Gjenlevendepensjon

Du kan ha rett til gjenlevendepensjon hvis

• dere var gift på tidspunktet for dødsfallet, og ekteskapet har vart i minst 5 år
• dere var gift på tidspunktet for dødsfallet, og dere har/har hatt felles barn
• dere var separert på tidspunktet for dødsfallet. I denne sammenhengen er separasjon likestilt med å være gift. Ekteskapet, inkludert separasjonstid, må ha vart i minst 5 år
• dere var samboere på tidspunktet for dødsfallet, og har/har hatt felles barn
• dere var samboere i mer enn 5 år på tidspunktet for dødsfallet, og var tidligere gift med hverandre
• du var skilt fra avdøde og har ikke giftet deg på nytt. Da får du som hovedregel gjenlevendepensjon hvis din fraskilte ektefelle dør innen 5 år etter skilsmissen, og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere har barn sammen
• dere var tidligere samboere i minst 15 år og har/har hatt felles barn, og det er mindre enn 5 år siden dere flyttet fra hverandre. Antall år dere var samboere regnes fra barnet deres ble født

Den avdøde må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden de siste 5 årene før dødsfallet. I noen tilfeller kan medlemskap i trygdeordninger i andre EØS-land bli likestilt med medlemskap i folketrygden.

En gjenlevende partner har samme rettigheter som en gjenlevende ektefelle.

Har ekteskapet vart under 5 år?

Hvis ekteskapet har vart mindre enn 5 år og dere ikke har felles barn, eller hvis du har daglig omsorg for den avdødes barn, kan du ha rett til overgangsstønad til gjenlevende ektefelle/partner.

Har du pensjon eller uføretrygd?

Hvis du får pensjon eller har fylt 67 år, kan du få gjenlevendefordel i alderspensjonen din. Se avsnittet Hva skjer når du blir pensjonist?

Se hva som gjelder hvis du har uføretrygd.

Barnepensjon

Gjenlevende barn kan ha rett til barnepensjon.

Dødsfall ved yrkesskade eller yrkessykdom

Når et dødsfall skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan du har rett til gjenlevendepensjon etter egne regler. For eksempel er kravene til medlemskap i folketrygden mindre omfattende, og krav til ekteskapets varighet eller felles barn gjelder ikke.

Gjenlevendepensjonen blir beregnet ut fra den avdødes pensjonsopptjening, og avkortes etter inntektene dine. Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. 

Grunnpensjon

Grunnpensjon blir beregnet ut fra den av den avdødes trygdetid. For å få full grunnpensjon, må avdødes trygdetid være minst 40 år (botid i Norge). 

Ny samboer gir redusert grunnpensjon

Grunnpensjonen blir redusert hvis du får en ny samboer. Når du har vært samboer i minst 12 av de siste 18 månedene, blir grunnpensjonen redusert til 90 prosent. Ved 40 års trygdetid tilsvarer det 106 758 kroner.

Husk å melde fra til NAV hvis du får samboer.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjon blir beregnet ut fra din avdøde ektefelles/samboers tidligere arbeidsinntekt og pensjonsopptjening.

Tilleggspensjonen utgjør 55 prosent av den tilleggspensjonen den avdøde ville fått hvis han/hun hadde hatt rett til uførepensjon eller alderspensjon (på tidspunktet for dødsfallet). 

Særtillegg

Du kan få særtillegg hvis din avdøde ektefelles/samboers har liten eller ingen opptjening til tilleggspensjon.

Opptjening fra utlandet

Hvis avdøde har hatt opptjening i et land Norge har trygdeavtale med, kan du ha rett til pensjon også fra dette landet.

Gjenlevendepensjonen blir redusert hvis du har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt.

Er arbeidsinntekten din høyere enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer 59 310 kroner, vil 40 prosent av det overskytende bli trukket fra stønaden. Hva du vil få utbetalt, vil dermed avhenge av både din og den avdødes inntekt.

Som hovedregel forventer NAV at du beholder tidligere inntektsnivå, og at du tjener minimum 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer 237 240 kroner.

Du kan få unntak fra kravet om arbeidsinntekt hvis du har vært uten arbeid i lenger tid før dødsfallet, og du hadde fylt 55 år da dødsfallet skjedde. Også utfordringer med egen helse, omsorg for barn under 3 år, eller for barn med spesielle omsorgsbehov, eller andre omsorgsforhold, kan gi unntak fra kravet. 

Hvis du bodde sammen med den avdøde på tidspunktet for dødsfallet, blir det første året regnet som en omstillingstid, uten krav om at du har arbeidsinntekt.

Hvis du jobber, har barn, er reell arbeidssøker, går på skole eller studerer, kan du også ha rett til mer støtte fra NAV.

Etterlattepensjon fra privat tjenestepensjon kan også være aktuelt for enkelte.

Nye regler: Gjenlevendepensjonen blir tidsbegrenset

Stortinget har vedtatt nye regler for gjenlevendepensjon. Hovedregelen for deg som har gjenlevendepensjon, er at du får den i bare tre år fra 1. januar 2024. Det betyr at siste utbetaling blir i desember 2026.

Hvis du tar utdanning godkjent av NAV, eller hvis du har arbeidstrening via NAV, kan pensjonen forlenges i inntil 2 år.

Hvis du blir etterlatt etter 30. november 2023, kan du få omstillingsstønad.

Når kan du miste gjenlevendepensjonen?

Gjenlevendepensjonen stopper hvis du

• gifter deg på nytt
• får barn med en samboer
• blir samboer med en person som du tidligere har vært gift med
• blir samboer med en person du har eller har hatt felles barn med

Du kan ikke kombinere gjenlevendepensjon med AFP i offentlig sektor. Gjenlevendepensjon kan i noen tilfeller kombineres med AFP i privat sektor med uttak etter 2011.

Gjenlevendepensjonen blir stoppet senest når du fyller 67 år, eller hvis du tar ut alderspensjon før du fyller 67 år.

For å få pensjon etter at du blir 67 år, må du søke om alderspensjon. Se hvordan du søker om alderspensjon.

Som alderspensjonist kan du få en gjenlevendefordel i alderspensjonen din.

Gjenlevendepensjonen faller bort hvis du har rett på og får innvilget uføretrygd. Du kan imidlertid velge om du vil beholde gjenlevendepensjon eller få uføretrygd, da med en gjenlevendefordel. Se mer om gjenlevendetillegg i uføretrygden og hvordan du søker.

Dette valget må du gjøre før du får innvilget uføretrygd. Hvis du ønsker å beholde gjenlevendepensjon, må du altså trekke søknaden om uføretrygd før den blir innvilget. Hvis du ønsker å trekke søknaden om uføretrygd, kan du skrive til oss.

Hvis NAV først har innvilget uføretrygd, er det bindende. Da kan du ikke lenger velge gjenlevendepensjon.

Stortinget har vedtatt nye regler for pengestøtte til etterlatte fra 1. januar 2024.

Hvis du allerede får gjenlevendepensjon, er hovedregelen at du beholder den i 3 år.

For dem som blir etterlatt etter 30. november 2023, gjelder reglene for omstillingsstønad:

Det er også endringer for deg som er gjenlevende og har utbetaling av alderspensjon. 

Se utbetalingsdatoer:

I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.

Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.

Feriepenger

Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.

Skatt

Det blir trukket skatt av pengene. Du må kontakte Skatteetaten for spørsmål om skattetrekket.

Det er ordinært skattetrekk i juni. I desember blir det ikke trukket skatt, med unntak for dem som betaler kildeskatt eller Svalbardskatt.

Mer om skattetrekk på utbetalinger fra NAV

For deg som skal til utlandet

Først må du finne ut om du beholder medlemskapet i folketrygden når du oppholder deg i utlandet.

Kontakt NAV for å sjekke om du kan beholde pengestøtten under midlertidig opphold eller flytting til utlandet.

For deg som kommer til Norge

Du må som hovedregel være medlem i folketrygden for å ha rett til gjenlevendepensjon. 

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for pengestøtte fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.

Meld fra om endring

Du kan søke digitalt eller på papir. Hvis du søker digitalt, trenger du ikke legge ved dokumentasjon.

Etter at du har søkt

Du får et skriftlig vedtak når søknaden er behandlet. Normal saksbehandlingstid er inntil en måned, du vil få beskjed hvis saksbehandlingstiden blir lenger.

Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.