Pengestøtte
Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor
AFP i privat sektor er livsvarig og kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon. Du må ha fylt 62 år for å få AFP.
Hvem kan få AFP?
For å få AFP i privat sektor må du jobbe i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen i privat sektor. Du må søke om AFP mens du fortsatt er i arbeid for å ikke miste retten til AFP.
Det er to sett med krav du må fylle for å ha rett til AFP i privat sektor.
Krav du må fylle den dagen du blir 62 år
- Du må ha vært ansatt og reell arbeidstaker i minimum 20 prosten stilling i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen i 7 av de siste 9 årene.
- Du må ha en AFP-bedrift som hovedarbeidsgiver. Du kan ikke ha andre inntekter som er høyere enn inntekten du har fra AFP-bedrifter i mer enn 2 år av opptjeningsperioden.
- Du kan ikke kombinere uføretrygd og AFP. Hvis du vil søke om AFP, må du si fra deg uføretrygden før du fyller 62 år.
Du får ikke ansiennitet for perioder der AFP-bedriften ikke er hovedarbeidsgiver, eller når inntekter fra andre arbeidsforhold er høyere enn inntekten du har fra AFP-bedriften
Inntekter fra andre arbeidsforhold eller selvstendig næringsvirksomhet må ikke være høyere enn det du har tjent hos en bedrift som er tilknyttet AFP-ordningen i mer enn to år av opptjeningsperioden.
Les mer om kravene for andre inntekter (afp.no).
Du kan miste retten til AFP i privat sektor om du mottar enkelte ytelser i alderen 59–62 år.
Dette gjelder pensjon, ventelønn, sluttvederlag eller andre pensjonslignende ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver.
Du kan fortsatt få AFP hvis verdien av ytelsene er mindre enn 1,5 G i hvert av de tre årene. 1 G er nå 124 028 kroner.
Du finner mer informasjon om hvilke ytelser dette gjelder, og hvilke unntak som finnes her: Ytelser i aldersspennet 59–62 år (afp.no)
I noen tilfeller kan du kombinere AFP i privat sektor med gjenlevendepensjon eller omstillingsstønad. Du må ha stoppet alderspensjonen din (0 prosent uttak) før dødsmåneden til din ektefelle/partner/samboer.
Jobb og opphold i utlandet kan få betydning for retten til AFP. Kontakt Fellesordningen for AFP (afp.no) for mer informasjon.
Krav du må fylle når du skal ta ut AFP
- Du må ha fylt 62 år.
- Du må kunne ta ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig hvis du er under 70 år.
- Du må fortsatt være i jobb i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen.
- Du må ha vært ansatt og reell arbeidstaker med minst 20 prosent stilling de siste 3 årene før uttak.
- Månedlig inntekt omregnet til årsinntekt må være over 1G (nå 124 028 kroner) når du tar ut AFP.
- Kalenderåret før du tar ut AFP, må du ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp for dette året.
Du kan ha fravær fra jobb i inntil 26 uker uavhengig av årsak og fortsatt beholde retten til AFP. Fraværet kan ikke være i begynnelsen eller slutten av treårsperioden.
Hvis du får sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, kan du være fraværende i 78 uker til, totalt 104 uker. Du trenger ikke komme tilbake i jobb for å beholde retten til AFP.
Du må fortsatt være ansatt i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen under fraværet. Hvis du er mer enn 20 prosent i jobb, anses du som å være i arbeid.
Hvis du er permittert innenfor rammene av permitteringsloven de siste 3 årene før uttak, kan du fortsatt ha rett til AFP.
Hvis du har mistet jobben, må du sjekke med Fellesordningen for AFP (afp.no) om du fortsatt fyller kravene for AFP i privat sektor.
Det gjelder egne regler
- om bedriften går konkurs eller ved nedbemanning (afp.no)
- hvis du har fått pensjon, ventelønn, sluttvederlag eller annen pensjonslignende ytelse (afp.no) fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold.
Du kan ikke få AFP i privat sektor hvis du får eller ha fått AFP i offentlig sektor før.
Er du født i 1963 eller senere og bytter jobb etter fylte 53 år?
Hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor etter at du fyller 53 år, kan du i noen tilfeller ta med deg opptjeningstid mellom sektorene. Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din og Fellesordningen for AFP (afp.no) for mer informasjon om dette.
AFP i privat sektor kan tidligst tas ut fra måneden etter 62-årsdagen din.
Du kan vente så lenge du vil med å ta ut AFP, og du kan jobbe samtidig som du tar ut AFP i privat sektor.
Ikke alle har rett til å ta ut AFP før de fyller 67 år
For å få AFP i privat sektor før du er 67 år, må du må ha høy nok opptjening til å ta ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig.
AFP i privat sektor legges til alderspensjonen når det vurderes om du har nok opptjening til å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år. Pensjonskalkulatoren viser når du kan starte uttak av alderspensjon og AFP i privat sektor.
Hvis du har uføretrygd, bør du undersøke hva som gjelder i overgangen til AFP og alderspensjon.
Det er Fellesordningen for AFP i privat sektor som avgjør om du fyller vilkårene for å få AFP. Ta kontakt med Fellesordningen for AFP (afp.no) hvis du er usikker på om du kan få AFP.
Hva kan du få?
Logg inn for å se hvor mye du kan få i AFP i privat sektor:
Du kan ikke velge gradert AFP, men må ta ut 100 prosent.
Kan kombineres med arbeidsinntekt
Du kan kombinere AFP i privat sektor med arbeidsinntekt uten at AFP blir redusert.
Utbetalingen øker hvis du venter med å ta ut AFP
AFP i privat sektor blir levealdersjustert, og utbetalingen blir høyere jo lenger du venter med uttaket.
Størrelsen på din AFP avhenger av hvor stor pensjonsopptjening du har og når du begynner å ta ut AFP. Den månedlige utbetalingen blir høyere hvis du venter med å ta ut AFP. Det er fordi den forventede utbetalingen blir fordelt på færre år. Hvis du ikke har startet uttaket av AFP når du er 70 år, får du ikke mer selv om du venter lenger.
AFP i privat sektor kan bestå av en livsvarig del, et forskudd som kalles kronetillegg og et kompensasjonstillegg.
Opptjeningsgrunnlaget for beregning av AFP livsvarig del er i hovedtrekk det samme som for alderspensjon etter nye regler.
Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunktet i årlig pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G (1 G tilsvarer nå 124 028 kroner) til og med det året du fyller 61 år.
AFP livsvarig del utgjør 0,314 prosent av pensjonsgrunnlaget, og levealdersjusteres ut fra årskull og alder på uttakstidspunktet.
Kronetillegget er en forskuddsutbetaling der en del av AFP fremskyndes. Det gir ingen ekstra samlet utbetaling av AFP. AFP livsvarig del reduseres lik summen av kronetilleggene du har fått.
Kronetillegget er 1600 kroner i måneden frem til måneden du fyller 67 år.
I vedtaket om AFP i privat sektor informerer vi om at kronetillegget utbetales til og med den måneden du fyller 67 år. Du får derfor ikke nytt vedtak om denne endringen når du blir 67 år.
Kompensasjonstillegg er livsvarig, og gis til deg som er født mellom 1944 og 1962. Tillegget er skattefritt. Størrelsen på beløpet er avhengig av årstallet du er født. Det kan ikke overstige 50 prosent av livsvarig del.
Du som er født i årene 1944-1962 har hele eller deler av alderspensjonen din beregnet etter de gamle pensjonsreglene. Da har du begrenset mulighet til å motvirke effekten av levealdersjustering ved fortsatt å stå i arbeid, og derfor får du et kompensasjonstillegg.
Levealdersjustering betyr at utbetalingen blir høyere jo senere du starter uttaket. Årsaken er at pensjonen skal fordeles på antall måneder med forventet levetid, beregnet fra det tidspunktet du starter uttaket.
Logg inn på Din pensjon for å se hvordan ulike uttakstidspunkt påvirker utbetalingen din.
Harald har jobbet i 40 år og har tjent 550 000 kroner i året. Hvis han tar ut AFP i privat sektor fra 62 år, vil utbetalingen bli ca. 5800 kroner i måneden.
Når han fyller 67 år, blir utbetalingene gå ned til ca. 4000 i måneden. Det er fordi kronetillegget på 1600 kroner i måneden bare varer til 67 år, og fordi årlige justeringer gjør at beløpet synker litt. Den livsvarige delen av pensjonen blir regulert med lønnsveksten, og deretter redusert med 0,75 prosent.
Hvis Harald venter med uttaket til han blir 67 år, vil utbetalingen bli ca. 5700 kroner i måneden.
AFP vil i begge tilfellene bli utbetalt resten av livet. Samlet sett vil han få utbetalt omtrent det samme i AFP uansett hvilket alternativ han velger.
Alderspensjon og AFP i privat sektor blir regulert i mai hvert år. Ny sats utbetales fra juni.
Mens du tjener opp pensjon, blir pensjonsrettighetene dine regulert én gang i året tilsvarende lønnveksten i samfunnet.
Etter at du har tatt ut AFP i privat sektor, blir den livsvarige delen av pensjonen regulert med lønnsveksten, og deretter redusert med 0,75 prosent. Kronetillegget som utbetales fram til måneden du fyller 67 år, blir ikke regulert.
Kompensasjonstillegg under utbetaling reguleres som hovedregel ikke, med unntak ved første regulering etter uttak. Da vil kompensasjonstillegget reguleres med lønnsveksten for de månedene det ikke har vært til utbetaling.
Når satsen for regulering av pensjon er fastsatt, blir pensjonene omregnet slik at ny sats utbetales fra og med juni måned. Sammen med utbetalingen i juni blir det også etterbetalt økning av pensjon for mai måned for dem som hadde pensjon i mai.
Søke eller klage
Det er viktig at du søker om AFP mens du fortsatt er i arbeid.
Du må være ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet, og du må starte uttak av AFP mens du fremdeles er i jobb.
Du kan tidligst søke fire måneder før du ønsker å starte uttaket, og senest i løpet av måneden før du ønsker uttaket. Du kan ikke søke tilbake i tid.
Du skal ikke sende inn dokumentasjon sammen med søknaden.
Opplysninger om ektefelle, partner eller samboer
- Navn
- Fødselsnummer eller D-nummer
- Statsborgerskap
- Forventet årlig inntekt før skatt
Det er ikke nødvendig å oppgi inntekt fra alderspensjon fra folketrygden og uføretrygd.
Med inntekt mener vi:
- arbeidsinntekt
- kapitalinntekt, for eksempel bankinnskudd
- avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor
- pensjonsinntekter fra andre enn folketrygden
- dagpenger
- sykepenger
- arbeidsavklaringspenger fra Nav
- andre inntekter
Ekstra opplysninger for samboere
Hvis du har samboer, må vi vite når dere flyttet sammen, om dere har vært gift med hverandre før, og om dere har felles barn.
Registrer gjerne samboeren din i Din profil på Din pensjon før du starter søknad om alderspensjon.
Hvorfor trenger vi dette?
Hvis du har lav eller ingen opptjening til alderspensjon, kan du ha rett til pensjon etter satsene for minste pensjonsnivå eller garantipensjon. Din sivilstand og inntekten til ektefelle, partner eller samboer har da betydning for hvilken sats du skal ha.
Opplysninger om jobb og opphold i andre land
Hvis du bor i Norge nå, men har bodd eller jobbet i andre land etter at du fylte 16 år, ber vi deg oppgi
- hvilke(t) land
- hvilke tidsperioder
- ditt utenlandske identitetsnummer
- din utenlandske pensjonsordning
Ferieopphold skal ikke registreres.
Opplysninger om arbeidsgiver
Hvis du søker om AFP i privat sektor, må du gi oss opplysninger om din nåværende arbeidsgiver. Noen virksomheter består av flere organisasjoner, så du må passe på at du oppgir rett organisasjonsnummer og adresse.
Hvis du ikke har alderspensjon
Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. AFP-søknaden er en del av søknaden om alderspensjon fra folketrygden.
Hvis du har alderspensjon
Hvis du allerede har alderspensjon, skal du sende søknad til Fellesordningen for AFP i privat sektor (afp.no) i posten.
For å få AFP, må du være i jobb hos norsk arbeidsgiver frem til du skal ta ut pensjon.
Hvis du ikke ennå har fått AFP i privat sektor, kan opphold i utlandet få betydning for retten til AFP. Kontakt Fellesordningen for AFP (afp.no) for mer informasjon om dette.
Hvis du bor i utlandet og skal søke alderspensjon/AFP fra Norge, kan saksbehandlingen ta lengre tid. Hvis saken ikke er ferdig til det tidspunktet du har søkt pensjon fra, kan du få etterbetalt pensjonen.
Du får skriftlig vedtak når søknaden din er behandlet.
Når du søker både AFP og alderspensjon, kan du få to ulike brev. Vedtak om AFP og alderspensjon kan komme til ulike tider fordi sakene ofte ikke blir behandlet samtidig.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Du får første utbetaling til ønsket tidspunkt hvis vi får søknaden din i løpet av måneden før måneden du søker om. Eksempel: søker du om utbetaling i april, må Nav ha søknaden din i løpet av mars. Hvis søknaden krever manuell behandling, vil det kunne ta lenger tid.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad | 8 uker |
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Klage til Nav-enhet | 10 uker |
| Klage til Nav klageinstans | 3 måneder |
| Anke til Nav klageinstans | 3 måneder |
Når du har AFP i privat sektor
AFP i privat sektor utbetales av Nav samtidig med annen pensjon.
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Det blir trukket skatt av pengene. Du må kontakte Skatteetaten for spørsmål om skattetrekket.
Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.
Utbetalingsdato er dagen Nav garanterer at pengene skal være på kontoen din.
| Utbetalingsdatoer i 2025 |
|---|
| 20. januar |
| 20. februar |
| 20. mars |
| 16. april |
| 16. mai |
| 20. juni |
| 18. juli |
| 20. august |
| 19. september |
| 20. oktober |
| 20. november |
| 12. desember |
AFP i privat sektor er en livsvarig ytelse som utbetales til og med den måneden du dør.
Hvis du får kronetillegg, stopper det når du fyller 67 år.
Hvis du tar ut AFP i privat sektor før du fyller 67 år, trenger du ikke søke på nytt når du blir 67 år. Har du allerede 100 prosent uttak av alderspensjon når du blir 67 år eller når du slutter å jobbe, trenger du heller ikke å søke om dette på nytt.
Hvis du har stoppet alderspensjonen din, eller tar ut gradert uttak, må du endre uttaksgraden til 100 prosent når du ønsker å få utbetalt full alderspensjon.
Du har selv ansvar for å søke om og endre uttaksgraden for alderspensjon, også når du fyller 67 år.
Du kan ha arbeidsinntekt og AFP i privat sektor samtidig. AFP blir ikke redusert når du har arbeidsinntekt.
Du kan kombinere AFP i privat sektor med disse ytelsene fra Nav uten at ytelsene blir redusert:
- dagpenger
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- sykepenger. Du har begrenset rett til sykepenger mellom 67 år og 70 år. Du kan ikke motta sykepenger etter fylte 70 år.
Du kan ikke ha AFP i privat sektor samtidig som du får uføretrygd fra Nav. For å få uføretrygd, må du si fra deg AFP-en din og retten til AFP for alltid.
Du kan ikke få AFP tilbake på et senere tidspunkt. Dette gjelder uansett om du får innvilget hel eller gradert uføretrygd.
Du må velge mellom
- uføretrygd fra Nav og eventuell alderspensjon hvis uføregraden din er under 100 prosent, eller
- AFP og alderspensjon
De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi
- uføretrygd beregnes på en annen måte enn AFP og alderspensjon
- skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
- du kan ha rett på uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer hvis du får innvilget uføretrygd. Du bør kontakte forsikringsordningene dine og avklare rettighetene dine.
Valget du gjør, avgjør også for hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen:
- Velger du uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som overstiger inntektsgrensen.
- Velger du AFP, kan du fritt kombinere alderspensjon og AFP med arbeidsinntekt.
Ta kontakt med Nav for å få hjelp til å vurdere hva som lønner seg
Du kan kontakte oss på telefon 55 55 33 34 for å få hjelp til å vurdere hvilket valg som passer for deg. Du kan også skrive til oss. Du vil da få et brev fra Nav med utfyllende informasjon. Du vil også få en oversikt over hva du vil få i pensjon hvis du velger det ene eller det andre alternativet.
Slik sier du fra deg retten til AFP i privat sektor
Hvis du har søkt om uføretrygd fra Nav og ønsker å si fra deg AFP i privat sektor, må du gi Nav beskjed i god tid. Du må også gi beskjed hvis du velger å beholde AFP. Du kan gi oss beskjed digitalt, eller sende brev til oss. Husk å oppgi fødselsnummeret ditt. Send brevet til:
Nav familie- og pensjonsytelser, postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO
Du beholder AFP-en din selv om du flytter til utlandet. Du må undersøke med Nav om du kan ta med deg alderspensjonen fra folketrygden dit du skal.
Hvis du flytter til et annet nordisk land, får du helserettigheter etter reglene i det landet du bosetter deg i. Hos Helsenorge kan du lese mer om reglene for AFP og helsehjelp i utlandet.
AFP-pensjonister i utlandet kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden.
Les mer om å ta med alderspensjon til utlandet.
Oppdatert 28.03.2025
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Still oss et spørsmål og få skriftlig svar.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 34
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg