Sykepenger

Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.

Du må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble sykmeldt. Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.

Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege slik at du kan få en sykmelding tilpasset situasjonen din.

Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt, og du må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble sykmeldt. 

Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).

De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller NAV får melding om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.

Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt.

Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).

De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller NAV får melding om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.

Hvis du har tegnet forsikring, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.

Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt. ,De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller NAV får melding om at du ikke kan jobbe.

Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).

Hvis du har tegnet forsikring kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.

Du kan også være omfattet av en kollektiv forsikringsordning. Les mer om forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere.

Hvem regnes som jordbruker?

Du regnes som jordbruker hvis skatteoppgjøret for det siste året viste at du hadde en nærings­inntekt fra jord‑ eller skogbruk på minst 8 000 kroner, og at det utgjorde minst 20 prosent av den samlede nettoinntekten din. Du regnes også som jordbruker hvis du kan godtgjøre at du vil ha tilsvarende inntekt framover.

Hvem regnes som reindriftsutøver?

Du regnes som reindriftsutøver når du ifølge lov om reindrift (Lovdata.no) har rett til å utøve reindrift. Du dokumenterer at du er omfattet av den kollektive forsikringen ved at reindriftsagronomen i beiteområdet ditt attesterer at du er registrert reindriftsutøver.

Sykepenger for arbeidstakere på skip beregnes i hovedsak på samme måte som for arbeidstakere, men det er i tillegg noen særskilte regler for deg som jobber på skip:

• Du kan få sykepenger hvis du er arbeidsufør som arbeidstaker på skip, selv om du frisk nok til å jobbe i et annet yrke.
• Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
• Det har betydning for sykepengene hvilket flagg skipet seiler under når du blir sykmeldt.

Les mer om sykepenger innenfor og utenfor EØS-området.

Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding. 

Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.

Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.

Sykepenger til deg som fisker beregnes som hovedregel på samme måte som for arbeidstakere og næringsdrivende, men det er noen særskilte regler for deg som er fisker på blad B i fiskermanntallet:

• Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
• Du har rett til sykepenger med full lønn opp til 6G fra første sykefraværsdag.

På lott eller hyre

Hvis du mottar lott, regnes du som selvstendig næringsdrivende. Hvis du er på hyre, regnes du som arbeidstaker.

Du må sende inntektsskjema for selvstendig næringsdrivende.

Hvis du har avtjent militær- eller siviltjeneste, har du rett til sykepenger fra den første dagen du begynner å jobbe. Du får sykepenger hvis du ikke kan jobbe fordi du er syk eller ble skadet mens du avtjener verneplikt. Du får sykepenger fra og med dagen etter du har avsluttet verneplikten (dimittert).

Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.

Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.

Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.

Det finnes ulike former for sykmelding, avhengig av situasjonen din. 

Ordningen omfatter også

• de som har utført verneplikt i Heimevernet
• de som har utført verneplikt i militære skoler
• de som har utført verneplikt i reservepolitiet
• de som er fritatt for militærtjeneste og er overført til sivilt arbeid

Hadde du vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned da du ble syk? Du kan ha rett til sykepenger fra NAV hvis du oppfyller ett av disse kravene:

• Du er fremdeles ute av inntektsgivende arbeid
• Du har jobbet i mindre enn fire uker
• Du kan dokumentere at du har et inntektstap som minst tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (1G)

Perioder med disse ytelsene fra NAV regnes ikke som å være midlertidig ute av arbeid:

• Sykepenger
• Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
• Foreldre- og svangerskapspenger

Hvis du har ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden kan du ha rett til sykepenger hvis du er så syk at du ikke kan ta deg av barnet. For å ha rett til sykepenger må du ha en avtale om å begynne å jobbe igjen etter permisjonen.

Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, har du rett til sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt.

Det samme gjelder hvis du mottar dagpenger mens du er permittert.

Du kan få sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten din overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden) hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.

60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.

Hvis du kombinerer arbeid med uføretrygd, kan du ha rett til sykepenger. Arbeidsinntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder bare etter arbeidsgiverperioden.

Hvis du er sykmeldt fra flere jobber, må du ha en sykmelding for hver jobb. Sykepengene blir beregnet ut fra inntekten fra alle jobbene dine.

Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.

Hvis du får fosterhjemsgodtgjørelse eller omsorgsstønad i kombinasjon med annen inntekt, blir det regnet som flere jobber.

Hvis du har inntekt både som frilanser og som arbeidstaker, utbetales sykepengene etter reglene for arbeidstakere.

Du kan ha rett til sykepenger, men det avhenger blant annet på hvor mye og ofte du har jobbet før du ble sykmeldt.

• Du må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble syk.(Lovdata.no)
• Du må tape pensjonsgivende inntekt fordi du er syk (Lovdata.no).

Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.

De fleste som arbeider i en midlertidig stilling vil ha rett til sykepenger, også i arbeidsgiverperioden, etter at de har arbeidet i bedriften i fire uker. For tilkallingsvikarer oppstår det imidlertid to spørsmål. Det første er om du oppfyller kravet til opptjeningstid hvis du bare har jobbet noen vakter av og på i en periode. Det andre er om du kan sies å tape pensjonsgivende inntekt hvis du ikke har avtalt noen vakter med arbeidsgiveren din framover.

Hvis du er EØS-borger, kan du ha rett til sykepenger hvis du arbeider i Norge.

Hvem kan få sykepenger?

• Du må ha jobbet i minst fire uker. Arbeidstid i et annet EØS-land regnes med.
• Grunnen til at du ikke kan jobbe må være din egen sykdom eller skade.
• Du taper pensjonsgivende inntekt mens du er syk. Dette er inntekt du har mottatt som lønn og betalt skatt av.
• Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).

For å få rett til sykepenger må du levere egenmelding eller sykmelding. NAV godtar sykmelding fra lege i EØS, men sykmeldingen må inneholde diagnose og perioden du er sykmeldt.

Retten til sykepenger begynner den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du varsle arbeidsgiveren så snart som mulig. Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.

Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger?

Du kan få sykepenger i maksimalt 52 uker. Antall uker gjelder enten du er helt eller delvis sykmeldt. Hvis du fikk sykepenger fra et annet EØS-land før du begynte å arbeide i Norge, kan de telle med blant disse dagene.

For å få sykepenger på nytt, må du ha vært helt friskmeldt i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV.

Hvis du fortsatt er syk og ikke kan jobbe når sykepengene er slutt, kan du ha rett til annen økonomisk støtte som for eksempel arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Dette må du i tilfelle søke NAV om.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Uføretrygd

Hvordan søker du om sykepenger mens du er i Norge? 

For å få digital søknad om sykepenger trenger du BankID eller annen elektronisk ID. Hvis du ikke har slik ID, ber du legen om å få sykmeldingen på papir. Da bruker du sykmeldingens del D til å søke om sykepenger.

NAV trenger i tillegg inntektsopplysninger: 

• Hvis du er ansatt hos en arbeidsgiver, sender arbeidsgiveren din inntektsmelding til NAV.
• Hvis du er selvstendig næringsdrivende, sender du inntektsopplysninger selv. Du kan sende opplysningene fra nav.no eller i posten, til samme adresse som del D.

Hvis du blir syk i et annet EØS-land

Utenlandske sykmeldinger likestilles med norske sykmeldinger, og regnes som en søknad om sykepenger. I tillegg må du sende egenerklæring. 

Hit sender du papirene

NAV Arbeid og ytelser, Postboks 6600 Etterstad, 0607 Oslo

Mer informasjon

Du kan ta kontakt med kontoret for internasjonale saker på telefon 21 07 37 00. Hvis du er i Norge, kan du ringe 55 55 33 33.

Du kan få sykmelding av fastlegen eller en annen som har rett til å sykmelde deg hvis det er medisinske grunner til at du ikke kan jobbe.

Egenmelding betyr at du melder fra til arbeidsgiveren din om at du er syk, uten at du leverer sykmelding. 

Hvis du kan være delvis i arbeid, skal du bli delvis sykmeldt. Hensikten er å holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til å jobbe – hvis det er medisinsk forsvarlig.

Den som sykmelder deg skal alltid vurdere om du kan jobbe. Ofte kan det være behov for å  tilrettelegge arbeidet.

Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren din om at du kan unngå sykmelding hvis det blir lagt til rette for deg på arbeidsplassen.

Du kan få sykmelding hvis behandlingen har en slik virkning på deg at du ikke kan jobbe noe den samme dagen.

Arbeidsgiveren din utbetaler sykepengene for de første 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, er det NAV som utbetaler sykepengene. NAV utbetaler opp til 711 720 (6G) i sykepenger.  Hvis du tjener mer enn 6G, får du mindre utbetalt i sykepenger enn det du normalt har i lønn.

Noen arbeidsgivere gir imidlertid sykepenger etter et sykepengegrunnlag som overstiger 6G. Kontakt arbeidsgiveren din for å undersøke hva som gjelder på din arbeidsplass.

Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV må ha godkjent yrkesskaden.

Hvis du har et tidsbegrenset arbeidsforhold

Du får sykepenger som arbeidstaker i den perioden arbeidsforholdet er avtalt å vare. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, kan sykepengene dine bli vurdert på nytt. 

Du får utbetalt feriepenger fra NAV. Feriepengene beregnes på grunnlag av de første 48 dagene med sykepenger per kalenderår. 

Som selvstendig næringsdrivende har du rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Sykepengene utgjør 80 prosent av sykepengegrunnlaget.

Beregningen av sykepengegrunnlaget tar som regel utgangspunkt i gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten for de siste 3 siste årene du har fått skatteoppgjør for. Dette gjelder hvis det ikke har skjedd en varig endring.

Har det skjedd varige endringer i arbeidssituasjonen din eller virksomheten? Eller har du nylig startet opp som selvstendig næringsdrivende?

NAV regner ut sykepengegrunnlaget ditt ut fra det du kan dokumentere av næringsinntekt.

I slike tilfeller bør du sammen med søknaden legge ved dokumentasjon på forventet inntekt.

Eksempler på dokumentasjon kan være

• resultatregnskap for inneværende år som opplyser om brutto inntekt, fradrag og netto næringsinntekt
• personinntektsskjema fra forrige år
• dokumentasjon på innbetalt forskuddsskatt
• utskrevet grunnlag for forskuddsskatt for næring fra Skatteetaten 

Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til feriepenger av sykepengene.

Du kan forsikre deg for å få dekket større deler av inntektstapet ditt.

Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg, hvis du har tegnet eget yrkesskadeforsikring. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV må ha godkjent yrkesskaden.

Som frilanser har du rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Sykepengene utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Beregningen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av frilansinntekten som rapporteres til a-ordningen for de siste 3 kalendermånedene før du ble syk. Reglene for beregning av sykepenger er de samme som for arbeidstakere.

Frilansere har ikke rett til feriepenger av sykepengene.

Hvis du har tegnet forsikring kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.

Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg, hvis du har tegnet eget yrkesskadeforsikring. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV må ha godkjent yrkesskaden.

Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt, og du kan få sykepenger som tilsvarer 80 prosent av lønnen din.

• Du kan ha en kollektiv forsikring som gir deg rett til syke­penger med full lønn opp til 711 720 (6G). Sjekk med Skatteetaten om du er omfattet av denne forsikringen.
• Du kan i tillegg tegne individuell forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere som gir deg full lønn de 16 første sykefraværsdagene. Les mer om forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere.

Hvis du jobber på et norskregistrert skip (NOR), har du rett til sykepenger etter de samme reglene som gjelder for andre arbeidstakere. Dette gjelder også om du jobber på et norsk skip i utenriksfart.

Hvis du jobber på et skip som registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), kan du ha rett til sykepenger hvis  skipet seiler under norsk flagg på det tidspunktet du ble arbeidsufør.

Inntekten din må være minst 59 310 (1/2G)

Hvis du mottar lott, får du beregnet sykepenger etter reglene for selvstendig næringsdrivende. Hvis du har hyre, beregnes sykepengene etter de samme reglene som for arbeidstakere. Hvis du både mottar lott og er på hyre, beregnes sykepengene på grunnlag av begge disse, les mer under avsnittet hvis du har flere jobber.

Hvis du er registrert i fiskermanntallet på blad B, er du omfattet av en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger med 100 prosent dekning fra første sykefraværsdag. Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.

Hvis du har avtjent militær eller sivil tjeneste, har du samme rett til sykepenger som arbeidstakere, men med følgende særbestemmelser:

• Sykepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av det arbeids – og inntektsforholdet du var i før du begynte i tjenesten.
• Hvis tjenesten har vart, eller var ment å vare mer enn 28 dager, får du et minstegrunnlag som tilsvarer 237 240 (2G).

Hvis du får dagpenger, vil du få sykepenger fra den første fraværsdagen hvis du har sykmelding for denne. Du får det samme utbetalt per dag i sykepenger som du får utbetalt i dagpenger.

Du kan få sykepenger fra og med den 15. dagen etter at du ble sykmeldt. Sykepengene utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget hvis du ikke jobber, og 100 prosent hvis du jobber når du blir sykmeldt.

For å ha rett til sykepenger må du miste en årlig inntekt som minst tilsvarer 118 620 (1G). 

Sykepengene beregnes på samme måte som for personer under 67 år.

Sykepengene beregnes ut fra den arbeidsinntekten du har.

Hvis du har flere jobber blir sykepengene beregnet ut fra den samlede inntekten din, begrenset til 711 720 (6G). Dette gjelder selv om du ikke er sykmeldt fra alle arbeidsforholdene.

Hvis den samlede inntekten din er mindre enn 6G vil utbetaling av sykepenger være lik inntektstapet du har.

Hvis den samlede inntekten din er mer enn 6G og

1. du har flere arbeidsgivere som alle utbetaler sykepenger mens du er syk, og du er syk fra alle arbeidsforholdene: Da blir sykepengene dine forholdsmessig fordelt ut fra hvor stor andel du jobber i de ulike arbeidsforholdene.
2. du har én arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk, og én arbeidsgiver som ikke gjør det: Den arbeidsgiveren som utbetaler sykepenger får dekket hele refusjonskravet sitt, begrenset til 6G. Hvis du tjener mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, får du utbetalt resten.
3. du er selvstendig næringsdrivende i tillegg til at du har en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk. Se punkt 2.  
4. du har frilansinntekt i tillegg til at du har en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk. Se punkt 2.

Hvis du er tilkallingsvikar er du normalt arbeidstaker, og det er disse reglene som gjelder for deg.

Hvis du jobber som tilkallingsvikar i egen næringsvirksomhet eller som frilanser, beregnes sykepengene på samme måte som for øvrige næringsdrivende eller frilansere.

Det er ulike regler for sykepenger avhengig av hva slags type arbeid du har.

Det er bare inntekt som du har fått i Norge som legges til grunn for beregningen av sykepenger.

Hvis du er delvis sykmeldt, har du rett til sykepenger for den delen du er syk. Sykepengene kan graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent.

Hvis du er EØS-borger og både bor og arbeider i Norge, har du rett til sykepenger etter de samme reglene som norske statsborgere.

Det samme gjelder hvis du er EØS-borger og bor i et annet EØS-land enn Norge, men kun jobber i Norge.

Hvis du er EØS-borger og bor i et annen EØS-land enn Norge og jobber i bostedslandet i tillegg til jobb i Norge, er det bostedslandet som avgjør om du har rett til sykepenger etter reglene i bostedslandet eller etter norske regler.

Hvis du har begynt ferien og blir syk, kan du ha rett til å få utsatt ferien. Dette må du avtale med arbeidsgiveren din. Hvis ferien blir utsatt, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Blir ikke ferien utsatt og du har ferie som avtalt, krysser du ja på spørsmålet om du har hatt ferie.

Er du delvis sykmeldt? Du krysser ja på spørsmålet om ferie hvis du har avtalt ferie i perioden. Som delvis sykmeldt kan du ikke utsette avtalt ferie.

Hvis du har avtalt ferie, men blitt syk før ferien begynner så du ikke får glede av ferien, kan du ha rett til å utsette den. Dette må du avtale med arbeidsgiveren din. Hvis ferien blir utsatt, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Blir ikke ferien utsatt og du har ferie som avtalt, krysser du ja på spørsmålet om du har hatt ferie.

Avspasering er ikke ferie. Avspasering er opptjent fritid. Hvis fridagene du har er avspasering, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Noen har både avspasering og feriedager i forbindelse med en ferieperiode. For dagene du avspaserer, krysser du nei på spørsmålet om ferie. For dagene du har ferie, krysser du ja på spørsmålet. Er du usikker på om fridagene er ferie eller ikke, bør du snakke med arbeidsgiveren din.

Som lærer har du normalt ferie i hele juli. Fridager før og etter juli er avspasering. Fridager i forbindelse med påske, vinterferie og høstferie er avspasering. Hvis du blir syk i juli og ikke kan ta ferie som planlagt fordi du er syk, kan du utsette ferien. Det gjelder uansett om du er syk før ferien eller blir syk i ferien. Hvis du skal utsette ferien, må du avtale det med arbeidsgiveren din. Du har rett til sykepenger de dagene du avspaserer, og du skal ikke krysse av for at du har ferie på avspaseringsdagene.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett til lovbestemt ferie slik som arbeidstakere. Hvis du planlegger å reise til et land utenfor EØS, kan du lese mer om det her.

Seniordager er tjenestefri og ikke ferie. Er du syk på seniordager, krysser du nei på spørsmålet om ferie. Du vil få sykepenger for de dagene.

En offentlig helligdag hvor man normalt har fri, er ikke en feriedag. Du skal derfor krysse nei på spørsmålet om ferie. Hvis du likevel har avtalt ferie i en periode der det er én eller flere helligdager, skal du krysse ja på spørsmålet om ferie.

Har du flere jobber, men er ikke sykmeldt fra alle? Hvis du bare skal ha ferie fra den arbeidsplassen du ikke er sykmeldt fra, skal du krysse nei på spørsmålet om du har hatt ferie.

Det er ikke mulig å ta ut ferie de dagene du skulle arbeidet og få utbetalt sykepenger for de andre. Men hvis har du spart opp plusstid (fleksitid), kan du avspasere de dagene du skulle jobbet og få sykepenger for de andre dagene. 

Eksempel:  

• Hvis du er 50 prosent sykmeldt og ønsker å ta fri noen dager, kan du avspasere halvparten av dagene hvis du har nok plusstid til det.

Hvis du ikke er statsborger i et EU/EØS-land, må du søke om å beholde sykepenger hvis du reiser utenfor Norden.

• Hvis du skal reise innenfor Norden, trenger du ikke søke, men du må sjekke at reisen er forenelig med pliktene du har som sykmeldt slik som de er beskrevet i avsnittet "Ditt ansvar når du er sykmeldt".
• Hvis du skal reise til et annet land innenfor EU/EØS, må du benytte søknaden på papir.
• Hvis du skal reise til andre land utenfor EU/EØS, må du sende digital søknad om å beholde sykepenger utenfor EØS.

Hvis du jobber i flere land, må NAV vurdere om du har rett til sykepenger etter norsk lov eller om du omfattes av andre lands lover. Denne vurderingen gjøres ut fra blant annet hvilket land du bor i, hvilket land du jobber mest i og i hvilket land arbeidsgiverne dine er registrert. Noen ganger må vi kontakte andre lands trygdemyndigheter for å avklare dette. Du kan kun være omfattet av ett lands lover på det tidspunktet du ble syk.

I utgangspunktet får du ikke sykepenger mens du tar utdanning. Hvis du klarer å studere på heltid, går NAV ut fra at du også kan arbeide. Det er likevel noen tilfeller der du kan ha rett til penger fra NAV mens du studerer.

Studier på deltid

• Er du sykmeldt fra en deltidsjobb, men klarer likevel å fortsette studiene? Da kan du få sykepenger basert på inntekten din hvis du har kombinert jobb og studier over et visst tidsrom. 
• Klarer du å fortsette i jobben, men må avbryte studiene på grunn av sykdom? Da kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger som student. Pengene blir beregnet etter hvor mange timer du jobber.
• Hvis du blir sykmeldt fra deltidsjobben og må avbryte studiene, kan du ha rett til sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger.

Utdanning for å komme tilbake i arbeid

I noen tilfeller kan NAV godkjenne utdanningen din som et arbeidsrettet tiltak mens du får sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.

Det lokale NAV-kontoret vil vurdere situasjonen og hvilke opplysninger som trengs til søknaden din. Se hvordan du kan kontakte oss.

Sykestipend fra Lånekassen

Hvis du blir syk og ikke kan møte til undervisningen, kan du få sykestipend fra Lånekassen.

Når du er innlagt på sykehus eller andre helseinstitusjoner, kan du få sykepenger. Du får sykepenger for måneden du er innlagt og de tre påfølgende månedene. Deretter blir sykepengene redusert med 50 prosent, men skal likevel ikke være lavere enn et sykepengegrunnlag på 50 prosent av grunnbeløpet. Hvis du fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig eller forsørgingsansvar, kan du likevel få utbetalt sykepengene uten reduksjon.

Du har ikke rett til sykepenger når du sitter i varetekt, soner straff eller har en særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter eller tilsvarende anstalt i utlandet.

Har du en langvarig eller kronisk sykdom som kan føre til hyppige sykefravær? Eller er du sykmeldt på grunn av årsaker som henger sammen med graviditeten?

Vanligvis utbetaler arbeidsgiveren din sykepengene for de første 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden.

Du eller arbeidsgiveren din kan søke om at NAV dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen din er forsøkt, kan du få sykepenger i inntil 12 uker mens du søker ny jobb.

Klarer du å jobbe, men har problemer med å reise til og fra arbeidsstedet? Da kan du ha rett til reisetilskudd i stedet for sykepenger fra 17. dag etter at du ble sykmeldt.

Først leverer du sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Du logger deg inn på Ditt sykefravær på nav.no og sender sykmeldingen derfra. Hvis du har fått en papirsykmelding, venter du noen dager, så vil den også komme digitalt på Ditt sykefravær.

1. Når perioden for sykmeldingen er over, søker du om sykepenger. Du får en melding når den er klar til å fylles ut på Ditt sykefravær. Du sender søknaden fra Ditt sykefravær. Merk! Du må sende søknad om sykepenger selv om arbeidsgiveren din betaler deg lønn mens du er syk. Arbeidsgiveren krever pengene tilbake fra NAV basert på søknaden din. 
2. I søknaden oppgir du om du har jobbet litt, om du kom tilbake tidligere enn forventet, om du har vært i utlandet, om du tar utdanning og andre opplysninger vi trenger for å behandle søknaden din.
3. Når du har sendt inn søknaden om sykepenger, kan NAV behandle søknaden din. Det skjer først når arbeidsgiveren din har sendt oss opplysninger om inntekten (inntektsmelding sendes fra Altinn). Hvis du har pålegg om faste trekk, må arbeidsgiveren din også fylle ut skjemaet for trekkopplysninger.

Hvordan søker du?

1. Du søker om sykepenger etter at sykmeldingsperioden er over. Du vil få en melding fra oss når den digitale søknaden er klar til å fylles ut. 
2. Du logger deg inn på Ditt NAV og sender søknaden fra nav.no. Merk! I søknaden oppgir du om du har jobbet litt, om du kom tilbake tidligere enn forventet, om du har vært i utlandet, om du tar utdanning og andre opplysninger NAV trenger for å behandle søknaden din.
3. Du må sende inntektsopplysninger: Vi kan ikke behandle søknaden din før du har sendt oss inntektsopplysninger. Du kan sende opplysningene fra nav.no eller i posten. Hvis det er mer enn 16 dager mellom to sykmeldinger, må du sende inn inntektsopplysninger på nytt.
4. Når du har søkt, kan du oppdatere deg på gjeldende saksbehandlingstider for søknad om sykepenger på nav.no.

Hvis du mangler BankID, ikke har legitimasjon på høyeste sikkerhetsnivå eller har fortrolig adresse i Folkeregisteret:

Da må du bruke del D av papirsykmeldingen til å søke om sykepenger. Finn riktig adresse.

Hvis du har en arbeidsgiver, må du levere del C av sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Del D – søknaden – leverer du til den som skal utbetale sykepenger.

Hvis du er sykmeldt fra flere jobber, må du ha en sykmelding for hver av dem. Sykepengene blir beregnet ut fra den samlede inntekten din. Fosterhjemsgodtgjørelse eller kommunal omsorgslønn / omsorgsstønad i kombinasjon med annen inntekt, blir regnet som flere jobber.

Hvis du har inntekt både som frilanser og som arbeidstaker, utbetales sykepengene etter reglene for arbeidstakere.

Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å gjøre tilpasninger og følge opp på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at dere har tett kontakt mens du er sykmeldt.

Arbeidsgiveren din har plikt til å legge arbeidet til rette for deg så langt det er mulig. Du har plikt til å samarbeide om å finne løsninger som gjør at sykefraværet ikke blir unødvendig langt. Du må være innstilt på å gjøre annet passende arbeid hvis det ikke er mulig for deg å gjøre de vanlige arbeidsoppgavene. 

Dette er de viktigste aktivitetene: 

• Innen 4 uker: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg. Du skal godkjenne planen, og den som har sykmeldt deg skal ha kopi av planen når den er utarbeidet.
• Innen 7 uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg til dialogmøte 1. Ved behov kan andre også delta, som for eksempel den som har sykmeldt deg, bedriftshelsetjenesten, NAV og tillitsvalgt eller verneombud. Du må være enig hvis den som har sykmeldt deg skal innkalles.
• 8 uker: NAV og den som sykmelder deg skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilpasninger på arbeidsplassen.
• Innen 6 måneder: NAV skal innkalle deg til dialogmøte 2 sammen med arbeidsgiveren din og eventuelt med den som har sykmeldt deg.

Du kan ta initiativ til dialogmøte hvis du mener du har behov for det. 

Les mer om reglene for oppfølging av sykmeldte. 

Hvis arbeidsforholdet avsluttes mens du er sykmeldt, er det viktig at du gir beskjed til NAV. Da vil NAV-kontoret gi deg den veiledningen og oppfølgingen du trenger.