Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger kan ha fått avslag på feil grunnlag.
Kort om sykepenger
Sykepenger erstatter inntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
Du finner sykmeldingen og søknaden om sykepenger ved å logge deg inn på nav.no.
Innhold
Nyttig å vite
Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger kan ha fått avslag på feil grunnlag.
Kort om sykepenger
Sykepenger erstatter inntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
Du finner sykmeldingen og søknaden om sykepenger ved å logge deg inn på nav.no.
Hva er situasjonen din?
Fortell oss litt om situasjonen din, så viser vi bare den informasjonen som er relevant for deg.
Hvem kan få?
Viser informasjon for:
Hvis du har blitt syk eller skadet og ikke kan jobbe, kan du ha rett til sykepenger. I tillegg må du oppfylle disse generelle vilkårene:
- Du er medlem av folketrygden.
- Du er under 70 år.
- Du kan ikke jobbe fordi du er syk eller skadet.
- Du har fått en sykmelding fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuell terapeut.
- Arbeidet må gi pensjonsgivende inntekt, det vil si inntekt du får som lønn og betaler skatt av.
Det er NAV som avgjør om sykmeldingen gir deg rett til sykepenger. Det er ulike regler avhengig av hva slags arbeid du har eller hvilken situasjon du er i.
Får du fosterhjemsgodtgjørelse? Da regnes du som frilanser. Det samme gjelder hvis du får omsorgsstønad og du ikke er ansatt hos en arbeidsgiver. Se egen informasjon for frilansere.
Se hvilke regler som gjelder for deg her:
Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.
Du må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble sykmeldt. Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.
Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege slik at du kan få en sykmelding tilpasset situasjonen din.
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt, og du må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble sykmeldt.
Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller NAV får melding om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.
Hvis du har tegnet forsikring, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt.
Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller NAV får melding om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.
Hvis du har tegnet forsikring, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt. ,De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller NAV får melding om at du ikke kan jobbe.
Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
Hvis du har tegnet forsikring kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Du kan også være omfattet av en kollektiv forsikringsordning. Les mer om forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere.
Hvem regnes som jordbruker?
Du regnes som jordbruker hvis skatteoppgjøret for det siste året viste at du hadde en næringsinntekt fra jord‑ eller skogbruk på minst 8 000 kroner, og at det utgjorde minst 20 prosent av den samlede nettoinntekten din. Du regnes også som jordbruker hvis du kan godtgjøre at du vil ha tilsvarende inntekt framover.
Hvem regnes som reindriftsutøver?
Du regnes som reindriftsutøver når du ifølge lov om reindrift (Lovdata.no) har rett til å utøve reindrift. Du dokumenterer at du er omfattet av den kollektive forsikringen ved at reindriftsagronomen i beiteområdet ditt attesterer at du er registrert reindriftsutøver.
Sykepenger for arbeidstakere på skip beregnes i hovedsak på samme måte som for arbeidstakere, men det er i tillegg noen særskilte regler for deg som jobber på skip:
- Du kan få sykepenger hvis du er arbeidsufør som arbeidstaker på skip, selv om du frisk nok til å jobbe i et annet yrke.
- Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
- Det har betydning for sykepengene hvilket flagg skipet seiler under når du blir sykmeldt.
Les mer om sykepenger innenfor og utenfor EØS-området.
Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.
Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.
Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.
Sykepenger til deg som fisker beregnes som hovedregel på samme måte som for arbeidstakere og næringsdrivende, men det er noen særskilte regler for deg som er fisker på blad B i fiskermanntallet:
- Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
- Du har rett til sykepenger med full lønn opp til 6G fra første sykefraværsdag.
På lott eller hyre
Hvis du mottar lott, regnes du som selvstendig næringsdrivende. Hvis du er på hyre, regnes du som arbeidstaker.
Du må sende inntektsskjema for selvstendig næringsdrivende.
Hvis du har avtjent militær- eller siviltjeneste, har du rett til sykepenger fra den første dagen du begynner å jobbe. Du får sykepenger hvis du ikke kan jobbe fordi du er syk eller ble skadet mens du avtjener verneplikt. Du får sykepenger fra og med dagen etter du har avsluttet verneplikten (dimittert).
Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.
Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.
Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.
Det finnes ulike former for sykmelding, avhengig av situasjonen din.
Ordningen omfatter også
- de som har utført verneplikt i Heimevernet
- de som har utført verneplikt i militære skoler
- de som har utført verneplikt i reservepolitiet
- de som er fritatt for militærtjeneste og er overført til sivilt arbeid
Hadde du vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned da du ble syk? Du kan ha rett til sykepenger fra NAV hvis du oppfyller ett av disse kravene:
- Du er fremdeles ute av inntektsgivende arbeid
- Du har jobbet i mindre enn fire uker
- Du kan dokumentere at du har et inntektstap som minst tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (1G)
Perioder med disse ytelsene fra NAV regnes ikke som å være midlertidig ute av arbeid:
- Sykepenger
- Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
- Foreldre- og svangerskapspenger
Hvis du har ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden kan du ha rett til sykepenger hvis du er så syk at du ikke kan ta deg av barnet. For å ha rett til sykepenger må du ha en avtale om å begynne å jobbe igjen etter permisjonen.
Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, har du rett til sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt.
Det samme gjelder hvis du mottar dagpenger mens du er permittert.
Du kan få sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten din overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden) hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Hvis du kombinerer arbeid med uføretrygd, kan du ha rett til sykepenger. Arbeidsinntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder bare etter arbeidsgiverperioden.
Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger kan ha fått avslag på feil grunnlag
Du kan være berørt hvis
- du hadde flere arbeidsforhold samtidig,
- du ikke var sykmeldt fra alle arbeidsforholdene
- du fikk vedtak om avslag fordi du hadde et inntektstap på mindre enn 20 prosent og
- du fikk vedtak om avslag før 1. januar 2022.
Det kan også berøre arbeidsgivere i saker med refusjon
Personer som tror de kan ha fått avslag på feil grunnlag, kan ta kontakt med oss skriftlig på nav.no/kontakt. Du kan også ringe på telefon 55 55 33 33. Det er den ansatte som må kontakte NAV hvis arbeidsgiveren tror de er berørt. Les mer om saken.
Hvis du er sykmeldt fra flere jobber, må du ha en sykmelding for hver jobb. Sykepengene blir beregnet ut fra inntekten fra alle jobbene dine.
Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.
Hvis du får fosterhjemsgodtgjørelse eller omsorgsstønad i kombinasjon med annen inntekt, blir det regnet som flere jobber.
Hvis du har inntekt både som frilanser og som arbeidstaker, utbetales sykepengene etter reglene for arbeidstakere.
Du kan ha rett til sykepenger, men det avhenger blant annet på hvor mye og ofte du har jobbet før du ble sykmeldt.
- Du må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble syk.(Lovdata.no)
- Du må tape pensjonsgivende inntekt fordi du er syk (Lovdata.no).
Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de dagene arbeidsgiveren din betaler sykepenger.
De fleste som arbeider i en midlertidig stilling vil ha rett til sykepenger, også i arbeidsgiverperioden, etter at de har arbeidet i bedriften i fire uker. For tilkallingsvikarer oppstår det imidlertid to spørsmål. Det første er om du oppfyller kravet til opptjeningstid hvis du bare har jobbet noen vakter av og på i en periode. Det andre er om du kan sies å tape pensjonsgivende inntekt hvis du ikke har avtalt noen vakter med arbeidsgiveren din framover.
Hvis du er EØS-borger, kan du ha rett til sykepenger hvis du arbeider i Norge.
Hvem kan få sykepenger?
- Du må ha jobbet i minst fire uker. Arbeidstid i et annet EØS-land regnes med.
- Grunnen til at du ikke kan jobbe må være din egen sykdom eller skade.
- Du taper pensjonsgivende inntekt mens du er syk. Dette er inntekt du har mottatt som lønn og betalt skatt av.
- Inntekten din må være minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
For å få rett til sykepenger må du levere egenmelding eller sykmelding. NAV godtar sykmelding fra lege i EØS, men sykmeldingen må inneholde diagnose og perioden du er sykmeldt.
Retten til sykepenger begynner den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du varsle arbeidsgiveren så snart som mulig. Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.
Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger?
Du kan få sykepenger i maksimalt 52 uker. Antall uker gjelder enten du er helt eller delvis sykmeldt. Hvis du fikk sykepenger fra et annet EØS-land før du begynte å arbeide i Norge, kan de telle med blant disse dagene.
For å få sykepenger på nytt, må du ha vært helt friskmeldt i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV.
Hvis du fortsatt er syk og ikke kan jobbe når sykepengene er slutt, kan du ha rett til annen økonomisk støtte som for eksempel arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Dette må du i tilfelle søke NAV om.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Uføretrygd
Hvordan søker du om sykepenger mens du er i Norge?
For å få digital søknad om sykepenger trenger du BankID eller annen elektronisk ID. Hvis du ikke har slik ID, ber du legen om å få sykmeldingen på papir. Da bruker du sykmeldingens del D til å søke om sykepenger.
NAV trenger i tillegg inntektsopplysninger:
- Hvis du er ansatt hos en arbeidsgiver, sender arbeidsgiveren din inntektsmelding til NAV.
- Hvis du er selvstendig næringsdrivende, sender du inntektsopplysninger selv. Du kan sende opplysningene fra nav.no eller i posten, til samme adresse som del D.
Hvis du blir syk i et annet EØS-land
Utenlandske sykmeldinger likestilles med norske sykmeldinger, og regnes som en søknad om sykepenger. I tillegg må du sende egenerklæring.
Hit sender du papirene
NAV Arbeid og ytelser, Postboks 6600 Etterstad, 0607 Oslo
Mer informasjon
Du kan ta kontakt med kontoret for internasjonale saker på telefon 21 07 37 00. Hvis du er i Norge, kan du ringe 55 55 33 33.
Ulike former for sykmelding
Du kan få sykmelding av fastlegen eller en annen som har rett til å sykmelde deg hvis det er medisinske grunner til at du ikke kan jobbe.
Egenmelding betyr at du melder fra til arbeidsgiveren din om at du er syk, uten at du leverer sykmelding.
Hvis du kan være delvis i arbeid, skal du bli delvis sykmeldt. Hensikten er å holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til å jobbe – hvis det er medisinsk forsvarlig.
Den som sykmelder deg skal alltid vurdere om du kan jobbe. Ofte kan det være behov for å tilrettelegge arbeidet.
Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren din om at du kan unngå sykmelding hvis det blir lagt til rette for deg på arbeidsplassen.
Du kan få sykmelding hvis behandlingen har en slik virkning på deg at du ikke kan jobbe noe den samme dagen.
Hvor mye kan du få?
Sykepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 711 720 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Når NAV skal utbetale sykepenger, fastsetter vi et sykepengegrunnlag som sykepengene regnes ut etter. Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger grunnbeløpet.
Hvis lønnen din er varig endret i løpet av de 3 siste månedene, regnes vanligvis inntekten fra det tidspunktet lønnen ble endret.
Inntekt fra overtid regnes ikke med i sykepengegrunnlaget.
Hvis du starter i ny jobb eller får ny inntekt mens du er sykmeldt, vil sykepengene dine bli gradert.
Skatt
Hvis du er arbeidstaker, frilanser eller får en pengestøtte fra NAV, blir det trukket skatt av utbetalingene fra NAV.
Viser informasjon for:
Arbeidsgiveren din utbetaler sykepengene for de første 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, er det NAV som utbetaler sykepengene. NAV utbetaler opp til 711 720 (6G) i sykepenger. Hvis du tjener mer enn 6G, får du mindre utbetalt i sykepenger enn det du normalt har i lønn.
Noen arbeidsgivere gir imidlertid sykepenger etter et sykepengegrunnlag som overstiger 6G. Kontakt arbeidsgiveren din for å undersøke hva som gjelder på din arbeidsplass.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV må ha godkjent yrkesskaden.
Hvis du har et tidsbegrenset arbeidsforhold
Du får sykepenger som arbeidstaker i den perioden arbeidsforholdet er avtalt å vare. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, kan sykepengene dine bli vurdert på nytt.
Du får utbetalt feriepenger fra NAV. Feriepengene beregnes på grunnlag av de første 48 dagene med sykepenger per kalenderår.
Som selvstendig næringsdrivende har du rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Sykepengene utgjør 80 prosent av sykepengegrunnlaget.
Beregningen av sykepengegrunnlaget tar som regel utgangspunkt i gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten for de siste 3 siste årene du har fått skatteoppgjør for. Dette gjelder hvis det ikke har skjedd en varig endring.
Har det skjedd varige endringer i arbeidssituasjonen din eller virksomheten? Eller har du nylig startet opp som selvstendig næringsdrivende?
NAV regner ut sykepengegrunnlaget ditt ut fra det du kan dokumentere av næringsinntekt.
I slike tilfeller bør du sammen med søknaden legge ved dokumentasjon på forventet inntekt.
Eksempler på dokumentasjon kan være
- resultatregnskap for inneværende år som opplyser om brutto inntekt, fradrag og netto næringsinntekt
- personinntektsskjema fra forrige år
- dokumentasjon på innbetalt forskuddsskatt
- utskrevet grunnlag for forskuddsskatt for næring fra Skatteetaten
Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til feriepenger av sykepengene.
Du kan forsikre deg for å få dekket større deler av inntektstapet ditt.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg, hvis du har tegnet eget yrkesskadeforsikring. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV må ha godkjent yrkesskaden.
Som frilanser har du rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Sykepengene utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Beregningen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av frilansinntekten som rapporteres til a-ordningen for de siste 3 kalendermånedene før du ble syk. Reglene for beregning av sykepenger er de samme som for arbeidstakere.
Frilansere har ikke rett til feriepenger av sykepengene.
Hvis du har tegnet forsikring kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg, hvis du har tegnet eget yrkesskadeforsikring. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV må ha godkjent yrkesskaden.
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt, og du kan få sykepenger som tilsvarer 80 prosent av lønnen din.
- Du kan ha en kollektiv forsikring som gir deg rett til sykepenger med full lønn opp til 711 720 (6G). Sjekk med Skatteetaten om du er omfattet av denne forsikringen.
- Du kan i tillegg tegne individuell forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere som gir deg full lønn de 16 første sykefraværsdagene. Les mer om forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere.
Hvis du jobber på et norskregistrert skip (NOR), har du rett til sykepenger etter de samme reglene som gjelder for andre arbeidstakere. Dette gjelder også om du jobber på et norsk skip i utenriksfart.
Hvis du jobber på et skip som registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), kan du ha rett til sykepenger hvis skipet seiler under norsk flagg på det tidspunktet du ble arbeidsufør.
Inntekten din må være minst 59 310 (1/2G)
Hvis du mottar lott, får du beregnet sykepenger etter reglene for selvstendig næringsdrivende. Hvis du har hyre, beregnes sykepengene etter de samme reglene som for arbeidstakere. Hvis du både mottar lott og er på hyre, beregnes sykepengene på grunnlag av begge disse, les mer under avsnittet hvis du har flere jobber.
Hvis du er registrert i fiskermanntallet på blad B, er du omfattet av en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger med 100 prosent dekning fra første sykefraværsdag. Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
Hvis du har avtjent militær eller sivil tjeneste, har du samme rett til sykepenger som arbeidstakere, men med følgende særbestemmelser:
- Sykepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av det arbeids – og inntektsforholdet du var i før du begynte i tjenesten.
- Hvis tjenesten har vart, eller var ment å vare mer enn 28 dager, får du et minstegrunnlag som tilsvarer 237 240 (2G).
Hvis du får dagpenger, vil du få sykepenger fra den første fraværsdagen hvis du har sykmelding for denne. Du får det samme utbetalt per dag i sykepenger som du får utbetalt i dagpenger.
Du kan få sykepenger fra og med den 15. dagen etter at du ble sykmeldt. Sykepengene utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget hvis du ikke jobber, og 100 prosent hvis du jobber når du blir sykmeldt.
For å ha rett til sykepenger må du miste en årlig inntekt som minst tilsvarer 118 620 (1G).
Sykepengene beregnes på samme måte som for personer under 67 år.
Sykepengene beregnes ut fra den arbeidsinntekten du har.
Hvis du har flere jobber blir sykepengene beregnet ut fra den samlede inntekten din, begrenset til 711 720 (6G). Dette gjelder selv om du ikke er sykmeldt fra alle arbeidsforholdene.
Hvis den samlede inntekten din er mindre enn 6G vil utbetaling av sykepenger være lik inntektstapet du har.
Hvis den samlede inntekten din er mer enn 6G og
- du har flere arbeidsgivere som alle utbetaler sykepenger mens du er syk, og du er syk fra alle arbeidsforholdene: Da blir sykepengene dine forholdsmessig fordelt ut fra hvor stor andel du jobber i de ulike arbeidsforholdene.
- du har én arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk, og én arbeidsgiver som ikke gjør det: Den arbeidsgiveren som utbetaler sykepenger får dekket hele refusjonskravet sitt, begrenset til 6G. Hvis du tjener mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, får du utbetalt resten.
- du er selvstendig næringsdrivende i tillegg til at du har en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk. Se punkt 2.
- du har frilansinntekt i tillegg til at du har en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk. Se punkt 2.
Hvis du er tilkallingsvikar er du normalt arbeidstaker, og det er disse reglene som gjelder for deg.
Hvis du jobber som tilkallingsvikar i egen næringsvirksomhet eller som frilanser, beregnes sykepengene på samme måte som for øvrige næringsdrivende eller frilansere.
Det er ulike regler for sykepenger avhengig av hva slags type arbeid du har.
Det er bare inntekt som du har fått i Norge som legges til grunn for beregningen av sykepenger.
Hvis du er delvis sykmeldt, har du rett til sykepenger for den delen du er syk. Sykepengene kan graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent.
Hvis du er EØS-borger og både bor og arbeider i Norge, har du rett til sykepenger etter de samme reglene som norske statsborgere.
Det samme gjelder hvis du er EØS-borger og bor i et annet EØS-land enn Norge, men kun jobber i Norge.
Hvis du er EØS-borger og bor i et annen EØS-land enn Norge og jobber i bostedslandet i tillegg til jobb i Norge, er det bostedslandet som avgjør om du har rett til sykepenger etter reglene i bostedslandet eller etter norske regler.
Hvor lenge kan du få?
Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt.
- Sykefravær 3 år tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av fraværene.
- Hvis du har brukt opp de 52 ukene, må det gå 26 uker uten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger for at du kan få sykepenger på nytt.
Det er egne regler for deg som er mellom 67 og 70 år.
Hvis du har fått sykepenger i 52 uker og fortsatt ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Når utbetales pengene?
Vi starter å saksbehandle søknaden din om sykepenger når vi har fått søknaden fra deg og inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din. Hvis du er selvstendig næringsdrivende må du sende inn skjema for inntektsopplysninger.
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får dette, og til vi har gjort et vedtak. Et vedtak betyr at vi enten innvilger eller avslår søknaden din.
Du kan lese mer om saksbehandlingstider for å se forventet saksbehandlingstid på søknad om sykepenger.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Det gjelder også inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Førstegangssøknad | 4 uker |
Forlengelse | 3 uker |
Internasjonal førstegangssøknad | 10 uker |
Saksbehandlingstid for søknader fra arbeidsgivere
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Refusjon arbeidsgiver dag 1-16 | 10 måneder |
Refusjon arbeidsgiver fra dag 17 | 7 uker |
Søknad om unntak i arbeidsgiverperioden | 12 uker |
Bestridelse | 18 uker |
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 10 måneder |
Klage til NAV Klageinstans | 12 uker |
Anke til NAV Klageinstans | 12 uker |
Se utbetalingsdatoer:
Pengene utbetales innen den 25. i måneden.
I din utbetalingsoversikt kan du se utbetalingen på kvelden den dagen pengene er utbetalt.
Hvis vi innvilger søknaden din før den 20. i den samme måneden som sykmeldingen din gjelder for, får du pengene innen den 25. denne måneden. Ellers får du vanligvis utbetalt sykepengene innen 5 dager etter at NAV har innvilget søknaden din.
I desember blir pengene utbetalt 12. desember, hvis vi innvilger søknaden før 6. desember. Søknader vi innvilger etter 6. desember blir utbetalt innen 5 dager.
Hvis søknaden din gjelder dager i 2 ulike kalendermåneder, kan utbetalingen bli delt i to.
Datoen du får sykepengene dine avhenger altså av hvilken periode du har vært sykmeldt og når vi innvilger søknaden din.
Eksempel 1
Du er sykmeldt fra 1. april til 14. april. Vi innvilger søknaden din 15. april. Da får du sykepenger for hele perioden 25. april.
Hvis vi innvilger søknaden din etter den 20. i måneden, får du som regel pengene innen 5 dager.
Eksempel 2
Du er sykmeldt fra 15. april til 25. april. Vi innvilger søknaden din 28. april. Da får du som regel sykepenger for hele perioden innen 5 dager etter 28. april, altså innen 2. mai.
Hvis vi innvilger søknaden din etter den måneden søknaden gjelder for, får du som regel pengene innen fem dager.
Eksempel 3
Du er sykmeldt fra 28. februar til 15. mars. Vi innvilger søknaden din 18. mai. Da får du som regel sykepenger for hele perioden innen 5 dager etter 18. mai, altså innen 23. mai.
Hvis søknaden din gjelder dager i 2 ulike kalendermåneder, kan utbetalingen bli delt i to.
Eksempel 4
Du er sykmeldt fra 25. mars til 5. april. Vi innvilger søknaden din 7. april. Da får du som regel sykepenger for 25.-31. mars innen 5 dager etter 7. april, altså innen 12. april. Du får sykepenger for 1.-5. april den 25. april.
Feriepenger
Feriepengene blir utbetalt i mai året etter at feriepengene er opptjent.
Arbeidstakere som får sykepenger fra NAV får feriepenger for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Hvis arbeidsgiveren din har forskuttert sykepengene, vil vi utbetale feriepengene til arbeidsgiveren din.
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene som gir rett til feriepenger. For arbeidstakere som har fylt 59 år i opptjeningsåret, er prosentsatsen forhøyet til 12,5.
Hvis stønadsperioden går fra ett kalenderår og over i neste kalenderår, vil du i år kun få utbetalt feriepenger av de dagene du har hatt med sykepenger forrige kalenderår. Du kan maksimalt få utbetalt feriepenger for 48 sykepengedager for hvert opptjeningsår.
Feriepenger for inneværende kalenderår utbetales ved neste års feriepengeutbetaling.
Perioden som benyttes på utbetaling av feriepenger og som vises på utbetalingsmeldingen er 1. til 31. mai i det året de utbetales.
Hvis arbeidsgiveren ikke godtar sykmeldingen din
Noen ganger kan en arbeidsgiver nekte å betale sykepenger de første 16 dagene av sykefraværet, altså den perioden som arbeidsgiveren vanligvis skal betale.
Hvis arbeidsgiveren din ikke godkjenner sykmeldingen, kan du søke om at NAV betaler deg sykepenger disse 16 dagene.
NAV skal da vurdere om du har rett til sykepenger, både for disse 16 dagene og for eventuelle påfølgende dager du også er syk.
Du kan logge deg inn og bruke Send beskjed til NAV. Velg kategorien «Syk». Her skriver du:
«Arbeidsgiveren min vil ikke betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Jeg søker om at NAV betaler sykepengene.» Deretter skriver du disse opplysningene:
- Navnet, adressen og telefonnummeret til arbeidsgiveren
- Datoen du sa fra til arbeidsgiveren at du var syk
- Måten du sa fra på (telefon, SMS, e-post eller liknende)
- Hvem du sa fra til
- Datoen du leverte sykmeldingen
- Om du har vært i utlandet mens du var sykmeldt – i tilfelle hvor og når
- Om du har jobbet noe i perioden – for hvem og hvor mye
Hvis du ønsker det, kan du i stedet be oss om å sende deg et søknadsskjema som du kan fylle ut og sende i posten.
Når du har søkt, vil vi avgjøre om du har rett til sykepenger. Du får et vedtak om dette.
Når kan arbeidsgiveren ha grunn til å tvile på sykmeldingen?
Arbeidsgiveren din har ikke rett til å få vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Det hender likevel at arbeidsgiveren kan stille spørsmål ved om du har rett til sykepenger.
Her ser du eksempler på situasjoner som kan gi arbeidsgiveren grunnlag for å tvile på sykmeldingen:
- Hvis sykmeldingen kommer i forbindelse med permittering, streik, konkurs, oppsigelse, arbeidskonflikt, livskriser, vanskelige livssituasjoner eller ferie.
- Hvis du gjennomfører aktiviteter som tilsier at du hadde klart å jobbe.
- Hvis du har latt være å si fra om at du var syk, eller sagt fra først etter 14 dager.
- Hvis sykmeldingen er tilbakedatert selv om du har hatt mulighet til å oppsøke lege.
- Hvis legen din uttrykker tvil om du er for syk til å jobbe.
Hva gjør NAV?
Vi undersøker saken når du har sendt oss søknaden, se beskrivelsen over. Da innhenter vi opplysninger fra arbeidsgiveren din, eventuelt fra den som har sykmeldt deg.
Ofte må vi innhente utskrift av pasientjournalen din. Som regel ber vi om utskrift for en periode før du ble sykmeldt, og i tiden du var sykmeldt.
Hvis vi mener at du har rett til sykepenger, vil vi utbetale sykepengene til deg og kreve dem tilbake fra arbeidsgiveren etterpå.
Hvis vi derimot kommer til samme konklusjon som arbeidsgiveren din, kan vi ikke utbetale sykepenger for de første 16 dagene av sykefraværet. Vi må også vurdere om du har rett til sykepenger fra dag 17 når vi overtar ansvaret for å utbetale sykepenger.
Ferie og sykepenger
Du kan dra på ferie mens du er sykmeldt, men du får ikke sykepenger i ferien.
Når du tar ut lovbestemt ferie, skal du derfor ikke søke om å beholde sykepengene selv om du skal reise ut av Norge. Da krysser du bare av for ferie i selve søknaden om sykepenger.
Sykepengene stoppes når du har ferie, og samtidig forskyves tidspunktet for hvor lenge du har rett til sykepenger.
Hvis du har begynt ferien og blir syk, kan du ha rett til å få utsatt ferien. Dette må du avtale med arbeidsgiveren din. Hvis ferien blir utsatt, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Blir ikke ferien utsatt og du har ferie som avtalt, krysser du ja på spørsmålet om du har hatt ferie.
Er du delvis sykmeldt? Du krysser ja på spørsmålet om ferie hvis du har avtalt ferie i perioden. Som delvis sykmeldt kan du ikke utsette avtalt ferie.
Hvis du har avtalt ferie, men blitt syk før ferien begynner så du ikke får glede av ferien, kan du ha rett til å utsette den. Dette må du avtale med arbeidsgiveren din. Hvis ferien blir utsatt, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Blir ikke ferien utsatt og du har ferie som avtalt, krysser du ja på spørsmålet om du har hatt ferie.
Avspasering er ikke ferie. Avspasering er opptjent fritid. Hvis fridagene du har er avspasering, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Noen har både avspasering og feriedager i forbindelse med en ferieperiode. For dagene du avspaserer, krysser du nei på spørsmålet om ferie. For dagene du har ferie, krysser du ja på spørsmålet. Er du usikker på om fridagene er ferie eller ikke, bør du snakke med arbeidsgiveren din.
Som lærer har du normalt ferie i hele juli. Fridager før og etter juli er avspasering. Fridager i forbindelse med påske, vinterferie og høstferie er avspasering. Hvis du blir syk i juli og ikke kan ta ferie som planlagt fordi du er syk, kan du utsette ferien. Det gjelder uansett om du er syk før ferien eller blir syk i ferien. Hvis du skal utsette ferien, må du avtale det med arbeidsgiveren din. Du har rett til sykepenger de dagene du avspaserer, og du skal ikke krysse av for at du har ferie på avspaseringsdagene.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett til lovbestemt ferie slik som arbeidstakere. Hvis du planlegger å reise til et land utenfor EØS, kan du lese mer om det her.
Seniordager er tjenestefri og ikke ferie. Er du syk på seniordager, krysser du nei på spørsmålet om ferie. Du vil få sykepenger for de dagene.
En offentlig helligdag hvor man normalt har fri, er ikke en feriedag. Du skal derfor krysse nei på spørsmålet om ferie. Hvis du likevel har avtalt ferie i en periode der det er én eller flere helligdager, skal du krysse ja på spørsmålet om ferie.
Har du flere jobber, men er ikke sykmeldt fra alle? Hvis du bare skal ha ferie fra den arbeidsplassen du ikke er sykmeldt fra, skal du krysse nei på spørsmålet om du har hatt ferie.
Det er ikke mulig å ta ut ferie de dagene du skulle arbeidet og få utbetalt sykepenger for de andre. Men hvis har du spart opp plusstid (fleksitid), kan du avspasere de dagene du skulle jobbet og få sykepenger for de andre dagene.
Eksempel:
Hvis du er 50 prosent sykmeldt og ønsker å ta fri noen dager, kan du avspasere halvparten av dagene hvis du har nok plusstid til det.
Reise og sykepenger
Hvis du vurderer å reise mens du er sykmeldt, er det noen ting du må sjekke på forhånd.
Viser informasjon for:
Hva må du gjøre før du vurderer å reise?
- Du må sjekke med arbeidsgiveren din om reisen vil hindre planlagt oppfølging og aktivitet på arbeidsplassen.
- Du må delta aktivt for å komme tilbake i arbeid for å få sykepenger. Du må forsikre deg om at reisen ikke vil hindre aktiviteter du har avtalt med NAV. Hvis du er usikker, kan du skrive til oss fra nav.no.
- Du må sjekke med den som har sykmeldt deg om reisen vil forverre helsetilstanden din, og om den vil hindre planlagt behandling.
Skal du reise utenfor eller innenfor EØS?
- Hvis du er EØS-borger og skal reise til et land innenfor EØS, trenger du ikke søke NAV på forhånd, men du må sjekke at reisen er forenelig med pliktene du har som sykmeldt slik som de er beskrevet ovenfor.
- Hvis du reiser utenfor EØS, har du i utgangspunktet ikke rett til sykepenger. Du kan likevel søke NAV om å få beholde sykepengene i 4 uker i løpet av en 12 måneders periode. Hvis du vil være sikker på svaret, bør du søke før du reiser. Gå til søknad om å beholde sykepenger utenfor EØS.
Hva kan skje med sykepengene dine hvis du er på reise?
- Hvis reisen forlenger sykefraværet ditt eller hindrer planlagte aktiviteter, kan du risikere at sykepengene stanses i den perioden du er på reise.
- Hvis sykepengene stanses, risikerer du også at sykepengene beregnes etter et nytt og lavere grunnlag når du er tilbake fra reisen.
- Hvis du er på reise i 4 uker eller mer og sykepengene stanses i denne perioden, risikerer du også å få avslag på videre søknad om sykepenger.
Skal du ta ut ferie?
Hvis du ikke er statsborger i et EU/EØS-land, må du søke om å beholde sykepenger hvis du reiser utenfor Norden.
- Hvis du skal reise innenfor Norden, trenger du ikke søke, men du må sjekke at reisen er forenelig med pliktene du har som sykmeldt slik som de er beskrevet i avsnittet "Ditt ansvar når du er sykmeldt".
- Hvis du skal reise til et annet land innenfor EU/EØS, må du benytte søknaden på papir.
- Hvis du skal reise til andre land utenfor EU/EØS, må du sende digital søknad om å beholde sykepenger utenfor EØS.
Hvis du jobber i flere land, må NAV vurdere om du har rett til sykepenger etter norsk lov eller om du omfattes av andre lands lover. Denne vurderingen gjøres ut fra blant annet hvilket land du bor i, hvilket land du jobber mest i og i hvilket land arbeidsgiverne dine er registrert. Noen ganger må vi kontakte andre lands trygdemyndigheter for å avklare dette. Du kan kun være omfattet av ett lands lover på det tidspunktet du ble syk.
Sykepenger i spesielle situasjoner
I utgangspunktet får du ikke sykepenger mens du tar utdanning. Hvis du klarer å studere på heltid, går NAV ut fra at du også kan arbeide. Det er likevel noen tilfeller der du kan ha rett til penger fra NAV mens du studerer.
Studier på deltid
- Er du sykmeldt fra en deltidsjobb, men klarer likevel å fortsette studiene? Da kan du få sykepenger basert på inntekten din hvis du har kombinert jobb og studier over et visst tidsrom.
- Klarer du å fortsette i jobben, men må avbryte studiene på grunn av sykdom? Da kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger som student. Pengene blir beregnet etter hvor mange timer du jobber.
- Hvis du blir sykmeldt fra deltidsjobben og må avbryte studiene, kan du ha rett til sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger.
Utdanning for å komme tilbake i arbeid
I noen tilfeller kan NAV godkjenne utdanningen din som et arbeidsrettet tiltak mens du får sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Det lokale NAV-kontoret vil vurdere situasjonen og hvilke opplysninger som trengs til søknaden din. Se hvordan du kan kontakte oss.
Sykestipend fra Lånekassen
Hvis du blir syk og ikke kan møte til undervisningen, kan du få sykestipend fra Lånekassen.
Når du er innlagt på sykehus eller andre helseinstitusjoner, kan du få sykepenger. Du får sykepenger for måneden du er innlagt og de tre påfølgende månedene. Deretter blir sykepengene redusert med 50 prosent, men skal likevel ikke være lavere enn et sykepengegrunnlag på 50 prosent av grunnbeløpet. Hvis du fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig eller forsørgingsansvar, kan du likevel få utbetalt sykepengene uten reduksjon.
Du har ikke rett til sykepenger når du sitter i varetekt, soner straff eller har en særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter eller tilsvarende anstalt i utlandet.
Har du en langvarig eller kronisk sykdom som kan føre til hyppige sykefravær? Eller er du sykmeldt på grunn av årsaker som henger sammen med graviditeten?
Vanligvis utbetaler arbeidsgiveren din sykepengene for de første 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden.
Du eller arbeidsgiveren din kan søke om at NAV dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen din er forsøkt, kan du få sykepenger i inntil 12 uker mens du søker ny jobb.
Klarer du å jobbe, men har problemer med å reise til og fra arbeidsstedet? Da kan du ha rett til reisetilskudd i stedet for sykepenger fra 17. dag etter at du ble sykmeldt.
Søknad og dokumentasjon
Viser informasjon for:
Hvis sykmeldingen er lengre enn 31 dager, vil den deles opp automatisk, og du kan levere søknaden om sykepenger før hele sykefraværet er over. Du får en melding når søknaden er klar til å fylles ut. Du kan også sjekke datoen ved å logge inn på Ditt sykefravær.
Du kan søke om sykepenger tre måneder tilbake i tid, uavhengig av hvilke dager i måneden du var syk.
Eksempel:
Hvis du vil ha sykepenger for dager i mai, må du søke senest i løpet av august. Hvis du også var sykmeldt i april, må du søke for disse dagene senest i løpet av juli.
Først leverer du sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Du logger deg inn på Ditt sykefravær på nav.no og sender sykmeldingen derfra. Hvis du har fått en papirsykmelding, venter du noen dager, så vil den også komme digitalt på Ditt sykefravær.
- Når perioden for sykmeldingen er over, søker du om sykepenger. Du får en melding når den er klar til å fylles ut på Ditt sykefravær. Du sender søknaden fra Ditt sykefravær. Merk! Du må sende søknad om sykepenger selv om arbeidsgiveren din betaler deg lønn mens du er syk. Arbeidsgiveren krever pengene tilbake fra NAV basert på søknaden din.
- I søknaden oppgir du om du har jobbet litt, om du kom tilbake tidligere enn forventet, om du har vært i utlandet, om du tar utdanning og andre opplysninger vi trenger for å behandle søknaden din.
- Når du har sendt inn søknaden om sykepenger, kan NAV behandle søknaden din. Det skjer først når arbeidsgiveren din har sendt oss opplysninger om inntekten (inntektsmelding sendes fra Altinn). Hvis du har pålegg om faste trekk, må arbeidsgiveren din også fylle ut skjemaet for trekkopplysninger.
Søknad om sykepenger for arbeidsstakere
Trekkopplysninger for arbeidstaker
Arbeidsgiver bruker dette skjemaet for å opplyse NAV om trekk hos arbeidstaker i forbindelse med utbetaling av sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger eller pleie-/ opplærings- og omsorgspenger.
Hvordan søker du?
- Du søker om sykepenger etter at sykmeldingsperioden er over. Du vil få en melding fra oss når den digitale søknaden er klar til å fylles ut.
- Du logger deg inn på Ditt NAV og sender søknaden fra nav.no. Merk! I søknaden oppgir du om du har jobbet litt, om du kom tilbake tidligere enn forventet, om du har vært i utlandet, om du tar utdanning og andre opplysninger NAV trenger for å behandle søknaden din.
- Du må sende inntektsopplysninger: Vi kan ikke behandle søknaden din før du har sendt oss inntektsopplysninger. Du kan sende opplysningene fra nav.no eller i posten. Hvis det er mer enn 16 dager mellom to sykmeldinger, må du sende inn inntektsopplysninger på nytt.
- Når du har søkt, kan du oppdatere deg på gjeldende saksbehandlingstider for søknad om sykepenger på nav.no.
Søknad om sykepenger for selvstendig næringsdrivende eller frilansere
Hvis du mangler BankID, ikke har legitimasjon på høyeste sikkerhetsnivå eller har fortrolig adresse i Folkeregisteret:
Da må du bruke del D av papirsykmeldingen til å søke om sykepenger. Finn riktig adresse.
Hvis du har en arbeidsgiver, må du levere del C av sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Del D – søknaden – leverer du til den som skal utbetale sykepenger.
Hvis du er sykmeldt fra flere jobber, må du ha en sykmelding for hver av dem. Sykepengene blir beregnet ut fra den samlede inntekten din. Fosterhjemsgodtgjørelse eller kommunal omsorgslønn / omsorgsstønad i kombinasjon med annen inntekt, blir regnet som flere jobber.
Hvis du har inntekt både som frilanser og som arbeidstaker, utbetales sykepengene etter reglene for arbeidstakere.
Søknad om sykepenger når du midlertidig er ute av arbeid
Dette skjemaet bruker du hvis det er under en måned siden forrige arbeidsforhold opphørte, du mottar etterlønn/sluttvederlag, er i utdanningspermisjon, eller du har startet i nytt arbeidsforhold uten å ha ny opptjening til sykepenger.
Søknad om å beholde sykepenger under opphold i utlandet
Dokumentasjon for sykepenger når du bor i utlandet
Hvis du er fast bosatt i utlandet og skal sende inn dokumentasjon som gjelder sykepenger, sender du dette sammen med en førsteside.
Egenerklæring for utenlandske sykmeldinger
Du må fylle ut dette skjemaet hvis du har sykmelding fra lege utenfor Norge. Legg ved sykmeldingen din og send skjemaet til NAV.
Du kan komme tilbake tidligere
Visste du at du kan begynne å jobbe igjen før sykmeldingsperioden er utløpt? Du trenger ikke gi beskjed til NAV på forhånd. Det er heller ikke nødvendig å be legen om friskmelding. Du avtaler oppstart med arbeidsgiveren din.
Du er forsikret
Hvis du er 100 prosent sykmeldt, er du dekket av yrkesskadeforsikringen hvis du begynner å jobbe igjen før sykmeldingsperioden er over. Forutsetningen er at arbeidsgiveren din kan bekrefte at dere har avtalt at du skal begynne å jobbe igjen. Det er ikke noen spesielle krav til hvordan bekreftelsen gis. Hvis det oppstår en sak, holder det at arbeidsgiveren din bekrefter overfor oss at dere har avtalt at du har begynt å jobbe igjen. Bekreftelsen kan gis både skriftlig og muntlig.
Riktig utbetaling
Du sender søknaden om sykepenger etter at sykmeldingsperioden er over. I søknaden oppgir du hvor mange timer du har jobbet i perioden. Det gjør at vi kan justere sykepengene i tråd med dette, slik at utbetalingene blir riktig.
Meld fra om endringer
Er det endringer i inntekten eller jobbsituasjonen din? Eller planlegger du å bo i utlandet? Det kan ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.
Ditt ansvar når du er sykmeldt
Det er ulike regler som stiller krav til deg som er sykmeldt. Du skal bidra og medvirke til at du kan komme tilbake i arbeid. Ofte kjenner du egen sykdom og arbeidsoppgaver best. Da er det viktig at du samarbeider med legen og arbeidsgiveren din, slik at du kan jobbe når det er mulig. Hvis du har lengre sykefravær vil det også være krav om at du samarbeider med NAV.
Som sykmeldt har du plikt til å være i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet hvis det er mulig. Dette kalles for aktivitetskravet.
Du må ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Dette kalles for medvirkningsplikten.
Aktivitetskravet og medvirkningsplikten gjelder i hele sykefraværet:
- Innen 4 uker skal du og arbeidsgiveren din lage en oppfølgingsplan som beskriver hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til jobb.
- Hvis du ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet innen 8 uker må NAV vurdere om du oppfyller aktivitetskravet.
- Hvis sykmeldingen er kortere enn 12 uker, vurderer vi arbeidsuførheten din opp mot det yrket du har. Hvis sykefraværet blir langvarig, vurderer vi også om det er mulig for deg å jobbe i andre yrker.
God dialog er viktig for å se mulighetene for arbeid
Arbeidsgiveren din har plikt til å tilpasse arbeidsplassen og oppgavene dine så langt det lar seg gjøre, slik at du kan jobbe. Sammen med arbeidsgiveren din skal dere lage en oppfølgingsplan, og du må delta på dialogmøter. Målet er å unngå at sykefraværet ditt blir unødvendig langt.
NAV kan hjelpe deg og arbeidsgiveren din med å finne mulighetene for tilrettelagt arbeid. Hvis du ønsker bistand fra NAV kan du be om et dialogmøte med NAV.
For at du fortsatt skal få sykepenger, er hovedregelen at du må være i aktivitet som har med arbeid å gjøre. Det vil si at du er delvis i jobb samtidig som du er sykmeldt.
Du kan enten gjøre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, eller du kan gjøre annet arbeid på arbeidsplassen.
Det er viktig at du har god dialog med den som har sykmeldt deg om hva som skal til for at du kan jobbe litt. Legen skal alltid vurdere om det er alvorlige medisinske grunner til at du må være borte fra arbeidet, både ved første sykmelding og senere. Hvis du kan utføre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, skal du ha gradert sykmelding.
Hvis du jobber noen timer, registrerer du dem i søknaden om sykepenger. Sykepengene dine vil bli gradert ut ifra hvor mye du jobber.
Det samme gjelder hvis du starter i ny jobb mens du er sykmeldt.
Unntak fra aktivitetskravet
I noen tilfeller kan du få unntak fra aktivitetskravet:
- Hvis det er alvorlige medisinske grunner til at du ikke kan være i aktivitet. Den som sykmelder deg må i tilfelle dokumentere dette ved å gi utfyllende medisinske opplysninger i sykmeldingen.
- Hvis det ikke er mulig å gjennomføre aktiviteter på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren din må i så fall begrunne dette i oppfølgingsplanen som sendes til legen og NAV.
Arbeidsgiverens plikt
Aktivitetsplikten din henger nært sammen med arbeidsgiverens plikt og muligheter for tilrettelegging. Hvis det ikke er mulig for arbeidsgiveren din å tilpasse arbeidsplassen eller oppgavene slik at du kan jobbe, må arbeidsgiveren dokumentere dette i oppfølgingsplanen som sendes til NAV.
Hvis du ikke har en arbeidsgiver
Hvis du ikke har en arbeidsgiver, er det NAV-kontoret du holder kontakt med. Du får derfor en aktivitetsplan med NAV hvis sykefraværet blir langvarig. I den digitale aktivitetsplanen som du kan opprette på nav.no, kan du kommunisere direkte med NAV-veilederen din.
Ta gjerne en kikk på disse filmene som gir enkle forklaringer:
Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å gjøre tilpasninger og følge opp på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at dere har tett kontakt mens du er sykmeldt.
Arbeidsgiveren din har plikt til å legge arbeidet til rette for deg så langt det er mulig. Du har plikt til å samarbeide om å finne løsninger som gjør at sykefraværet ikke blir unødvendig langt. Du må være innstilt på å gjøre annet passende arbeid hvis det ikke er mulig for deg å gjøre de vanlige arbeidsoppgavene.
Dette er de viktigste aktivitetene:
- Innen 4 uker: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg. Du skal godkjenne planen, og den som har sykmeldt deg skal ha kopi av planen når den er utarbeidet.
- Innen 7 uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg til dialogmøte 1. Ved behov kan andre også delta, som for eksempel den som har sykmeldt deg, bedriftshelsetjenesten, NAV og tillitsvalgt eller verneombud. Du må være enig hvis den som har sykmeldt deg skal innkalles.
- 8 uker: NAV og den som sykmelder deg skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilpasninger på arbeidsplassen.
- Innen 6 måneder: NAV skal innkalle deg til dialogmøte 2 sammen med arbeidsgiveren din og eventuelt med den som har sykmeldt deg.
Du kan ta initiativ til dialogmøte hvis du mener du har behov for det.
Les mer om reglene for oppfølging av sykmeldte.
Hvis arbeidsforholdet avsluttes mens du er sykmeldt, er det viktig at du gir beskjed til NAV. Da vil NAV-kontoret gi deg den veiledningen og oppfølgingen du trenger.
Klagerettigheter
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du skal gå fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist.
Anke vedtak
Hvis du har fått et vedtak fra NAV Klageinstans som du mener er feil, kan du med noen unntak anke. I vedtaket kan du lese om fristen for å anke.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Mer om
Når det snart er slutt på sykepengene
Når det nærmer seg datoen du ikke lenger kan få sykepenger, er det viktig å planlegge veien videre.
Tror du at du snart er tilbake i jobb, eller trenger du mer veiledning? Kanskje du må bytte jobb? Her kan du lese om mulighetene.
Du skal få informasjon fra NAV
Når du har fått sykepenger i 39 uker, skal du vanligvis få en oppgave på Ditt sykefravær og et informasjonsbrev i posten.
Hvis du ikke har fått denne informasjon, men tror du har vært sykmeldt i mer enn 39 uker, kan du kontakte oss. Da hjelper vi deg med å finne ut hvor lenge du har fått sykepenger, og når de tar slutt.
Har du snakket med arbeidsgiveren din?
Arbeidsgiveren din har ansvar for å følge deg opp mens du er syk og så lenge du er ansatt. Dette ansvaret gjelder også når tiden med sykepenger er over. Arbeidsgiveren din skal, så langt det er mulig, tilpasse arbeidsplassen og oppgavene dine slik at du kan jobbe. Ditt ansvar er å være med og finne løsninger slik at du kan komme tilbake i jobb. Snakk med lederen din og undersøk hvilke muligheter det er for tilrettelegging, og hvordan dere sammen kan planlegge oppstarten.
Bør du bytte jobb?
Ofte er det mulig å fungere bedre i en annen jobb enn den du ble sykmeldt fra. Ny jobb kan være aktuelt hvis
- det er vanskelig for deg å utføre arbeidsoppgavene du hadde før du ble syk.
- det er andre forhold hos arbeidsgiveren din som gjør det vanskelig for deg å fungere i jobben.
Snakk gjerne med en av våre veiledere om hva som kan gjøre det lettere for deg å begynne i ny jobb, eller les om hvilke muligheter som finnes på nav.no/arbeid.
På Arbeidsplassen finner du utlyste stillinger i hele landet, og her legger du inn eller oppdaterer CV-en din.
Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen din er forsøkt, kan du få sykepenger i inntil 12 uker mens du søker ny jobb. Dette kalles friskmelding til arbeidsformidling. Dette må skje innenfor de 52 ukene som er maksimal periode med sykepenger.
Hvis du må bytte jobb
Hvis du leter etter ny jobb i en kort periode, kan det være riktig å søke dagpenger. Du kan tidligst motta dagpenger fra når du søker om dagpenger og er registrert som arbeidssøker. Du finner mer informasjon om dette på
Hvordan blir økonomien din?
Det er bare sykepenger som erstatter inntekten din med 100 prosent, opp til 6G. Derfor må du være forberedt på å gå ned i inntekt etter de 52 ukene med sykepenger. Du kan ha rett til annen økonomisk støtte fra NAV hvis du ikke kan jobbe. Dette må du i tilfelle søke om. Situasjonen din avgjør hva som er aktuelt for deg:
Sjekk forsikring og pensjon
Du kan også undersøke om du har rettigheter hos forsikringsselskapet ditt eller pensjonskassen du eventuelt er medlem i. Det er ikke NAV som administrerer slike ordninger. Snakk med arbeidsgiveren din om dette.
Hvis du blir syk på nytt
Det må gå 26 uker uten sykepenger eller AAP før du kan få sykepenger igjen. Blir du syk på nytt før disse ukene har gått, kan det være aktuelt med AAP som erstatning for sykepenger. Snakk med veilederen din hos NAV om dette.
Når tiden med sykepenger er over
Du kan ikke bli sagt opp det første året du er sykmeldt. Hvis du har vært syk i mer enn ett år, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Les mer om reglene for oppsigelse på arbeidstilsynet.no.
Alle som får arbeidsavklaringspenger, har rett til oppfølging fra NAV. Hva slags oppfølging som er aktuell for deg, vil avhenge av om du har en arbeidsgiver du skal tilbake til, hvor lenge du har vært sykmeldt, hvordan helsen din er og flere andre forhold.
Hvis du fortsatt er syk
Hvis du ser at du ikke er frisk nok til å gå tilbake til jobb slik som før, kan det være riktig å søke om arbeidsavklaringspenger (AAP). Du må selv søke om AAP.
Du kan få AAP fra den dagen det er slutt på sykepengene, men tidligst fra den dagen du søker. Derfor er det viktig at du søker i god tid før du har brukt opp retten din til sykepenger.
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg