Minstepensjon: minste pensjonsnivå og garantipensjon

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til en minste alderspensjon fra folketrygden.

• Du må ta ut 100 prosent alderspensjon.
• Du har minst 5 års trygdetid.
• Du må ha minst 40 års trygdetid for å få fullt minste pensjonsnivå.

Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir minstepensjonen redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tjent opp en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå. I praksis vil du derfor først ha rett til minste pensjonsnivå fra du fyller 67 år.

Hvor mye kan du få?

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du kan få.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Lav sats

Lav sats er 187 801 i året.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Ordinær sats er 217 359 i året.

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Høy sats er 228 726 i året.

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 237 240 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Særskilt sats for enslige er 257 040 i året.

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år

Særskilt sats er 356 021 i året.

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. 

Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100% alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 237 240 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Hvis du har lav eller ingen opptjening til alderspensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt. 

• Du må ha minst 5 år med trygdetid for å ha rett til pensjon.
• Du må ha minst 40 år med trygdetid for å få full garantipensjon.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og arbeider eller bor i Norge.

Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan garantipensjonen bli redusert. Hvis du har jobbet eller bodd i et land Norge har trygdeavtale med, kan det hende du har rett til garantipensjon selv om du har kort trygdetid.

Inntekt gir høyere utbetaling

Hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt, sparer du opp en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for inntektspensjon din.

Når du har inntektspensjon, blir garantipensjonen redusert. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen din. Det betyr at hvis du har inntektspensjon, vil pensjonen din alltid være høyere enn garantipensjonen. 

Ønsker du å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år?
Da må du ha tjent opp en pensjon som er det samme eller mer enn garantipensjonen NAV beregner at du kan få når du er 67 år.

Hvor mye kan du få?

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer bestemmer om du får ordinær sats eller høy sats.

Satsene gjelder fra 1. mai 2023, og for personer med full trygdetid.

Ordinær sats

Ordinær sats er 210 418 i året.

Du har rett til ordinær sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som 

• får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor 
• har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet)
• har pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 og 17 i folketrygdloven

Du regnes som samboer hvis

• du og samboeren din har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene eller
• du har felles barn med samboer eller samboer som du tidligere har vært gift med

Høy sats

Høy sats er 227 468 i året.

Du har rett til garantipensjon etter høy sats hvis du er enslig.

Du har også rett til høy sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som 

• ikke har uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor 
• ikke har gjenlevendeytelser etter kapittel 16 eller 17 i folketrygdloven
• har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er lavere enn 237 240 (to ganger grunnbeløpet)