Gjenlevendepensjon
PENGESTØTTE
|Oppdatert 18. september 2023
Kort om gjenlevendepensjon
Gjenlevendepensjon sikrer deg inntekt hvis du har mistet ektefelle, partner eller samboer med felles barn. I noen tilfeller kan du få støtte hvis dere tidligere har vært gift.
Hvis du blir etterlatt etter 30. november 2023, kan du få omstillingsstønad.
Gjenlevendepensjonen fra folketrygden kan bli tidsbegrenset
Stortinget har vedtatt nye regler for gjenlevendepensjon fra 1. januar 2024.
Dette gjelder for deg som allerede får gjenlevendepensjon:
- Gjenlevendepensjonen blir begrenset til tre år.
- Hvis du er født i 1970 eller tidligere og har hatt lav inntekt de siste årene, kan det være mulig å få støtte til du har fylt 67 år.
Les mer om de nye reglene for gjenlevendepensjon
Det blir også nye regler som gjør at barnepensjonen styrkes fra 1. januar 2024.
Gjenlevendepensjon er aktuelt for deg som
Innhold
Kort om gjenlevendepensjon
Gjenlevendepensjon sikrer deg inntekt hvis du har mistet ektefelle, partner eller samboer med felles barn. I noen tilfeller kan du få støtte hvis dere tidligere har vært gift.
Hvis du blir etterlatt etter 30. november 2023, kan du få omstillingsstønad.
Gjenlevendepensjonen fra folketrygden kan bli tidsbegrenset
Stortinget har vedtatt nye regler for gjenlevendepensjon fra 1. januar 2024.
Dette gjelder for deg som allerede får gjenlevendepensjon:
- Gjenlevendepensjonen blir begrenset til tre år.
- Hvis du er født i 1970 eller tidligere og har hatt lav inntekt de siste årene, kan det være mulig å få støtte til du har fylt 67 år.
Les mer om de nye reglene for gjenlevendepensjon
Det blir også nye regler som gjør at barnepensjonen styrkes fra 1. januar 2024.
Gjenlevendepensjon er aktuelt for deg som
Hvem kan få?
Du kan ha rett til gjenlevendepensjon hvis
- dere var gift på tidspunktet for dødsfallet, og ekteskapet har vart i minst 5 år
- dere var gift på tidspunktet for dødsfallet, og dere har/har hatt felles barn
- dere var separert på tidspunktet for dødsfallet. I denne sammenhengen er separasjon likestilt med å være gift. Ekteskapet, inkludert separasjonstid, må ha vart i minst 5 år
- dere var samboere på tidspunktet for dødsfallet, og har/har hatt felles barn
- dere var samboere i mer enn 5 år på tidspunktet for dødsfallet, og var tidligere gift med hverandre
- du var skilt fra avdøde og har ikke giftet deg på nytt. Da får du som hovedregel gjenlevendepensjon hvis din fraskilte ektefelle dør innen 5 år etter skilsmissen, og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere har barn sammen
- dere var tidligere samboere i minst 15 år og har/har hatt felles barn, og det er mindre enn 5 år siden dere flyttet fra hverandre. Antall år dere var samboere regnes fra barnet deres ble født
Den avdøde må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden de siste 5 årene før dødsfallet. I noen tilfeller kan medlemskap i trygdeordninger i andre EØS-land bli likestilt med medlemskap i folketrygden.
En gjenlevende partner har samme rettigheter som en gjenlevende ektefelle.
Har ekteskapet vart under 5 år?
Hvis ekteskapet har vart mindre enn 5 år og dere ikke har felles barn, eller hvis du har daglig omsorg for den avdødes barn, kan du ha rett til overgangsstønad til gjenlevende ektefelle/partner.
Har du pensjon eller uføretrygd?
Hvis du får pensjon eller har fylt 67 år, kan du få gjenlevendefordel i alderspensjonen din. Se avsnittet Hva skjer når du blir pensjonist?
Se hva som gjelder hvis du har uføretrygd.
Barnepensjon
Gjenlevende barn kan ha rett til barnepensjon.
Dødsfall ved yrkesskade eller yrkessykdom
Når et dødsfall skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan du har rett til gjenlevendepensjon etter egne regler. For eksempel er kravene til medlemskap i folketrygden mindre omfattende, og krav til ekteskapets varighet eller felles barn gjelder ikke.
Hvor mye kan du få?
Gjenlevendepensjonen blir beregnet ut fra den avdødes pensjonsopptjening, og avkortes etter inntektene dine. Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
Grunnpensjon
Grunnpensjon blir beregnet ut fra den av den avdødes trygdetid. For å få full grunnpensjon, må avdødes trygdetid være minst 40 år (botid i Norge).
Ny samboer gir redusert grunnpensjon
Grunnpensjonen blir redusert hvis du får en ny samboer. Når du har vært samboer i minst 12 av de siste 18 månedene, blir grunnpensjonen redusert til 90 prosent. Ved 40 års trygdetid tilsvarer det 106 758 kroner.
Husk å melde fra til NAV hvis du får samboer.
Tilleggspensjon
Tilleggspensjon blir beregnet ut fra din avdøde ektefelles/samboers tidligere arbeidsinntekt og pensjonsopptjening.
Tilleggspensjonen utgjør 55 prosent av den tilleggspensjonen den avdøde ville fått hvis han/hun hadde hatt rett til uførepensjon eller alderspensjon (på tidspunktet for dødsfallet).
Særtillegg
Du kan få særtillegg hvis din avdøde ektefelles/samboers har liten eller ingen opptjening til tilleggspensjon.
Opptjening fra utlandet
Hvis avdøde har hatt opptjening i et land Norge har trygdeavtale med, kan du ha rett til pensjon også fra dette landet.
Hva betyr arbeidsinntekt for gjenlevendepensjonen?
Gjenlevendepensjonen blir redusert hvis du har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt.
Er arbeidsinntekten din høyere enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer 59 310 kroner, vil 40 prosent av det overskytende bli trukket fra stønaden. Hva du vil få utbetalt, vil dermed avhenge av både din og den avdødes inntekt.
Som hovedregel forventer NAV at du beholder tidligere inntektsnivå, og at du tjener minimum 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer 237 240 kroner.
Du kan få unntak fra kravet om arbeidsinntekt hvis du har vært uten arbeid i lenger tid før dødsfallet, og du hadde fylt 55 år da dødsfallet skjedde. Også utfordringer med egen helse, omsorg for barn under 3 år, eller for barn med spesielle omsorgsbehov, eller andre omsorgsforhold, kan gi unntak fra kravet.
Hvis du bodde sammen med den avdøde på tidspunktet for dødsfallet, blir det første året regnet som en omstillingstid, uten krav om at du har arbeidsinntekt.
Eksempler på beregning av gjenlevendepensjon og overgangsstønad til gjenlevende.
Eksempel 1 | |
Din inntekt | 500 000 |
Minus ½ G (per 1. mai 2021): | - 53 200 |
=446 800 | |
Av dette beløpet blir det trukket 40 prosent: 446 800 x 40 prosent = 178 720 kroner. Det vil si at gjenlevendepensjonen / overgangsstønaden til gjenlevende blir redusert med 178 800 per år, som tilsvarer 14 893 kroner per måned. Hvis avdøde hadde lav opptjening, kan regnestykket se slik ut: | |
Avdødes opptjening omregnet til månedlig pensjon | 15 500 |
Din månedlige inntekt som går til fradrag | - 14 893 |
Månedlig gjenlevendepensjon/overgangsstønad til gjenlevende | =607 |
Eksempel 2 | |
Din inntekt | 350 000 |
Minus ½ G (per 1. mai 2021) | - 53 200 |
=296 800 | |
Av dette beløpet blir det trukket 40 prosent: 296 800 x 40 prosent = 118 720 kroner. Det vil si at gjenlevendepensjonen / overgangsstønaden til gjenlevende blir redusert med 118 720 per år, som tilsvarer 9 893 kroner per måned. Hvis avdøde hadde lav opptjening, kan regnestykket se slik ut: | |
Avdødes opptjening omregnet til månedlig pensjon | 20 000 |
Din månedlige inntekt som går til fradrag | - 9 893 |
Månedlig gjenlevendepensjon / overgangsstønad til gjenlevende | =10 107 |
Andre stønader for gjenlevende
Hvis du jobber, har barn, er reell arbeidssøker, går på skole eller studerer, kan du også ha rett til mer støtte fra NAV.
Etterlattepensjon fra privat tjenestepensjon kan også være aktuelt for enkelte.
Har du barn, kan du ha rett til utvidet barnetrygd.
Hvis du er i arbeid og har barn, kan du ha rett til stønad til barnetilsyn for gjenlevende.
Du kan også få stønad til tilsyn av barn og andre familiemedlemmer hvis du er registrert som reell arbeidssøker.
Du kan få tilleggsstønader for gjenlevende ektefelle hvis du gjennomfører godkjent utdanning. Utdanningen må være nødvendig og hensiktsmessig for å komme i eller beholde arbeid.
Du kan eventuelt også få stønad til skolepenger for gjenlevende ektefelle
Privat tjenestepensjon
Mange arbeidstakere har en tjenestepensjonsordning. Noen av disse ordningene gir pensjon til etterlatte, ofte med litt andre krav enn det som gjelder for gjenlevendepensjon i folketrygden.
Ta eventuelt kontakt med den siste arbeidsgiveren til den avdøde, hvis den avdøde var i jobb fram til dødsfallet.
Hvor lenge kan du få?
Nye regler: Gjenlevendepensjonen blir tidsbegrenset
Stortinget har vedtatt nye regler for gjenlevendepensjon. Hovedregelen for deg som har gjenlevendepensjon, er at du får den i bare tre år fra 1. januar 2024. Det betyr at siste utbetaling blir i desember 2026.
Hvis du tar utdanning godkjent av NAV, eller hvis du har arbeidstrening via NAV, kan pensjonen forlenges i inntil 2 år.
Hvis du blir etterlatt etter 30. november 2023, kan du få omstillingsstønad.
NAV tilbyr ulike tjenester og støtteordninger for deg som trenger hjelp til å få jobb:
Hvis du tar en utdanning som NAV har vurdert som nødvendig for at du skal kunne få jobb og forsørge deg selv, kan du få tilleggsstønader. Det samme gjelder hvis du er registrert som arbeidssøker hos NAV:
Hvis du har hatt lav eller ingen arbeidsinntekt, kan du ha rett til utbetaling til du er 67 år. Det er arbeidsinntekten din i 2019-2023 som avgjør om du kan beholde utbetaling.
Hvem kan beholde utbetaling til 67 år?
Arbeidsinntekten din må ha vært under 3 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) i 2022 og 2023:
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) ganger 3: | |
2022 | 329 352 kroner |
2023 | 348 717 kroner |
I tillegg må arbeidsinntekten din i 2019-2023 ha vært under 2 ganger grunnbeløpet (G) i gjennomsnitt:
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) ganger 2: | |
2019 | 197 732 kroner |
2020 | 201 706 kroner |
2021 | 209 432 kroner |
2022 | 219 568 kroner |
2023 | 232 478 kroner |
NAV må vite inntekten din for 2023 for å kunne vurdere om du kan beholde utbetaling til du er 67 år. Vi kan tidligst se om du har rett til utbetaling når tallene fra Skatteetaten er klare mot slutten av 2024.
Hvis du beholder utbetalingen til du blir 67 år, vil pensjonen din bli regnet ut på nytt til omstillingsstønad fra 1. januar 2029. Det kan bety at du får en lavere utbetaling fra 2029.
Når kan du miste gjenlevendepensjonen?
Gjenlevendepensjonen stopper hvis du
- gifter deg på nytt
- får barn med en samboer
- blir samboer med en person som du tidligere har vært gift med
- blir samboer med en person du har eller har hatt felles barn med
Hva skjer når du blir pensjonist?
Du kan ikke kombinere gjenlevendepensjon med AFP i offentlig sektor. Gjenlevendepensjon kan i noen tilfeller kombineres med AFP i privat sektor med uttak etter 2011.
Gjenlevendepensjonen blir stoppet senest når du fyller 67 år, eller hvis du tar ut alderspensjon før du fyller 67 år.
For å få pensjon etter at du blir 67 år, må du søke om alderspensjon. Se hvordan du søker om alderspensjon.
Gjenlevendefordel i alderspensjonen
Som alderspensjonist kan du få en gjenlevendefordel i alderspensjonen din.
Får du uføretrygd?
Gjenlevendepensjonen faller bort hvis du har rett på og får innvilget uføretrygd. Du kan imidlertid velge om du vil beholde gjenlevendepensjon eller få uføretrygd, da med en gjenlevendefordel. Se mer om gjenlevendetillegg i uføretrygden og hvordan du søker.
Dette valget må du gjøre før du får innvilget uføretrygd. Hvis du ønsker å beholde gjenlevendepensjon, må du altså trekke søknaden om uføretrygd før den blir innvilget. Hvis du ønsker å trekke søknaden om uføretrygd, kan du skrive til oss.
Hvis NAV først har innvilget uføretrygd, er det bindende. Da kan du ikke lenger velge gjenlevendepensjon.
Nye regler for dem som blir etterlatt
Stortinget har vedtatt nye regler for pengestøtte til etterlatte fra 1. januar 2024.
Hvis du allerede får gjenlevendepensjon, er hovedregelen at du beholder den i 3 år.
For dem som blir etterlatt etter 30. november 2023, gjelder reglene for omstillingsstønad:
Nye regler for dem som blir etterlatt fra 2024
Dagens gjenlevendepensjon blir erstattet av omstillingsstønad. Støtten skal sikre inntekt og gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode etter dødsfallet. Etter 6 måneder må du som hovedregel være i arbeid eller en annen aktivitet slik at du etter hvert kan forsørge deg selv.
Endringene gjelder fra 1. januar 2024.
Hva er omstillingsstønad?
- En tidsbegrenset stønad som vanligvis varer i kun 3 år.
- Stønaden kan forlenges i inntil 2 år hvis du trenger hjelp til å komme i arbeid, for eksempel utdanning eller arbeidstrening.
- Er du født i 1962 eller tidligere og har hatt lav arbeidsinntekt de siste 5 årene før dødsfallet, kan du få stønaden til du blir 67 år.
- Stønaden er 2,25 ganger grunnbeløpet per år (266 895 kroner), avhengig av avdødes trygdetid.
- Er inntekten din over 0,5 ganger grunnbeløpet (59 310 kroner), reduseres stønaden.
- Stønaden er pensjonsgivende inntekt.
Det er også endringer for deg som er gjenlevende og har utbetaling av alderspensjon.
Når utbetales pengene?
Se utbetalingsdatoer:
Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetalingsdatoer i 2023 |
---|
20. januar |
20. februar |
20. mars |
20. april |
16. mai |
20. juni |
20. juli |
18. august |
20. september |
20. oktober |
20. november |
12. desember |
I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.
Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.
Feriepenger
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Skatt
Det blir trukket skatt av pengene. Du må kontakte Skatteetaten for spørsmål om skattetrekket.
Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.
Til og fra utlandet
For deg som skal til utlandet
Først må du finne ut om du beholder medlemskapet i folketrygden når du oppholder deg i utlandet.
Kontakt NAV for å sjekke om du kan beholde pengestøtten under midlertidig opphold eller flytting til utlandet.
EØS-reglene kan gi deg rett til pensjonsutbetaling.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden, men du kan ha rett til helsetjenester i bostedslandet. For mer informasjon om dette kan du kontakte HELFO.
Kan du ta med gjenlevendepensjonen?
Hvis du flytter til et EØS-land, får du vanligvis med deg gjenlevendepensjonen fra folketrygden.
For enkelte grupper er det begrensninger i retten til å få utbetalt gjenlevendepensjon i utlandet. Dette gjelder de særlige fordelene i pensjonsberegningen
- for personer som er gjenlevende etter unge uføre
Gjenlevendepensjon som er gitt etter unntaksreglene om avdødes medlemstid før dødsfallet, blir ikke utbetalt hvis den gjenlevende flytter fra Norge.
Hvilke land er EØS-land?
Sveits og Færøyene er ikke EØS-land, men EØS-reglene om pensjoner gjelder også i disse landene.
Plikter ved flytting
Når du flytter til utlandet må du
- sende beskjed til NAV
- melde fra til folkeregisteret
Vi gjør oppmerksom på at du ved flytting til utlandet må kontakte Skatteetaten vedrørende reglene om skatteplikt til Norge.
Trygdeavtaler kan gi deg utvidet rett til pensjonsutbetaling.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden, men du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst 10 av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.
Kan du ta med gjenlevendepensjonen?
Etter reglene i folketrygdloven, kan du få med deg gjenlevendepensjon fra folketrygden dersom du eller avdøde har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år. Dette gjelder uansett hvilket land du flytter til.
Hvis botiden er kortere enn 20 år, men du har tilleggspensjon fra folketrygden, får du med deg denne og grunnpensjon etter like mange år som du får tilleggspensjon etter, uansett hvilket land du flytter til.
Trygdeavtaler Norge har med andre land kan gi utvidet rett til å få gjenlevendepensjonen fra folketrygden utbetalt etter flytting til avtalelandet.
For enkelte grupper er det begrensninger i retten til å få utbetalt gjenlevendepensjon i utlandet. Dette gjelder de særlige fordelene i pensjonsberegningen for
- personer som er gjenlevende etter unge uføre
Gjenlevendepensjon som er gitt etter unntaksreglene om avdødes medlemstid før dødsfallet kan ikke utbetales dersom den gjenlevende flytter fra Norge.
Land utenfor EØS-området som Norge har trygdeavtale med
Disse landene kan gi utvidet rett til pensjonsutbetaling: USA, Storbritannia, Australia, Israel, India, Canada, Quebec, Tyrkia, Chile, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro.
Plikter ved flytting
Når du flytter til utlandet må du
- sende beskjed til NAV
- melde fra til folkeregisteret
Vi gjør oppmerksom på at du ved flytting til utlandet må kontakte Skatteetaten vedrørende reglene om skatteplikt til Norge.
Folketrygdloven kan gi deg rett til pensjonsutbetaling i utlandet.
Beholder du medlemskapet i folketrygden?
Hvis du flytter til et annet land, beholder du ikke medlemskapet i folketrygden, men du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst 10 av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.
Kan du ta med gjenlevendepensjonen?
Etter reglene i folketrygdloven, kan du få med deg gjenlevendepensjon fra folketrygden dersom du eller avdøde har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år. Dette gjelder uansett hvilket land du flytter til.
Hvis botiden er kortere enn 20 år, men du har tilleggspensjon fra folketrygden, får du med deg denne og grunnpensjon etter like mange år som du får tilleggspensjon etter, uansett hvilket land du flytter til.
Trygdeavtaler Norge har med andre land kan gi utvidet rett til å få gjenlevendepensjonen fra folketrygden utbetalt etter flytting til avtalelandet.
Plikter ved flytting
Når du flytter til utlandet må du
- sende beskjed til NAV
- melde fra til folkeregisteret
Vi gjør oppmerksom på at du ved flytting til utlandet må kontakte Skatteetaten vedrørende reglene om skatteplikt til Norge.
For deg som kommer til Norge
Du må som hovedregel være medlem i folketrygden for å ha rett til gjenlevendepensjon.
Meld fra om endringer
Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for pengestøtte fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.
Søknad og dokumentasjon
Du kan søke digitalt eller på papir. Hvis du søker digitalt, trenger du ikke legge ved dokumentasjon.
Etter at du har søkt
Du får et skriftlig vedtak når søknaden er behandlet. Normal saksbehandlingstid er inntil en måned, du vil få beskjed hvis saksbehandlingstiden blir lenger.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad når du bor i Norge | 4 uker |
Søknad når du bor i Norge og avdøde har hatt opphold i avtaleland | 2 måneder |
Søknad når du bor i utlandet og avdøde har hatt opphold i Norge | 8 måneder |
Klagerettigheter
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Mer om
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad når du bor i Norge | 4 uker |
Søknad når du bor i Norge og avdøde har hatt opphold i avtaleland | 2 måneder |
Søknad når du bor i utlandet og avdøde har hatt opphold i Norge | 8 måneder |
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 4 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 34
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg