Signatur- og sikkerhetsløsning (PKI)

Du må ha tatt i bruk en PKI-løsning som gir elektronisk signatur og kryptering for å sende inn legeerklæringer til Nav. Det er etablert en standard signatur- og sikkerhetsløsning – Public Key Infrastructure (PKI) som skal brukes til alle typer meldinger og formater mellom aktører i helsesektoren.

Elektronisk pasientjournal (EPJ)

Du må ha anskaffet den nødvendige programvaren med kommunikasjon- og sikkerhetsløsning hos EPJ-leverandøren din.

For EPJ-leverandører

Meldingsdokumentasjon for sykmeldingsattest og legeerklæring finnes tilgjengelig på KITHs nettsider. Det gjelder både informasjonsmodell, implementasjonsguider og XML-Schema.

De fleste allmennleger, med noen få unntak, plikter å sende sykmeldingen elektronisk til Nav.

Forskrift om unntak fra pålegg om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) (lovdata.no)

Leverandørene av EPJ-systemene utvikler legekontorenes kommunikasjonsløsninger basert på et sett tekniske spesifikasjoner som er utviklet av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Du kan laste ned de tekniske spesifikasjonene for implementering av digital sykmelding og dialogmeldinger i EPJ-systemer herfra. Her finner du også veiledninger, eksempler og annen relevant dokumentasjon.

Digital sykmelding og dialogmeldinger – tekniske spesifikasjoner

Kommunikasjon gjennom sykmeldingen

Sykmeldingene og dialogmeldingene gir mange muligheter i kommunikasjonen mellom de som sykmelder og Nav.

Nav har utviklet digitale sykmeldingsløsninger som gjør det lettere for deg som sykmelder å gi helseopplysninger tilpasset de ulike tidspunktene i sykefraværet: 

• 7 uker: Til Navs vurdering av aktivitetskravet 
• 17 uker: Til Navs videre vurdering av oppfølging 
• 39 uker: Mot slutten av sykepengeperioden 

Du kan også gi innspill til Nav i sykmeldingen. Da bruker du primært sykmeldingens felt 7.2, 7.3 og 8.1. Gjelder det andre spørsmål, tilbakemeldinger eller forslag om pasienten på andre tidspunkter enn når du skriver sykmeldingen, kan du bruke dialogmelding til Nav.

Takster for sykmeldinger

Ved hjelp av dialogmeldinger kan de som sykmelder og Nav kommunisere via en sikker, elektronisk kanal.

Til deg som skriver sykmeldinger i et elektronisk pasientjournalsystem (EPJ) som er tilrettelagt for dialogmeldinger:

Via den digitale sykmeldingen kan du sende melding til Nav om en sykmeldt pasient. Nav kan på sin side sende sine meldinger elektronisk til deg, for eksempel om dialogmøter. I tillegg kan oppfølgingsplanen fra arbeidsgiveren formidles til deg som fastlege via Navs systemer dersom arbeidsgiveren sender planen digitalt.

Dialogmeldingene vil legge seg direkte inn i journalsystemet ditt. Nav vil få umiddelbar tilgang til disse meldingene i saksbehandlersystemet vårt.

Dialogmeldinger initiert av Nav

Dialogmeldingenes innhold og ordlyd er identisk med standardiserte brev fra Nav. Forskjellen er at de sendes elektronisk i stedet for i papirformat. De legger seg direkte inn i pasientjournalsystemet, og Nav får umiddelbart tilgang til disse meldingene i vårt interne system.

I de fleste tilfellene er dette brev/dialogmeldinger til informasjon for den som sykmelder pasienten. Dialogmeldingen som innkaller til dialogmøte 2 og 3, kan besvares, eventuelt med forslag til ny møtetid/-sted hvis tiden og stedet som er foreslått ikke passer.

Disse dialogmeldingene erstatter bruk av telefontid eller skriftlig besvarelse. Denne kommunikasjonen har ikke blitt honorert i brevform og vil heller ikke bli det når de gjøres elektronisk.

I brevet/dialogmeldingen som heter Forespørsel om pasient, går fram at svar honoreres etter gjeldende takst. Denne taksten har hele tiden vært L8 og gjelder også dialogmeldingen. 

Dialogmøte 2 og 3

Nav kan sende innkalling til dialogmøte 2 og 3 med informasjon om tidspunkt og sted for møtet.

Du kan besvare disse direkte fra EPJ-systemet ditt

• Ja, jeg kommer, eventuelt med en tilbakemelding til Nav, for eksempel med ønske om telefonmøte.
• Jeg ønsker nytt møtetidspunkt/-sted, med forslag til alternative møtetidspunkter.
• Jeg kan ikke komme, med begrunnelse for manglende oppmøte. Denne kan også benyttes i etterkant hvis du ikke møtte.

Du vil motta en ny dialogmelding fra Nav med endringene.

Nav kan også sende disse informasjonsmeldingene:

• Avlysning av dialogmøte – informerer om at et dialogmøte det tidligere er innkalt til, er avlyst.
• Unntak dialogmøte – informerer om at det er gjort unntak fra kravet om å avholde dialogmøte for en pasient.

Dialogmeldinger initiert fra deg som sykmelder

Hvis du har du innspill til Nav når en pasient blir sykmeldt eller sykmeldingen forlenges, benytter du sykmeldingens felt 7.2, 7.3 eller 8.1. Vil du utover dette kontakte  Nav med spørsmål eller forslag om en pasient, kan du benytte en uspesifisert dialogmelding. Det er ikke knyttet honorar til slike henvendelser.

Henvendelse til Nav om pasienten

Du kan på eget initiativ sende meldinger til Nav. Denne typen henvendelser kan gjelde spørsmål og opplysninger om spesifiserte pasienter. (Henvendelser som gjelder generelle spørsmål og innspill til Nav kan ikke besvares gjennom denne kanalen.)

• Henvendelse om sykefraværsoppfølging – benyttes når henvendelsen gjelder en pasient som er eller har vært sykmeldt.
• Henvendelse om en pasient som ikke er sykmeldt.

Forespørsel fra Nav om pasienten

Forespørselen gjelder avgrensede tilleggsopplysninger i forbindelse med oppfølgingen av en pasient. Du svarer på forespørselen i fritekst. Det vil gå fram av meldingen hvilken takst du skal benytte.

Andre henvendelser fra Nav om pasienten

Dette er henvendelser fra Nav i form av brev eller notater uten svarmelding. Henvendelsene inneholder informasjon til orientering. Følgende kan komme som dialogmeldinger:

• Retur av legeerklæring ved arbeidsuførhet med ønske om ny legeerklæring. Du kan besvare henvendelsen fra Nav ved å sende inn ny legeerklæring.
• Friskmelding til arbeidsformidling inneholder kopi av vedtaket til pasienten.

Oppfølgingsplan fra arbeidsgiveren til fastlegen

Arbeidsgiverne kan sende oppfølgingsplanen digitalt til legen. Planen kommer som en dialogmelding. Nav har her kun rollen som teknisk videreformidler og har ikke innsyn i oppfølgingsplanen. Denne tjenesten for innsending av oppfølgingsplan er kun tilrettelagt for fastleger.

Det er ingen svarfunksjon knyttet til mottak av oppfølgingsplanen.

Sykmeldingen blir avvist automatisk hvis den ikke er fylt ut riktig. Sjekk om sykmeldingen har blitt avvist. 

Det kan også være tekniske årsaker til at sykmeldingen har blitt avvist:

• Endringer eller oppdateringer av legekontorets elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-systemet)
• Endringer i organisasjonen, nytt virksomhetsnummer
• Sertifikater (elektronisk signatur/PKI-kode)
• Endring av arbeidssted/legekontor
• Nyansettelse, tilgang, oppkobling m.m.

I slike tilfeller anbefaler vi at du tar kontakt med EPJ-leverandøren din før du kontakter oss i Nav.

Hvis pasienten ikke har en arbeidsgiver, fyller du ut punkt 2.1 i sykmeldingen, med «Ingen arbeidsgiver».

Hvis pasienten er delvis permittert eller delvis arbeidssøker på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger. Slik gjør du det:

1. I sykmeldingen pasienten får som arbeidstaker, krysser du av for flere arbeidsgivere og fyller den ut på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
2. I sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen, velger du «Ingen arbeidsgiver» i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Hvis pasienten friskmeldes før permitteringsperioden er over, må pasienten registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger.

Vanligvis kan ikke en person som studerer eller går på skole på heltid, regnes som arbeidsufør.

Studenter som er ansatt i en hel- eller deltidsstilling kan likevel ha rett til sykepenger ved sykdom i likhet med andre arbeidstakere, hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Dette gjelder også om studenten ikke har et fast arbeidsforhold.

Nav vil vurdere om personen har rett til sykepenger. Du kan sykmelde uten å ta hensyn til arbeidsomfanget.

Det er en forutsetning at det er sykdommen som gjør arbeid umulig. Behov for å få frigjort tid til lesing, for eksempel i en eksamensperiode, må løses på andre måter.

Studenter som faller ut av studiet på grunn av sykdom, kan ha rett til å få omgjort lån og stipend til sykestipend. Hvis pasienten må avbryte studiene på grunn av sykdommen og ikke blir ivaretatt av Lånekassens sykestipendordning, vil det være mulig å søke AAP.

Studenten bør undersøke med Lånekassen om muligheten for sykestipend før han/hun eventuelt søker om AAP.

Du skriver sykmelding på vanlig måte fra tidspunktet pasienten oppsøkte deg, men han/hun har som regel rett til sykepenger først fra 17. sykefraværsdag.

Når du sykmelder en fisker skal du, som for andre grupper, sykmelde og friskmelde etter en vurdering av sykdom og funksjonsevne/arbeidsevne. Praktiske forhold, som for eksempel om fiskefartøyet befinner seg på feltet når pasienten er frisk nok til å arbeide, faller utenfor.

Hvis fiskeren både mottar lott og er på hyre, må du skrive to sykmeldinger. Det er fordi fiskeren som mottager av lott regnes som selvstendig næringsdrivende og fiskeren på hyre er en arbeidstaker.  

Nav vil da fange opp at pasienten har kombinerte inntekter og beregne og gradere sykepengene korrekt.

Sykmeldingen bør vare så lenge pasienten ikke kan utføre arbeidet, uavhengig av skiftplaner eller turnusordninger. Du kan eventuelt be arbeidsgiveren om å få en oppdatert oppfølgingsplan, hvis du ikke har fått det.

Foreldrepenger kan bare utsettes eller overføres til den andre forelderen hvis den syke forelderen er helt ute av stand til å ta seg av barnet. Du skriver da sykmelding til pasienten. I tillegg kan Nav trenge en funksjonsvurdering på et eget ark – det er ikke et eget skjema – fra deg som lege/behandler.

Utsettelse eller overføring til den andre forelderen er aktuelt

• når moren blir syk i løpet av de første seks ukene etter fødselen og ønsker å utsette foreldrepengene.
• når den andre forelderen søker om å få overta foreldrepenger fra den som er syk.

Funksjonsbeskrivelsen må inneholde din vurdering om

• hvordan sykdommen eller skaden påvirker evnen til å ta seg av barnet.
• hva pasienten kan gjøre og ikke gjøre når det gjelder å ta seg av barnet.
• pasienten er helt avhengig av hjelp til enhver tid eller bare deler av tiden.
• når du forventer at pasienten igjen kan ta seg av barnet.

Som utgangspunkt kan du ikke utlevere funksjonsvurderingen til en tredjepart, selv om dette er partneren eller ektefellen. Derfor må pasienten selv be om denne vurderingen og gi samtykke til at partneren eller ektefellen kan få den. Eventuelt kan pasienten selv gi den til partneren eller ektefellen, som kan laste den opp som vedlegg til søknaden sin.

Det er ikke L-takst for å utarbeide funksjonsvurdering knyttet til foreldrepenger. Nav sender ingen forespørsel direkte til legen fordi det er pasienten som tar initiativet.

Hvis pasienten har flere ansettelsesforhold, må du vurdere funksjonsevnen for hvert enkelt arbeidsforhold.

Samme sykmelding kan altså ikke brukes til flere arbeidsforhold. Det er naturlig å vurdere om en arbeidstaker som sykmeldes fra ett arbeidsforhold kan være i arbeid i et annet.

Hvis pasienten har flere arbeidsforhold i samme virksomhet: Vær spesielt oppmerksom på hvilken avdeling eller enhet sykmeldingen skal gjelde for, og presiser dette i feltet «Arbeidsgiver» i sykmeldingen.

Du kan sykmelde den som deltar på et arbeidsrettet tiltak. Les mer om:

• HelseIArbeid
• Arbeid og psykisk helse
• Andre tiltak for å komme i eller beholde arbeid

VTA-deltagere som er i arbeid og blir syke kan ha rett til sykepenger.

Siden flere av de som jobber i et VTA-tiltak ikke er registrert i Aa-registret som ansatt, må du skrive sykmelding på papir til pasienten din siden de ikke vil få tilgang til digital sykmelding. 

Sykmelding for særskilte grupper (helsedirektoratet.no)

Du kan sykmelde pasienten ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon

Du kan sykmelde i forbindelse med behandling for barnløshet, men bare hvis behandlingen medfører arbeidsuførhet. Hvis pasienten ikke er arbeidsufør over flere dager, kan du vurdere enkeltstående behandlingsdager.

Du kan sykmelde en donor eller en som er under vurdering som donor. Personen har rett til sykmelding både i forbindelse med de medisinske undersøkelsene forut for transplantasjonen, ved transplantasjonsinngrepet og etter inngrepet hvis det innebærer arbeidsuførhet.

Det er ikke arbeidsgiverperiode i disse tilfellene, Nav betaler sykepenger fra første dag.

Du kan sykmelde et familiemedlem i forbindelse med familiebehandling ettersom familiebehandling forstås slik at familien må ses under ett. Dette gjelder selv om familiens behandlingsbehov kan tilbakeføres til sykdom hos ett av familiemedlemmene.

Det behøver ikke foreligge sykdomsdiagnose hos den enkelte. Det avgjørende vil være familiegruppens behov for behandling og at behovet for behandling er faglig begrunnet. Dette gjelder ikke ved familiebehandling på barnevernsinstitusjon.

La selve diagnosekoden stå åpen. Kryss av for "Annen lovfestet fraværsgrunn" § 8-4, 3. ledd - oppgis hvis relevant på sykmeldingsblanketten (punkt 3.3). Merk tydelig hvilket diagnosesystem som brukes.

Det er ikke tilstrekkelig at kontrollundersøkelsen medfører at pasienten må være borte fra arbeidet en hel dag. Pasienten kan heller ikke få sykepenger etter denne bestemmelsen hvis han/hun på eget initiativ søker lege for undersøkelse eller behandling.

Det som skiller en «kontrollundersøkelse» fra andre legebesøk er at undersøkelsen foretas fordi det er nødvendig at den aktuelle lidelsen holdes under stadig medisinsk kontroll. Etterkontroll etter et sykehusopphold (eventuelt ambulant behandling) anses også som kontrollundersøkelse i denne forbindelse.

Sykepenger etter denne bestemmelsen ytes både til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere, arbeidsløse og inaktive etter samme regler som ved egen sykdom.

Utbetaling av sykepenger ved kontrollundersøkelse krever hverken ordinær sykmelding eller sykepengesøknad.

Du kan sykmelde i forbindelse med sterilisering, hvis pasienten er arbeidsufør som følge av behandlingen. Sykmelding med riktig diagnosekode forutsettes.

En kvinne som er arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd, kan ha rett til sykepenger hvis

•  hun er syk i forbindelse med svangerskapsavbruddet
•  eller hun blir innlagt i forbindelse med inngrepet

Du kan sykmelde en pasient som utgjør en risiko som smittekilde. Bruk koden for sykdommen eller symptomet. Bestemmelsen gjelder ikke den som holder seg borte fra arbeidet for selv å unngå å bli utsatt for smitte.

Pasienten kan ha rett til sykepenger og du kan sykmelde i forbindelse med arbeidsrettede tiltak eller opplæringstiltak. Et eksempel kan være når pasienten taper arbeidsinntekt under samtreningskurs for førerhundbrukere.

Omsorg for syke familiemedlemmer eller pårørende gir i seg selv ikke rett til sykepenger, og sykmelding bør unngås.

Likevel kan pårørendes situasjon som omsorgsperson være så fysisk og psykisk belastende at det fører til arbeidsuførhet på grunn av sykdom. 

Sorg er ikke sykmeldingsgrunn i seg selv, men tap og sorg kan føre til sykdom. Slik kan sorg indirekte gjøre at vilkåret for sykmelding oppfylles. Hvis det er indikasjon for sykmelding, anbefaler vi at du vurderer gradert sykmelding.

Det er viktig at du og pasienten ser på alternativer til sykmelding. Slike alternativer kan være å oppfordre til tett dialog med arbeidsgiveren, se på mulighet for velferdspermisjon og for tilrettelagt arbeid.

Opplevelse av mobbing og seksuell trakassering, samt psykisk ubehag ved varsling og konflikter på arbeidsplassen gir i utgangspunktet ikke rett til sykepenger.

Psykiske reaksjoner på slike ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på lik linje med sykdom, og da vil vilkårene for sykepenger kunne være oppfylt. Det er viktig at det kommer klart fram at det er funksjonsnedsettelsen som fører til arbeidsuførheten som du sykmelder for, ikke selve konflikten.

Sykmelding fra norsk lege før reise til utlandet

Pasienter som er EU/EØS-borgere, kan reise innenfor EU/EØS selv om de er sykmeldt. Det er imidlertid et krav at de følger pliktene de har som sykmeldt. Dette innebærer blant annet at reisen ikke må forverre pasientens helsetilstand eller hindre planlagt behandling.

Sykmelding fra utenlandsk lege (innenfor EU/EØS)

• Hvis pasienten har fått sykmelding fra en lege i et annet EØS-land, vil denne sykmeldingen også gjelde som sykmelding i Norge.
• Pasienten må sende inn en egenerklæring for hver utenlandsk sykmelding. Dette dokumentet tilsvarer del D på norske sykmeldinger.
• Pasienten må oppsøke norsk lege for videre sykmelding hvis han/hun fortsatt er syk etter hjemkomsten.

Sykmelding fra norsk lege ved e-konsultasjon

Personer som bor eller oppholder seg i et annet EØS-land kan bruke sin faste lege i Norge for å få legeerklæring ved e-konsultasjon, i stedet for å oppsøke en ukjent lege i oppholdslandet.

Sykmelding fra norsk lege før reise til utlandet

I utgangspunktet får ikke pasienten sykepenger når han/hun oppholder seg utenfor EU/EØS. Det kan likevel være unntak, og pasienten kan søke Nav om å beholde sykepenger i slike tilfeller.

Sykmelding fra utenlandsk lege (utenfor EU/EØS)

• Hvis en pasient blir syk under ferieopphold utenfor EU/EØS, får pasienten ikke sykepenger. Pasienten bør kontakte reiseforsikringen hvis han/hun har en slik forsikring.
• Hvis legen vurderer at pasienten er arbeidsufør etter hjemkomsten, kan legen skrive sykmelding fra denne dagen.

Hvis du skal sykmelde en pasient i forkant av en reise til utlandet for å gjennomgå behandling, må pasienten oppfylle følgende:

• Pasienten må ha blitt arbeidsufør før avreise.
• Behandlingen må være lovlig og godkjent i Norge.

Hvis behandlingen skjer utenfor EU/EØS, må pasienten søke om å beholde sykepengene under utenlandsoppholdet.

Offentlig godkjente behandlingsreiser: Pasienten kan ha rett til sykepenger hvis han/hun deltar i en godkjent behandlingsreise til utlandet, også utenfor EØS. I disse tilfellene er det ikke krav til søknad om å beholde sykepengene under utlandsopphold.

Du skal alltid vurdere gradert sykmelding først og bruke det hvis den sykmeldte kan gjøre deler av de vanlige arbeidsoppgavene sine. Dette kan enten være ved å jobbe redusert tid eller eventuelt ved å bruke lengre tid på å utføre egne eller nye arbeidsoppgaver. 

Som et eksempel kan pasienten bruke hele dagen på å utføre 50 prosent av de vanlige oppgavene sine. Dette må avtales sammen med arbeidsgiver.

Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Man bruker like mye av sykepengeåret, uavhengig av sykmeldingsgraden. 

Når pasienten har en redusert stilling

Enhver stilling regnes som 100 prosent uavhengig av stillingsbrøk og arbeidstid. Hvis du har sykmeldt en person 50 prosent, betyr det at pasienten kan arbeide 50 prosent av sin normale arbeidstid / sine normale arbeidsoppgaver.

Eksempel ved 50 prosent gradering:

Hvis vi forutsetter at 70 prosent-stillingen er basert på en ukentlig normalarbeidstid på 37,5 timer – vil ukentlig normalarbeidstid for denne 70 prosent-stillingen utgjøre ca. 26 timer i uken – det vil si at pasienten kan arbeid inntil 13 timer i uken. 

Hvis arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge for et gradert arbeid

Hvis en ny medisinsk vurdering viser at gradert sykmelding er mulig, men forhold på arbeidsplassen hindrer delvis arbeid, kan du skrive en 100 prosent sykmelding. Du må samtidig forklare årsaken i sykmeldingen. I disse tilfellene må arbeidsgiveren dokumentere overfor Nav at tilrettelegging ikke er mulig.

Hvis pasienten er syk og selve arbeidsreisen er det egentlige hinderet for å kunne komme seg til og fra arbeidsplassen, kan reisetilskudd være et alternativ til sykmelding. Du opplyser om aktuell tidsperiode i et eget punkt om reisetilskudd i sykmeldingen. Dette gjelder både der pasienten under denne ordningen kan jobbe fullt eller være gradert sykmeldt.  

Nav kan dekke reiseutgifter, begrenset til sykepengebeløpet, fra 17. dag. Det er opp til arbeidsgiveren om denne vil dekke reiseutgifter for de første 16 sykedagene. 

Reisetilskudd kan gis utover sykepengeåret så lenge pasienten har rett til sykepenger på det tidspunktet reisetilskuddet gis. 

Personer som er under behandling og må være borte fra arbeid hele arbeidsdagen fordi behandlingen gjør det nødvendig at de ikke arbeider, kan ha rett til sykepenger. Dette følger av folketrygdloven § 8-4 andre ledd bokstav b. 

Nav kan innvilge enkeltstående behandlingsdager for maksimalt én behandlingsdag per uke. Sykmeldingen bli automatisk avvist hvis det er oppgitt mer enn én behandlingsdag per uke. Ved behov for fravær utover én behandlingsdag i uken, anbefales gradert sykmelding.

Vilkår 

For å ha rett til sykepenger ved behandling, må alle disse fire vilkårene være oppfylt: 

1. Pasienten må være under godkjent behandling. 
2. Virkningen av behandlingen gjør atpasienten ikke kan arbeide før og etter behandlingen. 
3. Det må være nødvendig med fravær fra arbeidet i maksimalt én arbeidsdag per uke, men hele den aktuelle dagen. 
4. Den som sykmelder må begrunne hvorfor virkningen av behandlingen gjør det nødvendig at pasienten ikke arbeider. 

Pasienten må være under godkjent behandling 

Behandlingen må foregå i regi av offentlig godkjent helsepersonell, for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut, psykolog eller lignende. Det kan også regnes som behandling hvis pasienten selv for eksempel tar medisiner som er foreskrevet av helsepersonell. 

Trening uten samtidig veiledning fra helsepersonell (egentrening) regnes ikke som behandling, selv om den utføres etter tidligere opplæring/instruksjon fra helsepersonell. 

Kurs og opplæring regnes som behandling hvis det har tilknytning til et opplegg som regnes som behandling. Se for øvrig om kravet til fraværets lengde nedenfor.

Kurs og opplæring i å håndtere personlige egenskaper eller belastende livssituasjoner som ikke utgjør sykdom, godtas ikke som behandling. For eksempel kurs i sinnemestring, kurs i bekymringsmestring, kurs i livsstilsendring og lignende.

Virkningen av behandlingen må gjøre at pasienten ikke kan arbeide 

For å ha rett til sykepenger ved behandling, må virkningen av behandlingen gjøre det nødvendig at pasienten ikke arbeider. Dette omfatter tilfeller der den kurative effekten av behandlingen blir redusert hvis pasienten arbeider, og tilfeller der bivirkninger av behandlingen ikke gjør det mulig å arbeide. 

Praktiske grunner til at pasienten må være borte fra arbeid oppfyller ikke vilkåret. Det gjelder for eksempel tid som går med til reise og venting før og etter behandlingen. 

Krav til lengden på fraværet 

Pasienten får bare sykepenger for enkeltstående behandlingsdager hvis det er nødvendig med fravær fra arbeid hele dagen. Vilkåret er ikke oppfylt hvis det er mulig å legge behandlingen mot slutten av eller etter arbeidstid, eller hvis det ellers er mulig å arbeide noe før behandlingen. Det er uten betydning om andre forpliktelser etter arbeidstid gjør det upraktisk eller vanskelig å legge behandlingen mot slutten av arbeidsdagen, for eksempel omsorgsoppgaver i hjemmet. Det er heller ikke tilstrekkelig at pasienten helst vil unngå å ta ulønnet fri eller bruke avspaseringstid på behandlingen. 

Vilkåret er ikke oppfylt hvis turnus- eller deltidsarbeid med fridager gjør at behandlingen kan legges til dager der man uansett ikke skulle arbeidet. 

Krav til særskilte opplysninger ved sykmelding for behandlingsdager

Du som sykmelder må begrunne hvorfor virkningen av behandlingen gjør det nødvendig at pasienten ikke arbeider. Det må være konkret og medisinsk begrunnet hvordan virkningen av behandlingen blir svekket ved at pasienten arbeider. 

Hvis du ikke oppgir en tilstrekkelig begrunnelse, vil Nav etterspørre en slik begrunnelse i ettertid. Det vil være tidsbesparende både for deg og Nav om du allerede ved første sykmelding svarer på følgende spørsmål: 

1. Hvilken type behandling som utføres 
2. Hvem som utfører behandlingen 
3. Når behandlingen startet 
4. Forventet varighet på behandlingsløpet 
5. En medisinskfaglig begrunnelse for hvordan arbeid før og etter behandlingen påvirker effekten av behandlingen negativt

Du skal ikke utstede en tilbakedatert sykmelding hvis pasienten får avslag på behandlingsdager. Les mer om vilkårene for tilbakedatering av sykmelding.

Antall sykepengedager

Hver behandlingsdag regnes som én sykmeldingsdag med 100 prosent sykmelding. Dager med sykepenger ved enkeltstående behandlingsdager telles som ordinære sykepengedager etter folketrygdloven § 8-12 første ledd. 

Avventende sykmelding er en melding fra deg om at sykmelding kan unngås hvis arbeidet tilrettelegges. Ordningen kan kun benyttes de første 16 dagene i et sykefraværstilfelle.

Hvis det er aktuelt med avventende sykmelding, legges dette inn i pkt. 4.1. Det er viktig at du gir innspill til arbeidsgiveren i pkt. 4.1.3 

Du skal ikke skrive noen uføregrad, men du bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behovet for tilrettelegging og beskriver hva som skal til fra et helseperspektiv 

Hvis det ikke finnes mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen, er det en fordel om du får en tilbakemelding fra arbeidsgiveren.

Avventende sykmelding etter legemeldt sykmelding 

Hvis et fravær starter med en sykmelding, kan den ikke forlenges med en avventende sykmelding. 

Avventende sykmelding etter egenmelding 

Man kan benytte avventende sykmelding etter en egenmelding, men begrenset opp til 16 dager totalt med egenmeldingsdagene. 

Når må du eventuelt endre til ordinær sykmelding? 

Pasienten vil ha rett til vanlig sykmelding fra første dag hvis det viser seg at tilretteleggingen ikke lykkes. Arbeidsgiveren kan velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon på sykefravær i arbeidsgiverperioden. Da trenger du ikke å skrive en ny sykmelding for perioden inntil 16 dager. 

Hvis den avventende sykmeldingen går ut over arbeidsgiverperioden, må du forlenge den med en ordinær sykmelding. 

Avventende sykmelding (helsedirektoratet.no)

Hvis du mener at aktivitet er medisinsk forsvarlig, kan Nav vurdere flere virkemidler både for de som har en arbeidsgiver og for de som ikke har det. Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å legge til rette, mens Navs virkemidler kan bidra til å støtte opp under innsatsen på arbeidsplassen.  Du kan be om dialog med Nav på sykmeldingens felt 8.2.

Friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret, kan ha rett til svangerskapspenger. 

Er det svangerskapsplager/sykdom vil ikke svangerskapspenger være riktig, da må du vurdere sykmelding.

Du fyller ut skjema Tilrettelegging/omplassering ved graviditet (arbeidstilsynet.no).

Arbeidsgiveren må så vurdere om det er mulig å tilrettelegge for eller omplassere arbeidstakeren. Hvis pasienten kan jobbe delvis, kan hun få graderte svangerskapspenger. 

Det er et vilkår for rett til svangerskapspenger at pasienten legger fram en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at omplassering ikke er mulig. Bekreftelsen må være underskrevet av arbeidsgiveren og arbeidstakeren. 

En frisk, gravid kvinne skal ikke sykmeldes i påvente av at søknaden om svangerskapspenger behandles. 

Andre stønader ved sykdom i familien

• Pleiepenger for sykt barn 
• Pleiepenger for en person over 18 år 
• Pleiepenger i livets sluttfase 
• Omsorgspenger 
• Opplæringspenger 

Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen er forsøkt og pasientens helse er slik at annet arbeid er aktuelt, kan pasienten få sykepenger i inntil 12 uker mens han/hun søker ny jobb. Det er viktig at du som lege har hatt dialog med arbeidsgiveren og med Nav før ordningen benyttes. Du kan melde behov for dialog med Navvia sykmeldingen eller en dialogmelding. 

Hvem kan få friskmelding til arbeidsformidling? 

Ordningen gjelder alle som var i arbeid på sykmeldingstidspunktet, det vil si både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ordningen krever at man har sagt opp jobben man er sykmeldt fra, på grunn av helseutfordringer. 

Hva må du gjøre? 

Opplys i sykmeldingen at det gjelder friskmelding til arbeidsformidling. Opplys om friskmeldingsdato og bekreft at det er helseutfordringer som har medført at pasienten har sagt opp jobben. 

Hvis arbeidsgiveren har sendt oppfølgingsplanen elektronisk via Navs systemer, vil du kunne motta denne i EPJ-systemet ditt.

Dialogmøte 1 skal avholdes innen 7 uker, og dette gjelder også der pasienten er delvis sykmeldt.

Hvis arbeidstakeren eller arbeidsgiveren ønsker det, vil du få innkalling til dialogmøte i regi av arbeidsgiveren. For å kreve refusjon (takst) er det viktig at du dokumenterer innkallingen i journalen din. Hvis møtet avlyses, må du også dokumentere dette i journalen. Hvilken takst som gjelder finnes i Vedlegg 1 til  ftrl § 21-4 (lovdata).

Målet med møtet er å snakke sammen om hva som skal til for å hindre at sykefraværet blir unødvendig langt. I møtet ser dere på muligheter og begrensninger sammen, og dere oppdaterer oppfølgingsplanen.

unkt 7.1 eller 9.1 (avhengig av hvilken versjon av sykmelding du bruker) i sykmeldingen kan du skrive om tilretteleggingsmuligheter. Det som kommer fram i dette avsnittet er synlig for arbeidsgiveren. Hvis du og pasienten ønsker din deltakelse i dialogmøte 1, kan dette også uttrykkes under dette punktet.

Hvis tid eller lange avstander gjør det vanskelig å være i samme rom, er det mulig å gjennomføre dialogmøtene som et telefon- eller videomøte.

Plikten til å avholde dialogmøte gjelder uavhengig av om det er annen oppfølging og dialog på arbeidsplassen. Det kan gjøres unntak hvis det er åpenbart unødvendig med et møte.

Hvis sykmeldingen passerer 8 uker og pasienten fortsatt skal være 100 prosent sykmeldt, må det være tungtveiende medisinske grunner som hindrer arbeidsrelatert aktivitet. Du må da gi en nærmere vurdering av muligheter og begrensninger, samt en bredere medisinsk vurdering som grunnlag for eventuell videre oppfølging. Dette kommer opp som utdypende spørsmål i den nye sykmeldingen. Ved arbeidsmessige årsaker er det arbeidsgiveren som må dokumentere dette overfor Nav.

Hvis det er oppgitt en symptomdiagnose som sykmeldingsgrunn, blir du i den nye sykmeldingen spurt om det er mulig å endre til en sykdomsdiagnose (subjektive symptomer og mistanke om sykdom kan imidlertid være sykmeldingsgrunn).

I den nye sykmeldingen blir du bedt om å gi en bredere medisinsk og arbeidsrelatert vurdering. Nav  bruker disse opplysningene i vurderingen av om dialogmøte 2 skal avholdes, og om det er aktuelt å innkalle deg. Hvis du mener at Nav skal komme tidligere på banen, eventuelt fremskynde dialogmøte 2, kan du opplyse om dette i sykmeldingen. Du kan også sende dialogmelding.

Eventuell innkalling fra Nav kan nå komme som elektronisk dialogmelding til EPJ-systemet ditt. Du kan svare på innkallingen med dialogmelding. Du, arbeidstakeren, arbeidsgiveren eller Nav kan be om et dialogmøte 3 ved behov.

Sykepengeåret nærmer seg nå slutten. I den nye sykmeldingen blir du bedt om å gi utdypende helseopplysninger. Du blir også spurt om det er mulig å endre en symptomdiagnose til en sykdomsdiagnose.

Pasienten får et informasjonsbrev fra Nav om hva som skjer ved sykepengeårets slutt, og tilbud om samtale.

Sykepengene opphører ved 52 uker

Hvis pasienten ikke er frisk nok til å gå tilbake til jobb slik som før, kan det være riktig å for pasienten å søke om arbeidsavklaringspenger (AAP). 

Oppfølgingsplanen skal gjøre det lettere å komme raskt i dialog om hvilke oppgaver pasienten kan gjøre til tross for sykdom, og hva som eventuelt må til. 

Arbeidsgiveren bestemmer hvilken mal som brukes til å skrive oppfølgingsplanen, men stadig flere velger Navs digitale oppfølgingsplan. Her skriver både lederen og arbeidstakeren inn forslag, og blir til slutt enige om en plan. Planen kan deles digitalt med både fastlegen og Nav når den er godkjent. 

Du kan bruke felt 9.1 i sykmeldingen til å formidle til arbeidsgiveren hvis du ønsker å se oppfølgingsplanen eller du mener at pasienten har funksjonsevne til å utføre noen oppgaver.

Både arbeidsgiveren og arbeidstakeren kan dele planen med deg. Planen kan bare deles med pasientens fastlege. 

Hvis ikke pasienten får til å sende planen digitalt, kan den skrives ut og tas med på papir, eller dere kan se den på mobiltelefonen til pasienten.