Slik gjør du det
Søk om frivillig medlemskap under opphold i utlandet
Hvis du mister medlemskapet i folketrygden fordi du skal jobbe eller oppholde deg i utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap.
Om frivillig medlemskap
Medlemskap i folketrygden fungerer som en forsikring som gir deg helse- og pensjonsrettigheter. Du kan også ha rett til pengestøtte.
Som medlem må du som regel betale trygdeavgift av inntekten din.
Hva som skjer med medlemskapet ditt, avhenger av blant annet av hva du skal gjøre i utlandet, og hvor lenge du skal være der.
Les om hva som gjelder i din situasjon
Hvem kan få?
For å kunne bli frivillig medlem, må du ha
- vært medlem i folketrygden i minst 3 av de siste 5 hele kalenderårene før søknadstidspunktet
- nær tilknytning til det norske samfunnet
Hvis du i løpet av de siste 5 kalenderårene har vært tilknyttet trygdeordningen i et annet EØS-land, kan perioder der regnes som perioder med medlemskap i folketrygden.
Om du regnes for å ha nær tilknytning til Norge, avhenger av situasjonen din. I noen tilfeller har du rett på frivillig medlemskap. I andre tilfeller kan du få frivillig medlemskap hvis særlige grunner gjør det rimelig. Les mer om dette:
Fyller du kravet om forutgående trygdetid, har du rett til å bli medlem hvis du
- er arbeidstaker i utlandet og er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge
- studerer ved universitet eller høgskole i utlandet uten støtte fra Lånekassen
- har et offentlig oppdrag eller stipend i utlandet
- får pensjon eller uføretrygd fra folketrygden, og har minst 30 år med medlemskap i folketrygden etter fylte 16 år. Du må i tillegg ha vært medlem de siste 10 årene før søknadstidspunktet
Hvis du ikke er i situasjonen som gir rett til frivillig medlemskap, kan du søke om å bli medlem "når særlige grunner gjør det rimelig".
Om det finnes særlige grunner, henger sammen med kravet om nær tilknytning til det norske samfunnet.
Når vi vurderer om det finnes særlige grunner, ser vi på blant annet hva du skal gjøre i utlandet og hvor lenge du skal være der. Har du et sterkt organisatorisk bånd til en virksomhet eller organisasjon i Norge, kan det bety at kravet er oppfylt.
Familiemedlemmer
Familiemedlemmer som ikke selv arbeider, og som oppholder seg sammen med en arbeidstaker som er frivillig medlem i folketrygden, kan også søke om frivillig medlemskap.
Disse regnes som familiemedlemmer:
- Ektefelle / registrert partner / samboer med felles barn
- Egne barn under 18 år
Ektefelle/partner/samboer må ha vært medlem i folketrygden i minst 3 av de siste 5 hele kalenderårene før søknadstidspunktet og ha nær tilknytning til det norske samfunnet.
Hvis disse vilkårene er oppfylt, og hensikten med utenlandsoppholdet er å følge med forsørgeren, vil familiemedlemmet som regel få innvilget frivillig medlemskap i folketrygden.
Barn under 18 år behøver ikke å fylle vilkåret om medlemskap i 3 av de siste 5 kalenderårene. Som forelder kan du føre opp egne barn under 18 år i søknaden din. Du kan ikke søke for ektefelles/partners/samboers barn (særkullsbarn), det må barnets forelder gjøre.
Barn over 18 år må sende egen søknad.
Hva kan du få?
Du kan søke om å være medlem i folketrygdens helsedel, pensjonsdel eller begge deler.
Er du pensjonist uten arbeidsinntekt, kan du bare få medlemskap i helsedelen.
Hvilken trygdedekning får du?
Se hva slags trygdedekning medlemskapet i helsedelen og pensjonsdelen gir deg:
Helsedelen omfatter
- helsetjenester
- gravferdsstønad
- engangsstønad ved fødsel og adopsjon
Du kan også søke om rett til sykepenger og foreldrepenger.
Pensjonsdelen omfatter
- alderspensjon
- uføretrygd
- støtte til gjenlevende ektefelle
- barnepensjon
- dagpenger når du er arbeidsledig
- støtte til enslig far eller mor
- gravferdsstønad
- grunn- og hjelpestønad
- medisinsk rehabilitering
- arbeidsavklaringspenger
- støtte til tidligere familiepleier
Du kan også søke om rett til særfordeler ved yrkesskade.
Hva koster det?
Hvor mye et frivillig medlemskap koster, avhenger av om
- du betaler skatt til Norge
- arbeidsgiveren din betaler arbeidsgiveravgift
- du er medlem i folketrygdens helsedel, pensjonsdel eller begge deler
Du skal ikke å betale trygdeavgift hvis du ikke har inntekt, eller inntekten din er under 99 650 kroner.
Avgiftssatser for 2026
Se hvilke satser som gjelder i din situasjon:
Hvis du får lønn fra Norge og betaler skatt til Norge
Skatteetaten trekker trygdeavgiften sammen med skatten.
Hvis du får lønn fra utlandet og betaler skatt til Norge
Du må betale deler av trygdeavgiften til Skatteetaten og deler av trygdeavgiften til Nav. Grunnen til at du også må betale trygdeavgift til Nav, er at den utenlandske arbeidsgiveren din ikke betaler arbeidsgiveravgift for deg i Norge.
Skatteetaten trekker sin del av trygdeavgiften sammen med skatten. I tabellen under ser du hva du må betale til Nav.
| Trygdedekning | Trygdeavgift |
| Helsedelen | 2,3 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger | 7,0 % |
| Pensjonsdelen | 6,9 % |
| Helsedelen og pensjonsdelen | 9,2 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen | 13,9 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen med rett til yrkesskadeerstatning | 14,1 % |
Hvis du får lønn fra utlandet og ikke betaler skatt til Norge
Når arbeidsgiveren din ikke betaler arbeidsgiveravgift i Norge og du ikke betaler skatt til Norge, må du betale hele trygdeavgiften til Nav. I tabellen under ser du hva du må betale.
| Trygdedekning | Trygdeavgift |
| Helsedelen | 9,1 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger | 13,8 % |
| Pensjonsdelen | 26,3 % |
| Helsedelen og pensjonsdelen | 35,4 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen | 40,1 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen med rett til yrkesskadeerstatning | 40,3 % |
Hvis du betaler skatt til Norge
Du må betale deler av trygdeavgiften til Skatteetaten og deler av trygdeavgiften til Nav. I tabellen under ser du hva du må betale til Nav.
| Trygdedekning | Trygdeavgift |
| Helsedelen | 2,3 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger | 7,0 % |
| Pensjonsdelen | 3,7 % |
| Helsedelen og pensjonsdelen | 6,0 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen | 10,7 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen med rett til yrkesskadeerstatning | 10,9 % |
Hvis du ikke betaler skatt til Norge
Hvis du ikke betaler skatt til Norge, må du betale all trygdeavgift til Nav.
| Trygdedekning | Trygdeavgift |
| Helsedelen | 9,1 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger | 13,8 % |
| Pensjonsdelen | 26,3 % |
| Helsedelen og pensjonsdelen | 35,4 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen | 40,1 % |
| Helsedelen med rett til sykepenger og pensjonsdelen med rett til yrkesskadeerstatning | 40,3 % |
Når du er pensjonist eller uføretrygdet og ikke har arbeidsinntekt, kan du bare være medlem i folketrygdens helsedel.
Hvor mye du må betale i trygdeavgift, avhenger om du betaler skatt til Norge eller ikke, eller om du betaler kildeskatt.
Hvis du betaler ordinær skatt til Norge, trekker Skatteetaten sin del av trygdeavgiften sammen med skatten. Hvis du betaler kildeskatt, skal du betale hele trygdeavgiften til Nav.
Satser for medlemskap i folketrygdens helsedel
| Skatteforholdet ditt | Trygdeavgift |
| Betaler skatt til Norge | 2,3 % |
| Betaler ikke skatt til Norge | 9,1 % |
| Betaler kildeskatt til Norge | 7,4 % |
Du finner oversikt over flere avgiftssatser for trygdeavgift hos Lovdata
- Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2026 (lovdata.no)
- Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2026 for misjonærer mv. (lovdata.no)
- Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2026 (lovdata.no)
Søke, ettersende og klage
Dette skjemaet bruker du hvis du skal arbeide eller oppholde deg i land utenfor EØS-området.
Skal du oppholde deg i EØS eller Sveits, skal du bare bruke skjemaet i to tilfeller: Hvis du er statsborger i et land utenfor EØS, eller hvis du har pensjon eller uføretrygd og skal søke om frivillig medlemskap.
Er du sendt ut av arbeidsgiveren din?
Da må arbeidsgiveren din bekrefte dette ved å fylle ut bekreftelse på utsending utenfor EØS. Du trenger ikke legge ved skjemaet hvis du er arbeidstaker i staten og statsborger i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad om medlemskap | 6 måneder |
Saksbehandlingstid for å registrere unntak fra folketrygden for personer i Norge
Nav registrerer unntak fra medlemskap i folketrygden på bakgrunn av dokumentasjon fra trygdemyndigheter i andre land. Når vi får dokumentasjon fra andre EØS-land, blir unntaket registrert automatisk samme dag som vi får meldingen.
Hvis det er feil eller mangler i dokumentasjonen, kan det ta lenger tid før unntaket blir registrert.
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Du kan lese mer om klagerettigheter:
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Klage på vedtak om medlemskap | 10 uker |
| Klage til Nav klageinstans | 3 måneder |
| Anke til Nav klageinstans | 2 måneder |
Oppdatert 04.05.2026