Har pensjon

Nytt skattekort som pensjonist

Skattereglene for pensjon er ikke de samme som for lønnsinntekt. For å få riktig skattetrekk bør du som er ny pensjonist vurdere å søke om nytt skattekort når du starter uttak av pensjon. Logg inn hos Skatteetaten for å endre skattekortet ditt. Husk å sjekke om du må endre skattekortet hvis du har endringer i pensjon eller inntekt. NAV henter skattekortet automatisk fra Skatteetaten.

Hos Skatteetaten kan du også lese om skatteregler for pensjonister.

Ekstra, frivillig skattetrekk

Hvis du vil legge inn et ekstra skattetrekk, logger du inn på Din pensjon og velger "Frivillig skattetrekk og inntektsregistrering". Det nye skattetrekket gjelder fra måneden etter at vi har fått beskjed.

Skattetrekk i juni og desember

For pensjonsutbetalinger er det ordinært skattetrekk i juni.

I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som har ekstra skattetrekk, kildeskatt eller svalbardskatt.

Utbetalingen i januar er vanligvis lavere enn utbetalingen i desember fordi det ikke trekkes skatt i desember (kildeskatt blir også trukket i desember måned).

Skal du ta ut pensjon fra 62 år og jobbe samtidig?

Hvis inntekten din øker, må du selv ta kontakt med Skatteetaten for å endre skattekortet ditt. Når du har fått endret skattekortet ditt, vil NAV få det nye skattekortet fra Skatteetaten.

På Din pensjon kan du se utbetalingene dine fra NAV og Statens pensjonskasse. Her finner du også informasjon om skattetrekk og andre trekk.

Når du logger inn på nav.no, kan du også se tidligere utbetalinger under Utbetalinger. Du kan også se neste utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen.

Hvis du ikke kan bruke våre digitale tjenester, kan du få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post.

Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.

Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra NAV.

I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.

Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.

Hvis du får utbetalt pensjon til konto i utlandet, kan utbetalingene være noen dager forsinket.

Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.

Når du tar ut alderspensjon, kan du endre på hvor mange prosent alderspensjon du vil ta ut, stanse utbetalingene og gjenoppta utbetalingene.

Vil du ta ut mer eller mindre pensjon?

Da skal du søke om endring av pensjonsgrad. Det gjør du ved å logge inn på Din pensjon.

Har du stanset pensjonen din?

Ved stansing av pensjonen er uttaksgraden 0 prosent. Hvis du vil starte å ta ut pensjon igjen, skal du søke om å endre graden av pensjon.

Når kan man endre pensjonsgrad?

• Du kan når som helst ta ut hel pensjon (100 prosent) eller stanse pensjonen (0 prosent)
• Hvis du ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå 1 år mellom hver endring
• Hvis du har tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent, må det gå ett år før du kan endre til en gradert pensjon
• Hvis du ønsker å endre til gradert alderspensjon – det vil si endre til 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent uttak – må det ha gått 1 år eller mer siden siste endring

Når du får pensjon fra NAV, må du kontrollere at du har riktig kontonummer registrert hos oss. Du kan sjekke kontonummeret som er registret ved å logge deg inn på nav.no og se under Personopplysninger. Der kan du også endre kontonummer.

Her kan du lese om hva du kan gjøre dersom du ikke kan logge inn for å endre sjekke/endre kontonummer.

Vedtak og dokumenter knyttet til pensjonen din finner du på Din pensjon - Saksoversikt.

Logg inn på nav.no for å lese beskjeder og skrive til NAV. Her kan du også lese samtalereferat.

Hvis du ønsker å se hvordan pensjonen din er beregnet, finner du det på Din pensjon - Saksoversikt - Beregninger knyttet til saken din.

Endringer i beløp etter siste vedtak kan skyldes for eksempel den årlige pensjonsreguleringen.

På nav.no kan du logge inn med BankID, Buypass og Commfides.

På Din pensjon kan du logge inn med BankID, Buypass, Commfides og MinID. Hvis du logger inn med MinID, får du begrenset tilgang i Din pensjon.

Her er svar på de vanligste tekniske spørsmålene vi får om selvbetjeningstjenestene på nav.no.

Hvis du er uenig i et vedtak, kan du klage. I vedtaket står det hvordan du skal gå frem, hvem du skal klage til og klagefrist. Her kan du klage på vedtak om alderspensjon.

Generelle klagerettigheter kan du lese om her.

Satsene gjelder fra 1. januar 2023, og for personer med full trygdetid.

Minste pensjonsnivå og garantipensjon er nivåene for garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden.

For å få pensjon etter minstenivået må du ha bodd i Norge i minst 40 år etter at du ble 16 år. Har du bodd kortere i Norge kan du ha rett til supplerende stønad.

Årlig minstepensjon for personer født i 1954-1963

Satsene gjelder fra 1. januar 2023, og for personer med full trygdetid.

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert satsene under.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn summen av minste pensjonsnivå og garantipensjonen som vises under Totalt.

Satser for deg som er født i 1954

Satser for deg som er født i 1955

Satser for deg som er født i 1956

Satser for deg som er født i 1957

Satser for deg som er født i 1958

Satser for deg som er født i 1959

Satser for deg som er født i 1960

Satser for deg som er født i 1961

Satser for deg som er født i 1962

Hvis du har bodd i Norge mindre enn 40 år, og får lav pensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad i tillegg til alderspensjonen.

Supplerende stønad er et tillegg du kan søke om slik at du er sikret et minstenivå på din samlede inntekt. Hvor mye du kan få er blant annet avhengig av om du har annen inntekt og om du bor alene eller sammen med andre voksne.

Ta kontakt med NAV for å avklare om du bør søke om supplerende stønad.

AFP i privat sektor

• er en pensjonsordning for deg som jobber i en privat bedrift som er med i AFP-ordningen
• er livsvarig, og utbetales i tillegg til alderspensjon fra folketrygden

Her kan lese mer om AFP i privat sektor.

AFP i offentlig sektor er 

• en tidligpensjonsordning for deg som er mellom 62-67 år og er født før 1963
• i hovedsak for ansatte i stat, fylke og kommune

Her kan du lese mer om AFP i offentlig sektor.

Vi har to typer pensjonsytelser for gjenlevende:

Gjenlevendepensjon

• opphører når du blir 67 år, eller hvis du tar ut alderspensjon før du er 67 år
• kan ikke kombineres med uføretrygd eller AFP

Gjenlevendefordel/gjenlevendetillegg

Er eller blir du gjenlevende ektefelle, samboer eller partner, kan du har rett til høyere alderspensjon, kalt gjenlevendefordel eller gjenlevendetillegg

Har du nedsatt arbeidsevne på grunn av skader som følge av krigen 1939-45? Da kan du ha rett til krigspensjon.

Hvis du er etterlatt etter en krigspensjonist, kan du ha rett til etterlattepensjon beregnet ut fra den avdødes krigspensjon.

Forsørgingstilleggene til alderspensjon fikk nye regler 1. januar 2022, og tilleggene skal fases ut. Dette gjelder både barnetillegg og ektefelletillegg. Ektefelletillegg til avtalefestet pensjon (AFP) fra Statens pensjonskasse fases også ut. Barnetillegg til uføretrygd skal ikke fases ut.

Alderspensjon og AFP i privat sektor

Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du har ut alderspensjon fra folketrygden og/eller AFP i privat sektor. Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere.

Du kan ikke endre på AFP-delen etter at du har startet uttaket. Det er bare mulig å stoppe AFP hvis årsaken er at du skal få uføretrygd.

Hvis du har stoppet uttak av pensjon, må du selv endre uttaksgraden når du ønsker å starte utbetalingen igjen. Logg inn på Din pensjon for å endre uttaket på alderspensjon.

Her kan du lese om reglene for hvordan du kan kombinere jobb og alderspensjon.

AFP i offentlig sektor

Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du har avtalefestet pensjon (AFP) fra offentlig pensjonsordning. Det er viktig at du melder fra om hva du forventer å tjene:

• Når du er under 65 år og har AFP utbetalt fra NAV, melder du fra til NAV om inntekten din
• Er du ikke under 65 år, eller ikke får utbetalingen fra NAV, skal du melde fra til pensjonsordningen din om inntekten din

AFP i offentlig sektor blir redusert når du tjener mer enn det såkalte toleransebeløpet. Toleransebeløpet er det du kan tjene uten at pensjonen din blir redusert. For medlemmer i Statens pensjonskasse er dette beløpet 15 000 kroner per år.

Er du medlem i en annen pensjonsordning, må du sjekke på hjemmesiden til pensjonsordningen din for å få svar på hva toleransebeløpet er.

Les mer om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt.

Når du starter uttak av alderspensjon, er det inntekt og opptjening du har hatt til og med året før du tar ut pensjon som er grunnlaget for pensjonen din. Det betyr at når inntekten for siste år er godkjent av Skatteetaten, og kan brukes for beregning av pensjon, blir pensjonen din høyere fordi du får med et nytt inntektsår i grunnlaget ditt.

Dette kan gi ett ekstra år med pensjonspoeng, høyere inntektspensjon og ett ekstra år med trygdetid. Du får melding fra NAV i månedsskiftet november/desember hvis pensjonen din er beregnet på nytt. Da får du vite hva som blir det nye beløpet fra 1. januar.

Arbeidsinntekt kan øke pensjonen hvert år til du blir 75 år.

Hvordan kan du se at ny inntekt er med i pensjonen din?

Du kan se oversikt over inntektene dine i siste vedtak du har fått om alderspensjon. Du kan også se informasjon i saksoversikten i Din pensjon når du logger inn på nav.no.

Du som startet med alderspensjon i for eksempel 2022, fikk pensjon som er beregnet ut fra inntekt til og med 2020. Startet du med pensjon i 2021, var pensjonen din beregnet med inntekt til og med 2019, og i ettertid har du fått brev med ny sats fra 1.1.2022 etter at inntekt for 2020 ble lagt til.

Hvis du har 100 prosent alderspensjon og Skatteetaten har godkjent inntekten din for forrige år, får du automatisk høyere alderspensjon fra 1. januar.

Hvis du har gradert uttak av alderspensjon, og er født i 1954 eller senere, får du automatisk høyere alderspensjon fra 1. januar hvis ny opptjening har betydning for garantipensjonen din.

• Hvis du har mindre enn 100 prosent alderspensjon, og ikke har fått automatisk omregning fordi du ikke har garantipensjon, vil ny pensjonsopptjening bli lagt til den utbetalte pensjonen din når du søker om endret uttaksgrad
• Ønsker du at den nye opptjeningen skal bli tatt med i den eksisterende uttaksgraden din, kan du søke om dette i Din pensjon – Endre pensjon

Hvis du er mellom 62 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon.

Hvis du er mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).

60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.

Hvis du kombinerer jobb og pensjon, mister jobben og blir registrert som arbeidssøker, kan du ha rett til dagpenger. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Dagpengene kan du få frem til du fyller 67 år.

Hvis du, ektefelle. samboer eller partner får fast plass i kommunalt alders- eller sykehjem eller flytter til omsorgsbolig, vil du ha rett til å få alderspensjon beregnet som for enslig pensjonist. Kommunen skal melde fra til NAV om dette.

Har du fått fast plass på alders- eller sykehjem, betaler du et vederlagstrekk til kommunen. Kommunen sørger selv for at betalingen trekkes fra pensjonen din. Ta kontakt med kommunen din dersom du har spørsmål om betalingen.

Hvis du er innlagt på sykehus, beholder du hele pensjonsutbetalingen din.

Ved langvarige opphold på psykiatriske institusjoner eller i fengsel gjelder egne regler.

For at du skal få utbetalt riktig beløp, er vi avhengig av at du gir oss riktige opplysninger og melder fra når det skjer endringer i sivilstand eller samboerforhold. Hvis du gir ufullstendige eller feil opplysninger, kan du få utbetalt feil beløp.

• Du kan melde fra om endringer ved å sende en beskjed til oss
• Her kan du lese mer om hvilke endringer som påvirker utbetaling av alderpensjonen din
• Noen samboere likestilles med ektefeller

Ektefelle/samboer/partners inntekt kan ha betydning for pensjonen din. I pensjonsvedtaket ditt fra NAV kan du se hvilke opplysninger som ble brukt. Hvis inntekten er en annen enn du oppga da du søkte om pensjon, må du sende en beskjed til oss.

Her kan du lese mer om hvilke endringer som påvirker utbetaling av alderpensjonen din.

Hvis ektefellen, samboeren eller partneren din dør, stopper utbetalinger som den avdøde har fått fra NAV. Pensjon og uføretrygd fra folketrygden blir utbetalt til og med måneden dødsfallet skjedde.

Hvis den avdøde fikk tjenestepensjon, kan du ha rett på etterbetaling av pensjon. Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen for å få vite hva som gjelder for deg.

Her kan du lese om hva du bør gjøre hvis du har mistet noen i nær familie.

For å få alderspensjon med gjenlevendefordel/-tillegg må du ha vært gift med den avdøde i minst 5 år. Hvis dere var samboere, må dere ha felles barn eller ha vært gift med hverandre tidligere. Var du skilt fra avdøde, vil tiden fra skilsmissen til dødsfallet avgjøre om du har rettigheter etter avdøde.

Noen gjenlevende får høyere pensjon, men ikke alle. Det er differansen mellom din og den avdødes opptjening som avgjør om du får høyere pensjon eller ikke. Trygdetid har også betydning.

Hva er forskjellen på gjenlevendefordel og gjenlevendetillegg?

• Gjenlevendefordel handler om alderspensjon etter gamle regler
  • Regnes inn i alderspensjonen, og vises ikke som et eget beløp i vedtak og utbetaling
• Gjenlevendetillegg handler om alderspensjon etter nye regler, og gjelder for deg som er født før 1963
  • Vises som eget beløp i vedtak og utbetaling

Om rettigheter som gjenlevende

Er du under 67 år, får du ikke gjenlevendepensjon hvis du allerede har alderspensjon. Dette gjelder også om du mottar gradert alderspensjon. Har du likevel satt uttaksgraden for alderspensjon til 0 før dødsfallet, kan du ha rett til gjenlevendepensjon.

Hvis du har AFP i privat sektor, og har 0 prosent uttak av alderspensjon før du blir etterlatt, kan du kombinere AFP i privat sektor og gjenlevendepensjon.

Nye regler fra 2024

Det kommer nye regler for gjenlevende fra 2024, og det betyr blant annet at personer som er født i 1963 og senere ikke har rett til gjenlevendetillegg. Her kan du lese om de nye reglene.

Du regnes som gjenlevende hvis din ektefelle, partner eller samboer er død eller forsvunnet.

For å ha rettigheter som gjenlevende ektefelle eller partner må ekteskapet ha vart i minst 5 år, eller du må ha felles barn med avdøde.

Er du gjenlevende samboer, kreves det at du har eller har hatt barn med avdød samboer eller at dere tidligere har vært gift.

Hvis du var skilt fra den avdøde, kan du ha rettigheter som gjenlevende under visse forutsetninger. Se mer under reglene om gjenlevendepensjon.

Dette er vanlig saksgang for deg som allerede har alderspensjon og blir gjenlevende:

• Vi får vanligvis melding om dødsfall gjennom vår elektroniske samhandling med folkeregisteret
• Når dødsfallet er registrert hos NAV, sendes det automatisk et brev om hva du skal få i pensjon fremover, fordi pensjonen din kan være endret etter at du ble enslig
• Når du får dette brevet har vi ennå ikke vurdert om du skal få gjenlevendefordel eller gjenlevendetillegg
• Du får derfor et nytt brev fra oss i løpet av noen dager. Der vil det stå hva som er den riktige pensjonen din fra NAV

Andre stønader fra NAV, med unntak av supplerende stønad, blir ikke påvirket av at alderspensjonen blir endret. Det er derfor kun alderspensjonen som er med i informasjonen du får i denne sammenhengen. Får du tjenestepensjon, vil du få melding fra pensjonsordningen din hvis det skjer endringer i utbetalingen derfra.

Du trenger ikke søke om høyere pensjon, med mindre du var skilt fra avdøde, eller du får brev om at du kan søke.

Du trenger vanligvis ikke søke om tillegg i alderspensjonen som gjenlevende. NAV sender ut informasjon til dem som kan ha slike rettigheter.

Har du ikke fått informasjon fra NAV, men mener du kan ha rettigheter? Da kan du søke for å få saken vurdert. Dette gjelder spesielt hvis du bor utenfor Norge, eller hvis du tidligere vært samboer med eller er skilt fra avdøde.

Utland

Hvis du får informasjon fra NAV om at du må søke, kan det være fordi du bor i utlandet og din avdøde ektefelle, partner eller samboer ikke hadde alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon fra NAV.

Skilt eller tidligere samboer

Hvis du var skilt fra den avdøde, eller hvis dere tidligere var samboere, kan du søke om ny beregning av alderspensjonen din.

Dette gjelder hvis

• du var skilt fra avdøde og ikke har giftet deg på nytt. Da får du som hovedregel gjenlevendepensjon hvis din fraskilte ektefelle dør innen 5 år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere har barn sammen
• du var helt eller delvis forsørget av avdøde. Da kan du ha rett til gjenlevendetillegg etter den tidligere ektefellen din selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen
• dere var samboere tidligere i minst 15 år og har/har hatt felles barn, og det er mindre enn 5 år siden dere flyttet fra hverandre. Antall år dere var samboere regnes fra barnet deres ble født

Søknad sendes til NAV.

Fødselsåret ditt avgjør hvordan vi beregner gjenlevenderettigheter.

For deg som er født før 1954

Er du født før 1943?

Tilleggspensjon

Du får det som er høyest av:

• egen opptjent tilleggspensjon og
• summen av 55 prosent av egen opptjent tilleggspensjon og 55 prosent av avdødes opptjente tilleggspensjon

Grunnpensjon

• Når du blir alene, får du 100 prosent grunnpensjon
• Grunnpensjonen avkortes med 10 prosent hvis du har samboer. Det gjelder kun om samboer har egen pensjon eller inntekt over 2 ganger grunnbeløpet

Andre regler

• Grunnpensjon og pensjonstillegg reduseres om både du og den avdøde har mindre enn 40 års trygdetid i Norge. Den lengste trygdetiden blir brukt. Eksempel:
  • Du har 20 år og din avdøde ektefelle hadde 30 års trygdetid
  • Du får 30/40 grunnpensjon og pensjonstillegg, og du er sikret 30/40 minstepensjon
• Om du gifter deg mister du gjenlevendefordelen, og du kan få redusert pensjon fordi din egen trygdetid da skal brukes

Er du født mellom 1943 og 1954?

Her gjelder de samme reglene som for dem som er født før 1943. I tillegg kommer dette: Den nye pensjonen din, inkludert gjenlevendefordelen, er levealdersjustert som pensjonen din før dødsfallet.

For deg som er født mellom 1954 og 1962

Har du gjenlevendepensjon og blir 67 år?

Gjenlevendepensjonen blir utbetalt til og med den måneden du fyller 67 år.

Når du ønsker å ta ut alderspensjon, må du selv søke om det. Da kan du ha rett til alderspensjon med rettigheter etter avdøde. Hvis du velger å vente med å ta ut alderspensjon, tar vi med gjenlevendefordelen når du søker.

Gjenlevendefordelen er den samme som for de født mellom 1943 og 1954, men du får den kun i den delen av pensjonen som gis etter de gamle reglene.

Er du mellom 62 og 67 år og vil ta ut alderspensjon?

Har du nok opptjening, kan du velge om du vil

• ta ut alderspensjon med rettigheter etter avdøde før du fyller 67 år eller
• beholde eller søke gjenlevendepensjon

Hvis du søker alderspensjon, må du også sende skriftlig beskjed til NAV om at du sier fra deg gjenlevendepensjonen din. Vær da oppmerksom på at du begynner å bruke av alderspensjonen din. Du logger inn på nav.no/skrivtiloss for å sende en slik beskjed til NAV, tema pensjon.

Vær oppmerksom på rettighetene dine hvis du har rett til særalderspensjon fra tjenestepensjonsordningen din. Husk at du kan ikke få gjenlevendepensjon hvis du først har valgt å ta ut alderspensjon fra NAV.

Ta kontakt med NAV og pensjonsordningen din for å finne ut hva som er viktig for deg å ta stilling til i din situasjon.

Er du født i perioden 1954-1962 og begynner å ta ut alderspensjon etter 1.1.2020?

Da får du gjenlevendefordel bare i den delen av pensjonen som er etter gamle regler. Det er bare de som tok ut alderspensjon før 1.1.2020 som har rett til gjenlevendetillegg til alderspensjon etter nye beregningsregler.

Er du født i perioden 1954-1957 og tok ut alderspensjon med tillegg for gjenlevende før 1.1.2020?

Du får alderspensjon både etter gammelt og nytt regelverk. Hvis du er født i 1954, vil én tidel av pensjonen din bli beregnet etter nye regler og ni tideler etter gamle regler. Er du født året etter, vil du få to tideler av pensjonen beregnet etter nye regler, og åtte tideler etter gamle regler, og så videre.

• Gjenlevendefordel i alderspensjonen etter gamle regler er annerledes enn gjenlevendetillegg til alderspensjon etter det nye regelverket
• Gjenlevendefordel i alderspensjon etter gamle regler er omtalt over i avsnittet «For deg født før 1954». Gjenlevendefordel gis med samme antall tideler av gamle regler som det alderspensjonen er beregnet etter
• I tillegg får du gjenlevendetillegg i den andelen av alderspensjonen som blir beregnet etter nye beregningsregler. Tillegget er differansen mellom alderspensjonen din med gjenlevendefordel etter gamle regler og alderspensjonen din etter gamle regler
• Tillegget er beregnet slik at du totalt får like mye i gjenlevendefordel som om du hadde hele pensjonen din etter gamle regler

Dette gjelder fra 1. januar 2024.

Er du født i 1953 eller tidligere?

Gjenlevendetillegget er en del av tilleggspensjonen i alderspensjonen etter gamle regler:

• Er du født i årene 1944-1953, vil gjenlevendetillegget ditt ikke øke når resten av pensjonen din reguleres. Dette betyr at tillegget vil fortsette å være det samme hvert år
• Er du født i 1943 eller tidligere, vil tillegget ditt reguleres på samme måte som før. Altså vil de nye reglene ikke ha noe å si for pensjonen din

Er du født i årene 1954-1962?

Du får alderspensjonen etter både gamle og nye regler. Du har bare rett til gjenlevendetillegg i alderspensjon etter gamle regler.

Gjenlevendetillegget ditt vil ikke øke når resten av pensjonen din reguleres. Dette betyr at tillegget etter gamle regler vil fortsette å være det samme hvert år.

Er du født i årene 1954-1957 og startet alderspensjon før 1. januar 2020?

Du kan ha fått et gjenlevendetillegg i alderspensjonen etter nye regler. Når pensjonen reguleres, vil dette tillegget bli redusert med samme beløp som alderspensjonen din øker. Tillegget vil dermed bli lavere for hvert år og opphøre etter noen år. Når tillegget er borte, vil alderspensjonen etter nye regler øke som normalt igjen. Tillegget som er gitt etter gamle regler blir regulert slik som beskrevet for dem som er født i årene 1954-1962.

Er du født i 1963 eller senere, har du ikke rett til gjenlevendetillegg.

Du kan som regel ta med deg alderspensjon til utlandet.

Her er reglene for å ta med seg norsk pensjon til utlandet. 

Hvis du planlegger å være mer enn 12 måneder i utlandet, eller veksler mellom å være i Norge og utlandet, er det viktig at du setter deg inn i hvordan det kan påvirke pensjonen din og retten til helsetjenester i Norge og utlandet.

Hvis du flytter tilbake til Norge, vil pensjonen oppdateres til rett nivå når du melder flytting.

Her er reglene når du får norsk pensjon i utlandet.

Norske trygdemyndigheter bruker leveattester når de kontrollerer dem som får pensjon og bor i utlandet. Hvis vi trenger leveattest fra deg, får du et informasjonsbrev med leveattest fra oss. Brevet blir sendt digitalt hvis du bruker norsk BankID, og i vanlig post dersom du ikke kan logge inn på nettsidene våre.

Pensjonen utbetales som vanlig når du bor i utlandet.

Hvis du flytter tilbake til Norge, vil pensjonen oppdateres til rett nivå når du melder flytting.

Hvis du har bodd/arbeidet i andre land enn Norge, kan du ha rett til pensjon derfra. Her kan du lese om reglene for deg som bor i Norge og skal søke pensjon fra utlandet.

Hvis du skal levere leveattest til andre land enn Norge, kan du få hjelp til underskrift og attestering hos Byfogden i Oslo eller Tingretten.

Du har alderspensjon livet ut. Det vil si til og med den måneden du dør.

AFP i offentlig sektor utbetales til og med den måneden du blir 67 år, eller til og med dødsmåneden hvis du dør før du blir 67 år.

AFP i privat sektor utbetales livet ut, slik som alderspensjon, men fra og med måneden etter at du fyller 67 blir denne utbetalingen redusert. Det skyldes at kronetillegget på 1600 kroner faller bort når du har fylt 67 år.

Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din for å få vite hva som gjelder for deg.

Enkelte tjenestepensjonsordninger utbetales 1-2 måneder utover dødsmåneden.

Vi har to typer pensjonsytelser for gjenlevende:

• Gjenlevendepensjon
  • opphører når du blir 67 år, eller hvis du tar ut alderspensjon før du er 67 år
  • opphører hvis du gifter deg eller flytter sammen med en person du tidligere har vært gift med
  • opphører hvis du blir samboer med en person du har, eller har hatt, felles barn med, eller hvis du og samboer får barn sammen
• Gjenlevendefordel/gjenlevendetillegg
  • Tillegget er livsvarig, til og med den måneden dødsfallet skjer
  • Hvis du gifter deg eller flytter sammen med en person du tidligere har vært gift med, mister du tillegget fra måneden etter ekteskapsinngåelse eller måneden du flytter sammen med den andre
  • Hvis du blir samboer med en person du har, eller har hatt, felles barn med, eller hvis du og samboer får barn sammen, mister du tillegget fra måneden etter at samboerforholdet starter, eventuelt fra måneden etter at barnet er født

Barnepensjon har flere ulike aldersgrenser, som du kan lese mer om her.

Uføretrygd utbetales frem til du blir 67 år. Dersom du dør før du blir 67 år, utbetales uføretrygden til og med dødsmåneden.