Sykepenger i arbeidsgiverperioden

Antall vakter i beregningsperioden x7,5 timer (snitt arbeidstid per dag for arbeidstakere) = antall arbeidstimer i beregningsperioden. Dette må deles på antall måneder i beregningsperioden og så på 21,67 (snitt antall arbeidsdager per måned). Dette utgjør antall dager dere må dekke i arbeidsgiverperioden.

Eksempel: Den ansatte har jobbet 12 dager de siste 3 månedene: 12x7,5 = 90 timer. 90/3 = 30 timer per måned. 30/21,67 = 1,4 dager.

For beregning av dagsatsen dere skal utbetale, se Timelønnet skift- eller turnusarbeid og tilkallingsvikarer.

Det er noen unntak fra hovedregelen du som arbeidsgiver må være klar over når du skal beregne inntekten:

• Hvis arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for 3 hele kalendermåneder, skal du bruke inntekten i den perioden arbeidsforholdet har vart. Du må regne om inntekten i perioden til 1 månedsinntekt.
• Hvis arbeidstakeren har fått en varig lønnsendring i eller etter beregningsperioden, men før første fraværsdag, skal du bruke perioden etter lønnsendringen.
• Hvis arbeidstakeren har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal du bruke den inntekten arbeidstakeren ville hatt hvis han eller hun hadde vært i jobb. Fraværet vil vanligvis være ulønnet permisjon eller ferie uten lønn.

Du kan lese mer i rundskrivet til § 8-28 - Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden (lovdata.no).

Månedsinntekten for timelønnede arbeidstakere skal omgjøres til sykepengegrunnlag per dag. Inntekten skal fordeles på det faktiske antallet arbeidsdager personen har hatt i beregningsperioden. Sykepenger gis bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for.

Slik gjør du det:

1. Du fordeler inntekten på det faktiske antallet arbeidsdager som arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden. Da får du dagsatsen. Nedenfor ser du to eksempler.
2. Deretter utbetaler du sykepenger for de dagene arbeidstakeren skulle ha jobbet.
3. Når du oppgir månedsinntekten i inntektsmeldingen, oppgir du et gjennomsnitt av inntekten arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden.

Eksempel 1:

En arbeidstaker på timelønn

• jobbet varierende antall dager i månedene før sykefraværet
• ble syk 9. mai
• hadde jobbet 9 dager i april, 13 dager i mars og 12 dager i februar. Det vil si 9 + 13 + 12 = 34 dager
• tjente til sammen 40 000 kr i beregningsperioden
• tjente 1 176 kr per dag i arbeid (40 000 kr / 34 dager) = dagsatsen

Du utbetaler 1 176 kr i sykepenger for hver dag arbeidstakeren skulle ha jobbet i arbeidsgiverperioden.

I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 40 000 kroner / 3 måneder = 13 333 kroner.

Eksempel 2:

En arbeidstaker i turnus

• jobber 14 dager og har 14 dager fri
• har arbeidsdager på 12 timer
• har timelønn på 220 kr
• jobbet 14 dager x 3 måneder = 42 dager
• tjente til sammen i perioden 110 880 kr (42 dager x 12 timer x 220 kr)
• tjente 2 640 kr per dag i arbeid (110 880 kr / 42 dager) = dagsatsen

Du utbetaler 2 640 kr i sykepenger for hver dag arbeidstakeren skulle ha jobbet i arbeidsgiverperioden.

I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 110 880 kroner / 3 måneder = 36 960 kroner.

Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold skal fortsatt regnes med. Du også ta med godtgjørelser for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider seg som et tillegg per arbeidstime. Se hvilke inntekter som inngår i beregning av månedsinntekten:

Inntekt som er resultat av arbeidsinnsats

For at en inntekt skal tas med i beregning av månedsinntekten, må den være resultat av den ansattes arbeidsinnsats. Inntekten må ha falt bort på grunn av sykefraværet.

Lønnsinntekt og bonus

Med lønnsinntekt menes kontantytelser som for eksempel fastlønn og timelønn.

Bonus som er direkte knyttet til arbeidstakerens egen innsats eller resultater, skal tas med i beregningsgrunnlaget. Det er en forutsetning at bonusen faller bort under sykefraværet. Bonus omfatter for eksempel resultatbonus, deling av overskudd og gratiale.

Prosentlønn, provisjon og akkordlønn anses ikke som bonus og skal alltid tas med i beregning av sykepengegrunnlaget.

Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg

Noen arbeidstakere har tillegg for ubekvem arbeidstid eller ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold. Ulempetillegg kan for eksempel være turnustillegg, skifttillegg eller utetillegg. Sistnevnte er tillegg som utbetales til personer som gjør tjeneste i utlandet.

Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold vurderes som en del av arbeidstakerens ordinære lønn. Tilleggene skal derfor tas med i beregningen av den aktuelle månedsinntekten.

Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager

Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager skal tas med ved beregning av månedsinntekten.

Utgiftsgodtgjørelser

Godtgjørelser som skal dekke utgifter ved utførelsen av arbeidet, skal tas med i beregningen hvis de gir overskudd. Dette overskuddet anses som en del av lønnsinntekten. Overskuddet gis den verdien som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. Det er det trekkpliktige beløpet som arbeidsgiveren innrapporterer til a-ordningen, som skal inngå i sykepengegrunnlaget.

Utgiftsgodtgjørelser omfatter for eksempel diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Andre utgiftsgodtgjørelser kan også omfattes.

Overtidslønn

Overtidsgodtgjørelse skal som hovedregel ikke regnes med som en del av beregningsgrunnlaget. Overtidslønn er inntekt opparbeidet for arbeid utover alminnelig arbeidstid.

Godtgjørelse for fast overtid skal rapporteres til a-ordningen som fast tillegg. Det skal regnes med i beregningsgrunnlaget.

Feriepenger og naturalytelser

Feriepenger

Feriepenger skal ikke tas med i beregning av den aktuelle månedsinntekten.

Hvis det i beregningsperioden er utbetalt feriepenger i stedet for lønn, eller det er avviklet ferie uten lønn, skal beregningsgrunnlaget settes lik den ordinære lønnen personen ville hatt hvis det ikke hadde blitt avviklet ferie.

Naturalytelser

Faller naturalytelsen bort fra første fraværsdag, skal beløpet inngå i beregningsgrunnlaget. Beløpet skal også regnes med når det vurderes om det foreligger 25 prosent avvik.

Hvis naturalytelsene faller bort i perioden med fravær, skal de tas med i beregningsgrunnlaget fra det tidspunktet de faller bort. Naturalytelsene beregnes med den verdien som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. For at naturalytelser skal tas med i beregningsgrunnlaget, må NAV få informasjon om at de har falt bort.