Pengestøtte
Omstillingsstønad
Sikrer deg inntekt hvis du mister ektefelle, partner eller samboer med felles barn. I noen tilfeller kan du få støtte hvis dere tidligere har vært gift.
I dette kapittelet
Støtten skal gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode etter dødsfallet. Etter 6 måneder må du som hovedregel jobbe eller være i yrkesrettet aktivitet slik at du etter hvert kan forsørge deg selv.
Retten til omstillingsstønad avhenger av om dere var gift, samboere, separert eller skilt da dødsfallet skjedde.
En gjenlevende partner har samme rettigheter som en gjenlevende ektefelle.
Du kan ha rett til omstillingsstønad frem til du fyller 67 år. Har du fylt 67 år, kan du ha rett til gjenlevenderettighet i alderspensjon.
Hvis dere var gift eller separert da dødsfallet skjedde, kan du ha rett til omstillingsstønad hvis noe av dette gjelder:
- Ekteskapet varte i minst 5 år.
- Dere har eller har hatt felles barn.
- Dere var gift i mindre enn 5 år, men du hadde minst 50 prosent omsorg for barn under 18 år. Dette gjelder alle barn du har omsorg for, ikke bare felles barn.
Separasjon er likestilt med å være gift i denne sammenhengen.
Hvis dere var samboere da dødsfallet skjedde, kan du ha rett til omstillingsstønad hvis noe av dette gjelder:
- Dere har eller har hatt felles barn.
Dere var samboere i mer enn 5 år, og tidligere var gift med hverandre.
Hvis du var skilt fra avdøde, kan du ha rett til omstillingsstønad hvis:
- Ekteskapet varte i minst 25 år, eller i minst 15 år hvis dere har eller har hatt felles barn.
- Du må i tillegg være helt eller i hovedsak forsørget av bidrag fra den avdøde.
Du kan ikke få omstillingsstønad hvis du gifter deg på nytt eller får barn med en samboer. Du kan heller ikke få stønaden hvis du blir samboer med en du tidligere har vært gift med eller har/har hatt felles barn med.
Den avdøde må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden de siste 5 årene før dødsfallet. I noen tilfeller kan medlemskap i trygdeordninger i andre EØS-land telle likt som medlemskap i folketrygden.
Når et dødsfall skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan du har rett til omstillingsstønad etter egne regler. For eksempel er kravene til medlemskap i folketrygden mindre omfattende, og krav til ekteskapets varighet eller felles barn gjelder ikke. Du må søke om å få godkjent at dødsfallet skyldtes yrkesskade eller yrkessykdom.
Du kan ikke kombinere omstillingsstønad med alderspensjon, full uføretrygd eller avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor etter gammelt regelverk.
Du kan ikke få omstillingsstønad samtidig med 100 prosent uføretrygd.
Hvis du har gradert uføretrygd, kan du få omstillingsstønad. Uføretrygden vil bli redusert når du har omstillingsstønad samtidig.
Omstillingsstønaden stopper senest når du fyller 67 år, eller hvis du tar ut alderspensjon før du fyller 67 år.
For å få pensjon etter at du blir 67 år, må du søke om alderspensjon.
Hvis du er født før 1963, kan du ha rett til gjenlevenderett i alderspensjonen.
Er du født i 1962 eller tidligere og tar ut avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor, kan du ikke få omstillingsstønad.
Er du født i 1963 eller senere og får AFP etter de nye reglene fra 1. januar 2025, kan du få omstillingsstønad samtidig med livsvarig AFP fra offentlig sektor.
Omstillingsstønaden vil bli avkortet basert på inntekten din, og livsvarig AFP regnes som inntekt etter de nye reglene.
Full omstillingsstønad er 2,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), 279 063 kroner i året. Det er 23 255 kroner i måneden før skatt.
Inntekten din påvirker hvor mye omstillingsstønad du får utbetalt. Du får mindre utbetaling jo mer du tjener. Stønaden reduseres med 45 prosent av din inntekt som overstiger halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (G).
Du finner mer informasjon om inntekt når du har omstillingsstønad og eksempel beregning her.
Tjener du mer enn 682 154 kroner i året, får du vanligvis ikke utbetalt omstillingsstønad.
I det året dødsfallet skjer, så kan du likevel få utbetalt stønaden fordi inntekten din før dødsfallet ikke skal regnes med. Husk å melde inn riktig inntekt ved årsskiftet.
Har du for høy inntekt til å få utbetalt stønaden, anbefaler vi likevel at du søker. Du beholder fortsatt retten til omstillingsstønad, og du kan få utbetalt stønaden hvis inntekten din endrer seg.
Stønaden kan bli lavere hvis avdøde har bodd i utlandet.
Stønaden reguleres 1. mai hvert år.
Du kan vanligvis få omstillingsstønad i inntil 3 år fra måneden etter dødsfallet. Derfor er det viktig at du søker så fort som mulig etter dødsfallet.
Stønaden kan forlenges med inntil 2 år hvis du tar utdanning som er nødvendig og hensiktsmessig.
Du kan ikke få omstillingsstønad etter fylte 67 år.
Egne regler for deg født i 1963 eller før
Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt de siste 5 årene før dødsfallet, kan du beholde utbetaling til du blir 67 år.
Det er arbeidsinntekten din de siste 5 årene før dødsfallet som avgjør om du kan beholde utbetaling.
Arbeidsinntekten din må har vært under 3 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) de 2 siste årene før året for dødsfallet.
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) ganger 3: | |
2022 | 329 352 kroner |
2023 | 348 717 kroner |
I tillegg må arbeidsinntekten din i de fem kalenderårene før dødsfallet i gjennomsnitt ikke ha vært høyere enn 2 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (G).
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) ganger 2: | |
2019 | 197 732 kroner |
2020 | 201 706 kroner |
2021 | 209 432 kroner |
2022 | 219 568 kroner |
2023 | 232 478 kroner |
NAV må vite inntekten din for alle 5 årene for å kunne vurdere om du kan beholde utbetaling til du er 67 år. Hvis dødsfallet skjer tidlig på året, kan vi tidligst se om du har rett til utbetaling når tallene fra Skatteetaten er klare mot slutten av samme året.
Hvis du jobber, har barn, er reell arbeidssøker, går på skole eller studerer, kan du også ha rett til mer støtte fra NAV.
Har du barn, kan du ha rett til utvidet barnetrygd som gjenlevende ektefelle, partner eller samboer.
Utvidet barnetrygd
Pengestøtte
Hvis du er i arbeid og har barn, kan du ha rett til stønad til barnpass som gjenlevende ektefelle, partner eller samboer.
Stønad til barnetilsyn for gjenlevende ektefelle
Pengestøtte
Som gjenlevende ektefelle, partner eller samboer kan du få støtte til barnepass og andre utgifter når du tar utdanning eller søker jobb.
Tilleggsstønader til gjenlevende ektefelle
Pengestøtte
Du kan eventuelt også få stønad til skolepenger.
Stønad til skolepenger for gjenlevende ektefelle
Pengestøtte
Du kan også få støtte til utgifter når du gjennomfører arbeidsrettet tiltak som du har avtalt med NAV.
Tilleggsstønader
Pengestøtte
Barn som har mistet en eller begge foreldrene, kan få barnepensjon.
Stønader fra andre
Etterlattepensjon fra tjenestepensjon og fra andre land kan også være aktuelt for noen.
Mange arbeidstakere har en tjenestepensjonsordning. Noen av disse ordningene gir pensjon til etterlatte, ofte med litt andre krav enn det som gjelder for stønader fra folketrygden.
Ta eventuelt kontakt med den siste arbeidsgiveren til den avdøde, hvis den avdøde var i jobb fram til dødsfallet.
Hvis avdøde har hatt opptjening i et land Norge har trygdeavtale med, kan du ha rett til stønad fra dette landet.
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
Vi oppfordrer deg til å søke så snart som mulig, fordi vi vanligvis bare etterbetaler for tre måneder.
Digital søknad
Det er enklest og raskest å sende søknaden digitalt. Du blir bedt om å logge inn. Hvis du ikke kan søke digitalt, må du sende søknad om omstillingsstønad per post.
Fyll ut på skjerm eller skrive ut skjema
Det er enkelt å fylle ut skjema digitalt på skjerm før du skriver det ut og sender i posten.
Du kan også skrive ut skjema før du fyller ut informasjon for hånd og sender i posten. Her må du velge riktig skjema før du skriver det ut.
Fødselsnummer
Vi trenger navn og fødselsnummer på alle personer i søknaden. Hvis du ikke har fødselsnummer for en eller flere av personene i søknaden må du oppgi fødselsdato. Får vi kun fødselsdato, tar det lenger tid å behandle søknaden.
Avdødes opphold i utlandet
Vi trenger å vite om avdøde har oppholdt seg i andre land enn Norge. Du må svare på hvilket land avdøde har bodd og/eller arbeidet i og om avdøde var medlem av folketrygden under oppholdet.
I tillegg spør vi om hvilke perioder avdøde har bodd og/eller arbeidet i utlandet og om avdøde har hatt pensjonsutbetaling fra dette landet. Er du usikker på datoer eller beløp, fyller du ut så godt du kan.
Din arbeidsinntekt
For å kunne beregne riktig omstillingsstønad trenger vi informasjon om din arbeidsinntekt. Er du født før 1964 trenger vi informasjon om inntekten din i året før den avdødes dødsfall. Du må oppgi brutto inntekt, det vil si inntekt før skatt. Du finner brutto inntekt på lønnsslippen din.
Du kan søke om barnepensjon for barn under 18 år som du har felles med avdøde i samme søknad om omstillingsstønad.
Skatt på barnepensjon
Barnepensjon er skattepliktig, men vi trekker ikke skatt uten at det er avtalt. I søknadsskjemaet kan du be om et frivillig skattetrekk som en prosentandel av pensjonen eller som et fast beløp. Dette sikrer at skatten blir riktig og gir mindre risiko for restskatt.
Les mer om hvem som skal betale skatt, hvor mye du skal betale og hvordan du kan skatte av barnepensjon (åpnes i ny fane).
Du kan ta kontakt med NAV hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet.
Hvordan du skal sende inn søknaden når du bor i utlandet, er avhengig av om du bor i et land som Norge har trygdeavtale med eller ikke.
- Belgia
- Bulgaria
- Danmark
- Estland
- Finland
- Frankrike
- Hellas
- Irland
- Island
- Italia
- Kroatia
- Kypros
- Latvia
- Liechtenstein
- Litauen
- Luxembourg
- Malta
- Nederland
- Norge
- Polen
- Portugal
- Romania
- Slovakia
- Slovenia
- Spania
- Sveits*
- Sverige
- Tsjekkia
- Tyskland
- Ungarn
- Østerrike
*Sveits er ikke et EØS-land, men trygdereglene gjelder likevel der hvis du er statsborger i et EFTA-land (Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits).
Se fullstendig oversikt over områder der EØS-reglene gjelder i rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd kapittel 1 nr. 3 (Lovdata).
Sveits og Færøyene er ikke EØS-land, men EØS-reglene om pensjoner gjelder også i disse landene.
Du skal søke om omstillingsstønad gjennom myndighetene i ditt bostedsland hvis:
- ditt bostedsland er et EØS-land eller har trygdeavtale med Norge
- den avdøde har bodd eller arbeidet i Norge, og du som etterlatt bor i et EØS-land eller et land Norge har trygdeavtale med
Når ditt hjemland har trygdeavtale med Norge, er prosessen for søknad og informasjonsutveksling regulert av myndighetene.
Myndighetene vil videreformidle nødvendig informasjon til NAV.
Bor du i USA kan du kontakte oss for nærmere informasjon.
Når den avdøde har bodd eller arbeidet i Norge, og du som etterlatt bor i et land Norge ikke har trygdeavtale med, skal du søke direkte til NAV. Du finner søknadsskjemaet her.
Du får et skriftlig vedtak når søknaden er behandlet. Normal saksbehandlingstid er inntil en måned, du vil få beskjed hvis saksbehandlingstiden blir lenger.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad når du bor i Norge | 4 uker |
Søknad når du bor i Norge og avdøde har hatt opphold i avtaleland | 2 måneder |
Søknad når du bor i utlandet og avdøde har hatt opphold i Norge | 8 måneder |
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 12 uker |
Klage til NAV Klageinstans | 12 uker |
Anke til NAV Klageinstans | 12 uker |
I dette kapittelet
Omstillingsstønaden blir utbetalt fra måneden etter at du har rett til stønad.
Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetalingsdatoer i 2024 |
---|
19. januar |
20. februar |
20. mars |
19. april |
16. mai |
20. juni |
19. juli |
20. august |
20. september |
18. oktober |
20. november |
12. desember |
I utbetalingsoversikten din kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.
Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.
Regulering av stønaden
Satsen for full omstillingsstønad endres på grunn av økningen i grunnbeløpet 1. mai. Etterbetalingen for mai blir som hovedregel utbetalt i løpet av juni måned.
Satsen for full omstillingsstønad endres på grunn av økningen i grunnbeløpet 1. mai.
Har du omstillingsstønad, men har hatt for høy inntekt for å få den utbetalt, kan dette være endret fra 1. mai i år.
Selv om grunnbeløpet øker, er den forventede inntekten din, som stønaden er basert på, fortsatt den samme. Denne inntekten gjelder resten av året, med mindre du melder fra om endring. Derfor kan du fra 1.mai få utbetalt omstillingsstønad.
Feriepenger
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Skatt
Det blir trukket skatt av pengene.
Det blir ikke trukket skatt i juni. I desember blir det trukket halv skatt.
Hvis du betaler Svalbardskatt eller kildeskatt, er det ordinært skattetrekk i juni og desember.
Skattekortet overføres automatisk fra Skatteetaten til NAV. Hvis du ønsker å endre skattekortet ditt, gjør du dette på skatteetaten.no.
Her kan du sjekke eller endre kontonummeret du har registrert hos NAV.
Hvis du har konto i en utenlandsk bank, er det et gebyr på hver utbetaling. Det kan også ta litt lengre tid før pengene er på kontoen din.
Vi reduserer omstillingsstønaden ut fra inntekten din. For at vi skal beregne stønaden din riktig, må du oppgi hvor mye du forventer å tjene samtidig som du får stønaden.
I eksemplet under kan du se hvordan to ulike inntekter påvirker utbetalingen av omstillingsstønad.
Eksempler på beregning av årlig omstillingsstønad når du har arbeidsinntekt:
Eksempel 1 | |
Din inntekt | 500 000 |
Minus ½ G (per 1. mai 2024): | -62 014 |
=437 986 | |
Av dette beløpet blir det trukket 45 prosent: 437 986 kroner x 45 prosent = 197 093 kroner Det vil si at omstillingsstønaden blir redusert med 197 093 kroner per år. Det tilsvarer 16 424 kroner per måned. Full omstillingsstønad er 2,25 x grunnbeløpet som blir 279 063 kroner per år. Det tilsvarer 23 255 kroner per måned. | |
Full omstillingsstønad per måned | 23 255 |
Din månedlige inntekt som går til fradrag | -16 424 |
Månedlig omstillingsstønad | =6831 |
Eksempel 2 | |
Din inntekt | 300 000 |
Minus ½ G (per 1. mai 2024) | -62 014 |
= 237 986 | |
Av dette beløpet blir det trukket 45 prosent: 237 986 kroner x 45 prosent = 107 093 kroner Det vil si at omstillingsstønaden blir redusert med 107 093 kroner per år. Det tilsvarer 8 924 kroner per måned. Full omstillingsstønad er 2,25 x grunnbeløpet som blir 279 063 kroner per år. Det tilsvarer 23 255 kroner per måned. | |
Full omstillingsstønad | 23 255 |
Din månedlige inntekt som går til fradrag | -8 924 |
Månedlig omstillingsstønad | =14 331 |
Når skal du melde fra om inntekt?
- Når du søker om omstillingsstønad skal du oppgi inntekten du forventer å ha dette året.
- Fra oktober kan du gi oss beskjed om hvor mye du forventer å tjene til neste år.
- Endrer inntekten din seg mens du får omstillingsstønad, må du gi oss beskjed så snart som mulig. Da blir det mindre risiko for en stor tilbakebetaling på etteroppgjøret.
Her kan du melde fra til oss om inntekt.
Variabel inntekt gjennom året kan gjøre det vanskelig å beregne både hva du skal tjene dette året, og hvor mye du kommer til å tjene neste år.
Derfor er det viktig at du melder i fra til oss om endring i inntekten din så fort du ser at den blir annerledes enn det du tidligere har meldt inn. Dette gir mindre risiko for etteroppgjør med stor tilbakebetaling.
Det kan være vanskelig å vite hva du kommer til å tjene fremover, og vi stoler på at du melder fra til oss så godt du kan.
Omstillingsstønaden vil reduseres på samme måte som om du skulle hatt norsk inntekt.
Bor du i utlandet må du dokumentere inntekten din. Hvis du ikke har inntekt, må du dokumentere at du ikke er i arbeid.
Kan du ikke dokumentere inntekten din, vil du uansett omfattes av aktivitetsplikten som stiller krav til dokumentasjon.
Dokumentasjon fra utlandet kan sendes til
NAV Familie og Pensjonsytelser
Postboks 6600 Etterstad
0607 Oslo
NORWAY
Lønnsinntekt
- fastlønn
- ekstratimer og overtid
- feriepenger
Næringsinntekt
- næringsinntekt
- salg av næringsvirksomhet
Andre utbetalinger som regnes som inntekt
- skattepliktig del av forsikringer
- bonuser og andre pensjonsgivende tillegg og godtgjørelser. Dette inkluderer også vederlag i form av provisjon, honorarer, royalties eller godtgjørelse for deltakelser i styrer, utvalg, representantskap eller lignende.
Pengestøtter fra NAV og andre pensjonsleverandører
- AFP privat
- livsvarig AFP offentlig (hvis du får AFP offentlig etter nytt regelverk fra 1. januar 2025)
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- dagpenger
- foreldrepenger
- fosterhjemsgodgjørelse
- kvalifiseringsstønad
- omsorgslønn/omsorgsstønad (kommunal støtte)
- omsorgspenger
- opplæringspenger
- pensjon fra utlandet
- pleiepenger
- sykepenger
- ytelser fra tjenestepensjonsordning
Du kan se hva arbeidsgiverne dine har meldt inn til offentlige registre. Du finner dette i Aa-registeret på skatteetaten.no.
Aktivitetsplikt
For å ha rett til omstillingsstønad må du være i arbeidsrettet aktivitet. Målet er at du skal bli i stand til å forsørge deg selv med egen inntekt. Dette kalles aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten betyr at
- 6 måneder etter dødsfallet må du må være i minst 50 prosent jobb eller annen aktivitet med sikte på å komme i jobb
- når det har gått ett år siden dødsfallet, kan vi kreve at du er i 100 prosent aktivitet.
Slik oppfyller du aktivitetsplikten
Du kan fortsatt få omstillingsstønad etter 6 måneder hvis du
Du må jobbe minst 50 prosent av det som regnes som full tid i ditt yrke.
Du må få lønn etter tariff eller det som er vanlig å få i lønn i dette yrket. Vi kan gjøre unntak fra regelen om lønn hvis du har praksisplass, lærlingkontrakt uten rett til lønn, eller er selvstendig næringsdrivende.
Hvis du kombinerer arbeid med utdanning, må du enten jobbe eller studere 50 prosent.
Tilbudet om jobb må være for en stilling som er minst 50 prosent av det som regnes som en full stilling for dette yrket.
Tilbudet om jobb må ha lønn etter tariff eller det som er vanlig å få i lønn i dette yrket.
Vi kan gjøre unntak fra reglen om lønn hvis du har fått tilbud om praksisplass eller lærlingplass uten rett til lønn.
Du må være registrert som reell arbeidssøker hos oss
For å ha rett til omstillingsstønad som arbeidssøker må du:
- være arbeidsfør, og villig til å ta enhver jobb som er lønnet etter tariff eller det som er vanlig for dette yrket. Stillingen må tilsvare minst en 50 prosent stilling av det som regnes som 100 prosent for dette yrket
- være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak
- ha mulighet til å begynne i jobb innen en uke. Du må derfor kunne finne barnepass på kort varsel. Hvis du ikke tar imot tilbud om jobb, arbeidsmarkedstiltak eller ikke møter til innkalling, kan vi stanse utbetalingen til deg inntil du igjen oppfyller aktivitetsplikten.
Vi krever ikke at du flytter eller pendler for å ta jobb eller arbeidsmarkedstiltak du har fått tilbud om.
Du kan velge å søke jobber kun i området du bor i, så lenge reisetiden med transportmiddel mellom hjem og arbeidssted er inntil 1 time hver vei. Gangtid mellom bolig og transportmiddel, og transportmiddel og arbeidssted, teller ikke med. Du trenger heller ikke søke heltidsarbeid, kvelds-, natt-, helg- eller skiftarbeid.
Vi kan gi deg informasjon og veiledning om jobb og utdanning, og noen ganger tilby andre tiltak som praksisplasser eller kurs.
Du må jobbe minst 50 prosent av det som regnes som full tid i ditt yrke, og du må ha inntekt fra næringen. Du må få inntekt etter tariff eller det som er vanlig å få i inntekt i dette yrket. Vi kan gjøre unntak fra regelen om lønn når du er selvstendig næringsdrivende.
For å ha rett til omstillingsstønad må virksomheten
- føre til at det blir mulig å forsørge deg selv
- være ny
- etableres og drives i Norge
- være meldt inn i de nødvendige offentlige registrene i løpet av etableringsperioden
I tillegg må du
- Du må enten eie over halvparten av virksomheten alene, eller sammen med en eller flere andre dagpengemottakere
Hvis du får dagpenger mens du starter din egen virksomhet er dette godkjent av oss og du har rett til stønad.
Får du ikke dagpenger mens du etablerer egen virksomhet, må du skaffe næringsfaglig vurdering fra kommunen eller fylkeskommunen. Du kan også bruke en annen faglig kompetanse. Vi trenger denne vurderingen når vi skal ta stilling til om virksomheten kan godkjennes som yrkesrettet aktivitet.
Du må være i minst 50 prosent utdanning som NAV har vurdert som nødvendig for at du skal kunne komme i jobb og forsørge deg selv. Hvis du kombinerer utdanning med jobb, må du enten jobbe eller studere 50 prosent.
For å ha rett til omstillingsstønad mens du studerer, må utdanningen du tar være nødvendig for at du skal kunne komme i jobb, slik at du kan bli i stand til å forsørge deg selv med egen inntekt.
Du må være i minst 50 prosent utdanning for å ha rett til omstillingsstønad.
Vi vurderer utdanningen du ønsker å ta når du søker om stønad eller når du allerede får stønad og skal begynne å studere. Da vurderer vi
- hva målet med utdanningen din er
- om det er nødvendig å studere for å nå målet ditt
- om utdanningen er hensiktsmessig. Da vurderer vi blant annet både behovet i arbeidsmarkedet og dine muligheter
Har du allerede en utdanning som gjør deg kvalifisert til et yrke eller som kan brukes i flere yrker, vil du som hovedregel ikke få støtte til å studere mer. Vi kan gjøre unntak hvis din utdanning eller yrkeserfaring ikke lenger er relevant. Utdanning fra høgskole eller universitet blir ikke utdatert.
Vi kan også gjøre unntak fra denne regelen hvis utdanningen din/yrket ditt ikke går å kombinere med omsorgen for barn.
Hovedregelen er at vi bare godkjenner offentlige utdanninger. Kun i helt spesielle tilfeller kan vi godkjenne privat utdanning.
Vi kan også informere og veilede deg om jobb- og utdanningsvalg. Vi kan hjelpe deg med å lage en aktivitetsplan, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.
Når du tar en utdanning som NAV har godkjent, kan du også få støtte til skolepenger. Stønaden dekker utgiftene du har til studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr opp til en grense.
Du kan likevel få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn, mangler barnepass eller har barn som trenger særlig tilsyn.
Du kan fortsatt få omstillingsstønad uten å være i aktivitet etter 6 måneder. Dette gjelder hvis du
- har omsorgen for barn under ett år
- har sykdom eller helseutfordringer som hindrer deg fra å være i minst 50 prosent arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Du må likevel utnytte din gjenværende arbeidsevne.
- får sykepenger for full arbeidsuførhet
- får arbeidsavklaringspenger
- ikke kan være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse hos barnet ditt. Barnets tilstand må dokumenteres av lege. Det må også dokumenteres at barnets tilstand er årsaken til at du ikke kan arbeide eller være i arbeidsrettet aktivitet
- ikke kan være i aktivitet på grunn av omsorg for barn som mangler tilfredsstillende tilsynsordning, og den manglende tilsynsordningen ikke skyldes deg selv
- har kortvarig fravær fra aktivitet på grunn av sykdom eller skade hos deg eller barn du har omsorg for
- har en vurdering av din arbeidsevne fra ditt lokale NAV-kontor som sier at du ikke kan arbeide
Hva skjer hvis du ikke oppfyller aktivitetsplikten?
Hvis du jobber eller studerer mindre enn 50 prosent eller ikke kan få unntak fra aktivtetsplikten, kan utbetalingen av stønaden stoppe til du er i aktivitet igjen. Det samme gjelder hvis du ikke er i aktivitet.
Vi stanser utbetalingene til deg midlertidig hvis du
- sier nei til jobb
- sier nei til å delta i, eller slutter i et arbeidsmarkedstiltak
- sier opp, eller på andre måter slutter i jobben din
- blir avskjediget eller sagt opp på grunn av forhold som du selv er skyld i
Vi må kunne komme i kontakt med deg for å følge deg opp ved behov. Får vi ikke kontakt med deg, kan vi stoppe stønaden din.
Omstillingsstønaden stopper hvis du
- gifter deg på nytt
- får barn med en samboer
- blir samboer med en person som du tidligere har vært gift med
- blir samboer med en person du har eller har hatt felles barn med
Omstillingsstønaden stopper også om du får alderspensjon, full uføretrygd eller avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor etter gammelt regelverk (før 1. januar 2025).
Du kan miste stønaden hvis du ikke fyller aktivitetsplikten eller oppgir feil informasjon.
Hvis det skjer en endring i inntekten din, privatlivet ditt eller situasjonen din, kan det påvirke omstillingsstønaden din. Derfor er det viktig at du gir beskjed til NAV om endringen, slik at du ikke får for mye eller for lite utbetalt.
Du gir oss beskjed ved å sende oss en melding.
Her finner du eksempler på endringer som kan ha betydning for stønaden din.
Endring i inntekten kan for eksempel være at
- du har fått høyere inntekt
- du har fått lavere inntekt
- du skal melde fra om ny forventet inntekt neste år
- endring i stillingen din som fører til endring i inntekt, f.eks. stillingsprosent, arbeidstid eller ansvar og oppgaver.
Endring på jobb kan for eksempel være
- arbeidssituasjonen din endrer seg
- stillingsprosenten din endrer seg
- du sier opp eller blir oppsagt
- du blir permittert
Sier du opp eller blir oppsagt, må du registrere deg som reell arbeidssøker så raskt som mulig.
Endring i situasjonen eller aktiviteten din kan være for eksempel
- du er ikke lenger reell arbeidssøker
- du får deg jobb, heltid eller deltid
- du begynner eller avbryter studie
- du avbryter etablering av egen bedrift
- du avbryter eller endrer på avtalt aktivitet med veilederen din
Aktivitetsplan og dialog med veilederen din
Har du en aktivitetsplan melder du fra om endringer i situasjonen din slik at veilederen din kan vurdere hvilket behov du har for oppfølging.
Hvis aktiviteten din avbrytes fordi du skal på institusjon eller fengselsopphold, må du gi oss beskjed.
Endring i studier kan være for eksempel
- du reduserer eller avbryter omfanget av utdanningen din
- studiesituasjonen din endrer seg
Endring i privatlivet kan være for eksempel
- du gifter deg eller inngår partnerskap
- du blir samboer med en du har felles barn med eller tidligere har vært gift med
- du får barn med ny samboer
- du mottar pensjon eller annen stønad fra en annen pensjonsordning
- du skal på være på institusjon over lengre tid
- du sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
- du endrer adresse eller kontonummer. Les om hvordan du endrer kontaktinformasjon eller endre kontonummer
Sjekk hva du må opplyse om ved ferie, reise, flytting og utenlandsopphold.
Hvis du får nytt kontonummer, kan du endre det på Min side. Hvis du ikke kan melde fra digitalt, kan du melde om endringer via post.
Noen ytelser kan påvirke retten til å motta omstillingsstønad. Dette gjelder både ytelser fra NAV og andre tjenestepensjonsordninger. Du må melde fra dersom du mottar
- AFP i offentlig sektor
- AFP i privat sektor
- alderspensjon
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- dagpenger
- full uføretrygd
- overgangsstønad
Dersom uføretrygden du mottar fra NAV endrer seg, må du også gi beskjed til NAV.
Har du fått penger fra oss som du ikke har krav på, skal du gi oss beskjed med en gang. Får du utbetalt feil beløp fordi opplysningene vi har fått ikke er riktige eller fullstendig, kan vi kreve pengene tilbake.
Hver høst sjekker NAV inntektsopplysningene i skatteoppgjøret ditt for å se om du har fått utbetalt riktig beløp i omstillingsstønad året før.
Viser skatteoppgjøret at du har hatt en annen inntekt enn den inntekten vi brukte da vi beregnet stønaden din, vil NAV gjøre en ny beregning. Dette kalles etteroppgjør.
Hvis du har fått for lite utbetalt, får du en etterbetaling. Har du fått for mye utbetalt, må du betale tilbake.
Opphold i utlandet
Først må du finne ut om du beholder medlemskapet i folketrygden når du oppholder deg i utlandet.
Hvis du planlegger å være mer enn 12 måneder i utlandet, eller veksler mellom å være i Norge og utlandet, er det viktig at du setter deg inn i hvordan det kan påvirke stønaden din og retten til helsetjenester i Norge og utlandet.
Kontakt NAV for å sjekke om du kan beholde omstillingsstønaden under midlertidig opphold i utlandet.
Planlegger å flytte til utlandet
Du må undersøke om du kan beholde omstillingsstønaden om du flytter til utlandet.
- Belgia
- Bulgaria
- Danmark
- Estland
- Finland
- Frankrike
- Hellas
- Irland
- Island
- Italia
- Kroatia
- Kypros
- Latvia
- Liechtenstein
- Litauen
- Luxembourg
- Malta
- Nederland
- Norge
- Polen
- Portugal
- Romania
- Slovakia
- Slovenia
- Spania
- Sveits*
- Sverige
- Tsjekkia
- Tyskland
- Ungarn
- Østerrike
*Sveits er ikke et EØS-land, men trygdereglene gjelder likevel der hvis du er statsborger i et EFTA-land (Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits).
Se fullstendig oversikt over områder der EØS-reglene gjelder i rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd kapittel 1 nr. 3 (Lovdata).
Sveits og Færøyene er ikke EØS-land, men EØS-reglene om pensjoner gjelder også i disse landene.
EØS-reglene kan gi deg rett til utbetaling.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden. Du kan ha rett til helsetjenester i bostedslandet. For mer informasjon om dette kan du kontakte HELFO.
Kan du ta med omstillingsstønaden?
Hvis du flytter til et EØS-land, får du vanligvis med deg omstillingsstønaden fra folketrygden.
Trygdeavtaler kan gi deg utvidet rett til utbetaling.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden, men du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst 10 av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.
Kan du ta med omstillingsstønaden?
Etter reglene i folketrygdloven, kan du få med deg omstillingsstønad fra folketrygden dersom du eller avdøde har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år. Dette gjelder uansett hvilket land du flytter til.
Trygdeavtaler Norge har med andre land kan gi utvidet rett til å få omstillingsstønaden fra folketrygden utbetalt etter flytting til avtalelandet.
For enkelte grupper er det begrensninger i retten til å få utbetalt omstillingsstønad i utlandet. Dette gjelder de særlige fordelene i beregningen for personer som er gjenlevende etter unge uføre.
Omstillingsstønad som er gitt etter unntaksreglene om avdødes medlemstid før dødsfallet kan ikke utbetales dersom den gjenlevende flytter fra Norge.
Land utenfor EØS-området som Norge har trygdeavtale med
Disse landene kan gi utvidet rett til utbetaling: USA, Storbritannia, Australia, Israel, India, Canada, Quebec, Tyrkia, Chile, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro.
Folketrygdloven kan gi deg rett til utbetaling i utlandet.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden, men du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst 10 av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.
Kan du ta med omstillingsstønaden?
Etter reglene i folketrygdloven, kan du få med deg omstillingsstønad fra folketrygden dersom du eller avdøde har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år. Dette gjelder uansett hvilket land du flytter til.
Plikter ved flytting til utlandet
Ved flytting til utlandet må du
- sende beskjed til NAV
- melde fra til folkeregisteret
- kontakte Skatteetaten angående skatteplikt
Les mer på Helsenorge om hva som gjelder for helsetjenester hvis du flytter til utlandet.
For deg som kommer til Norge
Du må som hovedregel være medlem i folketrygden for å ha rett til omstillingsstønad.
Oppdatert 08.10.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 34
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg