Uføretrygd

Trygdetid

Uføretrygd blir justert for trygdetid, som er den tiden du har vært medlem i folketrygden. Vi skiller mellom faktisk og framtidig trygdetid.

Faktisk trygdetid er perioden fra du fylte 16 år til du ble ufør. I tillegg beregner vi en framtidig trygdetid for perioden fra du ble ufør til og med det året du fyller 66 år.

Full trygdetid er 40 år. Hvis du har bodd hele livet i Norge, har du vanligvis full trygdetid.

Ulønnet omsorgsarbeid

Hvis du har hatt ulønnet omsorgsarbeid, for eksempel omsorg for barn under 6 år eller pleie av syke, eldre eller funksjonshemmede personer, kan det få betydning når vi beregner uføretrygden din.

Yrkesskade eller yrkessykdom

Har du fått uføretrygd på grunn av en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom? Da blir uføretrygden beregnet etter egne regler hvis det lønner seg for deg.

Minsteytelsen du kan få, avhenger av om du er enslig eller bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer. Minsteytelsen blir redusert hvis du har redusert trygdetid i Norge.

Hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 270 454 kroner.

Hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer og får en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,33 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 276 385 kroner.

Er du enslig, er den årlige uføretrygden 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 294 178 kroner.

For å få innvilget rettigheter som ung ufør, gjelder disse tre vilkårene:

• Du var under 26 år da du ble alvorlig og varig syk.
• Lege eller spesialist har klart dokumentert at sykdommen førte til uførhet før du fylte 26 år.
• Du søker om uføretrygd før du fyller 36 år, hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år

Sivilstanden din avgjør hva du kan få i minsteytelse som ung ufør:

• Lever du sammen med en ektefelle, partner eller samboer, er minste årlige ytelse 2,66 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 315 529 kroner.
• Er du ung enslig, er minste årlige uføretrygd 2,91 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 345 184 kroner.

Utbetalinger som hører til rettigheter som ung ufør, gjelder fra du fyller 20 år.

Institusjonsopphold

Blir du lagt inn på en statlig institusjon med fri kost og losji, får du utbetalt full uføretrygd i den måneden du blir innlagt og de 3 påfølgende månedene. Varer oppholdet lenger, vil utbetalingen av uføretrygden bli redusert. Den måneden du blir utskrevet, vil du igjen få full utbetaling av uføretrygd.

Utbetaling av uføretrygden blir ikke redusert under oppholdet hvis du

• forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år
• har faste og nødvendige utgifter til bolig. Da kan du søke NAV om å få beholde en del av uføretrygden for å dekke boutgiftene dine under oppholdet.

Hvis du er innlagt på somatisk sykehus for behandling av kroppslige sykdommer, blir ikke utbetalingen av uføretrygden redusert.

Hvis du soner i fengsel eller andre institusjoner, får du uføretrygd i den måneden du starter soningen og måneden etter. Deretter blir utbetaling av uføretrygden stanset. Utbetalingen settes i gang igjen den måneden du blir løslatt.

Forsørger du barn, vil du likevel få utbetalt 50 prosent av uføretrygden.

Hvis du ikke skal sone i fengsel, men kan bo hjemme mens du gjennomfører straffen, blir ikke uføretrygden redusert. Dette gjelder for eksempel ved samfunnsstraff, betinget dom eller ved prøveløslatelse.

Tjener du over 80 prosent av inntektsnivået du hadde som frisk, blir ikke uføretrygden utbetalt det året. Utbetalingen av uføretrygden justeres opp hvis inntekten din blir lavere igjen.

Mer om inntekter ved siden av uføretrygden

• Du kan tjene inntil 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden) i året uten at det får konsekvenser for utbetalingen av uføretrygden din. Det tilsvarer i dag 47 448 kroner.
• Har du gradert (delvis) uføretrygd, har du en individuelt fastsatt inntektsgrense du må forholde deg til.
• Hvis du har fått innvilget tiltaket Varig tilrettelagt arbeid, er inntektsgrensen lik grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer i dag 118 620 kroner.
• Får du omsorgsstønad eller fosterhjemsgodtgjørelse, regnes det som inntekt. Det samme gjelder andre pengestøtter eller annet arbeid som er pensjonsgivende inntekt.
• Du kan lese mer om hva slags inntekt som kan påvirke utbetalingen av uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg i kapitlet Etteroppgjøret.

Tjener du over inntektsgrensen, vil du beholde inntekten, men utbetalingen av uføretrygden blir noe redusert. Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi bare deler av inntekt over inntektsgrensen fører til redusert utbetaling av uføretrygd.

Hvis du har gradert uføretrygd og har fått lønnsøkning som arbeidstager (ansatt) kan du endre inntektsgrensen din. Det betyr at du kan tjene mer før uføretrygden reduseres. Du kan bare endre inntektsgrensen din hvis

• inntektsøkningen ikke skyldes økt stillingsandel eller overtidsarbeid.
• inntektsøkningen er høyere enn reguleringen av grunnbeløpet.

Du må selv be om at inntektsgrensen din endres, og du må dokumentere inntektsøkningen. Dokumentasjonen må inneholde en bekreftelse fra arbeidsgiveren din på at lønnsøkningen ikke skyldes økt stillingsandel eller økt arbeidsinnsats ved for eksempel ekstravakter eller overtidsjobbing.

Når skal du melde inn forventet inntekt?

For å sikre at du får riktig utbetaling av uføretrygd, må du logge inn på nav.no og melde fra til NAV når

• du forventer å få en årsinntekt som er høyere enn inntektsgrensen din
• årsinntekten din endrer seg fra det du tidligere har meldt inn

Hva skjer hvis du melder inn for mye eller for lite inntekt?

Hvis du har fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, gjør NAV et etteroppgjør. Dette skjer hver høst påfølgende år når skatteoppgjøret er klart.

Hvordan kan inntekt påvirke tillegg i uføretrygden?

Inntekten kan påvirke tillegg i uføretrygden:

• Tjener du mer enn inntektsgrensen din, reduseres gjenlevendetillegget ditt.
• Størrelsen på barnetillegget avhenger av familiens samlede inntekt.

Krav til bosted

For å ha rett til barnetillegg, må

• du enten bo i Norge, innenfor EØS-området eller i et annet land som Norge har trygdeavtale med
• barnet du forsørger være bosatt og oppholde seg i Norge, innenfor EØS-området eller et annet land Norge har trygdeavtale med

Hvis barnet ditt oppholder seg utenfor Norge/EØS eller et annet land som Norge har trygdeavtale med i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode, har du ikke lenger rett til barnetillegg.

Hva kan du få?

Du kan tidligst få barnetillegg fra måneden etter at barnet er født. Barnetillegget opphører senest fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år.

For hvert barn kan du få inntil 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp i barnetillegg per år. Det tilsvarer i dag 47 448 kroner.

I perioden 1. januar 2016 til 30. juni 2022 kunne ikke uføretrygden og barnetillegget til sammen være høyere enn 95 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør. Denne regelen ble fjernet fra og med 1. juli 2022. 

Trygdetiden din har betydning for barnetillegget. Har du ikke full trygdetid, vil barnetillegget bli redusert ut fra trygdetiden din.

Vær oppmerksom på at hvis et barn har egen årlig inntekt over 1 G, som i dag tilsvarer 118 620 kroner, regnes barnet som selvforsørget. Da har du ikke rett til barnetillegg for dette barnet. Både lønn (pensjonsgivende inntekt) og renter/avkastning (kapitalinntekt) regnes som inntekt for barnet. Du har plikt til å melde fra om dette til NAV.

Familiens samlede inntekt påvirker barnetillegget

Barnetillegget er behovsprøvd. Hvis barnet bor hos begge foreldrene, skal begges inntekter regnes med. Hvis den samlede inntekten til foreldrene overstiger et visst beløp, blir størrelsen på barnetillegget redusert eller faller helt bort. I hovedsak vil dette være arbeidsinntekt, næringsinntekt, inntekt fra utlandet, pensjoner fra andre enn folketrygden og utlandet.

Grensen for hva du kan tjene før barnetillegget blir redusert, kalles for fribeløp. Barnetillegget blir redusert med 50 prosent av den inntekten som er over fribeløpet. Hvis for eksempel inntekten er 30 000 kroner høyere enn fribeløpet, blir barnetillegget redusert med 15 000 kroner i året. Hvis uføretrygden er redusert som følge av manglende trygdetid i Norge, blir fribeløpet redusert tilsvarende.

Når barnet bor sammen med begge foreldrene

Barnetillegget blir redusert når den samlede inntekten til begge foreldrene er høyere enn fribeløpet på 4,6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 545 652 kroner.

Fribeløpet øker med 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert ekstra barn. Det tilsvarer i dag 47 448 kroner.

Hvis du ikke har opparbeidet deg full trygdetid, blir fribeløpene lavere.

Når barnet bor sammen med den ene forelderen

Barnetillegget blir redusert når inntekten din er høyere enn fribeløpet på 3,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer i dag 367 722 kroner.

Fribeløpet øker med 0,4 ganger folketrygdens fribeløp for hvert ekstra barn. Det tilsvarer i dag 47 448 kroner. Det er kun din inntekt som har betydning for barnetillegget.

Hvis du ikke har opparbeidet deg full trygdetid, blir fribeløpene lavere. 

Slik søker du

Når du har fått innvilget uføretrygd, kan du søke digitalt om barnetillegg til uføretrygd.

Barnetillegget blir utbetalt sammen med uføretrygden, se kapitlet Når utbetales pengene?

Etteroppgjør

Når skatteoppgjøret er klart, gjør NAV et etteroppgjør. Har du fått utbetalt for lite barnetillegg, vil du få etterbetalt. Hvis du har fått utbetalt for mye barnetillegg, må du betale dette tilbake. Se mer om etteropppgjøret.

Nye regler for gjenlevendetillegg

Stortinget har vedtatt nye regler for gjenlevendetillegg fra 1. januar 2024.

Har du vedtak om gjenlevendetillegget per 1. januar 2024, vil det ikke lenger være tidsbegrenset. Det betyr at du beholder tillegget så lenge du har uføretrygd.

Du vil fortsatt miste gjenlevendetillegget hvis du gifter deg igjen eller får barn med en samboer.

Fra 2024 vil ikke gjenlevendetillegget bli regulert årlig når grunnbeløpet endres. Uføretrygden vil fortsatt bli regulert årlig.

Gjenlevendetillegget fases ut

Det er nye regler for gjenlevendetillegg fra 2024. Får du innvilget uføretrygd etter 1. januar 2024, vil du ikke få gjenlevendetillegg. Det samme gjelder hvis ektefellen eller samboeren din dør etter 1. desember 2023.

For deg som har eller kan få rett til gjenlevendetillegg før 2024

• Ekteskapet varte i minst 5 år.
• Du og den avdøde hadde barn sammen.
• Du hadde omsorg for den avdødes barn da dødsfallet skjedde, og omsorgen har vart i minst 5 år.

En partner eller samboer som du har felles barn med, er likestilt med ektefelle.

Du kan ha rett på gjenlevendetillegg selv om du var skilt fra avdøde, hvis du ikke har giftet deg på nytt, og tidligere ektefelle dør innen 5 år etter skilsmissen. Ekteskapet må har vart i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere hadde barn sammen.

Vær oppmerksom på at mange arbeidsgivere har ordninger som gjør at du kan ha rettigheter etter den avdøde.

Hvis du allerede har en gjenlevendeytelse når du får innvilget uføretrygd fra NAV, må du velge mellom ytelsene. Du får informasjon om dette før uføretrygden blir innvilget.

Hvor mye kan du få i gjenlevendetillegg?

Gjenlevendetillegget blir beregnet ut fra at den avdøde også hadde uføretrygd. Hvis den avdøde ikke hadde uføretrygd, beregner NAV en fiktiv uføretrygd. Er denne uføretrygden høyere enn din, vil gjenlevendetillegget ditt være halvparten av forskjellen mellom de to uføretrygdene.

Det betyr at hvis uføretrygden din er 20 000 kroner i måneden, og den avdødes uføretrygd er beregnet til 25 000 kroner, er forskjellen 5 000 kroner. Gjenlevendetillegget ditt blir dermed 2 500 kroner i måneden.

Hvis uføretrygden din er like høy eller høyere enn den avdødes uføretrygd, har du ikke rett til gjenlevendetillegg.

Gjenlevendetillegget blir redusert hvis du har inntekt som overstiger inntektsgrensen i uføretrygden din.

Når utbetales gjenlevendetillegget?

Gjenlevendetillegget blir utbetalt sammen med uføretrygden, se kapitlet Når utbetales pengene?

Hvor lenge kan du få gjenlevendetillegg?

Du beholder gjenlevendetillegget så lenge du har uføretrygd. Du mister tillegget hvis du gifter deg igjen eller får barn med en ny samboer.

Hvordan søker du?

Du søker skriftlig om gjenlevendetillegg til uføretrygden.

Supplerende stønad er aktuelt hvis

• du har fått avslag på en søknad om uføretrygd på grunn av kravet om forutgående medlemskap i folketrygden, eller
• du får lite utbetalt i uføretrygd på grunn av kort trygdetid i Norge.

Stønaden er behovsprøvd og all inntekt og formue fra Norge og utlandet blir regnet med. Inntekten og formuen til eventuell ektefelle, samboer eller partner blir også regnet med.

Er du født i 1963 eller senere?

Da øker pensjonsbeholdningen din til og med det kalenderåret du fyller 61 år. Hvis du jobber i tillegg til å motta uføretrygd etter at du har fylt 62 år, fortsetter pensjonsbeholdningen din å øke på grunnlag av arbeidsinntekten din. 

Er du født i årene 1954-1962?

Da beregner vi alderspensjonen din dels på grunnlag av pensjonsbeholdningen din og dels på grunnlag av pensjonspoeng du opparbeider deg for hvert år frem til du er 66 år.

Er du født før 1954?

Da beregner vi alderspensjonen din ut fra opptjente pensjonspoeng, som du får hvert år frem til du er 66 år.

Du får alderspensjon fra og med fylte 67 år

Har du 100 prosent uføretrygd, vil du automatisk få alderspensjon når du fyller 67 år. Du får da et vedtaksbrev om at uføretrygden din er opphørt, og at du får alderspensjon fra samme tidspunkt. Du trenger ikke å søke om alderspensjon.

Har du gradert (delvis) uføretrygd når du fyller 67 år, får du automatisk en alderspensjon med nærmest mulige uttaksgrad. Mulige uttaksgrader for alderspensjon er 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. Ønsker du 100 prosent alderspensjon, må du søke NAV om dette. 

I Din pensjon kan du selv beregne hva alderspensjonen din fra folketrygden blir fra 67 år.

Du kan motta uføretrygd og alderspensjon samtidig

Er du over 62 år og har rett til å ta ut alderspensjon, kan du kombinere alderspensjon med uføretrygd. Gjør du det, kan den samlede graden av uføretrygd og alderspensjon ikke være over 100 prosent.

Viktig å passe på for deg som har rett til avtalefestet pensjon (AFP)

Har du rett til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor, kan du miste denne retten hvis du mottar uføretrygd etter at du fyller 62 år. Se kapitlet Avtalefestet pensjon og uføretrygd.

Du kan ikke få AFP i privat sektor samtidig som du får uføretrygd fra NAV. For å få innvilget uføretrygd, må du si fra deg AFP-en din og retten til AFP for alltid.

Du kan ikke få AFP tilbake på et senere tidspunkt. Dette gjelder uansett om du får innvilget hel eller gradert uføretrygd.

Hva lønner seg for meg?

Du må velge mellom

• uføretrygd fra NAV og eventuell alderspensjon hvis uføregraden din er under 100 prosent, eller
• AFP og alderspensjon

De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi

• alderspensjon/AFP og uføretrygd er ulike pengestøtter
• skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
• du kan ha rett på uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer hvis du får innvilget uføretrygd. Du bør kontakte forsikringsordningene dine og avklare rettighetene dine.

Valget du gjør, avgjør også for hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen:

• Velger du uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som overstiger inntektsgrensen.
• Velger du AFP, kan du fritt kombinere alderspensjon og AFP med arbeidsinntekt.

Ta kontakt med NAV for å få hjelp til å vurdere hva som lønner seg

Du kan kontakte oss på telefon 55 55 33 34 for å få hjelp til å vurdere hvilket valg som passer for deg. Du kan også skrive til oss på nett, velg tema Pensjonist. Du vil da få et brev fra NAV med utfyllende informasjon. Du vil også få en oversikt over hva du vil få i pensjon hvis du velger det ene eller det andre alternativet.

Slik sier du fra deg retten til AFP i privat sektor

Hvis du har søkt om uføretrygd fra NAV og ønsker å si fra deg AFP i privat sektor, må du gi NAV beskjed i god tid. Du må også gi beskjed hvis du velger å beholde AFP. Du kan skrive til oss på nett, velg tema Pensjonist, eller sende brev til oss. Husk å oppgi fødselsnummeret ditt. Send brevet til:

NAV Familie- og pensjonsytelser, postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO

For å ha rett til AFP i privat sektor, kan du ikke ha fått utbetalt uføretrygd fra NAV etter den måneden du fyller 62 år. Det gjelder uansett om du har mottatt hel eller gradert uføretrygd, hvor lenge du har hatt uføretrygd og hvor mye du har fått utbetalt i uføretrygd.

Hvis du er under 62 år, må du altså si fra deg uføretrygden innen utgangen av måneden du fyller 62 år for å få utbetalt AFP i privat sektor. Husk at alle de andre vilkårene for å ha rett til AFP også må være oppfylt.

Det finnes imidlertid et unntak: Du kan har rett på AFP i privat sektor hvis hele beløpet du har mottatt i uføretrygd etter fylte 62 år blir betalt tilbake i forbindelse med etteroppgjøret av uføretrygden.

Hva lønner seg for meg?

Du kan ikke motta AFP i privat sektor og uføretrygd fra NAV samtidig. Du må velge mellom

• uføretrygd fra NAV og eventuell alderspensjon hvis uføregraden din er under 100 prosent, eller
• AFP og alderspensjon

De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi

• uføretrygden og AFP/alderspensjon er ulike stønader
• skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
• du kan ha fått pensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer som følge av at du har fått innvilget uføretrygd fra NAV. Hvis du vurderer å si fra deg uføretrygden, bør du kontakte forsikringsordningene dine for å avklare om det vil virke inn på disse pensjonene.

Valget du gjør, virker også inn på hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen:

• Velger du uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som overstiger inntektsgrensen.
• Velger du AFP, kan du fritt kombinere alderspensjon og AFP med arbeidsinntekt.

Ta kontakt med NAV

Du kan kontakte oss på telefon 55 55 33 34 for å få hjelp til å vurdere hvilket valg som passer for deg.

Du kan også skrive til oss på nett, velg tema Pensjonist. Du vil da få et brev fra NAV med utfyllende informasjon. Du får også en oversikt over hva du vil få i pensjon hvis du velger det ene eller det andre alternativet. Du bør ta kontakt i god tid før du fyller 62 år.

Søknaden om AFP må være ferdig behandlet før NAV eller Fellesordningen for AFP kan bekrefte om du har rett til AFP. Hvis du vurderer å si fra deg uføretrygden for å kunne ha rett til AFP, er det viktig at du selv setter deg inn i vilkårene for AFP.

Hvis ikke AFP-en din er ferdig behandlet ennå, må du ta forbehold i oppsigelsen om at AFP i privat sektor blir innvilget.

Slik sier du fra deg uføretrygden

Hvis du har søkt om AFP i privat sektor og ønsker å si fra deg uføretrygden, må du gi NAV beskjed. Du kan gi skriftlig tilbakemelding på nett eller sende et brev til oss. Husk å opplyse om fødselsnummeret ditt. Send brevet til:

NAV Familie- og pensjonsytelser, postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO

Ikke alle får etteroppgjøret samtidig. NAV jobber med etteroppgjøret over en lenger periode fra oktober.

Hvis du ikke har fått utbetalt riktig uføretrygd i fjor, får du beskjed på SMS og e-post om å logge inn på nav.no for å sjekke brev. Her finner du opplysninger om etteroppgjøret ditt.

Du får ikke beskjed fra oss hvis inntektsopplysningene dine fra forrige beregning er uendret, og du fikk utbetalt riktig uføretrygd i fjor.

Hva skjer om du har fått for lite utbetalt?

Har du fått for lite utbetalt, får du et vedtak om etterbetaling. Vi betaler ut hele beløpet som en engangssum innen 7 virkedager fra datoen i vedtaket. Det er ikke renter på etterbetalingen.

Informasjon om skattetrekk på etterbetalingen finner du hos Skatteetaten.

Har du gjeld hos Skatteetaten, kan Skatteetaten kreve å få pengene fra etterbetalingen til å dekke gjelden.

Hva skjer om du har fått for mye utbetalt?

Har du fått for mye utbetalt, sender NAV deg et varsel- og vedtaksbrev.

Du får et nytt brev fra Skatteetaten etter 4 uker med en giro og informasjon om hvordan du kan betale tilbake pengene:

• Fordi brevet sendes som en giro, vil mange få det rett i nettbanken sin. Da må du åpne giroen i nettbanken for å lese informasjon om innbetalingen.
• Hvis du ikke har takket ja til eFaktura i nettbanken din, får du brevet med betalingsinformasjon i Altinn.
• Har du reservert seg mot digital post, eller ikke har registrert at du vil motta digital post, får du brevet i posten.

Du kan ikke betale tilbake før du har fått brevet fra Skatteetaten. Vær oppmerksom på at Skatteetaten ikke kan svare deg på spørsmål om saken din, hvis du ringer før du har fått brev fra dem.  

Skatt blir trukket fra det bruttobeløpet du har fått oppgitt. I brevet fra Skatteetaten står det hvor mye du faktisk skal betale tilbake.

Frister for tilbakemelding og klage

Du har en frist på 3 uker for å komme med tilbakemeldinger eller nye opplysninger. Hvis vi ikke får dokumentasjon fra deg, blir vedtaket automatisk satt i verk etter 4 uker.

Klagefristen er 10 uker fra datoen i vedtaket. Du må begynne å betale tilbake selv om du har klaget på et vedtak om tilbakebetaling.

Slik betaler du tilbake

Du kan betale tilbake hele beløpet med en gang, eller du kan be om å få dele opp beløpet.

1. Betal tilbake hele beløpet med en gang

Skatteetaten sender deg en faktura, slik at du kan betale tilbake hele beløpet med en gang.

2. Betal i avdrag

Du kan avtale å betale tilbake beløpet i avdrag. Ta kontakt med Skatteetaten hvis du ønsker å betale i avdrag, eller hvis du ønsker å øke eller redusere trekkprosenten. Husk at du ikke kan betale tilbake før du har fått brevet fra Skatteetaten.

Hvis du ikke betaler inn frivillig, kan Skatteetaten trekke deg i lønn etter bidragsinnkrevingsloven.

3. Trekk i støtte fra NAV

Hvis du ikke betaler hele beløpet, og du fortsatt får uføretrygd eller annen pengestøtte fra NAV, kan Skatteetaten automatisk trekke fra denne støtten. Normalt trekker vi 10 prosent frem til hele beløpet er betalt. Hvis du vil betale ned raskere, kan du be oss om å trekke mer enn 10 prosent.

Trekket blir gjort etter at skatten er trukket fra, men før eventuelle andre trekk.

Hvis du allerede har trekk fra forrige etteroppgjør, kan du nå få to trekk på 10 prosent.

Hvilke inntekter er med når vi beregner etteroppgjøret?

Vanligvis finner du informasjon i vedtaket du har fått om hvilken inntekt NAV bruker i etteroppgjøret. Du finner vedtaket i dokumentoversikten når du logger inn på nav.no.

Hvis du har en inntekt som overstiger inntektsgrensen din, skal uføretrygden reduseres.

Arbeidsforsøk

Hvis du jobber ved siden av uføretrygden din, og arbeidsinntekten ender opp med å utgjøre mer enn 80 prosent av det du tjente før du ble ufør, vil du i utgangspunktet miste hele uføretrygden for dette året. Det betyr at du må betale tilbake til NAV den trygden du allerede har fått utbetalt dette året.

Det finnes et unntak fra dette: Hvis du har begynt i arbeid, eller fått høyere arbeidsinntekt det året du tjente mer enn 80 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør, kan det være dette faller i kategorien vi kaller arbeidsforsøk. Det betyr i så fall at NAV ikke vil kreve tilbake uføretrygd utbetalt før arbeidsforsøket startet opp. Dette unntaket gjelder ikke ved sesongarbeid.

I etteroppgjør for uføretrygden din, som blir gjennomført året etter, vil vi alltid vurdere om unntaket kommer til anvendelse for deg som overstiger 80 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør. Det er derfor ikke nødvendig å kontakte oss i denne forbindelse. Du vil få et eget brev med informasjon om dette som en del av etteroppgjøret.

Pensjonsgivende inntekter

Pensjonsgivende inntekter er blant annet

• brutto lønnsinntekt fra Norge inkludert feriepenger
• lønnsinntekt fra utlandet
• inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet
• inntekt som fosterforelder
• omsorgslønn

Pengestøtter fra NAV som erstatter arbeidsinntekt, for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger, er også pensjonsgivende inntekt.

Kontakt Skatteetaten hvis du har spørsmål om hva som er pensjonsgivende inntekt.

Gjenlevendetillegg

Uføretrygden og eventuelt gjenlevendetillegg blir justert ut fra din pensjonsgivende inntekt.

Barnetillegg

Barnetillegg til uføretrygden blir justert ut fra pensjonsgivende inntekt og personinntekter. 

Personinntekter omfatter pensjonsgivende inntekt, uføretrygd og alderpensjon fra folketrygden og andre pensjoner og ytelser, også fra utlandet. 

Hvis du får barnetillegg og begge foreldrene bor sammen med barnet, blir personinntekten for begge foreldrene lagt til grunn. 

Inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret

Sjekk om du har inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret:

Etterslepsinntekter

Noen pensjonsgivende inntekter skal ikke føre til at uføretrygden blir redusert, og de skal også holdes utenfor etteroppgjøret. Det gjelder inntekt fra arbeid eller utbetaling fra en virksomhet som ble helt avsluttet før du fikk innvilget uføretrygd og som blir utbetalt året etter.

Eksempler på slike etterslepsinntekter er

• feriepenger
• bonus fra overskuddet i en virksomhet
• inntekter fra salg av produksjonsmidler ved opphør i en virksomhet
• produksjonstillegg og andre overføringer til gårdbrukere
• etterbetalinger fra NAV for perioder før du fikk uføretrygd

Send dokumentasjon på etterslepsinntekter til NAV i posten. Det kan være lønnslipper, dokumentasjon fra en regnskapsfører eller lignende. Når du sender inn dokumenter, må det være med en førsteside for innsending. Den finner du ved å klikke på ettersend dokumentasjon. 

Ettersend dokumentasjon

Når vi har mottatt dokumentasjon fra deg, vurderer vi om inntekten skal holdes utenfor. Du får et nytt vedtak når vi har gjort et nytt etteroppgjør.

Erstatningsoppgjør

Også erstatning for inntektstap etter disse lovene skal holdes utenfor etteroppgjøret:

• Skadeerstatningsloven § 3-1, også voldsoffererstatning
• Yrkesskadeforsikringsloven § 13
• Pasientskadeloven § 4 første ledd

Tilsvarende inntekter for ektefelle eller samboer som får uføretrygd eller alderspensjon, vil holdes utenfor beregningen av barnetillegget i etteroppgjøret hvis dere har barnetillegg for felles barn.

Du må dokumentere at erstatningen du/dere har fått er gitt etter lovene over. Send kopi av vedtak om erstatning til NAV. Når du sender inn dokumenter, må det være med en førsteside for innsending. Den finner du ved å klikke på ettersend dokumentasjon.

Ettersend dokumentasjon

Når vi har fått dokumentasjon fra deg, vurderer vi om inntekten skal holdes utenfor. Du får et nytt vedtak når vi har gjort et nytt etteroppgjør.

Hvis du mener opplysningene om inntekt er feil

Hvis du mener at inntektsopplysningene i skatteoppgjøret er feil, er det Skatteetaten som skal vurdere om inntekten kan endres.

Hvis Skatteetaten endrer inntekten din, gir de beskjed om dette til NAV. Når NAV får endringen fra Skatteetaten, gjør vi et nytt etteroppgjør. Du får tilbakemelding hvis endringen påvirker etteroppgjøret ditt.

Endringer i pensjonsytelser

Hvis inntekten din fra pensjonsytelser utenom NAV blir endret, må du gi beskjed til oss når endringen er gjort. Vi beregner da et nytt etteroppgjør. Du kan gi beskjed ved å skrive eller ringe til oss.

Barnetillegg og feil i den andre forelderens inntektsopplysninger

Hvis du mener inntektsopplysninger for den andre forelderen er feil, må den andre forelderen kontakte Skatteetaten.

Vi oppdaterer ikke automatisk etteroppgjøret ditt når vi får en korrigering fra Skatteetaten som gjelder den andre forelderen. Du må derfor gi beskjed til NAV. Vi gjør da et manuelt etteroppgjør. Du trenger ikke å sende inn dokumentasjon.

Nytt etteroppgjør for samme år

Hvis NAV allerede har gjort et etteroppgjør, og vi gjør et nytt etteroppgjør for samme år, sammenligner vi etteroppgjørene og fastsetter et nytt resultat. Begge vedtakene gjelder, det nye vedtaket om etteroppgjør erstatter ikke det forrige vedtaket.

Hvis det første vedtaket viste at du skyldte NAV penger, og det nye vedtaket viser at du skal få penger igjen, vil du i mange tilfeller ikke få noe utbetalt.  Årsaken er at etterbetalingen vil gå til å dekke hele eller deler av gjelden din fra forrige etteroppgjør.

Eksempel 1:

Du har fått et vedtak om etteroppgjør. Du skal betale tilbake 5 000 kroner til NAV. Vi setter vedtaket i kraft etter 4 uker.

Du tar kontakt med NAV etter 5 uker og sender inn dokumentasjon på inntekter som skal holdes utenfor etteroppgjøret. Vi gjør derfor nytt etteroppgjør for det samme året, og begge vedtakene gjelder.

Det nye etteroppgjøret viser at du skal få etterbetalt 2 000 kroner. Det nye etteroppgjøret forutsetter at du allerede har betalt tilbake 5 000 kroner.

Hvis du ikke har betalt tilbake 5 000 kroner, går de 2 000 kronene til å dekke deler av gjelden din fra første etteroppgjør.

Eksempel 2:

Du har fått et vedtak om etteroppgjør. Du skal få etterbetalt 3 000 kroner. NAV får etterpå nye opplysninger fra Skatteetaten, og den fastsatte inntekten din har blitt høyere. Vi gjør derfor et nytt etteroppgjør, og du må nå betale tilbake 5 000 kroner.

Begge vedtakene om etteroppgjør gjelder. Det betyr at når vi beregner nytt etteroppgjør for samme år, forutsetter vi at du allerede har fått etterbetalt 3 000 kroner. Du vil få et eget brev om tilbakebetaling av beløpet på 5 000 kroner.

Eksempel 3:

Du har fått vedtak om etteroppgjør. Du skal betale tilbake 10 000 kroner til NAV, og vi setter vedtaket i kraft etter 4 uker. Du tar kontakt med NAV etter 6 uker og sender inn dokumentasjon på inntekter som skal holdes utenfor i etteroppgjøret.

Vi gjør derfor et nytt etteroppgjør for samme år, og begge vedtakene gjelder. Nytt etteroppgjør viser at du skal få etterbetalt 10 000 kroner.

Det nye etteroppgjøret forutsetter at du allerede har betalt tilbake 10 000 kroner til NAV. Hvis du ikke har betalt tilbake de 10 000 kronene fra det første etteroppgjøret, dekker etterbetalingen i den andre vedtaket hele gjelden din fra det første vedtaket.

Kontakt NAV før du flytter

Før du flytter, kan NAV vurdere om du har rett til å ta med deg hele eller deler av uføretrygden din til utlandet. Skriv til oss og be om dette i god tid før du flytter.

Du kan også ringe oss på tlf. 21 07 37 00 hvis du har spørsmål om rett til å ta med deg uføretrygden til utlandet, eller spørsmål om medlemskap i folketrygden og trygdeavtaler.

Du må også melde fra til NAV om endringer når du flytter til utlandet. Les mer under kapitlet Meld fra om endringer.

Når du flytter til et EU/EØS-land eller andre land Norge har trygdeavtale med

Du har som hovedregel rett til å beholde uføretrygden fra Norge hvis du flytter til et annet EU/EØS-land eller andre land som Norge har trygdeavtale med.

For noen vil flytting fra Norge likevel kunne føre til reduksjon eller stans i utbetaling av uføretrygden. 

Er du ung ufør?

Hvis du mottar uføretrygd med rettigheter som ung ufør, kan uføretrygden bli redusert når du flytter til utlandet.

Er du flyktning?

For flyktninger er retten til å beholde uføretrygden i utlandet begrenset. 

Har du uføretrygd etter særregler for flyktninger, kan du beholde uføretrygden hvis du flytter til et EU/EØS-land. Særreglene gjelder bare flyktninger som søkte om uføretrygd før 01.01.21. Flytter du til et annet land som Norge har trygdeavtale med, kan uføretrygden bli redusert.

Har du uføretrygd etter unntaksregler om medlemstid før uføretidspunktet, er det egne regler hvis du flytter fra Norge. Flytter du til et annet EU/EØS-land, har du rett til å beholde uføretrygden. Flytter du til et annet land som Norge har trygdeavtale med, bestemmer den aktuelle trygdeavtalen hva som gjelder.

Hvilke land har Norge trygdeavtaler med?

I tillegg til EU/EØS-landene, har Norge trygdeavtaler med flere land som kan gi rett til å beholde uføretrygden. Sveits og Færøyene er ikke EØS-land, men EØS-reglene om pensjoner og uføretrygd gjelder også her. Grønland regnes som en del av Norden, og uføretrygd kan utbetales også dit.

Norge har trygdeavtaler med disse landene: 

USA, Canada (Quebec), Storbritannia, Bosnia, Montenegro, Serbia, Tyrkia, Israel, Chile, India og Australia.

Vilkårene i trygdeavtalen med det enkelte land bestemmer om man kan ta med seg uføretrygden og størrelsen på uføretrygden. 

Når du flytter til et land Norge ikke har trygdeavtale med

Du kan få med deg uføretrygden fra Norge hvis du har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år. Dette gjelder alle land, også land Norge ikke har avtale med.

Har du mindre enn 20 års botid, blir bare år med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet med i beregningen av uføretrygden. Grunnbeløpet er 118 620 kroner.

Uføretrygd etter unntaksregler

Du kan ikke beholde uføretrygd som er innvilget etter unntaksregler hvis du flytter fra Norge til et land uten trygdeavtale.

Eksempler er unntak for flyktninger, unge uføre eller unntak fra krav til medlemstid i folketrygden.

Om opphold i utlandet og medlemskap i folketrygden

Medlemskap i folketrygden er nøkkelen til rettigheter fra NAV. Det er reglene i folketrygdloven eller trygdeavtaler Norge har med andre land, som avgjør om du er medlem eller ikke.

Midlertidig fravær fra landet

Reiser du fra Norge med planer om å oppholde deg mindre enn 12 måneder i utlandet, beholder du medlemskapet i folketrygden. 

Veksler du mellom å være i Norge og i utlandet, vil du miste medlemskapet om du oppholder deg i utlandet mer enn 6 måneder i to eller flere kalenderår på rad. Det er den faktiske tiden du oppholder deg i utlandet, uavhengig av hvor du er folkeregistrert, som er grunnlaget når vi vurderer om du fortsatt er medlem av folketrygden.

Hvis du under perioden med midlertidig fravær fra landet begynner å jobbe i utlandet eller på et utenlandsregistrert skip, opphører medlemskapet i folketrygden straks. Du kan lese mer om medlemskap og unntakene i folketrygdloven.

Hvis du får barnetillegg, er det egne regler for hvor lenge du kan beholde dette tillegget når du oppholder deg i utlandet. Se mer om barnetillegg og krav til bosted.

Bosatt i utlandet

Når du skal være i utlandet i mer enn 12 måneder, regnes du etter hovedregelen i folketrygden som bosatt i utlandet og ikke lenger medlem i folketrygden. Det samme gjelder hvis du i 2 eller flere kalenderår etter hverandre skal være i utlandet mer enn 6 måneder i året.

Frivillig medlemskap utenfor EØS-området

Hvis du ønsker å beholde medlemskap i folketrygden utenfor EØS-området, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Les mer om frivillig medlemskap i folketrygden.

Frivillig medlemskap innenfor EØS-området

Hvis du skal bosette deg innenfor EØS-området eller Sveits, har du rettigheter i bostedslandet ditt og er ikke medlem i folketrygden. Du kan i visse tilfeller få innvilget frivillig medlemskap i folketrygden. Les mer om frivillig medlemskap for norske pensjonister som er bosatt i et annet EU/EØS-land.

Dekning av helsetjenester  

Det er forskjellige regler innenfor og utenfor EØS-området. Les om helsetjenester når du bor i utlandet på helsenorge.no.

Søke om uføretrygd fra utlandet

Har du tidligere bodd eller jobbet i Norge, står du fritt til å søke om uføretrygd fra Norge uavhengig av hvilket land du er bosatt i. Hvis du er bosatt i et EØS- land, skal søknaden sendes til trygdemyndighetene i det EØS-landet du bor i.

Leveattest

I likhet med de fleste andre land, bruker NAV leveattester når vi kontrollerer personer som får pensjon og uføretrygd og er bosatt i utlandet. Kontrollen reduserer risikoen for feilutbetalinger ved dødsfall.

Du som skal sende leveattest til NAV, får et leveattestskjema og informasjonsbrev i posten.

Andre ytelser fra NAV og opphold i utlandet

Hvis du skal oppholde deg i utlandet og får annen pengestøtte fra NAV, må du undersøke om du kan ta med deg pengestøtten.