Du får automatisk en alderspensjon med nærmeste mulige uttaksgrad når du fyller 67 år. Den måneden du fyller 67 år, får du et vedtaksbrev som beskriver hvordan alderspensjonen er beregnet.

Alle som har rett til alderspensjon, kan velge å ta ut 100 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.

Ønsker du 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år, må du fylle ut søknad om dette. Du må søke senest den måneden du fyller 67 år.

Uføretrygden din blir automatisk regnet om til alderspensjon med nærmest mulige uttaksgrad når du fyller 67 år. Mulige uttaksgrader for alderspensjon er 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent.

Den måneden du fyller 67 år, får du et vedtaksbrev som beskriver hvordan alderspensjonen er beregnet.

Hvis du for eksempel har 20 prosent alderspensjon og 60 prosent uføretrygd, vil uføretrygden din bli regnet om til alderspensjon når du blir 67 år. Da får du til sammen 80 prosent alderspensjon.

Alle som har rett til alderspensjon, kan velge å ta ut 100 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.

Ønsker du 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år, må du fylle ut søknad om dette. Du må søke senest den måneden du fyller 67 år.

Pensjonsbeholdningen din øker til og med det kalenderåret du fyller 61 år. Hvis du jobber i tillegg til å motta uføretrygd etter at du har fylt 62 år, fortsetter pensjonsbeholdningen din å øke på grunnlag av arbeidsinntekten din. 

Vi beregner alderspensjonen din dels på grunnlag av pensjonsbeholdningen din og dels på grunnlag av pensjonspoeng du opparbeider deg for hvert år frem til du er 66 år.

Skjermingstillegg for uføre

Når levealderen i befolkningen øker, må folk jobbe lenger for å få samme pensjon som dem som er født tidligere. Dette kalles levealdersjustering.

Uføre har ikke samme muligheten til å jobbe lenger selv om levealderen i befolkningen øker. Derfor har regjeringen foreslått et skjermingstillegg til uføre når de fyller 67 år. 

Hvis du har fylt 67 år og reglene om skjermingstillegg gjelder for deg, får du et vedtaksbrev fra Nav. 

Vi beregner alderspensjonen din ut fra opptjente pensjonspoeng som du får hvert år frem til du er 66 år.

Skjermingstillegg for uføre

Når levealderen i befolkningen øker, må folk jobbe lenger for å få samme pensjon som dem som er født tidligere. Dette kalles levealdersjustering.

Uføre har ikke samme muligheten til å jobbe lenger selv om levealderen i befolkningen øker. Derfor får uføre født 1944-1953 et skjermingstillegg når de fyller 67 år. 

Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til alderspensjon etter satsene for minste pensjonsnivå eller garantipensjon. I dagligtale kaller vi gjerne dette for minstepensjon.

• For å ha rett til minstepensjon, må du ha bodd i Norge i minst 5 år etter at du ble 16 år.
• For å få full minstepensjon, må du ha bodd minst 40 år i Norge etter at du ble 16 år.
• Du må ha fylt 67 år for å ha rett til alderpensjon med garantert minstenivå.

Sivilstatusen din avgjør hvor mye du kan få. Det finnes også gamle og nye regler for minstepensjon. Derfor er ikke minstepensjonen lik for alle årskull. 

Se hvilke satser som gjelder for deg: Minstepensjon for deg med lav opptjening

Du kan ha rett til omsorgsopptjening hvis du har hatt omsorgsansvar for

• barn under seks år og/eller
• syke, eldre eller personer med funksjonsnedsettelser

Hvis du har bodd i Norge mindre enn 40 år etter at du fylte 16 år, kan det hende at du få lav pensjon når du fyller 67 år. Da kan du ha rett til supplerende stønad i tillegg til alderspensjonen.

Supplerende stønad er et tillegg du kan søke om slik at du er sikret et minstenivå på din samlede inntekt. Hvor mye du kan få er blant annet avhengig av om du har annen inntekt, pensjon fra utlandet, formue og om du bor alene eller sammen med andre voksne.

Ta kontakt med Nav for å avklare om du bør søke om supplerende stønad.

Hvis du er flykning født før 1959

Spesielle rettigheter for flyktninger gjelder bare noen som er født i 1959 eller tidligere. Du kan ha rett til samme alderspensjon som om du har full trygdetid. Trygdetid er vanligvis den tiden du har bodd eller jobbet i Norge etter at du fylte 16 år. 

Det gjelder deg som

• er født i 1959 eller tidligere og som 1. januar 2021 hadde vært medlem i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år
• hadde uføretrygdpå grunnlag av særbestemmelsene for flyktninger 1. januar 2021, og som har vært medlem av folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år når du fyller 67 år

• hadde gjenlevendepensjonpå grunnlag av særbestemmelsene for flyktninger 1. januar 2021, og som har vært medlem av folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år når du fyller 67 år  

Du kan også ha fått alderspensjon fra Nav etter spesielle regler for flyktninger hvis du søkte om alderspensjon før 1. januar 2021. 

Pensjonskalkulatoren virker ikke for beregninger som gjelder flyktninger 

Det er ikke mulig å bruke Navs pensjonskalkulator for å beregne alderspensjon for personer med status som flyktning. 

Når du skal søke om alderspensjon, må du skrive i søknaden at du er flyktning. Når Nav behandler søknaden, vurderer vi om spesielle regler for flyktninger gjelder for deg.

Hvis du har eller trenger økonomisk sosialhjelp eller bostøtte når du nærmer deg pensjonsalder, bør du snakke med ditt lokale Nav-kontor.

Sosialhjelp og bostøtte gir ikke pensjonsopptjening.

De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi

• uføretrygd beregnes på en annen måte enn AFP og alderspensjon
• skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
• du kan ha fått pensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer fordi du har fått innvilget uføretrygd fra Nav.

Hvis du vurderer å si fra deg uføretrygden, bør du kontakte forsikringsordningene dine for å avklare om det vil virke inn på disse pensjonene.

Du må ta ut minst 20 prosent alderspensjon når du tar ut AFP. For å kunne ta ut alderspensjon tidlig, må pensjonsopptjeningen din være høy nok.

Du kan ikke få AFP i privat sektor samtidig som du får uføretrygd fra Nav. Derfor må du velge mellom uføretrygd og AFP.

For å få rett til AFP, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62 år.

Valg mellom uføretrygd og AFP

Det er mange ting som påvirker valget mellom uføretrygd og AFP i privat sektor. Derfor må du undersøke hva som lønner seg mest for deg i god tid før du fyller 62 år. 

I pensjonskalkulatoren kan du beregne hva du kan få i AFP og alderspensjon hvis du sier fra deg uføretrygden. Vi anbefaler også at du  kontakter oss for veiledning.  

Kan du ikke bruke kalkulatoren?

Da kan du skrive til oss for å få hjelp til beregningen.

Dette må du gi beskjed om for at Nav skal kunne beregne pensjonen

• arbeidsinntekt fram til uttak
• uttakstidspunkt
• ønsket uttaksgrad
• hvis bodd/jobbet i utlandet - hvor mange år, og hvilke(t) land
• sivilstatus
• ektefelle/ partner/ samboer har egen pensjon - ja/nei
• ektefelle/ partner/ samboer har egen inntekt over 2 G (260 320 kroner i året) - ja/nei
• Telefonnummer ditt

Hvis saken din må behandles manuelt, er behandlingstiden vanligvis 4-6 uker. Du får melding fra oss når beregningen er klar.

Trenger du hjelp?

Du kan ringe Nav på telefon 55 55 33 34.

Det er Fellesordningen for AFP i privat sektor som avgjør om du fyller vilkårene for å få AFP. Ta kontakt med Fellesordningen for AFP (afp.no) hvis du er usikker på om du kan få AFP.

Du kan ikke få livsvarig AFP i offentlig sektor samtidig som du får uføretrygd fra Nav. Derfor må du vege mellom uføretrygd og AFP.

For å få rett til AFP, må du si fra deg uføretrygden innen utgangen av måneden du fyller 62 år.

Valg mellom uføretrygd og AFP livsvarig

Det er mange ting som påvirker valget mellom uføretrygd og livsvarig AFP i offentlig sektor. Derfor må du undersøke hva som lønner seg mest for deg i god tid før du fyller 62 år. 

I pensjonskalkulatoren kan du beregne hva du kan få i AFP og alderspensjon hvis du sier fra deg uføretrygden. Vi anbefaler at du også tar kontakt med tjenestepensjonsordningen din for veiledning.

Kan du ikke bruke kalkulatoren?

Da kan du skrive til oss for å få hjelp til beregningen.

Dette må du gi beskjed om for at Nav skal kunne beregne pensjonen

• arbeidsinntekt fram til uttak
• uttakstidspunkt
• ønsket uttaksgrad
• hvis bodd/jobbet i utlandet - hvor mange år, og hvilke(t) land
• sivilstatus
• ektefelle/ partner/ samboer har egen pensjon - ja/nei
• ektefelle/ partner/ samboer har egen inntekt over 2 G (260 320 kroner i året) - ja/nei
• Telefonnummer ditt

Hvis saken din må behandles manuelt, er behandlingstiden vanligvis 4-6 uker. Du får melding fra oss når beregningen er klar.

Trenger du hjelp?

Du kan ringe oss i Nav på telefon 55 55 33 34.

Det er tjenestepensjonsordningen din som avgjør om du fyller vilkårene for å få AFP. Ta kontakt med dem for mer informasjon om vilkårene for AFP og hva som lønner seg av AFP og uføretrygd.

Eksempler på offentlige tjenestepensjonsordninger er Statens pensjonskasse (SPK), KLP og de store kommunenes egne pensjonsordninger.

Er du usikker på hvilken tjenestepensjonsordning du har, kan du spørre arbeidsgiveren din.

Hva skjer hvis du jobber ved siden av?

Når du har uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som er høyere enn inntektsgrensen.

Hvis du velger livsvarig AFP, kan du jobbe ved siden av uten at AFP reduseres.

Hvis du er under 65 år, kan du ikke kombinere uføretrygd og AFP. Derfor må du si fra deg uføretrygden din samtidig som du søker om AFP.

Hvis du ønsker å si fra deg uføretrygden, må du melde fra til oss. Si fra hvis du ikke har fått svar på AFP-søknaden din.

Ordningen gjelder også for deg som er medlem av pensjonsordningen for Apotekvirksomhet (POA) uansett når du er født.

Trenger du hjelp?

Hvis du er under 65 år eller medlem av POA, kan du ringe oss i Nav på telefon 55 55 33 34.

Hvis du er 65 år eller eldre, kan du kontakte Statens pensjonskasse (SPK) eller den kommunale tjenestepensjonsordningen din.

Hvis du har søkt om AFP og ønsker å si fra deg uføretrygden, må du gi melde fra til oss. Si fra hvis du ikke har fått svar på AFP-søknaden din.