesordningen for AFP om du fortsatt fyller kravene for AFP i privat sektor.
Det gjelder egne regler
om bedriften går konkurs eller ved nedbemanning
for ytelser uten arbeidsplikt, som sluttvederlag etc.
Det er Fellesordningen for AFP i privat sektor som avgjør om du oppfyller vilkårene i Fellesordningen for AFP. Har du spørsmål om hva som gjelder deg må du kontakte Fellesordningen for AFP.
Når kan du få?
AFP i privat sektor kan tidligst tas ut fra måneden etter 62-årsdagen din. Du velger selv fra hvilket tidspunkt du vil starte uttaket, forutsatt at vilkårene for uttak er oppfylt. Du kan vente så lenge du vil med å ta ut AFP, men etter at du fyller 70 år får du ikke lenger kompensert med bedre levealdersjustering. Husk at du må være i arbeid helt frem til du skal ta ut AFP.
For å kunne ta ut AFP i privat sektor må du også ta ut alderspensjon, med minimum 20 prosent i minst én måned.
AFP i privat sektor legges til alderspensjonen når det vurderes om du har nok opptjening til å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år. Det vil likevel være mange som ikke kan ta ut alderspensjon og AFP før de er 67 år. Pensjonskalkulatoren til NAV forteller deg om når du kan starte uttak av alderspensjon og AFP i privat sektor.
Du kan søke tidligst fire måneder før du skal starte uttaket.
Hvor mye kan du få?
AFP i privat sektor er tredelt, og består av
- Livsvarig del
- Kronetillegg
- Kompensasjonstillegg
Du kan se hvor mye du kan få i AFP i privat sektor i NAVs pensjonskalkulator:
AFP i privat sektor er en individuell ordning
AFP beregnes individuelt, og er derfor forskjellig fra person til person. Din årlige AFP beregnes som 0,314 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til et tak på 842 202 kroner (7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp), til og med det året du fyller 61.
Du tjener på vente med å ta ut AFP
Størrelsen på din AFP avhenger av hvor stor pensjonsopptjening du har og når du begynner å ta ut AFP. I likhet med alderspensjon fra folketrygden blir din månedlige AFP-utbetaling større hvis du venter med å ta ut AFP, fordi den forventede utbetalingen blir fordelt på færre år.
AFP blir levealdersjustert
Levealdersjustering betyr at utbetalingen blir lavere jo tidligere du starter uttaket. Årsaken er at pensjonen skal fordeles på antall måneder med forventet levetid, beregnet fra det tidspunktet du starter uttaket. Hvis du bruker pensjonskalkulatoren på Din pensjon, kan du se hvordan ulike uttakstidspunkt påvirker utbetalingen din.
AFP kan ikke tas ut gradert
AFP i privat sektor er en livsvarig ytelse som ikke kan tas ut gradert. Hvis du tar ut AFP, må du altså ta ut 100 prosent, i motsetning til alderspensjonen, der du kan velge å ta ut gradert.
Kan kombineres med arbeidsinntekt
Du kan kombinere AFP med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir redusert.
Årsinntekt | Antall år | Uttak 62 år, AFP-beløp fra 62 år | Uttak 62 år, AFP-beløp fra 67 år | Uttak 67 år, AFP-beløp fra 67 år |
400 000 | 30 | 4000 | 2300 | 3300 |
400 000 | 40 | 4700 | 2900 | 4300 |
550 000 | 30 | 4800 | 3000 | 4400 |
550 000 | 40 | 5800 | 4000 | 5700 |
750 000 | 30 | 5900 | 4100 | 5800 |
750 000 | 40 | 7300 | 5400 | 7600 |
Regnestykket over gir en pekepinn på omtrent hvor mye du kan regne med å få i privat AFP gitt ulike forutsetninger.
Slik leser du tabellen:
- AFP 62 år og AFP 67 år er alderen din når du begynner å ta ut AFP i privat sektor
- Årsinntekt og AFP-beløpene er i kroner per måned
- Antall år er antall år med pensjonsopptjening
Opptjeningsgrunnlaget for beregning av AFP livsvarig del er i hovedtrekk det samme som for alderspensjon etter nye regler.
Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunktet i årlig pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G (1 G tilsvarer 118 620 kroner) til og med det året du fyller 61 år
- AFP livsvarig del utgjør 0,314 prosent av pensjonsgrunnlaget, og levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon (ut fra årskull og alder på uttakstidspunkt)
- Ved uttak etter at du fyller 70 år får du ingen fordel av å vente lenger med uttaket
Kronetillegget er en forskuddsutbetaling og gir ingen ekstra samlet utbetaling av AFP.
En del av utbetalingen av AFP fremskyndes ved at du får et kronetillegg på 1600 kroner i måneden frem til måneden du fyller 67 år. AFP livsvarig del reduseres lik summen av kronetilleggene du har fått.
Kompensasjonstillegg er livsvarig, og gis til deg som er født mellom 1944 og 1962. Tillegget er skattefritt. Størrelsen på beløpet er avhengig av årstallet du er født. Det kan ikke overstige 50 prosent av livsvarig del.
Du som er født i årene 1944-1962 har hele eller deler av alderspensjonen din beregnet etter de gamle pensjonsreglene. Da har du begrenset mulighet til å motvirke effekten av levealdersjustering ved fortsatt å stå i arbeid, og derfor får du et kompensasjonstillegg.
Du kan lese mer om kompensasjonstillegget på Lovdata.
Hvis du er født mellom 1944 og 1947, vil du bare få en delvis AFP livsvarig del etter følgende regel:
- Født 1944: 10 prosent av pensjonsbeløpet
- Født 1945: 20 prosent av pensjonsbeløpet
- Født 1946: 40 prosent av pensjonsbeløpet
- Født 1947: 60 prosent av pensjonsbeløpet
Hvis du er født mellom 1948 til 1953, kan du få omsorgsopptjening for små barn for årene 1967-1991. Omsorgsopptjeningen tilsvarer en inntekt på 4 G/3 pensjonspoeng (1 G tilsvarer 118 620 kroner), og vil inngå i pensjonsgrunnlaget for AFP livsvarig del.
Hvis du er født i 1954 eller senere, skal du ha fått omsorgsopptjening for små barn. Sjekk at omsorgsopptjeningen er registrert i Din pensjonsopptjening. Hvis den ikke er det, må du selv søke for å få omsorgsopptjeningen.
Regulering av avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor
Alderspensjon og AFP i privat sektor blir regulert i mai hvert år. Mens du tjener opp pensjon, blir pensjonsrettighetene dine regulert én gang i året tilsvarende lønnveksten i samfunnet.
AFP i privat sektor består av en livsvarig del og et kronetillegg. Personer som er født i perioden 1944 til 1962 får i tillegg utbetalt et kompensasjonstillegg som en overgangsordning til nye regler fra 2011.
Etter at du har tatt ut AFP i privat sektor, blir den livsvarige delen av pensjonen regulert med lønnsveksten, og deretter redusert med 0,75 prosent. Kronetillegget blir ikke regulert.
Kompensasjonstillegg under utbetaling reguleres som hovedregel ikke, med unntak ved første regulering etter uttak. Da vil kompensasjonstillegget reguleres med lønnsveksten for de månedene det ikke har vært til utbetaling.
Når satsen for regulering av pensjon er fastsatt, blir pensjonene omregnet slik at ny sats utbetales fra og med juni måned. Sammen med utbetalingen i juni blir det også etterbetalt økning av pensjon for mai måned for dem som hadde pensjon i mai.
AFP i privat sektor er én av flere pensjonsordninger du kan ha. Andre ordninger er for eksempel tjenestepensjon i offentlig virksomhet, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor og private pensjonsordninger.
Ta kontakt med den aktuelle pensjonsordningen for avklaring om uttak av slik pensjon.
På norskpensjon.no får du oversikt over alle pensjonsordningene dine.
Hvor lenge kan du få?
AFP i privat sektor er en livsvarig ytelse, som utbetales til og med den måneden du dør.
Kronetillegget stopper når du fyller 67 år.
Det er sjelden grunn til å stoppe utbetaling av AFP. Et unntak er om du kan velge uføretrygd i stedet. Dette kan i noen tilfeller lønne seg for deg. Les mer under Slik søker du - Uføretrygd.
Hvis du ønsker å trekke krav om AFP eller stanse utbetalingen, bør du kontakte afp.no for avklaring først. Trukket krav, eller stopp av utbetaling, kan føre til at du ikke har rett til alderspensjon fra ønsket tidspunkt, eller at du mister retten til AFP fordi kravene ikke er oppfylt når du senere vil starte uttak.
Slik søker du
Søknad om AFP i privat sektor
Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du også søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. AFP-søknaden er en del av søknaden om alderspensjon fra folketrygden.
Hvis du allerede tar ut alderspensjon, søker du om AFP i privat sektor på afp.no.
Du kan tidligst søke fire måneder før du ønsker å starte uttaket, og senest i løpet av måneden før du ønsker uttaket. Du kan ikke søke tilbake i tid.
Det er viktig at du søker om å ta ut AFP mens du fortsatt er i arbeid. Slutter du i jobben din før det tidspunktet du ønsker å ta ut AFP, mister du retten til AFP.
- Hvis du har samboer, må vi vite fødselsnummeret og navnet til samboeren din og når dere flyttet sammen. Vi må også vite om dere har vært gift med hverandre tidligere, og om dere har felles barn.
- Registrer gjerne samboeren din i Din profil på Din pensjon først, og så starter du søknad om alderspensjon.
- Den forventede inntekten til ektefelle, partner eller samboer. Med inntekt mener vi:
- arbeidsinntekt
- kapitalinntekt
- avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor (AFP)
- pensjonsinntekter fra andre enn folketrygden
- dagpenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger fra NAV
- andre inntekter
- Inntekt fra alderspensjon fra folketrygden og uføretrygd er ikke nødvendig å oppgi.
- Hvis du har bodd eller arbeidet i utlandet, spør vi om når og hvor, om du har offentlig pensjonsordning der samt identitetsnummeret ditt eller pensjonsordningen der.
- Skal du også søke AFP i privat sektor, må du gi opplysninger om arbeidsgiver. Noen virksomheter består av flere organisasjoner, så du må forsikre deg om at du oppgir rett organisasjonsnummer og adresse.
Fra 67 år
Hvis du tar ut AFP i privat sektor før du fyller 67 år, trenger du ikke søke på nytt når du blir 67 år. Har du allerede 100 prosent uttak av alderspensjon når du blir 67 år, trenger du heller ikke å søke om dette på nytt.
Hvis du har stoppet alderspensjonen din, eller tar ut gradert uttak, må du endre uttaksgraden til 100 prosent hvis du ønsker å få utbetalt full alderspensjon.
Du har selv ansvar for å søke om og endre uttaksgraden for alderspensjon, også når du fyller 67 år.
Du kan ikke kombinere AFP med uføretrygd fra folketrygden. Hvis du har uføretrygd og ønsker å ta ut AFP, må du si fra deg uføretrygden slik at denne ikke blir utbetalt etter den måneden du fyller 62 år.
I noen tilfeller kan det lønne seg å si fra seg en innvilget AFP i privat sektor for heller å få uføretrygd. Du må gjerne kontakte oss om du er i en situasjonen der du kan velge mellom disse ytelsene, slik at vi kan finne ut hvordan dette påvirker pensjonsutbetalingene dine fremover.
Hvis du har stanset alderspensjonen din (0 prosent uttak) før dødsmåneden til din ektefelle/partner/samboer, vil du kunne kombinere AFP i privat sektor med gjenlevendepensjon fra folketrygden.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Du får første utbetaling til ønsket tidspunkt hvis vi får søknaden din i løpet av måneden før måneden du søker om. Eksempel: søker du om utbetaling i april, må NAV ha søknaden din i løpet av mars. Hvis søknaden krever manuell behandling, vil det kunne ta lenger tid.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad | 8 uker |
Utbetaling
AFP i privat sektor utbetales av NAV samtidig med annen pensjon.
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Det blir trukket skatt av pengene. Du må kontakte Skatteetaten for spørsmål om skattetrekket.
Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.
Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra NAV.
Utbetalingsdatoer i 2023 |
---|
20. januar |
20. februar |
20. mars |
20. april |
16. mai |
20. juni |
20. juli |
18. august |
20. september |
20. oktober |
20. november |
12. desember |
Utland
Du beholder AFP-en din selv om du flytter til utlandet. Du må imidlertid undersøke med NAV om du kan ta med deg alderspensjonen fra folketrygden dit du skal.
Hvis du bor i utlandet og skal søke pensjon, må du
- levere en egen søknad om AFP i privat sektor (www.afp.no) på papir
- i tillegg sende søknad om alderspensjon til NAV hvis du ikke har alderspensjon fra NAV fra før.
For å få AFP, må du være i jobb hos norsk arbeidsgiver frem til du skal ta ut pensjon.
Hvis du ikke ennå har begynt å motta AFP i privat sektor, kan opphold i utlandet få betydning for retten til AFP. Ta kontakt med Fellesordningen for AFP for mer informasjon om dette.
Er du AFP-pensjonist og bosetter deg i annet nordisk land, får du helserettigheter etter reglene i det landet du bosetter deg i. Hos Helsenorge kan du lese mer om reglene for AFP og helsehjelp i utlandet.
Her kan du lese mer om reglene som gjelder for å ta med pensjon til utlandet.
AFP-pensjonister i utlandet kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden.
Hvis du har arbeidet i utlandet for en norsk bedrift, er det visse krav til å få utestasjonert arbeid godkjent som ansiennitet. Les mer om utestasjonering hos Fellesordningen for AFP.
Pensjonsfeller AFP i privat sektor
Pensjonsregler er komplisert for mange, og det gjelder også reglene for AFP i privat sektor. Hvis du går i en pensjonsfelle, kan det ha store økonomiske konsekvenser for deg.
Husk at du selv har ansvar for å orientere deg om rettighetene dine.
Her har vi samlet noen punkter som kan hjelpe deg å styre unna de vanligste pensjonsfellene som gjelder AFP i privat sektor.
Det er viktig å kjenne til at du kan miste retten til AFP i privat sektor om du ikke er klar over hva som kan gå galt. Vilkårene står lenger opp på siden under Hvem kan få, og de utdypes i detalj hos Fellesordningen for AFP.
For å få AFP i privat sektor før du er 67 år må du må ha høy nok opptjening til å ta ut alderspensjon samtidig. Det er tilstrekkelig at du kan ta ut 20 prosent alderspensjon for at du skal kunne starte uttak av AFP. Før du sier opp jobben din, bør du sjekke i pensjonskalkulatoren i Din pensjon om du kan ta ut alderspensjon og AFP fra ønsket tidspunkt.
Du må være i jobb minst frem til den dagen du skal ta ut AFP, hos en arbeidsgiver som er tilknyttet AFP-ordningen.
Slutter du i jobben din før det tidspunktet du ønsker å ta ut AFP, kan du miste retten til AFP.
Om du bytter arbeidsgiver etter at du fyller 53 år, kan du miste retten til AFP hvis den nye arbeidsgiveren ikke er tilknyttet AFP-ordningen for privat sektor.
Du må være i jobb hos en arbeidsgiver som er tilknyttet AFP-ordningen frem til den dagen du skal ta ut AFP.
Om du skifter arbeidsgiver fra privat til offentlig sektor før du fyller 62 år, mister du dermed retten til AFP i privat sektor, og du må opparbeide deg rett til AFP i offentlig sektor.
Hvis du bytter jobb fra offentlig til privat sektor etter at du har fylt 55 år vil du ikke kunne opparbeide deg rett til AFP i privat sektor.
Er du ansatt i offentlig sektor og har tjenestepensjon fra offentlig pensjonskasse (stat, fylke, kommune), finner du informasjon som gjelder deg under AFP i offentlig sektor.
Du har ikke rett til AFP om AFP-bedriften ikke er hovedarbeidsgiveren din, eller om hoveddelen av inntekten din kommer fra en annen inntektskilde.
Hvis du får uføretrygd etter at du har fyller 62 år, mister du retten til AFP i privat sektor. Kontakt NAV i god tid før du fyller 62 år, og be om å få veiledning om hvorvidt du kan velge mellom uføretrygd og AFP i privat sektor.
Les om hva som gjelder når du
Pass på at arbeidet ditt er dekket av AFP-ordningen for eksempel hvis du
- har fravær fra arbeidet de siste 3 årene før uttak. Les mer om dette under Hvem kan få lenger opp på siden
- blir utleid til en annen bedrift
- jobber i utlandet for bedriften
Da vil det være spesielle krav knyttet til arbeidsforholdet ditt. Ta kontakt med arbeidsgiver om du er usikker på om det gjelder spesielle krav for deg, eller les mer om dette hos Fellesordningen for AFP.
Mer om pensjon hos NAV
Vil du beregne, søke om eller endre pensjonen din?
Vil du vite mer om pensjonssystemet og hva du bør tenke på før du søker?
Får du allerede alderspensjon fra folketrygden?
Klage
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 10 uker |
Klage til NAV Klageinstans | 12 uker |
Anke til NAV Klageinstans | 12 uker |