Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor

• Hvis du er ansatt av stat, fylke eller kommune, er du ansatt i offentlig sektor.
• Hvis du jobber i en stiftelse eller virksomhet som eies av stat, fylke eller kommune, kan det hende du er tilknyttet privat sektor og ikke offentlig sektor. Undersøk dette på arbeidsplassen din.

Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Du får også et AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned.

Grunnpensjon 

• Full grunnpensjon er 1 G (118 620 kroner).
• For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon. Du får medregnet årene fram til og med året du fyller 66 år, såkalt framtidig trygdetid.
• Har du ektefelle, samboer eller partner som får pensjon og/eller har inntekt over 2 G (237 240 kroner)? Da er full grunnpensjon 90 prosent av 1 G, altså 106 758 kroner.
• For samboere gjelder redusert grunnpensjon bare om dere har felles barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift.
• Årlig regulering gjør at grunnpensjonen over tid ikke blir det samme som gjeldende grunnbeløp.

Tilleggspensjon 

Størrelsen på tilleggspensjonen beregnes ut fra

• pensjonspoengene i dine 20 beste opptjeningsår. Gjennomsnittet av dine 20 beste opptjeningsår kalles sluttpoengtall.
• antall år med pensjonspoeng. Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år.

Pensjonspoengene fastsettes for hvert år ut fra blant annet pensjonsgivende inntekt. Du får også medregnet pensjonspoeng og trygdetid for årene fram til og med året du fyller 66 år. Dette kalles framtidige pensjonspoeng. Du kan ikke tjene opp pensjonspoeng i årene før du fylte 17 år.

Pensjonsprosent er med i formelen for tilleggspensjon og er 45 prosent for år før 1992 og 42 prosent for årene fra og med 1992.

Pensjonspoeng

Pensjonspoeng beregnes av pensjonsgivende inntekt, først og fremst arbeidsinntekt og personinntekt fra næringsvirksomhet hvert år, fra og med det året man fyller 17. 

Enkelte ytelser fra folketrygden – arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger – regnes også som pensjonsgivende inntekt. Denne pensjonsgivende inntekten fastsettes av skatteetaten.

Grunnlaget for dagpenger og uføretrygd regnes også med når NAV beregner pensjonspoeng.

Eksempel:

Pensjonsgivende inntekt er 550 000 kroner.
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) er 100 000 kroner dette året.

Pensjonspoeng beregnes slik:

(Pensjonsgivende inntekt - gjennomsnittlig G) / gjennomsnittlig G

(550 000 kroner - 100 000 kroner) / 100 000 kroner = 4,5

Særtillegg

Særtillegget sikrer at pensjonen din minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Satsen for minste pensjonsnivå avhenger av din sivilstand og din ektefelles eller samboers inntekt eller pensjon.
Minstesatsen for AFP er lik satsen for alderspensjon født før 1954, pluss et AFP-tillegg på 1 700 kroner.

• Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg.
• Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt over 2 G.
• Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
• Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil særtillegg og minstepensjonsnivå bli redusert.

AFP-tillegget 

Det gis et fast AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned ved uttak av full AFP. Tillegget reduseres hvis pensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.

AFP blir maksimalt 70 prosent av tidligere inntekt

AFP-tillegget blir også redusert hvis pensjonen din blir mer enn 70 prosent av tidligere inntekt. Dette kalles 70 prosent-regelen.

70 prosent-regelen slår vanligvis inn der inntekten de siste årene før uttak av AFP er vesentlig lavere enn det som har vært den jevne inntekten under opptjening til pensjon. Alle delene i pensjonen blir da redusert.

Hvis din tidligere inntekt for eksempel er beregnet til 300 000 kroner per år, altså 25 000 kroner per måned, kan du få maksimalt 17 500 kroner per måned før eventuelt fradrag for inntekt.

Har du hatt gradert uførepensjon hos SPK, KLP eller en annen tjenestepensjonsleverandør, vil NAV måtte beregne «tidligere inntekt» manuelt for å gi deg riktig beregning.

Beregningseksempel Kari 

Beregningseksempel Kari

• Kari er født i 1960.
• Kari er gift, ektefellen har inntekt over 2 ganger grunnbeløpet.
• Antall år med pensjonspoeng er inntil 40 år.
  • har 36 år med pensjonspoeng 1985 - 2021
  • har 5 år for årene til og med 66. året 2022 - 2026
• Tilleggspensjon beregnes med 45 prosent av grunnbeløpet for årene før 1992, og 42 prosent for 1992 og framover.
• Sluttpoengtallet er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene.
• Kari tar ut full AFP fra 62 år.

Grunnpensjon:

Grunnbeløp (G) x 90% x trygdetid / full trygdetid

Tilleggspensjon:

G x sluttpoengtall x år med pensjonspoeng før 1992 x 45% / 40 år

G x sluttpoengtall x år med pensjonspoeng fra 1992 x 42% / 40 år

Forsørge ektefelle

Ordningen fases ut

Fra 1. januar 2022 ble det ikke lenger ektefelletillegg til AFP i offentlig sektor. Du som allerede hadde fått innvilget ektefelletillegg vil få redusert ektefelletillegg med en tredjedel i 2023 og enda en tredjedel i 2024. Fra 2025 vil ingen lenger motta tillegget. Det er likevel mulig å søke om ektefelletillegg tilbake i tid i inntil tre år.

Ønsker du å søke forsørgertillegg tilbake i tid? 

Hvis du har forsørget ektefelle, samboer eller partner som er 60 år eller eldre, kan du ha rett til ektefelletillegg for inntil 3 år tilbake i tid som et tillegg til AFP.

Om ektefellen din hadde inntekt større enn grunnbeløpet, fikk uføretrygd, alderspensjon, hadde egen AFP eller rett til hel alderspensjon, vil du ikke ha rett til forsørgertillegg. 

Et eventuelt tillegg vil bli redusert ut fra størrelsen på den totale inntekten din. 

AFP gir opptjening til alderspensjon 

Alderen din avgjør hvilke regler som gjelder for opptjening til alderspensjon fra AFP.

Opptjening etter de gamle reglene:

• Uttaket av AFP gir opptjening til og med det året du fyller 64 år. 
• Opptjeningen tilsvarer de framtidige pensjonspoengene du har fått medregnet for årene etter uttak av AFP. 
• Inntekt ved siden av kan også gi ekstra opptjening hvis framtidige pensjonspoeng er under 4. Du kan øke opptjeningen med 0,5 pensjonspoeng, men bare opp til 4 pensjonspoeng. 
• Hvis du hadde gradert uføretrygd før du fikk AFP og går tilbake på gradert uføretrygd ved siden av AFP fra 65 år, vil opptjeningen tilsvare uføreopptjeningen før du tok ut av AFP. 

Opptjening etter de nye reglene:

• Du får ikke opptjening fra AFP
• Hvis du har inntekt ved siden av AFP, får du opptjening for hele beløpet.

AFP i offentlig sektor blir regulert i mai hvert år.  

Når satsen for regulering av pensjon er fastsatt, blir pensjonene omregnet slik at ny sats utbetales fra og med juni måned. Sammen med utbetalingen i juni blir det også etterbetalt økning av pensjon for mai måned for de som hadde pensjon i mai.

AFP i offentlig sektor består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg, samt et AFP-tillegg. Grunnpensjonen, tilleggspensjonen og særtillegget blir regulert på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, det vil si med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Før 2021 ble AFP i offentlig sektor regulert med lønnsveksten og fratrukket 0,75 prosent.
 

AFP-tillegget er et fast tillegg på 1 700 kroner per måned, og det reguleres ikke fra år til år.

Da kan beregningen i Din pensjon være feil, og NAV må beregne AFP manuelt.

Grunnlaget for uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen din kan være avgjørende for størrelsen på AFP-en din. Dette gjelder om du har mottatt uførepensjon i løpet av de siste årene. Har du samtidig hatt uføretrygd fra NAV, vil beregningen i Din pensjon være riktig. Da gjelder ikke informasjonen nedenfor deg.

Følg stegene under slik at NAV kan sende deg riktig beregning av AFP.

• Beregn og lagre din AFP i pensjonskalkulatoren
• Be om informasjonen som NAV trenger fra tjenestepensjonsordningen din:  
  • Om tjenestepensjonsordningen har utbetalt uførepensjon i løpet av de 5 siste kalenderårene forut for året før uttak av AFP, uten at det samtidig er utbetalt uførepensjon/uføretrygd fra NAV.
  • Pensjonsgrunnlaget for uførepensjonen og dato for når det ble fastsatt. 
• Send melding til NAV i Din Pensjon og be om å få manuell beregning av AFP. Skriv inn opplysningene du fikk fra tjenestepensjonsordningen.

Du vil få den manuelle beregningen fra NAV i løpet av 4 uker. 

Hvis du tjener 300 000 kroner ved siden av AFP og tjente 500 000 kroner før uttak av AFP, vil fradraget bli 300 000/500 000 = 60 prosent. Du får derfor 40 prosent i AFP-grad.

I dette eksemplet antar vi at AFP er beregnet til 24 000 kroner per måned, 288 000 kroner per år, og da vil du få utbetalt: 

288 000 x 40 prosent = 115 200 per år eller 9600 kroner per måned.

AFP-graden er ikke alltid det samme som 100 prosent minus stillingsgraden. Dette skyldes at inntekten du skal ha fremover måles mot tidligere inntekt.

Inntekt fra arbeid eller virksomhet som du har opptjent før ditt første uttak av AFP, skal holdes utenfor. Dette gjelder selv om inntekten er utbetalt etter at du tok ut AFP. 

Med første uttak menes første gang du tok ut AFP i offentlig sektor, uavhengig av om du har tatt ut gradert eller hel pensjon.

Hva regnes som inntekt? 

Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet: 

• arbeidsinntekt fra alle arbeidsgivere, også feriepenger. Se eget avsnitt om feriepenger under Etteroppgjør - Dokumentasjon av inntekter
• næringsinntekt 
• salg av næringsvirksomhet 
• sykepenger og dagpenger
• styregodtgjørelse og andre godtgjørelser 
• royalties
• omsorgsstønad

Jobber du med fordrevne fra Ukraina?

De fordrevne fra Ukraina kan skape et ekstra bemanningsbehov. Du kan ha ekstra inntekter uten at AFP reduseres hvis du dekker et personalbehov som har oppstått i forbindelse med de fordrevne fra Ukraina.

Denne unntaksregelen gjelder også om du går inn i en stilling som blir ledig fordi andre skal jobbe med fordrevne fra Ukraina.

Regelen er ikke begrenset til bestemte stillinger eller yrker.

Inntekten må bli utbetalt etter særskilt sats for pensjonistlønn for arbeid med fordrevne fra Ukraina for at unntaket skal gjelde deg. Unntaket gjelder frem til og med 31. desember 2023. Feriepenger av pensjonistlønnen fra denne perioden vil heller ikke medføre reduksjon av AFP i perioden. 

Ekstrainntekt med helse, skole og barnehage knyttet til korona

Hvis du utfører arbeid som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personalbehov i forbindelse med covid-19 i skole og barnehage, og derfor får lønn etter en særskilt sats for pensjonistlønn, skal inntekter fra dette holdes utenfor avkortning av AFP. 

Unntaket gjelder bare for inntekter for arbeid gjort til og med 30. juni 2022.

Arbeid med TISK-tiltak og vaksinering

Du får ikke redusert AFP hvis du får pensjonistlønn for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov ved TISK-tiltak (testing, isolering, smittesporing og karantene) eller vaksinering som følge av koronapandemien. Unntaket gjelder fra og med 1. september 2022 til og med 30. juni 2023. Feriepenger av pensjonistlønnen vil heller ikke medføre reduksjon av AFP.

Dette gjaldt før september 2022

Hvis du har hatt inntekter fra en beordret tjeneste etter helseberedskapsloven i forbindelse med koronakrisen, skal dette holdes utenfor avkorting av AFP. Det samme gjelder ved frivillig tjeneste som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personalbehov i forbindelse med koronautbruddet. Disse reglene gjelder for inntekter som er opptjent fra 17. mars 2020 og til og med august 2022, og gjelder for arbeid i følgende typer virksomheter: 

• Den offentlige helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og kommunens folkehelsearbeid.
• Private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen.
• Private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester.
• Apotek, grossister og tilvirkere av legemidler. For denne gruppen gjelder de særskilte reglene bare for beordret tjeneste, og bare for tjeneste fra 1. november 2020 og ut august 2022.

Dokumentasjon til etteroppgjøret

Du må selv sende inn skriftlig dokumentasjon til NAV for at inntekter fra slikt arbeid skal holdes utenfor etteroppgjøret.

Du må sende inn bekreftet dokumentasjon fra arbeidsgiveren din som viser

• hvor mye inntekt som stammer fra slikt arbeid
• perioden de er opptjent
• om du fikk lønn etter den særskilte satsen for pensjonistlønn

Det er tilstrekkelig at du sender inn slik dokumentasjon når du får varsel om etteroppgjør for 2022, da informasjonen ikke vil bli behandlet hos NAV før etteroppgjøret skal behandles.

For deg som har AFP fra Statens pensjonskasse og er under 65 år

Det er viktig at du melder fra til NAV hvis inntekten din endrer seg mer enn vanlig lønnsvekst. Da unngår du å få etterbetaling eller krav om å tilbakebetale AFP i etteroppgjøret. Når inntekten din endrer seg, må du oppgi til NAV hvor mye du forventer å få i pensjonsgivende inntekt før skatt for hele kalenderåret. Det første året du tar ut AFP, skal du oppgi forventet pensjonsgivende inntekt før skatt fra du begynte å ta ut AFP. 

Husk å regne inn alle pensjonsgivende inntekter fra alle inntektskilder. Dette gjelder også feriepenger du får utbetalt i det aktuelle året, og som er opptjent etter ditt første uttak av AFP i offentlig sektor.

Du kan sende melding om ny forventet inntekt eller sende brev i posten til NAV Pensjon, Postboks 6600 Etterstad, 0607 Oslo.

Har du andre spørsmål om beregning og reduksjon av avtalefestet pensjon på grunn av inntekt, kan du ta kontakt med NAV Kontaktsenter Pensjon på telefon 55 55 33 34.

For deg som er over 65 og/eller medlem i en annen pensjonsordning

Hvis du er over 65 og har AFP fra SPK, melder du fra om endringer til SPK.

Hvis du har AFP fra en annen pensjonsordning, må du melde fra om endringer til dem.

Toleransebeløpet hos SPK

Du kan tjene inntil 15 000 kroner i året uten at AFP reduseres.

Planlegger du å tjene mer enn 15 000 kroner i året ved siden av AFP, melder du forventet inntekt inn til NAV. Hvis skatteoppgjøret viser at inntekten blir mer enn 15 000 kroner høyere eller lavere enn forventet, kan du måtte betale tilbake eller få etterbetalt AFP. Beløpet på 15 000 kroner kalles toleransebeløp. NAV sjekker om du har gått over toleransebeløpet i etteroppgjøret.

Toleransebeløp hos andre pensjonsordninger

Hos andre pensjonsordninger enn SPK kan toleransebeløpet være høyere enn 15 000 kroner. Sjekk med din pensjonsordning hva som gjelder for deg.

Tidligere inntekt

Tidligere inntekt er definert som gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før året før uttak av AFP. 

Tidligere inntekt har betydning for beregning av utbetalingsgrad for AFP. Regelverket for AFP sier at pensjonen din ikke kan være mer enn 70 prosent av tidligere inntekt. Det er altså et tak på hvor høy pensjonen din kan være, sammenlignet med inntekten de siste årene før du starter uttak av AFP.

Eksempel på beregning av tidligere inntekt:

Tidligere inntekt blir: (550 000 + 560 000 + 570 000) kroner / 3 = 560 000 kroner.

Faktoren for Tidligere inntekt er 560 000 kroner / G (her 100 000 kroner) = 5,6.

Regneeksempel for periode med høyere inntekt

Hvis du har hatt mye ekstra inntekt de siste årene før du tok ut AFP, kan regnestykket se slik ut: 

Din ordinære lønnsinntekt er 500 000 kroner, og du skal fortsette å jobbe i 60 prosent stilling med en forventet inntekt på 300 000 kroner. Du har hatt mye overtid eller fungeringstillegg før du nå skal ta ut AFP. La oss si at din tidligere inntekt er beregnet til 560 000 kroner, og at du ikke kommer til å ha ekstrainntektene fremover.

Inntektsgraden blir da: 300 000 / 560 000 kroner = 53 prosent 

Utbetalingsgraden blir da 100 prosent - 53 prosent = 47 prosent

Er full AFP beregnet til 24 000 kroner pr. måned, 288 000 kroner pr. år, vil du få utbetalt: 

288 000 kr * 47 prosent = 135 360 pr. år, 11 280 kroner pr. måned.

Utbetalingsgrad og stillingsprosenten din er altså to ulike forhold, der den første måler lønn ut fra tidligere inntekt, og den andre gjelder arbeidsavtalen din og hvor mye du skal jobbe. 

AFP er skattepliktig. Det er vanligvis lavere skatt på AFP enn på arbeidsinntekt.

Husk å sjekke om du må endre skattekortet hvis du har endringer i AFP eller inntekt. Logg inn hos Skatteetaten for å endre skattekortet ditt. NAV henter skattekortet automatisk fra Skatteetaten. Hos Skatteetaten kan du også lese om skatteregler for pensjonister.

Hvis du vil legge inn et ekstra skattetrekk, logger du inn på Din pensjon og velger "Din profil". Det nye skattetrekket gjelder fra måneden etter at det er registrert.

Skattetrekk i juni og desember

For AFP er det ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler ekstra skattetrekk, kildeskatt eller svalbardskatt.

Du finner årsoppgaver med utbetalingene år for år når du logger inn på nav.no, se Dine siste saker - Regnskap/utbetaling.

Hvis du har AFP fra Statens pensjonskasse (SPK), er det NAV som utbetaler pensjonen din.

Hvis du har AFP fra andre enn SPK, er det pensjonsordningen din som utbetaler pensjonen. 

Du kan få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34.

Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.

Hvis du har AFP fra Statens pensjonskasse (SPK), og er mellom 62 og 64 år i etteroppgjørsåret, gjelder dette:

• NAV sjekker om du har tjent mer eller mindre enn inntekten du oppga til NAV at du forventet å ha. AFP-etteroppgjøret kan gjøre at du får etterbetalt AFP eller må betale tilbake AFP.
• AFP-pensjonen din blir omregnet hvis differansen på inntekten du har opplyst til oss og den inntekten som vises i skatteoppgjøret er mer enn toleransebeløpet på 15 000 kroner.
• Informasjonen om inntekten din har vi hentet fra Skatteetaten etter at skatteoppgjøret var ferdig.

Fra og med det året du fyller 65 år, er det SPK som gjennomfører etteroppgjøret.

Hvis du har AFP fra andre enn SPK, må du ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din om du har spørsmål. Toleransebeløpet kan være mer enn 15 000 kroner.

Du har regnet med å tjene 300 000 kroner ved siden av AFP og tjente 500 000 kroner før uttak av AFP. Du har fått utbetalt 40 prosent AFP, 115 200 kroner pr år. Se ellers Regneeksempler på gradert AFP.

Om du i løpet av året har tjent 30 000 kroner mer enn du har oppgitt til NAV, vil ny AFP-grad bli:

• Inntektsgraden er 330 000/500 000 = 66 prosent 
• Du skulle hatt 100 prosent - 66 prosent = 34 prosent AFP 
• Ny beregnet AFP: 288 000 kr x 34 prosent = 97 920 kroner
• Du må tilbakebetale: 115 200 kroner – 97 920 kroner = 17 280 kroner 

Når skatteoppgjøret er fastsatt for et kalenderår, beregner NAV etteroppgjøret for deg som er under 65 år og har AFP fra SPK. Dette skjer i løpet av høsten.

Andre situasjoner 

• For deg som er over 65 år er det SPK som fastsetter etteroppgjøret, og det skjer etter at du har fått skatteoppgjøret ditt
• I kommunal sektor er det AFP-leverandøren din som beregner etteroppgjøret, og tidspunktet kan variere fra ordning til ordning

Standardberegning

Opplysningene vi får fra Skatteetaten om inntekten din gir oss ikke informasjon om hvor stor del av inntektene som er opptjent samtidig med AFP. 

• Har du hatt AFP mindre enn 12 måneder, vil vi derfor gjøre en standardberegning for å finne inntekten som ikke er opptjent samtidig med AFP
• I år hvor du har hatt AFP hele året, legger vi til grunn at hele inntekten din er tjent opp samtidig med AFP

Du har muligheten til å få endret på beregningen ved å sende inn dokumentasjon som viser at inntektene ikke er tjent opp samtidig med AFP. 

Merk: Den pensjonsgivende inntekten din fastsettes av Skatteetaten. Har du spørsmål om din pensjonsgivende inntekt for etteroppgjørsåret, må du derfor kontakte Skatteetaten.

Resultatet av etteroppgjøret

Alle som mottar AFP i offentlig sektor får tilsendt brev med informasjon om resultatet av etteroppgjøret.

• Hvis AFP er riktig utbetalt, får du vedtak om det 
• Hvis du har fått utbetalt for lite AFP, får du et vedtak om det, og du vil få etterbetalt AFP etter klagefristen
• Hvis du har fått utbetalt for mye AFP, får du tilsendt et varsel med en foreløpig beregning av for mye utbetalt AFP

Det er viktig at du sjekker saken din og melder fra til oss hvis du har innvendinger mot den foreløpige beregningen eller vedtakene som er gjort.

Når du har mottatt brevet om etteroppgjøret, må du sjekke inntektene. Mener du at inntekten vi har lagt til grunn er feil, må du sende inn dokumentasjon på alle inntekter som du mener skal holdes utenfor når AFP skal reduseres. Dette er inntekter som ikke er opptjent samtidig med at du mottok AFP. NAV sjekker dokumentasjonen og beregner etteroppgjøret på nytt om du kan dokumentere at en større del av inntektene er opptjent før uttak av AFP. 

Eksempler på inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret: 

• Feriepenger som er opptjent før første uttak av AFP (les mer om feriepenger lenger ned på siden) 
• Lønn eller honorar fra arbeid eller virksomhet før du tok ut AFP første gang 
• Royalty eller bonus fra arbeid eller virksomhet før du tok ut AFP første gang
• Eierinntekt fra aksjeselskap som du ikke lenger er aktiv eier i  
• Inntekter som stammer fra frivillig eller beordret tjeneste i helsevesenet eller skole/barnehage i forbindelse med koronapandemien
• Inntekter som stammer fra arbeid med fordrevne fra Ukraina

Melding om inntekt som skal holdes utenfor etteroppgjøret for avtalefestet pensjon (AFP)

Du må sende oss dokumentasjon som viser at inntekten er opptjent før uttak av AFP eller etter opphør av AFP.

Du kan bruke skjema når du skal gi beskjed om inntekter som ikke skal regnes med i etteroppgjøret. Da går du til knappen "Send skjema". 

Hvis du velger å sende dokumentasjon uten å fylle ut skjema, kan du gå rett til knappen "ettersend dokumentasjon".

Send skjema

Ettersend dokumentasjon

Har du andre spørsmål om etteroppgjøret for avtalefestet pensjon, kan du ta kontakt med NAV Kontaktsenter Pensjon på 55 55 33 34. 

Viktig om feriepenger 

• Feriepenger som du har opptjent før du tok ut AFP første gang skal ikke regnes med når du melder inn inntekt til NAV
• Feriepenger som du tjener opp etter at du tok ut AFP første gang, skal regnes med i inntekten som reduserer AFP. Fortsetter du i delvis jobb etter uttak av AFP, vil feriepengene du tjener opp regnes med i inntekten som skal redusere AFP

NAV vet ikke når feriepengene du har mottatt er tjent opp. Du må derfor sende oss dokumentasjon på feriepengegrunnlaget ditt på tidspunktet du tok ut AFP. 

Eksempler på feriepenger 

Mari sluttet i jobb og tok ut AFP 1. juli 2020. Hun får utbetalt feriepengene hun har til gode i juli, både de feriepengene hun opptjente året før og feriepengene hun har opptjent i 2020 for perioden 1. januar til 30. juni. Ingen av disse feriepengene regnes med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er tjent opp før hun tok ut AFP

Kari gikk ned til 60 prosent stilling og tok ut AFP 1. juli 2020. Hun fikk utbetalt feriepenger i juli. Feriepengene som ble utbetalt i juli er opptjent året før og skal ikke redusere AFP, fordi de er opptjent før uttak av AFP. Feriepengene som er opptjent fra 1. juli til 31. desember blir utbetalt året etter, og skal være med i inntekten som skal redusere AFP for neste år, fordi de er opptjent i en periode med AFP.  

Om Kari slutter helt i stillingen i løpet av høsten vil gjerne feriepengene som hun har opptjent samme året bli utbetalt samme året. Feriepengene som er opptjent fra 1. januar til 1. juli skal ikke regnes med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er opptjent i en periode uten AFP. Feriepengene som er opptjent fra 1. juli til 31. desember skal være med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er opptjent i en periode med AFP. Feriepengene som er opptjent frem til uttak av AFP 1. juli skal ikke regnes med i inntekten som skal redusere AFP. 

Se også Inntekter som påvirker utbetalingen av AFP.

Du har fire ukers frist til å sende oss dokumentasjon.

For saker med foreløpig beregning  

Får vi ikke tilsendt ny dokumentasjon innen fire uker, vil saken bli ferdigbehandlet, og resultatet blir slik som den foreløpige beregningen. 

For saker med for lite utbetalt eller vedtak om riktig utbetalt 

Har du fått vedtak om for lite utbetalt AFP, eller du har fått brev om at AFP er riktig utbetalt, har du seks uker på å sende oss dokumentasjon som viser at en større del av inntekten enn det vi har lagt til grunn er opptjent før uttak av AFP. Etterbetaling av for lite utbetalt AFP kommer tidligst etter at seksukersfristen er utløpt.

Når du oppholder deg i utlandet kortere enn 12 måneder, er du fortsatt medlem i folketrygden. Da kan du få AFP som om du var i Norge.

Hvis du veksler mellom å være i Norge og i utlandet, må du være i Norge i minst 6 måneder hvert kalenderår for å ikke miste medlemskapet. Det er den faktiske tiden du oppholder deg i utlandet, ikke hvor du er folkeregistrert, som avgjør om du er medlem av folketrygden.

Når du skal være i utlandet i mer enn 12 måneder, betyr det at du er bosatt i utlandet etter folketrygdlovens regler. Det samme gjelder hvis du skal være i utlandet mer enn 6 måneder i året i 2 eller flere kalenderår etter hverandre.

Når du er bosatt i utlandet etter folketrygdens regler, kan du få redusert AFP.

Får du AFP fra Statens pensjonskasse (SPK) i alderen 62 til 65 år som du ønsker å ta med når du flytter ut av Norge? Da gjelder disse reglene for AFP:

• Har du 20 års trygdetid eller mer, kan du ta med hele pensjonen. 

• Har du mindre enn 20 års trygdetid, får du med deg hele tilleggspensjonen og grunnpensjon for like mange år som du har opptjent pensjonspoeng. Eventuelt særtillegg beregnes på samme måte som grunnpensjon.

Får du AFP fra Statens pensjonskasse i alderen 65 til 67 år? Da må du ta kontakt med SPK for å få informasjon om hvordan utenlandsopphold påvirker retten til AFP.

Får AFP fra en tjenestepensjonsordning i kommunal sektor? Da må du ta kontakt med ordningen for å få informasjon om hvordan utenlandsopphold påvirker retten til AFP.

Informasjon om det praktiske rundt utbetalinger finner du på Utbetalinger fra NAV til utlandet. 

Du kan sjekke utbetalingsdatoer i tjenesten Dine utbetalinger.

Du kan også sjekke utbetalingene i Din pensjon. Ønsker du å endre konto, kan du gjøre det i Din pensjon.

AFP er ikke omfattet av trygdebestemmelsene i EØS-avtalen eller andre trygdeavtaler. Som AFP-pensjonist mister du retten til helsetjenester i Norge hvis du flytter til utlandet, også til EØS-land. Men hvis du som AFP-pensjonist bosetter deg i et annet nordisk land, får du helserettigheter etter reglene i det landet du bosetter deg i.

AFP-pensjonister kan også søke om frivillig medlemskap. 

Les mer på Helsenorge om hva som gjelder for helsetjenester hvis du flytter til utlandet.