Planlegger pensjon

Alle arbeidstakere i Norge skal fra 2022 ha en tjenestepensjonsordning i tillegg til alderspensjonen.

• Innskuddspensjon betyr at arbeidsgiveren din sparer til pensjon for deg, minimum 2 prosent av lønnen din. Innskuddet trekkes ikke av lønnen, men settes av til pensjon som et tillegg til lønnen. Innskuddspensjon utbetales over et visst antall år, vanligvis 10
• Ytelsespensjon skal – sammen med alderspensjon – utgjøre en bestemt prosent av lønnen du har når du slutter i jobb. De fleste får ytelsespensjon resten av livet. Alle offentlige tjenestepensjoner er ytelsesordninger, men det er ikke lenger vanlig i privat sektor.
• Hybridpensjon har elementer i seg fra både innskuddspensjon og ytelsespensjon

Tjenestepensjonen din kan bestå av pensjon fra både tidligere og nåværende arbeidsgivere. I tidligere arbeidsforhold kan du ha fått fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre avtaler.

Hos Norsk pensjon får du oversikt over tjenestepensjonen din.

Noen yrkesgrupper i offentlig sektor har særaldersgrense. Hvis du jobber i en yrkesgruppe med særaldersgrense, kan du ha rett til alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen din. Dette kalles ofte for særalderspensjon.

Noen yrkesgrupper kan få pensjon fra 57 år, andre fra 65 år.

Pensjonsordningen din kan svare på spørsmål om særalderspensjon.

Hvem kan ha rett på særalderspensjon

Her er noen av yrkesgruppene det gjelder:

• politiet
• forsvaret
• helsefagarbeidere
• renholdere med fagbrev
• sykepleiere
• brannvesenet

Kombinere særalderspensjon med annen pensjon

• AFP. Særalderspensjon kan ikke tas ut samtidig med AFP. Her må du velge det du tror blir best for deg.
• Alderspensjon. Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med særalderspensjon, men tidligst fra måneden etter at du har fylt 62 år. Tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden betyr en livsvarig lavere utbetaling av folketrygd. Når du har rett til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon, skal denne samordnes med alderspensjon fra folketrygden når du blir 67 år. Samordningen betyr at tjenestepensjonen reduseres i forhold til pensjon du ville hatt fra folketrygden hvis uttaket er ved 67 år. Dette betyr at ved tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden, kan ikke tjenestepensjonen lenger garantere en viss samlet prosentsats i pensjon, for eksempel 66 prosent, i samlet pensjon. Dette kan du lese mer om på hjemmesiden til din pensjonsordning.
• Gjenlevendepensjon. Er du gjenlevende med rett til gjenlevendepensjon, kan uttak av særalderspensjon bety høyere gjenlevendepensjon. For å få endret gjenlevendepensjonen din må du sende kopi av vedtak fra pensjonskassen din, der det vises i vedtaket at du skal ha særalderpensjon. Kopi av vedtaket sendes til NAV familie- og pensjonsytelser, Postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO. Du må også melde fra til NAV om hva du forventer som arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Dette gjelder også om du slutter helt i arbeid. All arbeidsinntekt har betydning. Har du inntekt fra flere arbeidsforhold, eller fra næringsvirksomhet, må du melde fra til NAV om det også.

Eksemplene nedenfor viser effekten av å jobbe lenger og vente med å ta ut alderspensjon. For å få hele bildet av pensjonsøkonomien din bør du også undersøke hva du kan få i tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og eventuelle andre ordninger. NAVs pensjonskalkulator kan hjelpe deg med dette.

Forutsetning for beregningene nedenfor er at du er født i 1963.

Eksempel 62 år: Du har en forventet inntekt på 535 000 kroner frem til uttak, og tar ut alderspensjon fra du fyller 62 år.

• Pensjonsbeholdningen din er på 4 190 000 kroner ved 62 år
• Pensjon per år blir 213 200 kroner

Eksempel 65 år: Du venter med uttak av pensjon til du er 65 år, og er i jobb med inntekt på 540 000 per år frem til uttak.

• Pensjonsbeholdningen blir 4 742 000 kroner
• Pensjon ved 65 år øker til 276 400 kroner per år
• Du får 63 200 kroner mer i året i pensjon, som tilsvarer 5267 kroner i måneden, sammenlignet med å ta ut pensjon når du fyller 62 år

Eksempel 67 år: Du venter til du er 67 år, og har inntekt på ca. 545 000 kroner frem til da.

• Pensjonsbeholdningen er omtrent 4 689 000 kroner
• Pensjon ved 67 år blir ca. 298 300 kroner per år
• Dette gir 85 100 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 7100 kroner per måned, sammenlignet med å ta ut pensjon fra du fyller 62 år

Eksempel 70 år: Du venter til du er 70 år, med inntekt på 550 000 kroner per år.

• Pensjonsbeholdningen er ca. 4 995 000 kroner
• Pensjon ved 70 år blir ca. kr 360 600 kroner
• Dette gir 147 400 kroner mer i årlig pensjon, som tilsvarer 12 300 kroner mer i måneden, sammenlignet med om du tar ut pensjon fra du fyller 62 år

Du kan jobbe ved siden av pensjon

Du får lavere pensjon jo tidligere du begynner å ta ut pensjon, men du kan fortsatt jobbe ved siden av. Ved å jobbe kan du øke pensjonsbeholdningen din frem til du er 70 år.

Ønske om at vi skal jobbe lenger

I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget et forslag til endringer i pensjonssystemet. Utvalget foreslår høyere aldersgrenser for 1964-kullet og yngre. De foreslår blant annet å øke aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon og hvor lenge man kan tjene opp pensjonsrettigheter. De ønsker også å øke den vanlige pensjonsalderen gradvis. 

Fordi vi lever lenger, får vi stadig flere år som pensjonister. Målet til Pensjonsutvalget er å få dem som har mulighet til det til å jobbe lenger. Hvis forslaget blir vedtatt, og folk står lengre i arbeid, økes både verdiskapningen og skatteinntektene. Dermed blir det bedre økonomisk bærekraft i pensjonssystemet. Hvis vi jobber lengre, kan det også bety høyere pensjon for den enkelte.

Du kan lese mer om forslag til endringer i pensjonssystemet på regjeringen.no.

Noen kan oppleve at tjenestepensjonen fra offentlig sektor blir redusert eller ikke utbetalt i det hele tatt. Dette kan skje hvis du

• har rett tjenestepensjon fra offentlig pensjonsordning og
• jobber til etter fylte 67 år (vanlig pensjonsalder) og
• er født før 1963

Samordning kan føre til redusert tjenestepensjon

Du kan ikke ha to fulle offentlige pensjonsordninger samtidig, for eksempel alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Dette forhindres gjennom såkalt samordning, og styres av samordningsloven.

Alderspensjon fra folketrygden blir alltid utbetalt uten fratrekk for andre pensjoner. Fordi du ikke kan ha to fulle pensjonsordninger samtidig, er det tjenestepensjonen som reduseres gjennom samordning: Tjenestepensjonen bli lavere jo høyere alderspensjonen er.

Reglene om tjenestepensjon tilsier at samlet pensjon (alderspensjon pluss tjenestepensjon) skal utgjøre minst 66% av sluttlønnen din. Noen pensjonsordninger har 70% garanti. Det er krav til minst 30 år med tjenestetid for å få denne garantien. Det er kun når du starter uttak av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon samtidig at denne garantien gjelder.

Hvem blir rammet?

De som venter med uttak av alderspensjon fra folketrygden, og som står lenge i arbeid, kan oppleve at alderspensjonen alene blir 66% av sluttlønnen. Dermed blir det ikke utbetalt tjenestepensjon. Dette treffer imidlertid veldig få personer.

Eksempel

La oss si at du er født i 1955, med full opptjeningstid i pensjonskassen, altså over 30 år. Sluttlønnen din er 700 000 kroner. Garantien fra pensjonsordningen din er at samlet pensjon skal være 66% av lønnsnivået når du slutter. Med andre ord: Summen av alderspensjon og tjenestepensjon skal være minst 66% av sluttlønnen din, forutsatt at alderspensjon ikke er tatt ut samtidig med arbeid.

Si at grunnlaget for tjenestepensjonen din før samordning er 700 000 kroner. Regner vi 66% av dette får vi brutto tjenestepensjon før samordning på 462 000 kroner. Utbetalingen fra pensjonskassen skal avkortes med alderspensjonen, noe som gjør at den totale pensjonen din mest sannsynlig ikke blir mer enn disse 462 000 kronene samlet. Du får altså en del av pensjonen utbetalt som alderspensjon, og resten som tjenestepensjon, men ikke mer enn 66% av sluttlønnen din.

Hvis du jobber lenger fortsetter du å tjene opp til alderspensjon fra folketrygden. Det betyr at fradraget for alderspensjon i samordningen blir høyere jo bedre opptjeningen av alderspensjon er. Det kan medføre at tjenestepensjonen din blir avkortet helt ned til 0 kroner, hvis folketrygden alene er minst 66% av sluttlønnen. Dette vil være mest vanlig hvis du fortsatt står i jobb etter at du har fylt 70 år.

I eksemplet har vi brukt en person som er født i 1955. Hvis du er født etter 1955, vil alderen for når du begrunner å tape tjenestepensjon bli høyere. Det at tjenestepensjonen bli lavere betyr ikke at din totale pensjon blir lavere, kun at jo mer alderspensjon du får, jo lavere blir tjenestepensjonen.

Den offentlige tjenestepensjonsordningen din kan svare på hvordan samordning og inntekt vil slå ut i din situasjon.

For deg som er født etter 1963

Husk at vi her snakker om personer som er født før 1963. Er du født i 1963 eller senere gjelder andre regler, som du kan lese om her.

Minste pensjonsnivå og garantipensjon er nivåene for garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden. For å ha rett til minste pensjonsnivå må du ha bodd i Norge i minst 5 år etter at du ble 16 år.

For å få fullt minste pensjonsnivå, må du ha bodd minst 40 år i Norge etter at du ble 16 år.

Minstesatsen er ikke den samme for alle årskull. Er du født i perioden 1954-1962, er satsen avhengig av hvilket år du er født. Dette kommer av overgangsreglene for alderspensjon.

Hvis du har bodd i Norge mindre enn 40 år, og derfor får lav pensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad i tillegg til alderspensjonen.

Supplerende stønad er et tillegg du kan søke om slik at du er sikret et minstenivå på din samlede inntekt. Hvor mye du kan få er blant annet avhengig av om du har annen inntekt, pensjon fra utlandet, formue og om du bor alene eller sammen med andre voksne.

Ta kontakt med NAV for å avklare om du bør søke om supplerende stønad.

Du kan ha rett til omsorgsopptjening hvis du har hatt omsorgsansvar for

• barn under seks år og/eller
• syke, eldre eller personer med funksjonsnedsettelser

Du kan søke om ekstra pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet du har utført.

Viktig: Søknaden må sendes inn senest to år etter at du hadde omsorgen. Tidsfristen gjelder ikke omsorg for barn under seks år.

Sosialhjelp og bostøtte

Hvis du mottar økonomisk sosialhjelp eller bostøtte når du nærmer deg pensjonsalder, bør du snakke med ditt lokale NAV-kontor.

Sosialhjelp og bostøtte gir ikke pensjonsopptjening.

Forsørger du en annen person?

Forsørgingstilleggene til alderspensjon og AFP i offentlig sektor fases ut i løpet av 2023 og 2024. Fra 2025 vil ingen lenger motta forsørgingstillegg.

Det er ikke lenger mulig å søke forsørgingstillegg til alderspensjon og AFP i offentlig sektor.

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til minste pensjonsnivå etter særskilt sats.

Er du over 62 år og mottar gradert uføretrygd, kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd, så lenge du har rett til å ta ut alderspensjon. Vær oppmerksom på at den samlede graden av uføretrygd og alderspensjon ikke kan være over 100 prosent.

Overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år

Tre måneder før du fyller 67 år vil du få et brev om at uføretrygden din blir omregnet til alderspensjon. Måneden du fyller 67 år får du et vedtaksbrev med informasjon om hva du får i alderspensjon og hva som har betydning for beregning av pensjonen.

• Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk 100 prosent alderspensjon når du fyller 67 år. Det samme gjelder dersom du har uføretrygd og alderspensjon med samlet uttaksgrad på mer enn 80 prosent. Du trenger da altså ikke søke om alderspensjon
• Har du gradert uføretrygd og ønsker 100 prosent alderspensjon når du blir 67 år, må du søke om 100 prosent alderspensjon. Søknaden må være mottatt hos NAV senest den måneden du fyller 67 år
• Hvis du har gradert uføretrygd og gradert alderspensjon, er det summen av disse som avgjør uttaksgraden du får i alderspensjon ved 67 år. Er den lavere enn 90 prosent, må du søke om du vil ha høyere grad i alderspensjonen

Det er viktig at du søker om nytt skattekort når du skal ha alderspensjon. Skattekortet bør endres fra og med den måneden du starter med alderspensjon, ikke før. Det er vanligvis lavere skatt på alderspensjon enn på uføretrygd. Det er Skatteetaten som svarer på spørsmål om skatt på pensjon og uføretrygd.

Hvis du ønsker å vite hva alderspensjonen din blir, kan du benytte pensjonskalkulatoren vår i Din pensjon.

Har du uføretrygd og skal søke AFP i privat sektor?

Hvis du har rett til AFP i privat sektor, kan du ikke motta AFP hvis du har fått uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Du må altså si fra deg uføretrygden før du fyller 62 år, for å få innvilget AFP i privat sektor.

Gjenlevendepensjonen din opphører når du blir 67 år, eller fra tidspunktet du tar ut alderspensjon, dersom du velger dette før du er 67 år.

Du kan ta ut alderspensjon før du fyller 67 år hvis du fyller vilkårene. Hvis du velger å ta ut alderspensjon, kan den bli beregnet med rettigheter etter avdøde. Du må søke om alderspensjon senest måneden før du ønsker å starte uttaket. Overgang fra gjenlevendepensjon til alderspensjon går ikke automatisk.

Du kan ikke motta alderspensjon og gjenlevendepensjon samtidig. Du bør derfor setter deg inn i regelverket som gjelder for deg, og hvilke konsekvenser valget vil ha for din økonomi.

Hvis du har rett på gjenlevendepensjon og jobber i offentlig sektor, og kan ha rett til AFP eller særalderspensjon, er det viktig at du får avklart hvilke muligheter du har for pensjon. Dette gjelder hvis du tenker på slutte i jobb og ta ut pensjon før du er 67 år. Det kan da være nyttig å snakke med både NAV og den pensjonsordningen du tilhører.

Mange lurer på hva som skjer med den opptjente pensjonen hvis de flytter fra Norge. Får jeg denne pensjonen utbetalt når jeg flytter, eller har jeg tapt rettighetene mine hvis jeg flytter for tidlig fra Norge? 

Alderspensjon fra folketrygden

Den alderspensjonen du har tjent opp i Norge er en rettighet som venter på deg til du blir 67 år, eller til du når den alderen som gir deg rett til å ta ut den norske pensjonen. Du taper ikke pensjonen din selv om du er ung når du flytter fra Norge. Pensjonen du har tjent opp er registrert som en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen øker årlig med samme økning som lønnsveksten.

Noen ting å huske på:

• Hvis du kommer tilbake til Norge og jobber igjen, vil du kunne tjene opp mer pensjon
• Det kan være lurt å ta vare på skattemeldingene dine og dokumentasjon som viser dine arbeidsperioder og arbeidsforhold i Norge

Tjenestepensjon og AFP

Som arbeidstaker i Norge har du trolig tjent opp rett til tjenestepensjon. Du kan sjekke med pensjonsordningen din hvilke regler som gjelder ved flytting fra Norge.

For å få AFP må du være i jobb hos norsk arbeidsgiver frem til du skal ta ut pensjon.

Kan jeg ta ut hele pensjonen som et engangsbeløp?

Noen lurer på om det er mulig å få utbetalt hele alderspensjonen fra folketrygden som et engangsbeløp når de flytter. Det er det ikke - du kan tidligst få alderspensjon fra du er 62. Alderspensjonen utbetales som månedlig beløp fra du starter uttak og så lenge du lever.

Hvis du har tjenestepensjon eller privat pensjonssparing, må du sjekke med pensjonsleverandørene dine om pensjonsbeløpet kan utbetales i én sum.

Slik søker du

Når du en gang i fremtiden skal søke pensjon, kan du først sjekke disse nettsidene for å se informasjon om hvordan du søker pensjon. Det er ikke sikkert du søker på samme måte som i dag om noen år. Ta kontakt med oss hvis du lurer på noe. 

Hvis du planlegger å flytte til utlandet når du blir pensjonist, søker du om alderspensjon som vanlig: tidligst fire måneder før du ønsker å starte uttak av pensjon, og senest måneden før du vil ha første utbetaling. Med andre ord: ønsker du første utbetaling i august kan du søke tidligst i april og senest i juli.  

Husk å melde fra på nav.no når du flytter til utlandet og mottar pensjon fra NAV.

Her kan du lese mer om alderspensjon i utlandet.

Alderspensjon fra folketrygden

Du som tidligere har bodd eller jobbet i Norge, kan ha rett på alderspensjon fra norsk folketrygd (NAV). For å søke slik pensjon må du først avklare om du nå bor i et land vi har trygdeavtale med. Trygdeavtalene sikrer at NAV og landet du bor i samhandler om alderspensjonen din. Det er trygdemyndighetene i landet ditt som kan svare på spørsmål rundt tidspunkt og frist for å søke pensjon.

Hvordan du skal søke er avhengig av hvilket land du bor i. Finn landet ditt her, og se hva som gjelder i din situasjon:

EØS-land og Sveits

Søk om norsk pensjon hos pensjonsmyndighetene i det landet du bor i nå, eller hos pensjonsmyndighetene i det landet du sist har opptjening til pensjon i (sist var pliktig medlem i).

For eksempel hvis du bor i Sverige, eller annet avtaleland, men jobber i Norge, skal du søke direkte til Norge. Du må da sende søknad i posten. Det er ikke mulig å bruke elektronisk søknad i disse tilfellene.

USA

Hvis du bor i USA og skal søke om norsk pensjon (alderspensjon eller gjenlevendepensjon), må du sende et spesielt søknadsskjema til NAV i vanlig post. Dette skjemaet er ikke tilgjengelig på våre nettsider. Du må kontakte oss slik at vi kan sende deg riktig skjema.

Bruk returadressen: NAV Pensjon, Postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO, Norway.

Tyrkia

Hvis du bor i Tyrkia og skal søke om norsk alderspensjon, er fremgangsmåten frivillig. Du kan enten søke selv direkte til Norge (send søknad i posten), eller selv kontakte tyrkiske pensjonsmyndigheter for oversendelse av søknad til Norge.

Andre avtaleland

Hvis du bor i et av landene Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada/ Quebec, Chile, Israel, India, Montenegro, Serbia, Storbritannia og skal søke om norsk alderspensjon: Du må søke om norsk pensjon via pensjonsmyndighetene i bostedslandet ditt.

Unntak: Hvis Norge er siste landet du har arbeidet i, skal du søke pensjon direkte fra Norge. Du må da sende søknad pr. post. Du kan lese mer om det på siden om alderspensjon.

Hvis du har pensjonsopptjening i Norge, men deretter har jobbet i et land Norge ikke har trygdeavtale med, skal du sende søknaden om alderspensjon direkte til NAV. Det gjelder også dersom du bor i utlandet, og ditt siste arbeidsforhold var hos en norsk arbeidsgiver. Du kan søke ca. seks måneder før utbetaling av pensjon skal starte, og søknaden må være mottatt hos NAV senest måneden før du ønsker å få pensjonen fra.

AFP

For å få AFP, må du være i jobb hos norsk arbeidsgiver frem til du skal ta ut pensjon.

Hvis du bor i utlandet, må du levere en egen søknad om AFP i privat sektor på papir (www.afp.no).

Hvis du ikke allerede har alderspensjon fra NAV, må du søke dette i tillegg til AFP i privat sektor. Søknad om alderspensjon må sendes per post til NAV, da det ikke er mulig å søke digitalt når man har adresse utenfor Norge.

Tjenestepensjon

Som arbeidstaker i Norge har du trolig tjent opp rett til tjenestepensjon. Du kan sjekke med din pensjonsordning hvilke regler som gjelder ved flytting fra Norge.

Her kan du lese mer om alderspensjon i utlandet.

Hvis du har bodd/arbeidet i andre land enn Norge, kan du ha rett til pensjon derfra. Trygdetiden du har i utlandet kan ha betydning for om du kan ta ut alderspensjon fra NAV før du er 67 år, selv om du ikke har full opptjening i Norge.

Her kan du lese om hvordan du søker pensjon fra utlandet når du bor i Norge.

Opphold i utlandet kan påvirke størrelsen på alderspensjonen du får fra folketrygden i Norge. Det kan også påvirke om du kan ta ut alderspensjon før du fyller 67 år.

Det viktig at du legger inn informasjon om opphold/arbeidsforhold utenfor Norge når du søker om pensjon. Det gjelder også hvis du har bodd/arbeidet i land Norge ikke har trygdeavtale med.

Hvis du har bodd/arbeidet i et land Norge har trygdeavtale med, kan du lese mer om hva du skal gjøre her.

Har du bodd under 40 år i Norge, kan du har rett på supplerende stønad.