Har uføretrygd og skal ta ut pensjon

Om overgangen til pensjon for deg som har uføretrygd. Hvis du har 100 prosent uføretrygd, får du automatisk hel alderspensjon når du blir 67 år.

Slik er pensjonen din bygget opp

Pensjonen din kan være satt sammen av tre deler:

Alderspensjon fra folketrygden (Nav). Du tjener opp til alderspensjon når du bor og jobber i Norge, og når du har uføretrygd fra Nav. Du får alderspensjon fra Nav frem til du dør.
Pensjon fra arbeidsgivere, det vil si tjenestepensjon eller avtalefestet pensjon (AFP). AFP er ordninger for å ta ut pensjon fra man er 62 år i offentlig sektor og for en del i privat sektor.
Egen pensjonssparing. Det kan for eksempel være å investere i egen bolig, betale ned gjeld eller å spare i bank eller fond.

Hvor mye kan du få i pensjon?

De fleste vil få lavere inntekt når man tar ut pensjon. I pensjonskalkulatoren kan du se hvor mye du kan få:

Prøv pensjonskalkulatorenLogg inn

Husk å endre skattekortet ditt

Det er vanligvis høyere skatt på uføretrygd enn på alderspensjon. Derfor bør du endre skattekortet ditt fra og med den måneden du starter med alderspensjon, ikke før.

Hva skjer når du fyller 67 år?

Tre måneder før du fyller 67 år, får du et brev fra Nav om at uføretrygden din blir omregnet til alderspensjon.

Hvis du har 100 prosent uføretrygd

Du får automatisk 100 prosent alderspensjon. Du trenger altså ikke å søke.

Den måneden du fyller 67 år, får du et vedtaksbrev som viser hva du får i alderspensjon fra Nav. Utbetalingen starter måneden etter.

Uføretrygden din blir automatisk regnet om til alderspensjon med nærmest mulige uttaksgrad når du fyller 67 år. Mulige uttaksgrader for alderspensjon er 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent.

Den måneden du fyller 67 år, får du et vedtaksbrev som beskriver hvordan alderspensjonen er beregnet.

Hvis du for eksempel har 20 prosent alderspensjon og 60 prosent uføretrygd, vil uføretrygden din bli regnet om til alderspensjon når du blir 67 år. Da får du til sammen 80 prosent alderspensjon.

Ønsker du høyere uttaksgrad, må du søke om dette senest den måneden du fyller 67 år.

Her finner du mer informasjon om alderspensjon:

AlderspensjonPengestøtte

Kombinere jobb, uføretrygd og pensjon

Du kan jobbe samtidig som du har alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen blir redusert.

Uføretrygden din kan bli redusert hvis du har inntekt ved siden av. Det vil likevel lønne seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene.

Kombinert gradert uføretrygd og gradert alderspensjon

Er du over 62 år og har rett til å ta ut alderspensjon, kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd. Den samlede graden av uføretrygd og alderspensjon kan ikke være over 100 prosent.

Opptjening av alderspensjon

Du opparbeider deg rett til alderspensjon når du får uføretrygd. Jobber du ved siden av uføretrygden, kan du få høyere alderspensjon.

Hvilke regler som gjelder for deg, avhenger av hvilket år du er født.

Vi beregner alderspensjonen din dels på grunnlag av pensjonsbeholdningen din og dels på grunnlag av pensjonspoeng du opparbeider deg for hvert år frem til du er 66 år.

Skjermingstillegg for uføre

Når levealderen i befolkningen øker, må folk jobbe lenger for å få samme pensjon som dem som er født tidligere. Dette kalles levealdersjustering.

Uføre har ikke samme muligheten til å jobbe lenger selv om levealderen i befolkningen øker. Derfor har regjeringen foreslått et skjermingstillegg til uføre når de fyller 67 år.

Hvis du har fylt 67 år og reglene om skjermingstillegg gjelder for deg, får du et vedtaksbrev fra Nav.

Vi beregner alderspensjonen din ut fra opptjente pensjonspoeng som du får hvert år frem til du er 66 år.

Skjermingstillegg for uføre

Når levealderen i befolkningen øker, må folk jobbe lenger for å få samme pensjon som dem som er født tidligere. Dette kalles levealdersjustering.

Uføre har ikke samme muligheten til å jobbe lenger selv om levealderen i befolkningen øker. Derfor får uføre født 1944-1953 et skjermingstillegg når de fyller 67 år.

Din pensjonsopptjeningLogg inn

Har du lav pensjonsopptjening?

Hvis du har lite opptjening til pensjon, finnes det ordninger som sikrer deg økonomisk. Det kan gjelde deg som har stått utenfor arbeidslivet, har bodd i utlandet eller har hatt omsorg for barn eller syke.

Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til alderspensjon etter satsene for minste pensjonsnivå eller garantipensjon. I dagligtale kaller vi gjerne dette for minstepensjon.

For å ha rett til minstepensjon, må du ha bodd i Norge i minst 5 år etter at du ble 16 år.
For å få full minstepensjon, må du ha bodd minst 40 år i Norge etter at du ble 16 år.
Du må ha fylt 67 år for å ha rett til alderpensjon med garantert minstenivå.

Sivilstatusen din avgjør hvor mye du kan få. Det finnes også gamle og nye regler for minstepensjon. Derfor er ikke minstepensjonen lik for alle årskull.

Se hvilke satser som gjelder for deg: Minstepensjon for deg med lav opptjening

Hvis du har bodd i Norge mindre enn 40 år, og derfor får lav pensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad i tillegg til alderspensjonen.

Supplerende stønad er et tillegg du kan søke om slik at du er sikret et minstenivå på din samlede inntekt. Hvor mye du kan få er blant annet avhengig av om du har annen inntekt, pensjon fra utlandet, formue og om du bor alene eller sammen med andre voksne.

Ta kontakt med Nav for å avklare om du bør søke om supplerende stønad.

Hvis du er flykning født før 1959

Spesielle rettigheter for flyktninger gjelder bare noen som er født i 1959 eller tidligere. Du kan ha rett til samme alderspensjon som om du har full trygdetid. Trygdetid er vanligvis den tiden du har bodd eller jobbet i Norge etter at du fylte 16 år.

Det gjelder deg som

er født i 1959 eller tidligere og som 1. januar 2021 hadde vært medlem i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år
hadde uføretrygdpå grunnlag av særbestemmelsene for flyktninger 1. januar 2021, og som har vært medlem av folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år når du fyller 67 år

hadde gjenlevendepensjonpå grunnlag av særbestemmelsene for flyktninger 1. januar 2021, og som har vært medlem av folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år når du fyller 67 år

Du kan også ha fått alderspensjon fra Nav etter spesielle regler for flyktninger hvis du søkte om alderspensjon før 1. januar 2021.

Pensjonskalkulatoren virker ikke for beregninger som gjelder flyktninger

Det er ikke mulig å bruke Navs pensjonskalkulator for å beregne alderspensjon for personer med status som flyktning.

Når du skal søke om alderspensjon, må du skrive i søknaden at du er flyktning. Når Nav behandler søknaden, vurderer vi om spesielle regler for flyktninger gjelder for deg.

Gradert uføretrygd og avtalefestet pensjon (AFP)

For å få AFP, må du jobbe i offentlig sektor eller i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen i privat sektor de siste årene og helt fram til du tar ut AFP.

Jobber du i offentlig sektor og er født i 1963 eller senere? Eller jobber du i en bedrift med AFP i privat sektor? Da må du passe på dette:

Du kan ikke få AFP samtidig som du får uføretrygd fra Nav.
For å få rett til AFP, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62 år.

Husk at alle de andre vilkårene for å ha rett til AFP også må være oppfylt.

De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi

uføretrygd beregnes på en annen måte enn AFP og alderspensjon
skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
du kan ha fått pensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer fordi du har fått innvilget uføretrygd fra Nav.

Hvis du vurderer å si fra deg uføretrygden, bør du kontakte forsikringsordningene dine for å avklare om det vil virke inn på disse pensjonene.

Du må ta ut minst 20 prosent alderspensjon når du tar ut AFP. For å kunne ta ut alderspensjon tidlig, må pensjonsopptjeningen din være høy nok.

Du kan ikke få AFP i privat sektor samtidig som du får uføretrygd fra Nav. Derfor må du velge mellom uføretrygd og AFP.

For å få rett til AFP, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62 år.

Valg mellom uføretrygd og AFP

Det er mange ting som påvirker valget mellom uføretrygd og AFP i privat sektor. Derfor må du undersøke hva som lønner seg mest for deg i god tid før du fyller 62 år.

I pensjonskalkulatoren kan du beregne hva du kan få i AFP og alderspensjon hvis du sier fra deg uføretrygden. Vi anbefaler også at du kontakter oss for veiledning.

Kan du ikke bruke kalkulatoren?

Da kan du skrive til oss for å få hjelp til beregningen.

Dette må du gi beskjed om for at Nav skal kunne beregne pensjonen

arbeidsinntekt fram til uttak
uttakstidspunkt
ønsket uttaksgrad
hvis bodd/jobbet i utlandet - hvor mange år, og hvilke(t) land
sivilstatus
ektefelle/ partner/ samboer har egen pensjon - ja/nei
ektefelle/ partner/ samboer har egen inntekt over 2 G (260 320 kroner i året) - ja/nei
Telefonnummer ditt

Hvis saken din må behandles manuelt, er behandlingstiden vanligvis 4-6 uker. Du får melding fra oss når beregningen er klar.

Trenger du hjelp?

Du kan ringe Nav på telefon 55 55 33 34.

Det er Fellesordningen for AFP i privat sektor som avgjør om du fyller vilkårene for å få AFP. Ta kontakt med Fellesordningen for AFP (afp.no) hvis du er usikker på om du kan få AFP.

Du kan ikke få livsvarig AFP i offentlig sektor samtidig som du får uføretrygd fra Nav. Derfor må du vege mellom uføretrygd og AFP.

For å få rett til AFP, må du si fra deg uføretrygden innen utgangen av måneden du fyller 62 år.

Valg mellom uføretrygd og AFP livsvarig

Det er mange ting som påvirker valget mellom uføretrygd og livsvarig AFP i offentlig sektor. Derfor må du undersøke hva som lønner seg mest for deg i god tid før du fyller 62 år.

I pensjonskalkulatoren kan du beregne hva du kan få i AFP og alderspensjon hvis du sier fra deg uføretrygden. Vi anbefaler at du også tar kontakt med tjenestepensjonsordningen din for veiledning.

Kan du ikke bruke kalkulatoren?

Da kan du skrive til oss for å få hjelp til beregningen.

Dette må du gi beskjed om for at Nav skal kunne beregne pensjonen

arbeidsinntekt fram til uttak
uttakstidspunkt
ønsket uttaksgrad
hvis bodd/jobbet i utlandet - hvor mange år, og hvilke(t) land
sivilstatus
ektefelle/ partner/ samboer har egen pensjon - ja/nei
ektefelle/ partner/ samboer har egen inntekt over 2 G (260 320 kroner i året) - ja/nei
Telefonnummer ditt

Hvis saken din må behandles manuelt, er behandlingstiden vanligvis 4-6 uker. Du får melding fra oss når beregningen er klar.

Trenger du hjelp?

Du kan ringe oss i Nav på telefon 55 55 33 34.

Det er tjenestepensjonsordningen din som avgjør om du fyller vilkårene for å få AFP. Ta kontakt med dem for mer informasjon om vilkårene for AFP og hva som lønner seg av AFP og uføretrygd.

Eksempler på offentlige tjenestepensjonsordninger er Statens pensjonskasse (SPK), KLP og de store kommunenes egne pensjonsordninger.

Er du usikker på hvilken tjenestepensjonsordning du har, kan du spørre arbeidsgiveren din.

Hva skjer hvis du jobber ved siden av?

Når du har uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som er høyere enn inntektsgrensen.

Hvis du velger livsvarig AFP, kan du jobbe ved siden av uten at AFP reduseres.

Hvis du er under 65 år, kan du ikke kombinere uføretrygd og AFP. Derfor må du si fra deg uføretrygden din samtidig som du søker om AFP.

Hvis du ønsker å si fra deg uføretrygden, må du melde fra til oss. Si fra hvis du ikke har fått svar på AFP-søknaden din.

Ordningen gjelder også for deg som er medlem av pensjonsordningen for Apotekvirksomhet (POA) uansett når du er født.

Trenger du hjelp?

Hvis du er under 65 år eller medlem av POA, kan du ringe oss i Nav på telefon 55 55 33 34.

Hvis du er 65 år eller eldre, kan du kontakte Statens pensjonskasse (SPK) eller den kommunale tjenestepensjonsordningen din.

Meld fra om endringer

For å få riktig utbetalt alderspensjon, må du melde fra om endringer i livssituasjonen din.

Meld fra hvis

ektefellens, samboerens eller partnerens inntekt endrer seg fra over 2 G (260 320 kroner) til under 2 G.
du planlegger opphold i utlandet

Meld fra om endringer

Sjekke eller endre kontonummer

Når du får pensjon fra Nav, må du kontrollere at du har riktig kontonummer registrert hos oss. Logg inn på nav.no for å sjekke eller endre kontonummer.

Kan du ikke logge inn?

Se hva du må gjøre for å sjekke eller endre kontonummer hvis du ikke kan logge inn.

Kan du ikke bruke våre digitale tjenester?

Du kan få informasjon om utbetalingen din ved å ringe Nav kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.

Andre som kan hjelpe

Husk å sjekke med tjenestepensjonsordningene dine hva som skjer når du blir pensjonist.

Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse administrerer tjenestepensjonsordningen og AFP for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren.

KLP

KLP leverer pensjons-, finans- og forsikringstjenester til offentlig sektor, virksomheter med tilknytning til denne og deres ansatte. KLP behandler søknader om AFP fra offentlig ansatte.

Fellesordningen for AFP

Her finner du informasjon om vilkår, søknadsprosess og andre forhold rundt uttak av AFP i privat sektor.

Skatteregler for pensjonister

Hos Skatteetaten finner du informasjon om skatteregler for pensjonister.

Norsk Pensjon

Her får du en samlet oversikt over de opptjente pensjonsrettighetene dine.

Finansportalen

En tjeneste fra Forbrukerrådet. Her kan du sammenligne private pensjonstjenester og få nyttige råd om pensjon og pensjonssparing.