Har pensjon

På Din pensjon kan du se utbetalingene dine fra NAV og Statens pensjonskasse. Her finner du også informasjon om skattetrekk og andre trekk.

Når du logger inn på nav.no, kan du også se tidligere utbetalinger under Utbetalinger. Du kan også  se neste utbetaling ca. ti dager før utbetalingsdatoen. Under Dine siste saker - Regnskap/utbetalinger kan du se årsoppgaver som viser sum utbetaling år for år.

På Din pensjon - Saksoversikt kan du se hvordan pensjonen din ble regnet ut da du ble pensjonist, og se vedtak i forbindelse med endringer av pensjonen din.

Hvis du ikke kan bruke våre digitale tjenester, kan du få informasjon om utbetalingen din ved å ringe NAV kontaktsenter pensjon på 55 55 33 34. Hvis du ønsker å få utbetalingsmelding i posten hver måned, kan du ringe Kontakt- og reservasjonsregisteret på 800 30 300. Si fra at du ønsker å reservere deg mot digital post. 

Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.

Utbetaling fra Statens pensjonskasse kommer samtidig med utbetaling fra NAV.

I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.

Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.

Hvis du får utbetalt pensjon til konto i utlandet, kan utbetalingene være noen dager forsinket.

Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.

Når du tar ut alderspensjon, kan du endre på hvor mange prosent alderspensjon du vil ta ut, stanse utbetalingene og gjenoppta utbetalingene.

Vil du ta ut mer eller mindre pensjon?

Da skal du søke om endring av pensjonsgrad. Det gjør du ved å logge inn på Din pensjon.

Har du stanset pensjonen din?

Ved stansing av pensjonen er uttaksgraden 0 prosent. Hvis du vil starte å ta ut pensjon igjen, skal du søke om å endre graden av pensjon.

Når kan man endre pensjonsgrad?

• Du kan når som helst ta ut hel pensjon (100 prosent) eller stanse pensjonen (0 prosent)
• Hvis du ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå 1 år mellom hver endring
• Hvis du har tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent, må det gå ett år før du kan endre til en gradert pensjon
• Hvis du ønsker å endre til gradert alderspensjon – det vil si endre til 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent uttak – må det ha gått 1 år eller mer siden siste endring

Nytt skattekort som pensjonist

Skattereglene for pensjon er ikke de samme som for lønnsinntekt. For å få riktig skattetrekk bør du som er ny pensjonist vurdere å søke om nytt skattekort når du starter uttak av pensjon. Logg inn hos Skatteetaten for å endre skattekortet ditt. Husk å sjekke om du må endre skattekortet hvis du har endringer i pensjon eller inntekt. NAV henter skattekortet automatisk fra Skatteetaten.

Hos Skatteetaten kan du også lese om skatteregler for pensjonister. 

Ekstra, frivillig skattetrekk

Hvis du vil legge inn et ekstra skattetrekk, logger du inn på Din pensjon og velger Din profil. Det nye skattetrekket gjelder fra måneden etter at vi har fått beskjed.

Skattetrekk i juni og desember 

For pensjonsutbetalinger er det ordinært skattetrekk i juni.  

I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som har ekstra skattetrekk, kildeskatt eller svalbardskatt. 

Utbetalingen i januar er vanligvis lavere enn utbetalingen i desember fordi det ikke trekkes skatt i desember (kildeskatt blir også trukket i desember måned). 

Skal du ta ut pensjon fra 62 år og jobbe samtidig?

Hvis inntekten din øker, må du selv ta kontakt med Skatteetaten for å endre skattekortet ditt. Når du har fått endret skattekortet ditt, vil NAV få det nye skattekortet fra Skatteetaten. 

Når du får pensjon fra NAV, må du kontrollere at du har riktig kontonummer registrert hos oss. Du kan sjekke kontonummeret som er registret ved å logge deg inn på nav.no og se under Personopplysninger. Der kan du også endre kontonummer.

Her kan du lese om hva du kan gjøre dersom du ikke kan logge inn for å endre sjekke/endre kontonummer.

Vedtak og dokumenter knyttet til pensjonen din finner du på Din pensjon - Saksoversikt.

Logg inn på nav.no for å lese beskjeder og skrive til NAV. Her kan du også lese samtalereferat.

Hvis du ønsker å se hvordan pensjonen din er beregnet, finner du det på Din pensjon - Saksoversikt - Beregninger knyttet til saken din.

Endringer i beløp etter siste vedtak kan skyldes for eksempel den årlige pensjonsreguleringen.

På nav.no kan du logge inn med BankID, Buypass og Commfides.

På Din pensjon kan du logge inn med BankID, Buypass, Commfides og MinID. Hvis du logger inn med MinID, får du begrenset tilgang i Din pensjon.

Her er svar på de vanligste tekniske spørsmålene vi får om selvbetjeningstjenestene på nav.no.

Hvis du er uenig i et vedtak, kan du klage. I vedtaket står det hvordan du skal gå frem, hvem du skal klage til og klagefrist. Her kan du klage på vedtak om alderspensjon.

Generelle klagerettigheter kan du lese om her.

Reglene for alderspensjon varierer etter når du er født:

• Født før 1954
• Født mellom 1954 og 1962
• Født i 1963 eller senere

Alderspensjon fra folketrygden er en livsvarig ordning. Vær oppmerksom på at egne regler gjelder for AFP, tjenestepensjon, privat pensjonssparing og andre ordninger.

Minste pensjonsnivå og garantipensjon er nivåene for garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden.

For å få pensjon etter minstenivået må du ha bodd i Norge i minst 40 år etter at du ble 16 år. Har du bodd kortere i Norge kan du ha rett til supplerende stønad.

Årlig minstepensjon for personer født i 1954-1963

Beløpene gjelder fra 1.5.2022, og gjelder personer med full trygdetid.

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert satsene under.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn summen av minste pensjonsnivå og garantipensjonen som vises under Totalt.

Satser for deg som er født i 1954

Du som er født i 1954 får beregnet 9/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 1/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1955

Du som er født i 1955 får beregnet 8/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 2/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1956

Du som er født i 1956 får beregnet 7/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 3/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1957

Du som er født i 1957 får beregnet 6/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 4/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1958

Du som er født i 1958 får beregnet 5/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 5/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1959

Du som er født i 1959 får beregnet 4/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 6/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1960

Du som er født i 1960 får beregnet 3/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 7/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1961

Du som er født i 1961 får beregnet 2/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 8/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Satser for deg som er født i 1962

Du som er født i 1962 får beregnet 1/10 etter gamle regler (minste pensjonsnivå) og 9/10 etter nye regler (garantipensjon).

Satsene gjelder fra 1. mai 2022, og for personer med full trygdetid.

Hvis du har bodd i Norge mindre enn 40 år, og får lav pensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad i tillegg til alderspensjonen.

Supplerende stønad er et tillegg du kan søke om slik at du er sikret et minstenivå på din samlede inntekt. Hvor mye du kan få er blant annet avhengig av om du har annen inntekt og om du bor alene eller sammen med andre voksne.

Ta kontakt med NAV for å avklare om du bør søke om supplerende stønad.

AFP i privat sektor

• er en pensjonsordning for deg som jobber i en privat bedrift som er med i AFP-ordningen
• er livsvarig, og utbetales i tillegg til alderspensjon fra folketrygden

Her kan lese mer om AFP i privat sektor.

AFP i offentlig sektor er 

• en tidligpensjonsordning for deg som er mellom 62-67 år og er født før 1963
• i hovedsak for ansatte i stat, fylke og kommune

Her kan du lese mer om AFP i offentlig sektor.

Vi har to typer pensjonsytelser for gjenlevende:

Gjenlevendepensjon

• opphører når du blir 67 år, eller hvis du tar ut alderspensjon før du er 67 år
• kan ikke kombineres med uføretrygd eller AFP

Gjenlevendefordel/gjenlevendetillegg

• Er eller blir du gjenlevende ektefelle, samboer eller partner, kan du har rett til høyere pensjon, kalt alderspensjon med gjenlevenderett/gjenlevendefordel

Har du nedsatt arbeidsevne på grunn av skader som følge av krigen 1939-45? Da kan du ha rett til krigspensjon.

Hvis du er etterlatt etter en krigspensjonist, kan du ha rett til etterlattepensjon beregnet ut fra den avdødes krigspensjon.

Forsørgingstilleggene til alderspensjon fikk nye regler 1. januar 2022, og tilleggene skal fases ut. Dette gjelder både barnetillegg og ektefelletillegg. Ektefelletillegg til avtalefestet pensjon (AFP) fra Statens pensjonskasse fases også ut. Barnetillegg til uføretrygd skal ikke fases ut.

Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere. Her kan du lese om reglene for hvordan du kan kombinere jobb og alderspensjon. 

Hvis du jobber i offentlig sektor og har arbeidsinntekt, kan du få redusert AFP og/eller tjenestepensjon. Les mer om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt.

Hvis du har stoppet uttak av pensjon, må du selv endre uttaksgraden når du ønsker å starte utbetalingen igjen. Logg inn på Din pensjon for å endre uttaket på alderspensjon.

Ny opptjening

Hvis du har hatt arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen din, kan du ha rett til høyere pensjonsutbetaling.

NAV tar med den nye opptjeningen i beregning av alderspensjonen din fra året etter at skatteoppgjøret er klart. Eksempel: Inntekt du hadde i 2021 blir tatt med i pensjonen din fra og med 1. januar 2023.

Hvis du har 100 prosent alderspensjon, blir ny opptjening automatisk tatt med i beregningen av utbetalt alderspensjon.

• Hvis du har mindre enn 100 prosent alderspensjon, vil ny pensjonsopptjening bli lagt til den utbetalte pensjonen din når du søker om endret uttaksgrad
• Ønsker du at den nye opptjeningen skal bli tatt med i den eksisterende uttaksgraden din, kan du søke om dette i Din pensjon – Endre pensjon

Hvis du er mellom 62 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon.

Hvis du er mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 222 954 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).

60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.

Hvis du kombinerer jobb og pensjon, mister jobben og blir registrert som arbeidssøker, kan du ha rett til dagpenger. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Dagpengene kan du få frem til du fyller 67 år.

Rettighetene dine som arbeidssøkende eller permittert.

Hvis ektefellen, samboeren eller partneren din dør, stopper utbetalinger som den avdøde har fått fra NAV. Pensjon og uføretrygd fra folketrygden blir utbetalt til og med måneden dødsfallet skjedde. Her kan du lese om hva du bør gjøre hvis du har mistet noen i nær familie.

Hvis ektefellen eller partneren din fikk tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse, kan du ha rett på etterbetaling av pensjon.

Alderspensjon kan ikke kombineres med gjenlevendepensjon. Du kan imidlertid få gjenlevendefordel i alderspensjonen.

Hvis du, ektefelle. samboer eller partner får fast plass i kommunalt alders- eller sykehjem eller flytter til omsorgsbolig, vil du ha rett til å få alderspensjon beregnet som for enslig pensjonist. Kommunen skal melde fra til NAV om dette.

Har du fått fast plass på alders- eller sykehjem, betaler du et vederlagstrekk til kommunen. Kommunen sørger selv for at betalingen trekkes fra pensjonen din. Ta kontakt med kommunen din dersom du har spørsmål om betalingen.

Hvis du er innlagt på sykehus, beholder du hele pensjonsutbetalingen din.

Ved langvarige opphold på psykiatriske institusjoner eller i fengsel gjelder egne regler.

For at du skal få utbetalt riktig beløp, er vi avhengig av at du gir oss riktige opplysninger og melder fra når det skjer endringer i sivilstand eller samboerforhold. Hvis du gir ufullstendige eller feil opplysninger, kan du få utbetalt feil beløp.

• Du kan melde fra om endringer ved å sende en beskjed til oss
• Her kan du lese mer om hvilke endringer som påvirker utbetaling av alderpensjonen din
• Noen samboere likestilles med ektefeller

Ektefelle/samboer/partners inntekt kan ha betydning for pensjonen din. I pensjonsvedtaket ditt fra NAV kan du se hvilke opplysninger som ble brukt. Hvis inntekten er en annen enn du oppga da du søkte om pensjon, må du sende en beskjed til oss.

Her kan du lese mer om hvilke endringer som påvirker utbetaling av alderpensjonen din.

Differansen mellom din og den avdødes opptjening avgjør om du får høyere pensjon eller ikke.

For å få alderspensjon med rettigheter som gjenlevende må du oppfylle de samme vilkårene som for gjenlevendepensjon.

Søker du om alderspensjon og er gjenlevende, vurderer vi om du kan få opptjening etter den avdøde regnet med i alderspensjonen din.

Er du under 67 år, får du ikke gjenlevendepensjon hvis du allerede har alderspensjon. Dette gjelder også om du mottar gradert alderspensjon. Har du likevel før dødsfallet satt uttaksgraden for alderspensjon til 0, kan du ha rett til gjenlevendepensjon.

Hvis du har AFP i privat sektor, og har 0 prosent uttak av alderspensjon før du blir etterlatt, kan du kombinere AFP privat og gjenlevendepensjon.

Det kommer nye regler fra 2024

Regler for ytelser til gjenlevende er endret og blir iverksatt fra 2024. Det betyr også endringer i gjenlevendetillegg til alderspensjon. Denne siden vil bli oppdatert med de nye reglene.

Du regnes som gjenlevende hvis du har har mistet ektefelle, registrert partner eller samboer.

Er du gjenlevende samboer, kreves det at du har eller har hatt barn med avdød samboer, eller tidligere har vært gift med avdød samboer.

Hvis du var skilt fra den avdøde, kan du ha rettigheter som gjenlevende under visse forutsetninger. Se mer under reglene om gjenlevendepensjon.

Vanlig saksgang hvis ektefelle, samboer eller partner dør:

• Vi får vanligvis melding om dødsfall gjennom vår elektroniske samhandling med folkeregisteret
• Når dødsfallet er registrert hos NAV, får du et brev om hva du skal få i pensjon fremover, fordi pensjonen din er endret etter at du ble enslig
• Når du får dette brevet har vi ikke vurdert om du skal få gjenlevendefordel eller gjenlevendetillegg
• Du får derfor et nytt brev fra oss i løpet av noen dager. Der vil det stå hva som er den riktige pensjonen din fra NAV

Andre stønader fra NAV, med unntak av supplerende stønad, blir ikke påvirket av at alderspensjonen blir endret. Det er derfor kun alderspensjonen som er med i informasjonen du får i denne sammenhengen. Får du tjenestepensjon, vil du få melding fra pensjonsordningen din hvis det skjer endringer i utbetalingen derfra.

Du trenger ikke søke om høyere pensjon, med mindre du var skilt fra avdøde, eller du får brev om at du kan søke.

Normalt trenger du ikke søke om gjenlevendeberegning. NAV sender ut informasjon til dem som kan ha slike rettigheter. Har du ikke fått informasjon fra NAV, men mener du kan ha rettigheter? Da kan du søke for å få saken vurdert.

Utland

Hvis du får informasjon fra NAV om at du må søke, kan det være fordi du bor i utlandet og din avdøde ektefelle, partner eller samboer ikke hadde alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon fra NAV.

Skilt eller tidligere samboer

Var du skilt fra den avdøde eller hvis dere var tidligere samboere, kan du søke om ny beregning av alderspensjonen din. 

Dette gjelder hvis

• du var skilt fra avdøde og har ikke giftet deg på nytt. Da får du som hovedregel gjenlevendepensjon hvis din fraskilte ektefelle dør innen 5 år etter skilsmissen, og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere har barn sammen
• du var helt eller delvis forsørget av avdøde. Da kan du ha rett til gjenlevendeberegning etter den tidligere ektefellen din selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen.
• dere var tidligere samboere i minst 15 år og har/har hatt felles barn, og det er mindre enn 5 år siden dere flyttet fra hverandre. Antall år dere var samboere regnes fra barnet deres ble født

Søknad sendes til NAV.

For å ha gjenlevendefordel/gjenlevendetillegg må du oppfylle de samme vilkårene som for gjenlevendepensjon. Fødselsåret ditt avgjør hvordan vi beregner gjenlevenderettigheter for deg som har alderspensjon.

For deg som er født før 1954

Er du født før 1943?

Tilleggspensjon

Du får det som er høyest av:

• egen opptjent tilleggspensjon og 
• summen av 55 prosent av egen opptjent tilleggspensjon og 55 prosent av avdødes opptjente tilleggspensjon

Grunnpensjon

• Når du blir alene, får du 100 prosent grunnpensjon
• Grunnpensjonen avkortes med 10 prosent hvis du har samboer. Det gjelder kun om samboer har egen pensjon eller inntekt over 2 ganger grunnbeløpet

Andre regler

• Grunnpensjon og pensjonstillegg reduseres om både du og den avdøde har mindre enn 40 års trygdetid i Norge. Den lengste trygdetiden blir brukt. Eksempel:
  • Du har 20 år og din avdøde ektefelle hadde 30 års trygdetid
  • Du får 30/40 grunnpensjon og pensjonstillegg, og du er sikret 30/40 minstepensjon
• Om du gifter deg mister du gjenlevendefordelen, og du kan få redusert grunnpensjon

Er du født mellom 1943 og 1954?

Her gjelder de samme reglene som for dem som er født før 1943. I tillegg kommer dette: Den nye pensjonen din, som er medregnet gjenlevendefordelen, er levealdersjustert og regulert som pensjonen din før dødsfallet.

For deg som er født mellom 1954 og 1962

Har du gjenlevendepensjon og blir 67 år?

Gjenlevendedelen er den samme som for dem født mellom 1943 og 1954, men du får gjenlevendefordel kun for den delen av pensjonen som gis etter de gamle reglene.

Når du ønsker å ta ut alderspensjon, må du selv søke om det. Da kan du ha rett til alderspensjonen med rettigheter etter avdøde. Hvis du velger å vente med å ta ut alderspensjon, tar vi med gjenlevendefordelen når du søker.

Er du mellom 62 og 67 år og kan ta ut alderspensjon?

Har du nok opptjening, kan du velge om du vil

• ta ut alderspensjon med rettigheter etter avdøde før du fyller 67 år eller
• beholde eller søke gjenlevendepensjon

Hvis du søker alderspensjon, må du også sende skriftlig beskjed til NAV om at du sier fra deg gjenlevendepensjonen din. Vær da oppmerksom på at du begynner å bruke av alderspensjonen din. Du logger inn på nav.no/skrivtiloss for å sende en slik beskjed til NAV, tema pensjon.

Vær oppmerksom på rettighetene dine hvis du har rett til særalderspensjon fra tjenestepensjonsordningen din. Husk at du kan ikke få gjenlevendepensjon hvis du først har valgt å ta ut alderspensjon.

Ta kontakt med NAV og pensjonsordningen din for å finne ut hva som er viktig for deg å ta stilling til i din situasjon.

Er du født i perioden 1954-1962 og starter uttak av alderspensjon med gjenlevenderett etter 1.1.2020?

Da får du gjenlevenderett kun i den delen av pensjonen som er etter gamle regler. Det er bare de som tok ut alderspensjon med gjenlevenderett før 1.1.2020 som har rett til gjenlevendetillegg til alderspensjon etter nye beregningsregler.

Er du født i perioden 1954-1957 og tok ut alderspensjon med gjenlevenderett før 1.1.2020?

Du får alderspensjon både etter gammelt og nytt regelverk. Hvis du er født i 1954, vil én tidel av pensjonen din bli beregnet etter nye regler og ni tideler etter gamle regler. Er du født året etter, vil du få to tideler av pensjonen beregnet etter nye regler, og åtte tideler etter gamle regler, og så videre.

• Gjenlevenderett i alderspensjonen etter gamle regler er annerledes enn gjenlevendetillegg til alderspensjon etter det nye regelverket
• Gjenlevenderett i alderspensjon etter gamle regler er omtalt over i avsnittet «For deg født før 1954». Gjenlevenderett gis med samme antall tideler av gamle regler som det alderspensjonen er beregnet etter
• I tillegg får du gjenlevendetillegg i den delen av alderspensjonen som blir beregnet etter nye beregningsregler. Tillegget er differansen mellom alderspensjonen din med gjenlevenderett etter gamle beregningsregler og alderspensjonen din beregnet etter gamle beregningsregler
• Tillegget er beregnet slik at du totalt får like mye i gjenlevendefordel som om du hadde hele pensjonen din etter gamle regler

Du kan som regel ta med deg alderspensjon til utlandet.

Her er reglene for å ta med seg norsk pensjon til utlandet. 

Hvis du planlegger å være mer enn 12 måneder i utlandet, eller veksler mellom å være i Norge og utlandet, er det viktig at du setter deg inn i hvordan det kan påvirke pensjonen din og retten til helsetjenester i Norge og utlandet.

Hvis du flytter tilbake til Norge, vil pensjonen oppdateres til rett nivå når du melder flytting.

Her er reglene når du får norsk pensjon i utlandet.

Norske trygdemyndigheter bruker leveattester når de kontrollerer dem som får pensjon og bor i utlandet. Hvis vi trenger leveattest fra deg, får du et informasjonsbrev med leveattest fra oss. Brevet blir sendt digitalt hvis du bruker norsk BankID, og i vanlig post dersom du ikke kan logge inn på nettsidene våre.

Pensjonen utbetales som vanlig når du bor i utlandet.

Hvis du flytter tilbake til Norge, vil pensjonen oppdateres til rett nivå når du melder flytting.

Hvis du har bodd/arbeidet i andre land enn Norge, kan du ha rett til pensjon derfra. Her kan du lese om reglene for deg som bor i Norge og skal søke pensjon fra utlandet.

Hvis du skal levere leveattest til andre land enn Norge, kan du få hjelp til underskrift og attestering hos Byfogden i Oslo eller Tingretten.

Du har alderspensjon livet ut. Det vil si til og med den måneden du dør.

AFP i offentlig sektor utbetales til og med den måneden du blir 67 år, eller til og med dødsmåneden hvis du dør før du blir 67 år.

AFP i privat sektor utbetales livet ut, slik som alderspensjon, men fra og med måneden etter at du fyller 67 blir denne utbetalingen redusert. Det skyldes at kronetillegget på 1600 kroner faller bort når du har fylt 67 år.

Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din for å få vite hva som gjelder for deg.

Enkelte tjenestepensjonsordninger utbetales 1-2 måneder utover dødsmåneden.

Vi har to typer pensjonsytelser for gjenlevende:

• Gjenlevendepensjon
  • Opphører når du blir 67 år, eller hvis du får annen pensjonsytelse
  • Du kan ikke ha gjenlevendepensjon samtidig med alderspensjon, uføretrygd eller AFP
  • Hvis du dør før du blir 67 år, utbetales gjenlevendepensjon til og med måneden du dør
• Gjenlevendefordel/gjenlevendetillegg
  • Er eller blir du gjenlevende ektefelle, samboer eller partner, kan du ha rett på gjenlevendefordel/gjenlevendetillegg i alderspensjonen din
  • Som med alderspensjon har du fordelen/tillegget livet ut

Barnepensjon har flere ulike aldersgrenser, som du kan lese mer om her.

Uføretrygd utbetales frem til du blir 67 år. Dersom du dør før du blir 67 år, utbetales uføretrygden til og med dødsmåneden.