Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor
Oppdatert 10. mai
Kort om AFP i offentlig sektor
AFP i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning for deg som er mellom 62-67 år. Ordningen er i hovedsak for ansatte i stat, fylke og kommune.
Du kan ta ut AFP i offentlig sektor samtidig som du jobber. AFP-beløpet vil da bli lavere jo høyre inntekt du har. AFP i offentlig sektor kan ikke kombineres med alderspensjon.
NAV har ansvar for veiledning om AFP fra Statens pensjonskasse (SPK) for deg mellom 62 og 65 år. Når du blir 65 år overtar SPK veiledningen.
Hvis du har en annen offentlig pensjonsordning, tar du kontakt med denne ordningen hvis du har spørsmål om rettighetene dine.
For deg som er født i 1963 eller senere er ikke regelverket for AFP i offentlig sektor avklart ennå. Les mer om dette på hjemmesiden til pensjonsordningen din.
Kort om AFP i offentlig sektor
AFP i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning for deg som er mellom 62-67 år. Ordningen er i hovedsak for ansatte i stat, fylke og kommune.
Du kan ta ut AFP i offentlig sektor samtidig som du jobber. AFP-beløpet vil da bli lavere jo høyre inntekt du har. AFP i offentlig sektor kan ikke kombineres med alderspensjon.
NAV har ansvar for veiledning om AFP fra Statens pensjonskasse (SPK) for deg mellom 62 og 65 år. Når du blir 65 år overtar SPK veiledningen.
Hvis du har en annen offentlig pensjonsordning, tar du kontakt med denne ordningen hvis du har spørsmål om rettighetene dine.
For deg som er født i 1963 eller senere er ikke regelverket for AFP i offentlig sektor avklart ennå. Les mer om dette på hjemmesiden til pensjonsordningen din.
Hvem kan få?
Du kan ha rett til AFP i offentlig sektor hvis du
- er ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon, eller når arbeidsgiver er medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
- har fylt 62 år
- ikke tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Hvis du tar ut alderspensjon før du søker AFP i offentlig sektor, må du endre uttaksgraden til 0 prosent senest fra samme måned som du skal ha AFP
- oppfyller resten av vilkårene nedenfor
Vilkår for deg som skal ta ut AFP
- Du må være mellom 62 og 67 år gammel når du begynner å ta ut AFP
- Du må være i arbeid i offentlig sektor helt frem til du tar ut pensjon
- Du kan regnes for å være i arbeid selv om du er permittert eller sykmeldt, eller har delvis uføretrygd eller gjenlevendepensjon som er redusert fordi du har inntekt
- Du kan ikke ta ut AFP i offentlig sektor dersom du har eller har hatt AFP fra privat sektor
- Du må ha pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet som minst tilsvarer en årsinntekt på 1 G (tilsvarer 106 399 kroner), og du må ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G året før
- Du må ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden i ti år etter at du fylte 50 år til og med året før uttaksåret. Dette kan likestilles med ti års medlemskap i statens pensjonskasse eller annen offentlig pensjonskasse
- Du må ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G i ti år
Hvilken AFP-ordning som gjelder for deg kommer an på hvor du jobber. Staten, hvert fylke og hver kommune har ulike tjenestepensjonsordninger. Lærere er tilknyttet SPK uavhengig av hvilken arbeidsgiver de har.
Vilkår for deg som har AFP gjennom SPK
Den første måneden med AFP er det egne krav til hvor mye du kan jobbe hos arbeidsgiveren som du søkte AFP fra:
- Du må redusere stillingen din med minst 10 prosent og
- Du må minimum jobbe 60 prosent av full stilling eller ta ut full AFP
Hvis planen din er å slutte å jobbe helt og ha full AFP, er det viktig at du ikke jobber den første måneden med AFP hos arbeidsgiveren du pensjonerer deg fra. Etter den første måneden med AFP, står du fritt til å jobbe hvor mye du vil, også hos arbeidsgiveren du søkte AFP fra. Inntekten du har ved siden av AFP reduserer størrelsen på din AFP. Du må derfor melde fra om endringer i inntekten.
Vilkår for deg som er tilknyttet en annen pensjonsordning enn SPK
Hvis du er tilknyttet en annen pensjonsordning enn SPK, for eksempel KLP eller Oslo Pensjonsforsikring, kan det gjelde andre krav. Ta kontakt med pensjonsordningen din for å få vite mer.
Er du ansatt i offentlig sektor?
- Hvis du er ansatt av stat, fylke eller kommune, er du ansatt i offentlig sektor
- Hvis du jobber i en stiftelse eller virksomhet som eies av stat, fylke eller kommune, kan det hende du jobber i privat sektor. Undersøk dette på arbeidsplassen din
For deg som er født i 1963 eller senere
For deg som er født i 1963 eller senere er ikke regelverket for AFP i offentlig sektor avklart ennå. Det ligger an til at ordningen blir kraftig endret. Utbetalingen av AFP blir livsvarig, og er lagt opp til å utgjøre en del av din samlede alderspensjon. Derfor kaller vi denne endrede ordningen for "livsvarig AFP". Les mer om dette på hjemmesiden til pensjonsordningen din.
Når kan du få AFP?
Du kan få AFP i offentlig sektor fra måneden etter at du fyller 62 år.
Hvor mye kan du få?
Er du mellom 62 og 65 år får du AFP beregnet etter folketrygdloven. I tillegg får du et AFP-tillegg på 1700 kroner pr. måned. Beregningsregler og eksempel finner du nedenfor under Beregn din AFP.
Er du mellom 65 og 67 år, blir AFP beregnet ut fra hvilket regelverk som gir deg høyest pensjon av folketrygdberegnet og tjenestepensjonsberegnet AFP. Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din for mer informasjon om AFP etter fylte 65 år.
Kombinere AFP med inntekt
AFP reduseres om du har inntekt ved siden av AFP.
Hvis du jobber samtidig som du tar ut AFP, gir det opptjening av alderspensjon.
Beregn din AFP
På Din pensjon kan du beregne din fremtidige AFP:
Prøv pensjonskalkulatoren
Har du uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning, uten at du samtidig har uføretrygd fra NAV? Da må NAV beregne din AFP manuelt, fordi beregningen i Din pensjon kan bli feil.
Vil du vite mer om pensjonssystemet og hva du bør tenke på før du søker?
Planlegger pensjon
Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Du får også et AFP-tillegg på 1700 kroner pr. måned. Her kan du lese om hvordan pensjonen beregnes, og se eksempler på utregning.
Grunnpensjon
- Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet, og er uavhengig av arbeidsinntekt
- Full grunnpensjon er 1 G (106 399 kroner)
- For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon. Du får medregnet årene frem til og med året du fyller 66 år, såkalt framtidig trygdetid
- Årlig regulering gjør at grunnpensjonen ikke er det samme som grunnbeløpet. Her kan du lese mer om regulering av alderspensjon
- For deg som har ektefelle, samboer eller partner som får pensjon og/eller har inntekt som overstiger 2 G, er full grunnpensjon 90 prosent av 1 G
- For samboere gjelder redusert grunnpensjon bare om dere har felles barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift
Tilleggspensjon
Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet pensjonsgivende inntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen beregnes ut fra:
- Antall år med pensjonspoeng. Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år
- Pensjonspoengene i dine 20 beste opptjeningsår. Gjennomsnittet av dine 20 beste opptjeningsår kalles sluttpoengtall
Pensjonspoengene fastsettes ut fra blant annet pensjonsgivende inntekt. Du får medregnet pensjonspoeng og trygdetid for årene frem til og med året du fyller 66 år. Dette kalles fremtidige pensjonspoeng. Du kan ikke tjene opp pensjonspoeng i årene før 1967.
Særtillegg
Særtillegget sikrer at pensjonen din minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Satsen for minste pensjonsnivå er avhengig av din sivilstand og din ektefelles inntekt eller pensjon.
- Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg
- Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt over 2G
- Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone
- Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil et eventuelt særtillegg og minstepensjonsnivå bli redusert
AFP-tillegget
Det gis et fast AFP-tillegg på 1700 kroner pr. måned ved 100 prosent uttak av AFP. Tillegget reduseres hvis pensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.
AFP blir maksimalt 70 prosent av tidligere inntekt
AFP-tillegget blir også redusert hvis pensjonen din blir mer enn 70 prosent av Tidligere inntekt. Dette kalles 70 prosent-regelen.
70 prosent-regelen slår vanligvis inn der inntekten de siste årene før uttak av AFP er vesentlig høyere enn det som har vært den jevne inntekten under opptjening til pensjon.
70 prosent-regelen kan også få betydning for deg med lav inntekt og opptjening. Har du redusert inntekt de siste årene før uttaket av AFP, vil den også kunne slå inn. Alle delene/komponentene i pensjonen blir da redusert.
Hvis din tidligere inntekt for eksempel er beregnet til 300 000 kroner pr. år / 25 000 kroner pr. måned, vil du få 17 500 kroner pr. måned før eventuelt fradrag for inntekt.
Beregningseksempel Kari
- Kari er født i 1960, og har tjent opp pensjonspoeng fra 1985 og frem til i dag
- Kari er gift
- Hun får totalt medregnet 40 år med pensjonspoeng
- Har 36 år med pensjonspoeng 1985 - 2021
- Får fremtidige pensjonspoeng for 2022 – 2026
- Tilleggspensjon beregnes med 45 prosent av grunnbeløpet for årene før 1992, og 42 prosent for 1992 og fremover
- Sluttpoengtallet er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene
- Kari tar ut 100 prosent AFP fra 62 år
Eksempelet nedenfor viser beregningen på uttakstidspunktet. Slik regner vi ut Karis tilleggspensjon:
Full opptjeningstid | 40 år |
Antall år med 45 prosent | 7 år |
Antall år med 42 prosent | 33 år |
23 år med pensjonsprosent 45: 106 399 x 5,00 x 7 x 45 % / 40 | 41 895 kroner |
17 år med pensjonsprosent 42: 106 399 x 5,00 x 33 x 42 % / 40 | 184 336 kroner |
Til sammen: 41 895 + 184 336 = | 226 231 kroner |
Karis totale AFP |
|
Grunnpensjon* 1 G (106 399) * 90 % = | 95 759 kroner |
Tilleggspensjon AFP-tillegg (fast beløp på 1700 pr. måned) | 226 231 kroner 20 400 kroner |
Pensjon i alt pr. år før skatt Pensjon pr. måned før skatt | 342 390 kroner 28 533 kroner |
Kari har opptjent full grunnpensjon (40 års trygdetid), men får redusert grunnpensjonen til 90 prosent fordi ektefelle har inntekt over 2G.
Forsørge ektefelle
Fra 1. januar 2022 innvilges det ikke lenger ektefelletillegg til AFP i offentlig sektor. Dette tillegget blir avviklet i løpet av 2023 og 2024. Fra 2025 vil ingen lenger motta tillegget. Det er likevel mulig å søke om ektefelletillegg tilbake i tid i inntil tre år.
Ønsker du å søke forsørgertillegg tilbake i tid?
Hvis du forsørger ektefelle, samboer eller partner som er 60 år eller eldre, kan du ha rett til ektefelletillegg i tillegg til AFP. Du får ikke tillegget hvis ektefellen har inntekt større enn grunnbeløpet, får uføretrygd, får alderspensjon eller har rett til hel alderspensjon eller har AFP. Tillegget avkortes ut fra størrelsen på inntekten din.
AFP gir opptjening til alderspensjon
Alderen din avgjør hvilke regler som gjelder for opptjening til alderspensjon fra AFP.
Opptjening etter de gamle reglene:
Uttaket av AFP gir opptjening til og med det året du fyller 64 år
Inntekt ved siden av kan også gi ekstra opptjening. Du kan øke opptjeningen med 0,5 pensjonspoeng, men bare opp til 4 pensjonspoeng
Opptjening etter de nye reglene:
Du får ikke opptjening fra AFP
Om du har inntekt ved siden av AFP får du opptjening for hele beløpet
Hvor lenge kan du få?
AFP i offentlig sektor varer til og med måneden du fyller 67 år.
Hva skjer når du blir 67 år?
Når du blir 67 år, blir AFP-en din regnet om til en ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Husk at du selv må søke om eller øke uttaksgraden på alderspensjon fra folketrygden innen du fyller 67 år.
På Din Pensjon kan du søke om eller endre uttaksgraden på alderspensjon fra folketrygden.
Hva skjer ved dødsfall?
AFP blir utbetalt til og med den måneden dødsfallet skjer.
AFP og andre ordninger
Ordninger du ikke kan kombinere med AFP
Hvis du er mellom 62 og 65 år kan du ikke kombinere AFP i offentlig sektor med alderspensjon fra folketrygden, uføretrygd, gjenlevendepensjon eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Du kan ha rett til AFP hvis du sier ifra deg disse ytelsene.
Etter 65 år kan du kombinere AFP med AAP og uføretrygd.
Du kan ikke ta ut AFP i offentlig sektor dersom du har eller har hatt AFP fra privat sektor.
Sykepenger
- Du har ikke rett til sykepenger om du har full AFP i offentlig sektor. Det er unntak for denne regelen om inntektsgrunnlaget for sykepengene stammer fra arbeid som skyldes koronapandemien
- Får du gradert AFP, har du rett til sykepenger med grunnlag i arbeidsinntekten din
Slik søker du
Du kan ikke kan søke digitalt om AFP i offentlig sektor på Din pensjon, men må søke på måten beskrevet nedenfor.
Hvis du er medlem i Statens pensjonskasse (SPK)
Du og arbeidsgiveren din fyller ut hvert deres skjema. Når dere har avtalt at du skal ta ut AFP, sender arbeidsgiver en elektronisk pensjonsmelding i Altinn til SPK.
Når SPK har mottatt pensjonsmeldingen fra arbeidsgiveren din, vil du få beskjed fra SPK om at du må fylle ut og sende inn skjemaet Opplysninger fra arbeidstaker til NAV ved søknad om avtalefestet pensjon (AFP) fra Statens pensjonskasse. Dette skal du sende inn til NAV. Her finner du en veiledning til hvordan du skal fylle ut skjemaet.
Du bør ta kontakt med arbeidsgiveren din for å søke om AFP minst to måneder før datoen du skal ta ut AFP.
Her kan du lese mer om AFP fra SPK.
Hvis du er medlem av en annen offentlig pensjonsordning
Kontakt arbeidsgiveren din eller se på hjemmesiden til pensjonsordningen din for å se når og hvordan du søker.
Utbetaling
I Din pensjon kan du se utbetalingene dine fra NAV og Statens pensjonskasse. Betalingsoversikten viser de siste tre utbetalingene, og trykker du inn på hver måned, så ser du hva som er utbetalt hittil i år. Her finner du også informasjon om skattetrekk og andre trekk.
I Ditt NAV - Utbetalinger kan du se tidligere utbetalinger, og du kan se neste utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen.
Årsoppgave
Under Dine siste saker - Regnskap/utbetalinger kan du se årsoppgaver som viser sum utbetaling år for år.
Hvem betaler ut AFP?
Hvis du har AFP fra Statens pensjonskasse (SPK), er det NAV som utbetaler pensjonen din.
Hvis du har AFP fra andre enn SPK, er det pensjonsordningen din som utbetaler pensjonen til deg.
For deg som ikke kan bruke digitale tjenester
Du kan få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.
Dato |
---|
20. januar |
18. februar |
18. mars |
13. april |
13. mai |
20. juni |
20. juli |
19. august |
20. september |
20. oktober |
18. november |
12. desember |
AFP er skattepliktig, med unntak av AFP-tillegget på 1700 kroner. Det er vanligvis lavere skatt på AFP enn på arbeidsinntekt.
Husk å sjekke om du må endre skattekortet hvis du har endringer i AFP eller inntekt. Logg inn hos Skatteetaten for å endre skattekortet ditt. NAV henter skattekortet automatisk fra Skatteetaten. Hos Skatteetaten kan du også lese om skatteregler for pensjonister.
Hvis du vil legge inn et ekstra skattetrekk, logger du inn på Din pensjon og velger "Din profil". Det nye skattetrekket gjelder fra måneden etter at det er registrert.
Skattetrekk i juni og desember
For AFP er det ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler ekstra skattetrekk, kildeskatt eller svalbardskatt.
Inntekt ved siden av AFP
Når du søker AFP, oppgir du hvor mye du forventer å tjene samtidig som du mottar AFP. AFP blir redusert ut fra dette. Om inntekten din endrer seg, må du melde fra til NAV om den nye inntekten hvis du vil unngå etteroppgjør. Reduksjonen av AFP bestemmes ut fra hvor stor prosent forventet inntekt er av Tidligere inntekt.
Inntekten du forventer å tjene samtidig som du tar ut AFP sees i forhold til inntekt du hadde de tre beste av de fem siste årene før året før du startet AFP. Det fastsettes da en inntektsgrad, altså hvor mye forventet inntekt er av Tidligere inntekt. Ut fra det finner vi utbetalingsgrad, altså hvor mye skal du ha utbetalt i AFP.
Hvis du tjener 300 000 kroner ved siden av AFP og tjente 500 000 kroner før uttak av AFP, vil fradraget bli 300 000/500 000 = 60 prosent. Du får derfor 40 prosent i AFP-grad.
I dette eksemplet antar vi at AFP er beregnet til 24 000 kroner pr. måned, 288 000 kroner pr. år, og da vil du få utbetalt:
288 000 * 40 prosent = 115 200 pr. år, 9600 kroner pr. måned.
AFP-graden er ikke alltid det samme som 100 prosent minus stillingsgraden. Dette skyldes at inntekten du skal ha fremover måles mot Tidligere inntekt.
Inntekt fra arbeid eller virksomhet som du har opptjent før ditt første uttak av AFP skal holdes utenfor. Dette gjelder selv om inntekten er utbetalt etter at du tok ut AFP.
Med første uttak menes første gang du tok ut AFP i offentlig sektor, uavhengig av om du har tatt ut gradert eller hel pensjon.
Hva regnes som inntekt?
Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet:
arbeidsinntekt fra alle arbeidsgivere, også feriepenger. Se eget avsnitt om feriepenger under Etteroppgjør - Dokumentasjon av inntekter
næringsinntekt
salg av næringsvirksomhet
sykepenger og dagpenger
styregodtgjørelse og andre godtgjørelser
royalties
For deg som har AFP fra Statens pensjonskasse og er under 65 år
Det er viktig at du melder fra til NAV hvis inntekten din endrer seg mer enn vanlig lønnsvekst. Da unngår du å få etterbetaling eller krav om å tilbakebetale AFP i etteroppgjøret. Når inntekten din endrer seg, må du oppgi til NAV hvor mye du forventer å få i pensjonsgivende inntekt før skatt i løpet av hele kalenderåret. Det første året du tar ut AFP skal du oppgi forventet brutto pensjonsgivende inntekt fra du begynte å ta ut AFP.
Husk å regne inn alle pensjonsgivende inntekter fra alle inntektskilder. Dette gjelder også feriepenger som blir utbetalt i det aktuelle året som er opptjent etter ditt første uttak av AFP i offentlig sektor.
Du kan sende melding om ny forventet inntekt eller sende brev i posten til NAV Pensjon, Postboks 6600 Etterstad, 0607 Oslo.
Har du andre spørsmål om beregning og reduksjon av avtalefestet pensjon på grunn av inntekt, kan du ta kontakt med NAV Kontaktsenter Pensjon på telefon 55 55 33 34.
For deg som er over 65 og/eller medlem i en annen pensjonsordning
Hvis du er over 65 og har AFP fra SPK, melder du fra om endringer til SPK.
Hvis du har AFP fra en annen pensjonsordning, må du melde fra om endringer til dem.
Toleransebeløpet hos SPK
Du kan tjene inntil 15 000 kroner i året uten at AFP reduseres.
Planlegger du å tjene mer enn 15 000 kroner i året ved siden av AFP, melder du forventet inntekt inn til NAV. Hvis skatteoppgjøret viser at inntekten blir mer enn 15 000 kroner høyere eller lavere enn forventet, kan du måtte betale tilbake eller få etterbetalt AFP. Beløpet på 15 000 kroner kalles toleransebeløp. NAV sjekker om du har gått over toleransebeløpet i etteroppgjøret.
Toleransebeløp hos andre pensjonsordninger
Hos andre pensjonsordninger enn SPK kan toleransebeløpet være høyere enn 15 000 kroner. Sjekk med din pensjonsordning hva som gjelder for deg.
Tidligere inntekt
Tidligere inntekt er definert som gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før året før uttak av AFP.
Tidligere inntekt har betydning for beregning av utbetalingsgrad for AFP. Regelverket for AFP sier at pensjonen din ikke kan utgjøre mer enn 70 prosent av tidligere inntekt. Det er altså et tak på hvor høy pensjonen din kan være, sammenlignet med inntekten de siste årene før du starter uttak av AFP.
Eksempel på beregning av tidligere inntekt:
| År |
| Pensjonspoeng | Inntekt omregnes til G ved uttakstidspunktet. Her bruker vi G=100 000 kroner ved uttak |
Uttaksåret | 7 | 2022 | Regnes ikke med |
|
Året før uttaksåret | 6 | 2021 | Regnes ikke med |
|
Året før - | 5 | 2020 | 4,5 | 550 000 |
Årene før – året før | 4 | 2018 | 4,5 | 550 000 |
Årene før | 3 | 2017 | 4,6 | 560 000 |
Årene før | 2 | 2016 | 3,2 | 420 000 |
Årene før | 1 | 2015 | 4,7 | 570 000 |
Tidligere inntekt blir: (550 000 + 560 000 + 570 000) kroner / 3 = 560 000 kroner.
Faktoren for Tidligere inntekt er 560 000 kroner / G (her 100 000 kroner) = 5,6.
Regneeksempel for periode med høyere inntekt
Hvis du har hatt mye ekstra inntekt de siste årene før du tok ut AFP, kan regnestykket se slik ut:
Din ordinære lønnsinntekt er 500 000 kroner, og du skal fortsette å jobbe i 60 prosent stilling med en forventet inntekt på 300 000 kroner. Du har hatt mye overtid eller fungeringstillegg før du nå skal ta ut AFP. La oss si at din tidligere inntekt er beregnet til 560 000 kroner, og at du ikke kommer til å ha ekstrainntektene fremover.
Inntektsgraden blir da: 300 000 / 560 000 kroner = 53 prosent
Utbetalingsgraden blir da 100 prosent - 53 prosent = 47 prosent
Er full AFP beregnet til 24 000 kroner pr. måned, 288 000 kroner pr. år, vil du få utbetalt:
288 000 kr * 47 prosent = 135 360 pr. år, 11 280 kroner pr. måned.
Utbetalingsgrad og stillingsprosenten din er altså to ulike forhold, der den første måler lønn ut fra tidligere inntekt, og den andre gjelder arbeidsavtalen din og hvor mye du skal jobbe.
Flyktningene fra Ukraina kan skape et ekstra bemanningsbehov. Du kan ha ekstra inntekter uten at AFP reduseres hvis du dekker et personalbehov som har oppstått i forbindelse med de fordrevne fra Ukraina.
Denne unntaksregelen gjelder også om du går inn i en stilling som blir ledig fordi andre skal jobbe med fordrevne fra Ukraina.
Regelen er ikke begrenset til bestemte stillinger eller yrker.
Inntekten må bli utbetalt etter særskilt sats for pensjonistlønn for arbeid med fordrevne fra Ukraina for at unntaket skal gjelde deg. Unntaket gjelder for arbeid som utføres mellom 1.april og ut desember 2022.
Dokumentasjon til etteroppgjøret
Du må selv sende inn skriftlig dokumentasjon til NAV for at inntekter fra slikt arbeid skal holdes utenfor etteroppgjøret.
Du må sende inn bekreftet dokumentasjon fra arbeidsgiveren din som viser
- hvilke inntekter som stammer fra slikt arbeid
- perioden de er opptjent
- om du fikk lønn etter den særskilte satsen for pensjonistlønn
Det er tilstrekkelig at du sender inn slik dokumentasjon når du får varsel om etteroppgjør for 2022, da informasjonen ikke vil bli behandlet hos NAV før etteroppgjøret skal behandles.
Ekstrainntekt fra arbeid i helsesektoren, i skole eller barnehage i forbindelse med koronapandemien skal ikke føre til at AFP blir redusert. Unntaksregelen gjelder kun i spesielle tidsperioder.
Skole og barnehage
Hvis du utfører arbeid som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personalbehov i forbindelse med covid-19 i skole og barnehage, og derfor får lønn etter en særskilt sats for pensjonistlønn, skal inntekter fra dette holdes utenfor avkortning av AFP. Unntaket fra reduksjon av AFP vil gjelde for arbeid som utføres i perioden fra 1. januar 2022 og ut juni 2022.
For at inntekter fra slikt arbeid skal holdes utenfor etteroppgjøret, må du sende inn skriftlig dokumentasjon til NAV. Du må sende inn bekreftet dokumentasjon fra arbeidsgiveren din som viser hvilke inntekter som stammer fra slikt arbeid, perioden de er opptjent, og om du fikk lønn etter den særskilte satsen for pensjonistlønn. Det er tilstrekkelig at du sender inn slik dokumentasjon når du får varsel om etteroppgjør for 2022, da informasjonen ikke vil bli behandlet hos NAV før etteroppgjøret skal behandles.
Helsesektoren
Hvis du har hatt inntekter fra en beordret tjeneste etter helseberedskapsloven i forbindelse med koronakrisen, skal dette holdes utenfor avkorting av AFP. Det samme gjelder ved frivillig tjeneste som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personalbehov i forbindelse med utbruddet av covid-19. Disse reglene gjelder for inntekter som er opptjent 17. mars 2020 eller senere, og gjelder for arbeid i følgende typer virksomheter:
- Den offentlige helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og kommunens folkehelsearbeid
- Private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen
- Private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester
- Apotek, grossister og tilvirkere av legemidler. For denne gruppen gjelder de særskilte reglene bare for beordret tjeneste, og bare for tjeneste fra 1. november 2020
For at inntekter fra slikt arbeid skal holdes utenfor etteroppgjøret må du sende inn skriftlig dokumentasjon til NAV. Du må sende inn bekreftet dokumentasjon fra arbeidsgiveren din som viser hvilke inntekter som stammer fra slikt arbeid, perioden de er opptjent, og om det var beordret eller frivillig tjeneste. Det er tilstrekkelig at du sender inn slik dokumentasjon når du får varsel om etteroppgjør for 2021 og 2022, da informasjonen ikke vil bli behandlet hos NAV før etteroppgjøret skal behandles.
Etteroppgjør
For deg som har AFP fra Statens pensjonskasse (SPK)
Hvis du er mellom 62 og 64 år i etteroppgjørsåret, vil NAV sjekke om du har tjent mer eller mindre enn inntekten du oppga til NAV at du forventet å ha. AFP-etteroppgjøret kan føre til at du får etterbetalt AFP eller må betale tilbake AFP.
AFP-pensjonen din bli omregnet hvis differansen på inntekten du har opplyst til oss og den inntekten som vises i skatteoppgjøret er mer enn toleransebeløpet på 15 000 kroner.
Informasjonen om inntekten din har vi hentet fra Skatteetaten etter at skatteoppgjøret var ferdig.
Fra og med det året du fyller 65 år er det SPK som gjennomfører etteroppgjøret.
For deg som har AFP fra andre enn SPK
Hvis du har spørsmål om AFP og etteroppgjør, må du kontakte tjenestepensjonsordningen din. Toleransebeløpet kan være mer enn 15 000 kroner.
Du har regnet med å tjene 300 000 kroner ved siden av AFP og tjente 500 000 kroner før uttak av AFP. Du har fått utbetalt 40 prosent AFP, 115 200 kroner pr år. Se ellers Regneeksempler på gradert AFP.
Om du i løpet av året har tjent 30 000 kroner mer enn du har oppgitt til NAV, vil ny AFP-grad bli:
- Inntektsgraden er 330 000/500 000 = 66 prosent
- Du skulle hatt 100 prosent - 66 prosent = 34 prosent AFP
- Ny beregnet AFP: 288 000 kr * 34 prosent = 97 920 kroner
- Du må tilbakebetale: 115 200 kroner – 97 920 kroner = 17 280 kroner
Når skatteoppgjøret er fastsatt for et kalenderår, beregner NAV etteroppgjøret for deg som er under 65 år og har AFP fra SPK. Dette skjer vanligvis i november.
Andre situasjoner
- For deg som er over 65 år er det SPK som fastsetter etteroppgjøret, og det skjer etter at du har fått skatteoppgjøret ditt
- I kommunal sektor er det AFP-leverandøren din som beregner etteroppgjøret, og tidspunktet kan variere fra ordning til ordning
Standardberegning
Opplysningene vi får fra Skatteetaten om inntekten din gir oss ikke informasjon om hvor stor del av inntektene som er opptjent samtidig med AFP.
- Har du hatt AFP mindre enn 12 måneder, vil vi derfor gjøre en standardberegning for å finne inntekten som ikke er opptjent samtidig med AFP
- I år hvor du har hatt AFP hele året, legger vi til grunn at hele inntekten din er tjent opp samtidig med AFP
Du har muligheten til å få endret på beregningen ved å sende inn dokumentasjon som viser at inntektene ikke er tjent opp samtidig med AFP.
Merk: Den pensjonsgivende inntekten din fastsettes av Skatteetaten. Har du spørsmål om din pensjonsgivende inntekt for etteroppgjørsåret, må du derfor kontakte Skatteetaten.
Resultatet av etteroppgjøret
Alle som mottar AFP i offentlig sektor får tilsendt brev med informasjon om resultatet av etteroppgjøret.
- Hvis AFP er riktig utbetalt, får du vedtak om det
- Hvis du har fått utbetalt for lite AFP, får du et vedtak om det, og du vil få etterbetalt AFP etter klagefristen
- Hvis du har fått utbetalt for mye AFP, får du tilsendt et varsel med en foreløpig beregning av for mye utbetalt AFP
Det er viktig at du sjekker saken din og melder fra til oss hvis du har innvendinger mot den foreløpige beregningen eller vedtakene som er gjort.
Når du har mottatt brevet om etteroppgjøret, må du sjekke inntektene. Mener du at inntekten vi har lagt til grunn er feil, må du sende inn dokumentasjon på alle inntekter som du mener skal holdes utenfor når AFP skal reduseres. Dette er inntekter som ikke er opptjent samtidig med at du mottok AFP. NAV sjekker dokumentasjonen og beregner etteroppgjøret på nytt om du kan dokumentere at en større del av inntektene er opptjent før uttak av AFP.
Eksempler på inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret:
- Feriepenger som er opptjent før første uttak av AFP (les mer om feriepenger lenger ned på siden)
- Lønn eller honorar fra arbeid eller virksomhet før du tok ut AFP første gang
- Royalty eller bonus fra arbeid eller virksomhet før du tok ut AFP første gang
- Eierinntekt fra aksjeselskap som du ikke lenger er aktiv eier i
- Inntekter som stammer fra frivillig eller beordret tjeneste i helsevesenet eller skole/barnehage i forbindelse med koronapandemien
Bruk Skjema for tilbakemelding til NAV om inntekt som skal holdes utenfor etteroppgjøret for avtalefestet pensjon (AFP). Dokumentasjonen kan også sendes pr. post til NAV Pensjon, Postboks 6600 Etterstad, 0607 Oslo.
Har du andre spørsmål om etteroppgjøret for avtalefestet pensjon, kan du ta kontakt med NAV Kontaktsenter Pensjon på 55 55 33 34.
Viktig om feriepenger
- Feriepenger som du har opptjent før du tok ut AFP første gang skal ikke regnes med når du melder inn inntekt til NAV
- Feriepenger som du tjener opp etter at du tok ut AFP første gang, skal regnes med i inntekten som reduserer AFP. Fortsetter du i delvis jobb etter uttak av AFP, vil feriepengene du tjener opp regnes med i inntekten som skal redusere AFP
NAV vet ikke når feriepengene du har mottatt er tjent opp. Du må derfor sende oss dokumentasjon på feriepengegrunnlaget ditt på tidspunktet du tok ut AFP.
Eksempler på feriepenger
Mari sluttet i jobb og tok ut AFP 1. juli 2020. Hun får utbetalt feriepengene hun har til gode i juli, både de feriepengene hun opptjente året før og feriepengene hun har opptjent i 2020 for perioden 1. januar til 30. juni. Ingen av disse feriepengene regnes med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er tjent opp før hun tok ut AFP
Kari gikk ned til 60 prosent stilling og tok ut AFP 1. juli 2020. Hun fikk utbetalt feriepenger i juli. Feriepengene som ble utbetalt i juli er opptjent året før og skal ikke redusere AFP, fordi de er opptjent før uttak av AFP. Feriepengene som er opptjent fra 1. juli til 31. desember blir utbetalt året etter, og skal være med i inntekten som skal redusere AFP for neste år, fordi de er opptjent i en periode med AFP.
Om Kari slutter helt i stillingen i løpet av høsten vil gjerne feriepengene som hun har opptjent samme året bli utbetalt samme året. Feriepengene som er opptjent fra 1. januar til 1. juli skal ikke regnes med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er opptjent i en periode uten AFP. Feriepengene som er opptjent fra 1. juli til 31. desember skal være med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er opptjent i en periode med AFP. Feriepengene som er opptjent frem til uttak av AFP 1. juli skal ikke regnes med i inntekten som skal redusere AFP.
Du har fire ukers frist til å sende oss dokumentasjon.
For saker med foreløpig beregning
Får vi ikke tilsendt ny dokumentasjon innen fire uker, vil saken bli ferdigbehandlet, og resultatet blir slik som den foreløpige beregningen.
For saker med for lite utbetalt eller vedtak om riktig utbetalt
Har du fått vedtak om for lite utbetalt AFP, eller du har fått brev om at AFP er riktig utbetalt, har du seks uker på å sende oss dokumentasjon som viser at en større del av inntekten enn det vi har lagt til grunn er opptjent før uttak av AFP. Etterbetaling av for lite utbetalt AFP kommer tidligst etter at seksukersfristen er utløpt.
Utland
Hvis tidligere opphold i utlandet gjør at du har mindre enn 40 år trygdetid, blir grunnpensjonen og eventuelt særtillegg tilsvarende mindre.
Har du bodd eller arbeidet i utlandet, kan du også ha rett til pensjoner fra andre land.
Hvis du skal oppholde deg i utlandet og får AFP i offentlig sektor, er det trygdetiden som avgjør om du får med deg hele pensjonen til utlandet.
Har du 20 års trygdetid eller mer kan du ta med hele pensjonen
Har du mindre enn 20 års trygdetid, får du med deg hele tilleggspensjonen og grunnpensjon for like mange år som du har opptjent pensjonspoeng. Eventuelt særtillegg beregnes på samme måte som grunnpensjon
AFP er ikke omfattet av trygdebestemmelsene i EØS-avtalen eller andre trygdeavtaler. Som AFP-pensjonist mister du retten til helsetjenester i Norge hvis du flytter til utlandet, også til EØS-land. Men om du som AFP-pensjonist bosetter deg i annet nordisk land, får du helserettigheter etter reglene i det landet du bosetter deg i.
AFP-pensjonister kan også søke om frivillig medlemskap.
Les mer på Helsenorge om hva som gjelder for helsetjenester hvis du flytter til utlandet.
Meld fra om endringer
Har du endringer i inntekten, eller skal du begynne eller slutte i jobb?
Hvis du har AFP fra Statens pensjonskasse (SPK)
- og er under 65 år, skal du melde fra om inntektsendringer til NAV. Dette gjelder til og med den måneden du fyller 65 år
- og er over 65 år, skal du melde fra om inntektsendringer til SPK. Dette gjelder fra og med måneden etter at du har fylt 65 år
Hvis du har kommunal AFP, skal du melde fra om endringer til pensjonsordningen din.
Endringer i sivilstatus, adresse og lignende
Hvis du er under 65 år og har AFP fra SPK, skal du melde fra til NAV hvis du
- flytter til utlandet
- får endringer i inntekten din (lønns- og næringsinntekt)
- får forsørgingstillegg. Da må du melde fra om endringer i andre inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget. Du må også melde fra hvis den du forsørger får inntekter som overstiger 1 G (106 399 kroner)
- har ektefelle, partner eller samboer som får endringer i inntekten sin, hvis inntekten endres fra over 2 G til under 2 G, eller motsatt, eller det blir innvilget pensjon eller uføretrygd
- gifter deg, flytter fra ektefellen eller ektefellen dør
- inngår partnerskap, eller hvis du og partneren flytter fra hverandre, eller hvis partneren dør
- blir samboer, eller hvis du og samboeren flytter fra hverandre, eller hvis samboeren dør
- adresseendringer skal meldes til Folkeregisteret
Hvis du er over 65 år og har AFP fra SPK, skal du melde fra om endringer til SPK.
Hvis du har kommunal AFP, skal du melde fra om endringer til pensjonsordningen din.
Slik klager du
Hvis du har AFP fra Statens pensjonskasse, kan du klage eller anke her.
Hvis du har AFP fra en annen ordning, må du klage til ordningen som fattet vedtaket du vil klage på.