Dagpenger

Det er den totale arbeidstiden din som må være redusert med minst 50 prosent. Har du flere jobber må du samlet sett ha mistet minst 50 prosent av arbeidstiden din for å kunne få dagpenger.

Eksempel

Du har to jobber, og jobber til sammen 30 timer i uken. Du jobber 20 timer i uken hos en arbeidsgiver, og 10 timer hos en annen. Da må du ha mistet minst 15 timer med arbeid i uken for å ha rett på dagpenger.

Det finnes unntak fra regelen om at du må oppholde deg i Norge for å få dagpenger. Dette kan for eksempel gjelde hvis du har jobbet i Norge og pendlet til hjemlandet ditt, eller du kommer tilbake til Norge etter å ha jobbet i et annet EØS-land. Sjekk hva som gjelder for situasjonen din under EØS og dagpenger.

Det finnes noen unntak fra regelen om at du må oppholde deg i Norge for å få dagpenger. Les mer om ferie, utland og EØS.

Du kan få noen pengestøtter i kombinasjon med dagpenger, men da kan du få en reduksjon i dagpengene. I søknaden oppgir du om du mottar annen pengestøtte, og så vurderer NAV hvor mye dagpengene blir redusert.

Du kan få dagpenger hvis du har sagt opp jobben din. Du bør søke én uke før siste dag du har krav på lønn. For å unngå å tape dagpenger, må du søke senest den dagen du ikke lenger har krav på lønn.

Hvis du hadde rimelig grunn til å si opp jobben din, får du dagpenger fra første dag du har krav på dagpenger.

Hvis du ikke hadde rimelig grunn til å si opp jobben din, får du ikke utbetalt dagpenger de første 18 ukene.

Rimelig grunn kan være at du ikke kan fortsette i arbeidet ditt på grunn av helseutfordringer, eller at du har vært utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen. Dette må du kunne dokumentere.

Du må uansett søke dagpenger først. Når du har søkt, vurderer NAV om du hadde rimelig grunn til å si opp jobben.

Hvis du har blitt sagt opp kan du få dagpenger. Du bør søke én uke før siste dag du har krav på lønn. For å unngå å tape dagpenger, må du søke senest den dagen du ikke lenger har krav på lønn.

Er du ikke ansvarlig for at du har blitt sagt opp eller fått avskjed, får du dagpenger fra første dag du har krav på dagpenger.

Er du selv ansvarlig for at du har blitt sagt opp eller fått avskjed, får du ikke dagpenger de første 18 ukene.

Du må uansett søke dagpenger først. Når du har søkt, vurderer NAV om du selv er ansvarlig for at du ble sagt opp eller har fått avskjed.

Har du mistet jobben fordi arbeidsgiveren din er konkurs, kan du få forskudd på lønnsgarantimidler i form av dagpenger i inntil én måned. Du krysser av for at du ønsker dette i søknaden om dagpenger.

Les mer om konkurs og lønnsgaranti.

Du har ikke rett til dagpenger som selvstendig næringsdrivende. Det er fordi næringsinntekt fra et enkeltpersonsforetak ikke regnes som inntekt når NAV vurderer om du har rett til dagpenger.

Du kan likevel ha rett til dagpenger hvis du har hatt arbeidsinntekt fra en annen arbeidsgiver de siste 12 eller 36 månedene.

Har du jobbet i eget AS og mottatt lønn som ansatt, kan du ha rett til dagpenger.

Har du hatt inntekt som frilanser, kan du ha rett til dagpenger.

Hvis du er nydimittert etter å ha vært i militæret i minst 3 måneder, og er arbeidsledig, kan du få dagpenger. Da kan du få dagpenger i inntil 26 uker, uavhengig av tidligere inntekt.

Fiskere har en egen dagpengeordning som administreres av Garantikassen for fiskere. Les mer om hvordan du søker dagpenger fra Garantikassen for fiskere.

Næringsinntekt fra fiske og fangst gir ikke rett til dagpenger.

Blir du permittert fra jobben din på grunn av streik eller en arbeidstvist

• har du ikke rett til dagpenger hvis lønns- eller arbeidsvilkårene dine blir påvirket av streiken eller tvisten.

• har du rett til dagpenger hvis lønns- eller arbeidsvilkårene dine ikke blir påvirket av streiken eller tvisten.

Hvis du er ansatt i fiskeindustrien og blir permittert, kan du få dagpenger hvis arbeidstiden din er redusert med minst 40 %. Som ansatt i fiskeindustrien kan du få dagpenger fra første dag du er permittert, fordi du ikke har rett på lønn fra arbeidsgiver.

Du er ansatt i fiskeindustrien hvis du jobber i en fiskeforedlingsbedrift, fiskeoljebedrift eller i sjømatindustrien.

Hvis du er den eneste ansatte i ditt eget aksjeselskap, kan du permittere deg selv inntil 80 prosent og ha rett til dagpenger.

Hvis du permitterer deg selv mer enn 80 prosent, vurderer NAV det som at du ikke gjør alt du kan for at selskapet skal skaffe nye oppdrag, og unngå permittering.

Du kan ha rett til dagpenger hvis du blir permittert fra jobben din på grunn av uforutsette hendelser, som for eksempel brann, ulykke, flom, skred eller andre naturomstendigheter.

Når du blir permittert på grunn av ulykker eller naturomstendigheter skal arbeidsgiveren din varsle deg minst 2 dager før du blir permittert. Ved brann har arbeidsgiveren din en 14-dagers frist på å varsle deg om at du blir permittert. Du har ikke krav på lønn de 15 første dagene av permitteringen din. Da kan du få dagpenger fra første dag av permitteringen.

Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på 36 kroner per barn, 5 dager i uken. Dette utgjør 180 kroner i uken per barn. Hvis du forsørger barnet har du rett til barnetillegg selv om barnet ikke bor hos deg.

Barnet må bo i Norge eller et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia. Hvis barnet i løpet av 12 måneder oppholder seg utenfor disse områdene i mer enn 90 dager, vil du ikke lenger få barnetillegg.

Hvis du har vært i militæret i minst 3 måneder, og er nydimittert, beregner vi dagpengene dine basert på en inntekt på 334 431 kroner (3 G). Har du hatt en høyere inntekt de siste 12 månedene, kan du ha rett til mer i dagpenger. NAV vil beregne dagpengene dine basert på den inntekten som gir deg høyest utbetaling.

Mottar du annen pengestøtte kan det påvirke hvor mye dagpenger du kan få. Du informerer om hvilken pengestøtte du mottar i søknaden, så vurderer NAV hvor mye dagpengene blir redusert.

Har du mottatt dagpenger innenfor de siste 52 ukene, fortsetter du på de ukene du fikk innvilget sist du mottok dagpenger. For eksempel, hvis du tidligere fikk innvilget 52 uker med dagpenger, og var arbeidsledig eller permittert i 22 uker, har du nå inntil 30 uker igjen med dagpenger.

I svaret på søknaden står det hvor lenge du får dagpenger. Du kan også se hvor mange uker du har igjen på den siste utbetalingsmeldingen du har fått.

Hvis du har jobbet 12 uker eller mer siden du mottak dagpenger, beregner NAV dagpengene dine på nytt. Vi velger den beregningen som er best for deg.

Blir du permittert på nytt av samme arbeidsgiver innenfor en periode på 18 måneder, vil du fortsette på de 26 ukene du kan være permittert. For eksempel, hvis du tidligere var permittert i 20 uker de siste 18 månedene, kan du nå være permittert i 6 uker.

Har det gått mer enn 18 måneder siden forrige permittering fra samme arbeidsgiver, kan du være permittert i 26 uker.

Blir du permittert av en annen arbeidsgiver kan du være permittert derfra i 26 uker uavhengig av om du har vært permittert tidligere

Hvis du er ansatt i fiskeindustrien og blir permittert, har du ikke krav på lønn de 15 første dagene du er permittert. Du kan ha rett til dagpenger fra første dag du er permittert. Du kan få dagpenger hvis arbeidstiden din er redusert med minst 40 prosent.

Du kan få dagpenger som permittert fra fiskeindustrien i inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Vi stanser dagpengene dine når perioden på 26 uker er over.

Arbeidsgivere i fiskeindustrien har ikke plikt til å betale lønn når du har mottatt dagpenger som permittert i 26 uker innenfor siste 18 måneder. Det finnes unntak fra denne regelen. Ta kontakt med arbeidsgiveren din for å finne ut hva som gjelder for deg.

For å bekrefte informasjonen om arbeidsforholdet ditt, trenger vi arbeidskontrakten din.

Arbeidskontrakten skal inneholde

• datoen du startet i jobben din
• stillingsprosent eller avtalt arbeidstid
• avtalt oppsigelsestid
• sluttdato, hvis du har en midlertidig arbeidsavtale

Hvis du ikke har arbeidskontrakten, eller arbeidskontrakten ikke inneholder alle opplysninger, kan arbeidsgiveren din fylle ut ett av skjemaene under.

Arbeidsledig: "Bekreftelse på sluttårsak/nedsatt arbeidstid" (NAV 04-08.03)

Permittert: Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering (NAV 04-08.04)

Hvis du har sagt opp selv eller blitt sagt opp, må vi vite hvorfor. Vi trenger derfor oppsigelsen du har gitt til, eller fått av, arbeidsgiver.

Har du sagt opp selv?

Da skal oppsigelsen inneholde

• datoen du ga oppsigelsen til arbeidsgiveren din.
• grunnen til at du sa opp jobben din.

Hvis du ikke har gitt arbeidsgiver en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen, kan du opplyse om hvorfor du sa opp jobben din i søknaden.

Har du blitt sagt opp?

Da skal oppsigelsen inneholde

• datoen du fikk oppsigelsen.
• grunnen til at du ble sagt opp.

Har du ikke fått en oppsigelse, eller oppsigelsen ikke inneholder alle opplysninger, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjemaet "Bekreftelse på sluttårsak/nedsatt arbeidstid" (NAV 04-08.03)

Har kontrakten din gått ut?

Hvis kontrakten din har gått ut trenger vi ikke en oppsigelse. Vi får informasjon om at arbeidsforholdet ble avsluttet i arbeidskontrakten din.

Har du blitt helt eller delvis permittert må vi vite hvorfor. Vi trenger derfor permitteringsvarselet du har mottatt fra arbeidsgiver.

Permitteringsvarselet skal inneholde

• navnet ditt
• hvorfor du ble permittert (permitteringsårsak)
• hvor mange prosent du er permittert (permitteringsgrad)
• startdato og eventuell sluttdato for permitteringen
• datoen du fikk permitteringsvarselet

Varselet bør også svare på om det er enighet om permitteringen på arbeidsplassen. Hvis varselet ikke inneholder informasjon om enighet, må du sende annen dokumentasjon på det.

Får du dagpenger, må du være villig til å ta alle slags jobber, hvor som helst i Norge. Det betyr at det kan hende at du må gå ned i lønn eller at du får lengre reisevei til jobben. Du må kunne ta arbeid både på heltid og deltid. Grunnen er at du skal ha større utvalg av jobber du kan ta.

Du kan få unntak hvis du

• er over 60 år
• har redusert helse
• pleier et nært familiemedlem
• har ansvar for barn under ett år
• har eneansvar for, eller delt ansvar med en forelder du ikke bor sammen med, for barn til og med 7. klasse
• har ansvaret for barn med spesielle behov, enten alene eller sammen med en forelder du ikke bor sammen med

Det finnes flere unntak.

Hvis du har behov for unntak, skriver du dette inn i søknaden din om dagpenger. Du kan bli bedt om å legge ved dokumentasjon i søknaden som bekrefter situasjonen din.

Blir du sykemeldt over 50 prosent har du ikke lenger rett på dagpenger, men du kan ha rett på sykepenger.

Når du får deg jobb eller er tilbake i jobb må du gi beskjed til NAV om:

• hvilken dato du starter
• hvor mye du skal jobbe
• hvilken arbeidsgiver du skal jobbe hos

Du må gi beskjed til NAV så fort du vet når du skal begynne i jobben, slik at du får riktig utbetaling.

Les mer om jobb i kombinasjon med dagpenger.

Du må gi beskjed til NAV hvis du har sagt nei til et jobbtilbud. Husk at når du du får dagpenger skal du ta alle slags jobber hvor som helst i Norge.

Du må gi oss beskjed om hvorfor du sa nei til jobbtilbudet. Hvis vi vurderer at du ikke hadde rimelig grunn til å si nei til jobben, får du ikke utbetalt dagpenger i 18 uker.

Hvis du blir oppsagt, må du både gi beskjed til NAV og sende oss oppsigelsen du har fått fra arbeidsgiver.

Hvis du var permittert da du ble oppsagt, har du rett til lønn fra arbeidsgiveren din. Du har krav på lønn fra dagen du mottok oppsigelsen og ut oppsigelsestiden.

Hvis du sier opp selv må du både gi beskjed til NAV og sende oss oppsigelsen din.

Du må gi oss beskjed om hvorfor du sa opp jobben. Hvis vi vurderer at du ikke hadde rimelig grunn til å si opp, får du ikke utbetalt dagpenger i 18 uker.

Gi beskjed til NAV hvis permitteringen din endres.

Hvis permitteringen din forlenges, må du sende oss nytt permitteringsvarsel eller annen dokumentasjon fra arbeidsgiver.

Hvis arbeidsgiveren din går konkurs, må du både gi beskjed til NAV og sende konkursvarselet.

Les mer om hva du kan gjøre hvis arbeidsgiveren din går konkurs.

Du må gi beskjed til NAV hvis det skjer endringer i utdanningen du går på.

Du må gi beskjed til NAV hvis du blir sykmeldt eller får endret sykmeldingsgraden din.

Les mer om hva du skal gjøre, og hva du har rett til hvis du blir sykmeldt.

Hvis du skal ha permisjon fra arbeidsplassen din, må du gi beskjed til NAV. Mens du er ute i permisjon stopper vi som hovedregel dagpengene dine.

Hvis du får barn mens du får dagpenger må du gi beskjed til NAV. Da kan du ha rett til barnetillegg.

Hvis du allerede har barn og mottar barnetillegg, må du gi oss beskjed hvis:

• barnet skal oppholde seg utenfor EØS, Sveits eller Storbritannia

• du ikke lenger har forsørgeransvar for barnet

Du må gi beskjed til NAV hvis du får pensjon eller økonomisk støtte fra privat eller annen offentlig ordning.

Du må også gi beskjed hvis du får en annen pengestøtte fra NAV.

Du må gi beskjed til NAV hvis du skal på institusjon, for eksempel behandlingsinstitusjon eller fengsel. Mens du er på institusjon, stopper vi dagpengene dine.

Hvis du er på behandlingsinstitusjon, kan du ha rett til sykepenger.

Hvis du får deg nytt kontonummer, må du endre kontonummeret ditt på Min side. Da blir pengene utbetalt til riktig konto.

Har du en vanlig arbeidstid på 30 timer per uke, vil din vanlige arbeidstid for én meldekortperiode (2 uker) være 60 timer. Du kan da jobbe inntil 50 prosent av 60 timer i løpet av én meldekortperiode, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.

Du kan i dette tilfellet for eksempel jobbe

• 15 timer den ene uken og 15 timer den andre uken, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.
• 25 timer den ene uken og 5 timer den andre uken, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.
• 30 timer den ene uken og 0 timer den andre uken, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.

Jobber du mer enn 50 prosent av 60 timer i løpet av meldekortperioden, får du ikke utbetalt dagpenger.

Hvis du i 6 uker på rad jobber mer enn 50 prosent av den vanlige arbeidstiden din, stanser vi dagpengene dine helt. Dette gjør vi fordi det ser ut som du er tilbake i arbeid, og ikke lenger trenger dagpenger. Hvis du trenger dagpenger igjen, må du søke på nytt.

Jobber du for arbeidsgiveren du er permittert fra, i samme stillingsprosent, i mer enn 6 uker på rad, blir permitteringen brutt. Blir du permittert igjen, må du få nytt permitteringsvarsel og søke om dagpenger på nytt.

Avspasering og friperioder teller ikke med i beregningen av de 6 ukene.

Jobber du for arbeidsgiveren du er permittert fra, i samme stillingsprosent som før, i mer enn 26 uker på rad, blir permitteringen brutt. Blir du permittert igjen, må du få nytt permitteringsvarsel og søke om dagpenger på nytt.

Du kan jobbe inntil 60 prosent av din vanlige arbeidstid og samtidig få reduserte dagpenger. Jobber du mer enn dette, får du ingen dagpenger den meldekortperioden.

For å få dagpenger samtidig som du etablerer egen bedrift, må alt dette gjelde for deg:

• Bedriften må være ny.
• Etableringen må kunne føre til at du kan leve av inntektene fra bedriften du etablerer.
• Du må eie mer enn 50 prosent av virksomheten, alene eller sammen med andre som også får dagpenger.
• Du kan ikke selv være ansvarlig for at du har mistet jobben de siste 6 månedene.

Er du usikker på om dette gjelder for deg? Send en søknad, så vurderer vi om du har rett til å få dagpenger mens du etablerer din egen bedrift.

Hvis du ønsker å etablere egen bedrift samtidig som du får dagpenger, bør du søke så fort som mulig. Det er fordi etableringen tidligst godkjennes fra den dagen søknaden er ferdig behandlet. Hvis du jobber med bedriften din før den er godkjent, vil disse arbeidstimene gjøre at du får mindre utbetalt i dagpenger.

For å søke om dagpenger når du etablerer egen bedrift må du:

• Sende inn næringsfaglig vurdering. Kontakt NAV kontoret ditt for å få informasjon om hvor du får en slik vurdering.
• Gi beskjed til NAV om at du ønsker å etablere egen bedrift samtidig som du får dagpenger.
• Sende inn søknad om etablering av egen bedrift.

Mottar du ikke dagpenger nå? Husk at du også må søke om dagpenger når du vil etablere bedrift samtidig som du får dagpenger.

Når du etablerer egen bedrift samtidig som du får dagpenger, er det egne regler for hvordan du skal fylle ut meldekortet. Les mer om reglene for utfylling av meldekortet.

Du får som hovedregel ikke dagpenger når du reiser til utlandet. Trenger du å reise til utlandet i forbindelse med etableringen, kan du søke om å få beholde dagpengene under denne reisen. Du må få godkjent søknaden før du reiser.

Du søker ved å skrive til oss.

Hvis du starter på utdanningen før du får svar på søknaden, stanser vi utbetalingen av dagpengene dine midlertidig til du har fått svar på søknaden.

Hvis du får godkjent utdanningen, får du etterbetalt dagpengene for perioden søknaden var til behandling.

Hvis du ikke får godkjent utdanningen, stanser vi dagpengene dine helt, og du får ingen etterbetaling. For å få dagpenger igjen, må du slutte på studiene og sende ny søknad om dagpenger.

Du får ingen dagpenger utbetalt før vi har godkjent utdanningen du går på.

Hvis du får godkjent utdanningen, kan du ta utdanning samtidig som du får dagpenger.

Hvis du ikke får godkjent utdanningen, får du ingen dagpenger. Hvis du ønsker dagpenger, må du slutte på utdanningen og søke om dagpenger på nytt.

For å ha rett til å kombinere dagpenger med grunnskole eller videregående skole, må dette gjelde deg:

• Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
• Du må ha fylt 25 år.
• Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.

Det finnes noen unntak

• Har du fylt 25 år, men ikke fullført grunnskolen eller videregående skole, trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.
• Begynte du på skolen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra, trenger du ikke å ha fylt 25 år. Det trenger heller ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.

Hvor lenge kan du kombinere skole med dagpenger?

Du kan kombinere dagpenger med grunnskole og videregående skole i inntil én dagpengeperiode.

Hvis du får innvilget en ny dagpengeperiode, må du sende ny søknad om å få dagpenger samtidig som du tar utdanning.

For å ha rett til å kombinere dagpenger med fagskole, må dette gjelde deg:

• Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
• Du må ha fylt 25 år.
• Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.

Det finnes noen unntak

Begynte du på skolen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra

• trenger du ikke å ha fylt 25 år.
• trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.

Hvor lenge kan du kombinere fagskole med dagpenger?

Du kan kombinere dagpenger med fagskole i inntil én dagpengeperiode.

Hvis du får innvilget en ny dagpengeperiode, må du sende ny søknad om å få dagpenger samtidig som du tar utdanning.

For å ha rett til å kombinere dagpenger med utdanning på universitet eller høyskole, må dette gjelde deg:

• Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
• Du må ha fylt 30 år.
• Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.
• Utdanningen må gi studiepoeng, men ikke mer enn 15 studiepoeng per halvår.

Det finnes noen unntak

Begynte du på utdanningen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra

• trenger du ikke å ha fylt 30 år.
• trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.

Hvor lenge kan du kombinere utdanning med dagpenger?

Du kan kombinere dagpenger med utdanning på universitet eller høyskole i inntil 12 måneder i løpet av én dagpengeperiode.

Du kan ha rett til dagpenger hvis du avbryter arbeidet med doktorgraden, har levert avhandlingen, eller hvis reglene for å ta høyere utdanning i kombinasjon med dagpenger er oppfylt.

Har du ikke levert avhandlingen din, og får fremdeles lønn?

Du har som hovedregel ikke rett til dagpenger mens du arbeider med doktorgradsavhandlingen din.

Har du avbrutt arbeidet med doktorgradsavhandlingen?

Hvis du avbryter arbeidet med doktorgraden, kan du ha rett til dagpenger. I søknaden om dagpenger må du legge ved en bekreftelse fra studieveilederen din om at du ikke arbeider med doktorgraden.

Er du ferdig med stipendiatperioden, men fortsetter arbeidet med avhandlingen?

Du har som hovedregel ikke rett til dagpenger, men du kan likevel søke. Gi beskjed til NAV om at du fortsatt arbeider med doktorgradsavhandlingen når du sender inn søknad om dagpenger.

Har du levert avhandlingen, men ikke gjennomført prøveforelesning og disputas?

Har du levert inn doktorgradsavhandlingen og avsluttet alt arbeidet med avhandlingen, kan du ha rett til dagpenger fram til to uker før du holder første prøveforelesning.

Gi beskjed til NAV i god tid før du skal ha prøveforelesning og disputas.

Fra og med 2 uker før første prøveforelesning, og til og med dagen du disputerer, har du ikke rett til dagpenger. Når du er ferdig med disputasen, kan du ha rett til dagpenger igjen.

Du må føre fravær på meldekortet de 2 ukene før første prøveforelesning, og fram til og med disputasen.

Har du fullført prøveforelesning og disputas, men er arbeidsledig?

Når du er ferdig med doktorgraden kan du ha rett til dagpenger dersom du fremdeles er arbeidsledig.

For å ha rett til å kombinere dagpenger med kurs eller annen opplæring, må dette gjelde deg:

• Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
• Du må ha fylt 25 år.
• Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.

Det finnes noen unntak

Begynte du på kurset eller opplæringen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra

• trenger du ikke å ha fylt 25 år.
• trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.

Hvor lenge kan du kombinere kurs eller opplæring med dagpenger?

Kurset eller opplæringen kan maksimalt tilsvare 3 måneder opplæring på fulltid. Du kan ta kurs på deltid, eller som er delt opp i bolker. Er kurset en del av et lengre utdanningsløp, ser vi på den totale lengden av utdanningen.

Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap må være godkjent og følge læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Hvor lenge kan du kombinere utdanning med dagpenger?

Du kan du ha rett til å kombinere dagpenger med opplæringen i inntil 1 år. Opplæringen kan deles opp i bolker som til sammen tilsvarer 1 år.

I spesielle tilfeller kan du be om å få forlenget perioden for å få fullført opplæringen.

Hvis du deltar i introduksjonsprogrammet etter integreringsloven, kan du ha rett til å kombinere dagpenger med å delta i introduksjonsprogrammet.

Hvis du har blitt arbeidsledig i Norge kan du søke om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt.

Slik søker du

Når du søker om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt, skal hjemlandet ditt be NAV om en bekreftelse på at du har arbeids- og forsikringsperioder i Norge. 

Hvis hjemlandet ditt ikke ber NAV om denne bekreftelsen, kan du søke om en PD U1-attest selv. En PD U1-attest bekrefter at du har jobbet i Norge og kan gi deg rett til arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Ta kontakt med det lokale arbeidskontoret ditt for å finne ut om du bør søke om PD U1 selv.

Saksbehandlingstiden for PD U1 er for tiden 12 uker.

Hvis du selv søker om PD U1-attest, trenger NAV dokumentasjon på hvor mye du har jobbet.

Dette må du legge ved i søknaden:

• når du startet og sluttet i jobben
• hvor mye du har jobbet
• hvorfor du sluttet

Hvis du ikke har dokumentasjonen over, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjema for ansettelsesforhold NAV 04-02.03.

Har du jobbet i Norge, men reist hjem til et annet EØS-land minst én gang per uke kan du ha rett til dagpenger i Norge hvis du blir permittert eller delvis arbeidsledig. Hvis du blir helt arbeidsledig, må du søke arbeidsledighetstrygd i landet du bor i.

Du blir permittert eller delvis arbeidsledig

Hvis du blir permittert eller delvis arbeidsledig fra jobben din i Norge, kan du søke om norske dagpenger. Du trenger ikke oppholde deg i Norge mens du mottar dagpengene.

Slik søker du om dagpenger.

Du blir helt arbeidsledig

Hvis du blir helt arbeidsledig fra jobben din i Norge, har du ikke rett til norske dagpenger. Du må søke om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt.

Når du søker om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt, skal hjemlandet ditt be NAV om en bekreftelse på at du har arbeids- og forsikringsperioder.

Hvis hjemlandet ditt ikke ber NAV om denne bekreftelsen, kan du søke om en PD U1-attest. En PD U1-attest bekrefter at du har jobbet i Norge og kan gi deg rett til arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Ta kontakt med det lokale arbeidskontoret ditt for å finne ut om du bør søke om PD U1 selv.

Saksbehandlingstiden for PD U1 er for tiden 10 uker.

Hvis du selv søker om PD U1-attest, trenger NAV dokumentasjon på hvor mye du har jobbet.

Dette må du legge ved i søknaden

• når du startet og sluttet i jobben.
• hvor mye du har jobbet.
• hvorfor du sluttet.

Hvis du ikke har dokumentasjonen over, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjema for ansettelsesforhold NAV 04-02.03.

Har du jobbet i Norge og reist hjem til hjemlandet ditt sjeldnere enn én gang per uke, kan du søke om dagpenger i Norge hvis du blir arbeidsledig eller permittert. Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, kan du søke om arbeidsledighetstrygd der.

Du blir permittert eller delvis arbeidsledig

Hvis du blir permittert eller delvis arbeidsledig fra jobben din i Norge, kan du søke om norske dagpenger. Du trenger ikke oppholde deg i Norge mens du mottar dagpengene.

Du blir helt arbeidsledig

Hvis du mister jobben din i Norge og blir helt arbeidsledig kan du velge om du skal søke om dagpenger i Norge, eller søke arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Hvor du oppholder deg avgjør hvor du kan søke.

Du oppholder deg i Norge og vil søke dagpenger

Hvis du søker om dagpenger må du oppholde deg i Norge mens du mottar dagpengene. Hvis du er i hjemlandet ditt når du mister jobben, må du reise tilbake til Norge for å søke om dagpenger.

Slik søker du om dagpenger.

Du reiser hjem og vil søke arbeidsledighetstrygd

Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, får du ikke dagpenger fra NAV. Da kan du søke om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt.

Når du søker om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt, skal hjemlandet ditt be NAV om en bekreftelse på at du har arbeids- og forsikringsperioder.

Hvis hjemlandet ditt ikke ber NAV om denne bekreftelsen, kan du søke om en PD U1-attest. En PD U1-attest bekrefter at du har jobbet i Norge og kan gi deg rett til arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Ta kontakt med det lokale arbeidskontoret ditt for å finne ut om du bør søke om PD U1 selv.

Saksbehandlingstiden for PD U1 er for tiden 10 uker.

Hvis du selv søker om PD U1-attest, trenger NAV dokumentasjon på hvor mye du har jobbet.

Dette må du legge ved i søknaden:

• når du startet og sluttet i jobben
• hvor mye du har jobbet
• hvorfor du sluttet

Hvis du ikke har dokumentasjonen over, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjema for ansettelsesforhold NAV 04-02.03.

Du kan ha rett til dagpenger i Norge hvis du har bodd og jobbet i et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia. Du kan få med deg dagpengerettigheter du har tjent opp der når du søker om dagpenger i Norge.

For å få rett til dagpenger i Norge

• må du ha mistet jobben du hadde i det andre EØS-landet
• må du ha jobbet i Norge etter at du har kommet tilbake fra det andre EØS-landet
• må reglene for dagpenger gjelde for deg 

Hvis du har sagt opp jobben din for å flytte til Norge med ektefelle eller samboer som har fått jobb her i landet, kan du ha rett til dagpenger uten å ha blitt arbeidsledig i Norge.

Hva må du gjøre for å få dagpenger i Norge?

For å få norske dagpenger må du være i Norge. Du må søke om dagpenger og registrere deg som arbeidssøker.

Hvilken dokumentasjon trenger du?

Når du har jobbet i et annet EØS-land, må vi ha informasjon om jobbene du har hatt der de siste 36 månedene. For å dokumentere jobbene trenger du en PD U1-attest. Denne attesten får du fra arbeidsmyndighetene i landet du har jobbet i. Hvis du allerede har PD U1-attesten, legger du den ved søknaden om dagpenger i Norge.

Hvis du ikke har fått PD U1-attest fra det EØS-landet du jobbet i, vil NAV be arbeidsmyndighetene i landet om attesten.

Søker du om dagpenger uten PD U1 attest, må du dokumentere:

• start- og sluttdato
• sluttårsak
• inntekt de siste 36 månedene
• arbeidstid de siste 36 månedene

Du kan ha rett til dagpenger hvis du har bodd i Norge mens du har jobbet i et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia.

For å få rett til dagpenger i Norge

• må du ha mistet jobben du hadde i det andre landet
• må reglene for dagpenger gjelde for deg

Du kan få med deg dagpengerettigheter du har tjent opp i et annet EØS-land når du søker om dagpenger i Norge.

Hva må du gjøre for å få dagpenger i Norge?

For å få norske dagpenger må du være i Norge. Du må søke om dagpenger og registrere deg som arbeidssøker.

Hvilken dokumentasjon trenger du?

Når du har jobbet i et annet EØS-land, må vi ha informasjon om jobber du har hatt der de siste 36 månedene. For å dokumentere jobbene trenger du en PD U1-attest. Denne attesten får du fra arbeidsmyndighetene i landet har jobbet i. Hvis du allerede har PD U1-attesten, legger du den ved søknaden om dagpenger i Norge.

Hvis du ikke har fått PD U1-attest fra det EØS-landet du jobbet i, vil NAV be arbeidsmyndighetene i landet om attesten. Da må du legge ved dokumentasjon på dette når du søker om dagpenger:

• start- og sluttdato
• sluttårsak
• inntekt de siste 36 månedene
• arbeidstid de siste 36 månedene

Du kan ha rett til dagpenger fra Norge hvis du har bodd i Norge mens du jobbet i et annet nordisk land, eller hvis du har bodd og jobbet i et annet nordisk land, og skal tilbake til Norge.

For å få dagpenger fra Norge må du ha

• mistet jobben din i det et annet nordisk land.
• vært bosatt og hatt trygderettigheter i et annet nordisk land.
• registrert deg som arbeidssøker i Norge innen 8 uker fra du forlot landet du jobbet i
• mottatt eller hatt rett til dagpenger fra Norge i løpet av de siste 5 årene.

Det finnes unntak for disse reglene for deg for deg som flytter sammen med ektefelle eller samboer som har fått jobb i Norge. Send inn en søknad, så vurderer vi om du har rett til dagpenger.

Hva må du gjøre for å få dagpenger i Norge?

For å få norske dagpenger må du være i Norge. Du må søke om dagpenger og registrere deg som arbeidssøker.

Hvilken dokumentasjon trenger du?

Når du har jobbet i et annet nordisk land, må vi ha informasjon om jobbene du har hatt der de siste 36 månedene. For å dokumentere jobbene trenger du en PD U1-attest. Denne attesten får du fra arbeidsmyndighetene i landet har jobbet i. Du må sende PD U1-attesten sammen med søknaden om dagpenger i Norge.

Hvis du ikke har fått PD U1-attest fra det EØS-landet du jobbet i, vil NAV be arbeidsmyndighetene i landet om attesten. Da må legge ved dokumentasjon på dette når du søker om dagpenger:

• start- og sluttdato
• sluttårsak
• inntekt de siste 36 månedene
• arbeidstid de siste 36 månedene

Hvilke land er en del av Norden?

• Danmark
• Finland
• Færøyene
• Grønland
• Island
• Norge
• Sverige
• Åland

Når du reiser til et annet EØS-land for å søke jobb, kan du ha rett til å beholde dagpenger fra Norge i opptil 3 måneder. For at dette skal gjelde deg, må du ha vært helt arbeidsledig og hatt rett til dagpenger i minst 4 uker før avreise.

Hvis du reiser med ektefellen eller samboeren din som har fått jobb i et annet EØS-land, trenger du ikke å ha hatt rett til dagpenger i 4 uker før avreise.

Hva må du gjøre før du reiser?

Hvis du skal ta med deg dagpenger fra Norge, må du søke om en attest fra NAV som heter PD U2. Du må sende søknaden om PD U2-attest før du reiser. Vi anbefaler at du søker senest 4 uker før avreise.

Når får du svar på søknaden?

Det er ingen saksbehandlingstid for søknad om PD U2, men du får svar på søknaden din cirka 1 uke før du reiser.

Hva må du gjøre etter du har reist fra Norge?

Når du er i EØS-landet du skal oppholde deg i, må du registrere deg som arbeidssøker i det landet. Da må du møte opp på kontoret til arbeidsmyndighetene.

Dagpengene dine fra Norge stanses fra dagen du reiser. Når NAV mottar bekreftelse på at du har registrert deg hos arbeidsmyndighetene i landet du skal oppholde deg i, utbetales dagpengene igjen.

Hvis du registrerer deg som arbeidssøker innen 7 dager etter ankomst, vil du få etterbetalt dagpenger fra dagen du reiste fra Norge. Registrerer du deg senere enn 7 dager, får du etterbetalt dagpenger fra dagen du registrerte deg.

Mens du mottar dagpenger fra Norge, må du fortsette å følge reglene for hva du må gjøre for å beholde dagpengene dine.

Du reiser tilbake til Norge

Hvis du fortsatt er arbeidsledig og reiser tilbake til Norge etter at de 3 månedene med dagpenger fra Norge er brukt opp, må du søke om dagpenger på nytt. Da må du dokumentere når du reiste tilbake, med for eksempel flybilletter.

Når du skal søke jobb i Norge mens du får arbeidsledighetstrygd fra et annet EØS-land, er det noen regler for hva du må gjøre.

Hva må du gjøre før du kommer til Norge?

Før du kommer til Norge, må du ha søkt om en PD U2-attest fra arbeidsmyndighetene i EØS-landet du får arbeidsledighetstrygd fra. Denne attesten gjør at du kan beholde arbeidsledighetstrygden din i Norge.

Hva må du gjøre etter å ha kommet til Norge?

Når du kommer til Norge, må du

• møte opp på et NAV-kontor og levere PD U2-attesten din. På PD U2-attesten står fristen for når den må leveres til NAV.
• be NAV-kontoret opprette et norsk D-nummer for deg. Dette må du gjøre så fort som mulig. Husk å ha med pass.
• registrere deg som arbeidssøker på NAV-kontoret.

Etter at du har levert PD U2-attest, fått norsk D-nummer og registrert deg som arbeidssøker, må du

• sende meldekort hver 14. dag.
• søke på jobber i Norge.

Husk at du også må følge reglene i EØS-landet du får arbeidsledighetstrygd fra.

Hvis du har mistet jobben fordi den norske arbeidsgiveren din er konkurs, kan du få forskudd på lønnsgarantimidler som dagpenger. Du kan få forskudd på lønnsgarantimidler i inntil én måned etter at arbeidsgiveren din gikk konkurs. Du trenger ikke å oppholde deg i Norge mens du mottar forskudd på lønnsgarantimidler.

Etter at perioden med forskudd på lønnsgarantimidler er over, kan du søke om norske dagpenger. Du må oppholde deg i Norge mens du mottar dagpenger.

Les mer om konkurs og lønnsgaranti.

Hvordan søker du?

Du bør søke med en gang arbeidsgiveren din har gått konkurs. Når du skal søke om forskudd på lønnsgarantimidler må du sende inn en søknad om dagpenger. I søknaden krysser du av for at du ønsker forskudd på lønnsgarantimidler. Du kan også søke om dagpenger i den samme søknaden.

Slik søker du om dagpenger.