Signatur- og sikkerhetsløsning (PKI)

Du må ha tatt i bruk en PKI-løsning som gir elektronisk signatur og kryptering for å sende inn legeerklæringer til Nav. Det er etablert en standard signatur- og sikkerhetsløsning – Public Key Infrastructure (PKI) som skal brukes til alle typer meldinger og formater mellom aktører i helsesektoren.

Elektronisk pasientjournal (EPJ)

Du må ha anskaffet den nødvendige programvaren med kommunikasjon- og sikkerhetsløsning hos EPJ-leverandøren din.

For EPJ-leverandører

Meldingsdokumentasjon for sykmeldingsattest og legeerklæring finnes tilgjengelig på KITHs nettsider. Det gjelder både informasjonsmodell, implementasjonsguider og XML-Schema.

De fleste allmennleger, med noen få unntak, plikter å sende sykmeldingen elektronisk til Nav.

Forskrift om unntak fra pålegg om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) (lovdata.no)

Leverandørene av EPJ-systemene utvikler legekontorenes kommunikasjonsløsninger basert på et sett tekniske spesifikasjoner som er utviklet av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Du kan laste ned de tekniske spesifikasjonene for implementering av digital sykmelding og dialogmeldinger i EPJ-systemer herfra. Her finner du også veiledninger, eksempler og annen relevant dokumentasjon.

Digital sykmelding og dialogmeldinger – tekniske spesifikasjoner

Hvis pasienten ikke har en arbeidsgiver, fyller du ut punkt 2.1 i sykmeldingen, med «Ingen arbeidsgiver».

Hvis pasienten er delvis permittert eller delvis arbeidssøker på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger. Slik gjør du det:

1. I sykmeldingen pasienten får som arbeidstaker, krysser du av for flere arbeidsgivere og fyller den ut på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
2. I sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen, velger du «Ingen arbeidsgiver» i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Hvis pasienten friskmeldes før permitteringsperioden er over, må pasienten registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger.

Vanligvis kan ikke en person som studerer eller går på skole på heltid, regnes som arbeidsufør.

Studenter som er ansatt i en hel- eller deltidsstilling kan likevel ha rett til sykepenger ved sykdom i likhet med andre arbeidstakere, hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Dette gjelder også om studenten ikke har et fast arbeidsforhold.

Nav vil vurdere om personen har rett til sykepenger. Du kan sykmelde uten å ta hensyn til arbeidsomfanget.

Det er en forutsetning at det er sykdommen som gjør arbeid umulig. Behov for å få frigjort tid til lesing, for eksempel i en eksamensperiode, må løses på andre måter.

Studenter som faller ut av studiet på grunn av sykdom, kan ha rett til å få omgjort lån og stipend til sykestipend. Hvis pasienten må avbryte studiene på grunn av sykdommen og ikke blir ivaretatt av Lånekassens sykestipendordning, vil det være mulig å søke AAP.

Studenten bør undersøke med Lånekassen om muligheten for sykestipend før han/hun eventuelt søker om AAP.

Du skriver sykmelding på vanlig måte fra tidspunktet pasienten oppsøkte deg, men han/hun har som regel rett til sykepenger først fra 17. sykefraværsdag.

Når du sykmelder en fisker skal du, som for andre grupper, sykmelde og friskmelde etter en vurdering av sykdom og funksjonsevne/arbeidsevne. Praktiske forhold, som for eksempel om fiskefartøyet befinner seg på feltet når pasienten er frisk nok til å arbeide, faller utenfor.

Hvis fiskeren både mottar lott og er på hyre, må du skrive to sykmeldinger. Det er fordi fiskeren som mottager av lott regnes som selvstendig næringsdrivende og fiskeren på hyre er en arbeidstaker.  

Nav vil da fange opp at pasienten har kombinerte inntekter og beregne og gradere sykepengene korrekt.

Sykmeldingen bør vare så lenge pasienten ikke kan utføre arbeidet, uavhengig av skiftplaner eller turnusordninger. Du kan eventuelt be arbeidsgiveren om å få en oppdatert oppfølgingsplan, hvis du ikke har fått det.

Foreldrepenger kan bare utsettes eller overføres til den andre forelderen hvis den syke forelderen er helt ute av stand til å ta seg av barnet. Du skriver da sykmelding til pasienten. I tillegg kan Nav trenge en funksjonsvurdering på et eget ark – det er ikke et eget skjema – fra deg som lege/behandler.

Utsettelse eller overføring til den andre forelderen er aktuelt

• når moren blir syk i løpet av de første seks ukene etter fødselen og ønsker å utsette foreldrepengene.
• når den andre forelderen søker om å få overta foreldrepenger fra den som er syk.

Funksjonsbeskrivelsen må inneholde din vurdering om

• hvordan sykdommen eller skaden påvirker evnen til å ta seg av barnet.
• hva pasienten kan gjøre og ikke gjøre når det gjelder å ta seg av barnet.
• pasienten er helt avhengig av hjelp til enhver tid eller bare deler av tiden.
• når du forventer at pasienten igjen kan ta seg av barnet.

Som utgangspunkt kan du ikke utlevere funksjonsvurderingen til en tredjepart, selv om dette er partneren eller ektefellen. Derfor må pasienten selv be om denne vurderingen og gi samtykke til at partneren eller ektefellen kan få den. Eventuelt kan pasienten selv gi den til partneren eller ektefellen, som kan laste den opp som vedlegg til søknaden sin.

Det er ikke L-takst for å utarbeide funksjonsvurdering knyttet til foreldrepenger. Nav sender ingen forespørsel direkte til legen fordi det er pasienten som tar initiativet.

Hvis pasienten har flere ansettelsesforhold, må du vurdere funksjonsevnen for hvert enkelt arbeidsforhold.

Samme sykmelding kan altså ikke brukes til flere arbeidsforhold. Det er naturlig å vurdere om en arbeidstaker som sykmeldes fra ett arbeidsforhold kan være i arbeid i et annet.

Hvis pasienten har flere arbeidsforhold i samme virksomhet: Vær spesielt oppmerksom på hvilken avdeling eller enhet sykmeldingen skal gjelde for, og presiser dette i feltet «Arbeidsgiver» i sykmeldingen.

Du kan sykmelde den som deltar på et arbeidsrettet tiltak. Les mer om:

• HelseIArbeid
• Arbeid og psykisk helse
• Andre tiltak for å komme i eller beholde arbeid

VTA-deltagere som er i arbeid og blir syke kan ha rett til sykepenger.

Siden flere av de som jobber i et VTA-tiltak ikke er registrert i Aa-registret som ansatt, må du skrive sykmelding på papir til pasienten din siden de ikke vil få tilgang til digital sykmelding. 

Sykmelding for særskilte grupper (helsedirektoratet.no)

Du kan sykmelde pasienten ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon

Du kan sykmelde i forbindelse med behandling for barnløshet, men bare hvis behandlingen medfører arbeidsuførhet. Hvis pasienten ikke er arbeidsufør over flere dager, kan du vurdere enkeltstående behandlingsdager.

Du kan sykmelde en donor eller en som er under vurdering som donor. Personen har rett til sykmelding både i forbindelse med de medisinske undersøkelsene forut for transplantasjonen, ved transplantasjonsinngrepet og etter inngrepet hvis det innebærer arbeidsuførhet.

Det er ikke arbeidsgiverperiode i disse tilfellene, Nav betaler sykepenger fra første dag.

Du kan sykmelde et familiemedlem i forbindelse med familiebehandling ettersom familiebehandling forstås slik at familien må ses under ett. Dette gjelder selv om familiens behandlingsbehov kan tilbakeføres til sykdom hos ett av familiemedlemmene.

Det behøver ikke foreligge sykdomsdiagnose hos den enkelte. Det avgjørende vil være familiegruppens behov for behandling og at behovet for behandling er faglig begrunnet. Dette gjelder ikke ved familiebehandling på barnevernsinstitusjon.

La selve diagnosekoden stå åpen. Kryss av for "Annen lovfestet fraværsgrunn" § 8-4, 3. ledd - oppgis hvis relevant på sykmeldingsblanketten (punkt 3.3). Merk tydelig hvilket diagnosesystem som brukes.

Du kan sykmelde i forbindelse med sterilisering, hvis pasienten er arbeidsufør som følge av behandlingen. Sykmelding med riktig diagnosekode forutsettes.

En kvinne som er arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd, kan ha rett til sykepenger hvis

•  hun er syk i forbindelse med svangerskapsavbruddet
•  eller hun blir innlagt i forbindelse med inngrepet

Du kan sykmelde en pasient som utgjør en risiko som smittekilde. Bruk koden for sykdommen eller symptomet. Bestemmelsen gjelder ikke den som holder seg borte fra arbeidet for selv å unngå å bli utsatt for smitte.

Pasienten kan ha rett til sykepenger og du kan sykmelde i forbindelse med arbeidsrettede tiltak eller opplæringstiltak. Et eksempel kan være når pasienten taper arbeidsinntekt under samtreningskurs for førerhundbrukere.

Omsorg for syke familiemedlemmer eller pårørende gir i seg selv ikke rett til sykepenger, og sykmelding bør unngås.

Likevel kan pårørendes situasjon som omsorgsperson være så fysisk og psykisk belastende at det fører til arbeidsuførhet på grunn av sykdom. 

Sorg er ikke sykmeldingsgrunn i seg selv, men tap og sorg kan føre til sykdom. Slik kan sorg indirekte gjøre at vilkåret for sykmelding oppfylles. Hvis det er indikasjon for sykmelding, anbefaler vi at du vurderer gradert sykmelding.

Det er viktig at du og pasienten ser på alternativer til sykmelding. Slike alternativer kan være å oppfordre til tett dialog med arbeidsgiveren, se på mulighet for velferdspermisjon og for tilrettelagt arbeid.

Opplevelse av mobbing og seksuell trakassering, samt psykisk ubehag ved varsling og konflikter på arbeidsplassen gir i utgangspunktet ikke rett til sykepenger.

Psykiske reaksjoner på slike ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på lik linje med sykdom, og da vil vilkårene for sykepenger kunne være oppfylt. Det er viktig at det kommer klart fram at det er funksjonsnedsettelsen som fører til arbeidsuførheten som du sykmelder for, ikke selve konflikten.

Sykmelding fra norsk lege før reise til utlandet

Pasienter som er EU/EØS-borgere, kan reise innenfor EU/EØS selv om de er sykmeldt. Det er imidlertid et krav at de følger pliktene de har som sykmeldt. Dette innebærer blant annet at reisen ikke må forverre pasientens helsetilstand eller hindre planlagt behandling.

Sykmelding fra utenlandsk lege (innenfor EU/EØS)

• Hvis pasienten har fått sykmelding fra en lege i et annet EØS-land, vil denne sykmeldingen også gjelde som sykmelding i Norge.
• Pasienten må sende inn en egenerklæring for hver utenlandsk sykmelding. Dette dokumentet tilsvarer del D på norske sykmeldinger.
• Pasienten må oppsøke norsk lege for videre sykmelding hvis han/hun fortsatt er syk etter hjemkomsten.

Sykmelding fra norsk lege før reise til utlandet

I utgangspunktet får ikke pasienten sykepenger når han/hun oppholder seg utenfor EU/EØS. Det kan likevel være unntak, og pasienten kan søke Nav om å beholde sykepenger i slike tilfeller.

Sykmelding fra utenlandsk lege (utenfor EU/EØS)

• Hvis en pasient blir syk under ferieopphold utenfor EU/EØS, får pasienten ikke sykepenger. Pasienten bør kontakte reiseforsikringen hvis han/hun har en slik forsikring.
• Hvis legen vurderer at pasienten er arbeidsufør etter hjemkomsten, kan legen skrive sykmelding fra denne dagen.

Hvis du skal sykmelde en pasient i forkant av en reise til utlandet for å gjennomgå behandling, må pasienten oppfylle følgende:

• Pasienten må ha blitt arbeidsufør før avreise.
• Behandlingen må være lovlig og godkjent i Norge.

Hvis behandlingen skjer utenfor EU/EØS, må pasienten søke om å beholde sykepengene under utenlandsoppholdet.

Offentlig godkjente behandlingsreiser: Pasienten kan ha rett til sykepenger hvis han/hun deltar i en godkjent behandlingsreise til utlandet, også utenfor EØS. I disse tilfellene er det ikke krav til søknad om å beholde sykepengene under utlandsopphold.

Du skal alltid vurdere gradert sykmelding først og bruke det hvis den sykmeldte kan gjøre deler av de vanlige arbeidsoppgavene sine. Dette kan enten være ved å jobbe redusert tid eller eventuelt ved å bruke lengre tid på å utføre egne eller nye arbeidsoppgaver. 

Som et eksempel kan pasienten bruke hele dagen på å utføre 50 prosent av de vanlige oppgavene sine. Dette må avtales sammen med arbeidsgiver.

Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Man bruker like mye av sykepengeåret, uavhengig av sykmeldingsgraden. 

Når pasienten har en redusert stilling

Enhver stilling regnes som 100 prosent uavhengig av stillingsbrøk og arbeidstid. Hvis du har sykmeldt en person 50 prosent, betyr det at pasienten kan arbeide 50 prosent av sin normale arbeidstid / sine normale arbeidsoppgaver.

Eksempel ved 50 prosent gradering:

Hvis vi forutsetter at 70 prosent-stillingen er basert på en ukentlig normalarbeidstid på 37,5 timer – vil ukentlig normalarbeidstid for denne 70 prosent-stillingen utgjøre ca. 26 timer i uken – det vil si at pasienten kan arbeid inntil 13 timer i uken. 

Hvis arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge for et gradert arbeid

Hvis en ny medisinsk vurdering viser at gradert sykmelding er mulig, men forhold på arbeidsplassen hindrer delvis arbeid, kan du skrive en 100 prosent sykmelding. Du må samtidig forklare årsaken i sykmeldingen. I disse tilfellene må arbeidsgiveren dokumentere overfor Nav at tilrettelegging ikke er mulig.

Hvis pasienten er syk og selve arbeidsreisen er det egentlige hinderet for å kunne komme seg til og fra arbeidsplassen, kan reisetilskudd være et alternativ til sykmelding. Du opplyser om aktuell tidsperiode i et eget punkt om reisetilskudd i sykmeldingen. Dette gjelder både der pasienten under denne ordningen kan jobbe fullt eller være gradert sykmeldt.  

Nav kan dekke reiseutgifter, begrenset til sykepengebeløpet, fra 17. dag. Det er opp til arbeidsgiveren om denne vil dekke reiseutgifter for de første 16 sykedagene. 

Reisetilskudd kan gis utover sykepengeåret så lenge pasienten har rett til sykepenger på det tidspunktet reisetilskuddet gis. 

Denne ordningen er et alternativ til sykmelding som kan brukes når det er nødvendig å være borte fra arbeidet hele behandlingsdagen av hensyn til virkningen av behandlingen. Bestemmelsen gjelder ikke eventuell reisetid til og fra behandlingen. Ordningen gjelder en hel dags fravær inntil én dag per uke.

Du fyller ut punkt 4.4 i sykmeldingen med antall dager og periode. I tillegg må du skrive i punkt 8.2 at det er nødvendig av hensyn til virkningen av behandlingen at pasienten ikke jobber. Du må skrive hvilken behandling pasienten skal få og hva slags behandler som skal gi den. Du må også forklare hvorfor pasienten må være borte resten av dagen av hensyn til virkningen av behandlingen.

Ordningen kan kombineres med reisetilskudd. 

Hvis det er behov for flere behandlingsdager i uken, kan du bruke gradert sykmelding som alternativ.  

Eksempler på regelmessige behandlinger som kan gjøre det nødvendig at man ikke jobber den dagen (ikke uttømmende liste):

• Kreftbehandling som fører til funksjonssvikt samme dag som pasienten får behandlingen. 
• Samtalebehandling hos lege eller psykologspesialist for psykiske lidelser. Både forberedelser og bearbeidelse etter behandlingen vil kunne gjøre arbeid vanskelig samme dag som pasienten får behandlingen. 
• I noen behandlingstilfeller hos fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor vil fritak fra arbeid samme dag etter behandling være gunstig for å få best effekt av behandlingen.

Behandlingsdager (helsedirektoratet.no)

Avventende sykmelding er en melding fra deg om at sykmelding kan unngås hvis arbeidet tilrettelegges. Ordningen kan kun benyttes de første 16 dagene i et sykefraværstilfelle.

Hvis det er aktuelt med avventende sykmelding, legges dette inn i pkt. 4.1. Det er viktig at du gir innspill til arbeidsgiveren i pkt. 4.1.3 

Du skal ikke skrive noen uføregrad, men du bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behovet for tilrettelegging og beskriver hva som skal til fra et helseperspektiv 

Hvis det ikke finnes mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen, er det en fordel om du får en tilbakemelding fra arbeidsgiveren.

Avventende sykmelding etter legemeldt sykmelding 

Hvis et fravær starter med en sykmelding, kan den ikke forlenges med en avventende sykmelding. 

Avventende sykmelding etter egenmelding 

Man kan benytte avventende sykmelding etter en egenmelding, men begrenset opp til 16 dager totalt med egenmeldingsdagene. 

Når må du eventuelt endre til ordinær sykmelding? 

Pasienten vil ha rett til vanlig sykmelding fra første dag hvis det viser seg at tilretteleggingen ikke lykkes. Arbeidsgiveren kan velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon på sykefravær i arbeidsgiverperioden. Da trenger du ikke å skrive en ny sykmelding for perioden inntil 16 dager. 

Hvis den avventende sykmeldingen går ut over arbeidsgiverperioden, må du forlenge den med en ordinær sykmelding. 

Avventende sykmelding (helsedirektoratet.no)

Hvis du mener at aktivitet er medisinsk forsvarlig, kan Nav vurdere flere virkemidler både for de som har en arbeidsgiver og for de som ikke har det. Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å legge til rette, mens Navs virkemidler kan bidra til å støtte opp under innsatsen på arbeidsplassen.  Du kan be om dialog med Nav på sykmeldingens felt 8.2.

Friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret, kan ha rett til svangerskapspenger. 

Er det svangerskapsplager/sykdom vil ikke svangerskapspenger være riktig, da må du vurdere sykmelding.

Du fyller ut skjema Tilrettelegging/omplassering ved graviditet (arbeidstilsynet.no).

Arbeidsgiveren må så vurdere om det er mulig å tilrettelegge for eller omplassere arbeidstakeren. Hvis pasienten kan jobbe delvis, kan hun få graderte svangerskapspenger. 

Det er et vilkår for rett til svangerskapspenger at pasienten legger fram en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at omplassering ikke er mulig. Bekreftelsen må være underskrevet av arbeidsgiveren og arbeidstakeren. 

En frisk, gravid kvinne skal ikke sykmeldes i påvente av at søknaden om svangerskapspenger behandles. 

Andre stønader ved sykdom i familien

• Pleiepenger for sykt barn 
• Pleiepenger for en person over 18 år 
• Pleiepenger i livets sluttfase 
• Omsorgspenger 
• Opplæringspenger 

Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen er forsøkt og pasientens helse er slik at annet arbeid er aktuelt, kan pasienten få sykepenger i inntil 12 uker mens han/hun søker ny jobb. Det er viktig at du som lege har hatt dialog med arbeidsgiveren og med Nav før ordningen benyttes. Du kan melde behov for dialog med Navvia sykmeldingen eller en dialogmelding. 

Hvem kan få friskmelding til arbeidsformidling? 

Ordningen gjelder alle som var i arbeid på sykmeldingstidspunktet, det vil si både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ordningen krever at man har sagt opp jobben man er sykmeldt fra, på grunn av helseutfordringer. 

Hva må du gjøre? 

Opplys i sykmeldingen at det gjelder friskmelding til arbeidsformidling. Opplys om friskmeldingsdato og bekreft at det er helseutfordringer som har medført at pasienten har sagt opp jobben. 

Hvis arbeidsgiveren har sendt oppfølgingsplanen elektronisk via Navs systemer, vil du kunne motta denne i EPJ-systemet ditt.

Hvis arbeidstakeren eller arbeidsgiveren ønsker det, vil du få innkalling til dialogmøte i regi av arbeidsgiveren. For å kreve refusjon (takst) er det viktig at du dokumenterer innkallingen i journalen din. Hvis møtet avlyses, må du også dokumentere dette i journalen.

Hvis sykmeldingen passerer 8 uker og pasienten fortsatt skal være 100 prosent sykmeldt, må det være tungtveiende medisinske grunner som hindrer arbeidsrelatert aktivitet. Du må da gi en nærmere vurdering av muligheter og begrensninger, samt en bredere medisinsk vurdering som grunnlag for eventuell videre oppfølging. Dette kommer opp som utdypende spørsmål i den nye sykmeldingen. Ved arbeidsmessige årsaker er det arbeidsgiveren som må dokumentere dette overfor Nav.

Hvis det er oppgitt en symptomdiagnose som sykmeldingsgrunn, blir du i den nye sykmeldingen spurt om det er mulig å endre til en sykdomsdiagnose (subjektive symptomer og mistanke om sykdom kan imidlertid være sykmeldingsgrunn).

I den nye sykmeldingen blir du bedt om å gi en bredere medisinsk og arbeidsrelatert vurdering. Nav  bruker disse opplysningene i vurderingen av om dialogmøte 2 skal avholdes, og om det er aktuelt å innkalle deg. Hvis du mener at Nav skal komme tidligere på banen, eventuelt fremskynde dialogmøte 2, kan du opplyse om dette i sykmeldingen. Du kan også sende dialogmelding.

Eventuell innkalling fra Nav kan nå komme som elektronisk dialogmelding til EPJ-systemet ditt. Du kan svare på innkallingen med dialogmelding. Du, arbeidstakeren, arbeidsgiveren eller Nav kan be om et dialogmøte 3 ved behov.

Sykepengeåret nærmer seg nå slutten. I den nye sykmeldingen blir du bedt om å gi utdypende helseopplysninger. Du blir også spurt om det er mulig å endre en symptomdiagnose til en sykdomsdiagnose.

Pasienten får et informasjonsbrev fra Nav om hva som skjer ved sykepengeårets slutt, og tilbud om samtale.

Sykepengene opphører ved 52 uker

Hvis pasienten ikke er frisk nok til å gå tilbake til jobb slik som før, kan det være riktig å for pasienten å søke om arbeidsavklaringspenger (AAP). 

Oppfølgingsplanen skal gjøre det lettere å komme raskt i dialog om hvilke oppgaver pasienten kan gjøre til tross for sykdom, og hva som eventuelt må til. 

Arbeidsgiveren bestemmer hvilken mal som brukes til å skrive oppfølgingsplanen, men stadig flere velger Navs digitale oppfølgingsplan. Her skriver både lederen og arbeidstakeren inn forslag, og blir til slutt enige om en plan. Planen kan deles digitalt med både fastlegen og Nav når den er godkjent. 

Du kan bruke felt 9.1 i sykmeldingen til å formidle til arbeidsgiveren hvis du ønsker å se oppfølgingsplanen eller du mener at pasienten har funksjonsevne til å utføre noen oppgaver.

Både arbeidsgiveren og arbeidstakeren kan dele planen med deg. Planen kan bare deles med pasientens fastlege. 

Hvis ikke pasienten får til å sende planen digitalt, kan den skrives ut og tas med på papir, eller dere kan se den på mobiltelefonen til pasienten.

L1 kan kreves for hver sykmelding. Det vil si at L1 kan kreves mer enn en gang per sykmeldingstilfelle.

L4 kan kreves når det gis utdypende opplysninger, når sykmeldingen passerer 7/8, 17 og 39 uker, og ved svar på valgfrie spørsmål om arbeidsavklaringspenger ved 39 uker. Det betyr at L4 kan kreves inntil fire ganger per sykmeldingstilfelle. L1 kan kreves hver gang L4 kreves.

Dialogmeldinger initiert fra Nav

Dialogmeldingenes innhold og ordlyd er identisk med standardiserte brev fra Nav. Forskjellen er at de sendes elektronisk i stedet for i papirformat. De legger seg direkte inn i pasientjournalsystemet, og Nav får umiddelbart tilgang til disse meldingene i vårt interne system.

I de fleste tilfellene er dette brev/dialogmeldinger til informasjon for den som sykmelder pasienten. Dialogmeldingen som innkaller til dialogmøte 2 og 3, kan besvares, eventuelt med forslag til ny møtetid/-sted hvis tiden og stedet som er foreslått ikke passer.

Disse dialogmeldingene erstatter bruk av telefontid eller skriftlig besvarelse. Denne kommunikasjonen har ikke blitt honorert i brevform og vil heller ikke bli det når de gjøres elektronisk.

I brevet/dialogmeldingen som heter Forespørsel om pasient, går fram at svar honoreres etter gjeldende takst. Denne taksten har hele tiden vært L8 og gjelder også dialogmeldingen. 

Dialogmeldinger initiert fra deg som sykmelder

Hvis du har du innspill til Nav når en pasient blir sykmeldt eller sykmeldingen forlenges, benytter du sykmeldingens felt 7.2, 7.3 eller 8.1. Vil du utover dette kontakte   Nav med spørsmål eller forslag om en pasient, kan du benytte en uspesifisert dialogmelding. Det er ikke knyttet honorar til slike henvendelser.