Kort om sykepenger
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.
Aktuelt når
Innhold
Nyttig å vite
Kort om sykepenger
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.
Aktuelt når
Arbeidsgiverperioden
Egenmeldinger inngår i arbeidsgiverperioden. Alle kalenderdager teller med.
I tidsrommet på 16 dager plikter arbeidsgiveren bare å betale sykepenger for dager som det ellers skulle vært utbetalt lønn for. Eksempel:
- En arbeidstaker arbeider én dag i uken og blir syk i minst 16 kalenderdager.
- Arbeidsgiveren utbetaler sykepenger for to (eventuelt tre) dager. Dette tilsvarer full lønn i arbeidsgiverperioden.
- NAV overtar sykepengeutbetalingen fra og med 17. kalenderdag.
Arbeidstakeren må ha jobbet minst fire uker for å ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Både hele fraværsdager og dager da arbeidstakeren er delvis syk, regnes inn i arbeidsgiverperioden.
Nytt sykefravær
Som hovedregel begynner en ny arbeidsgiverperiode å løpe ved hvert sykefravær.
Blir arbeidstakeren friskmeldt før en hel arbeidsgiverperiode er over, og det går mindre enn 16 kalenderdager før arbeidstakeren blir sykmeldt på nytt, blir det nye sykefraværet regnet med i samme arbeidsgiverperiode.
Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt i en hel arbeidsgiverperiode og deretter blir friskmeldt, må følgende ha skjedd for at det skal inntre en ny arbeidsgiverperiode neste gang arbeidstakeren blir syk:
- Arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet.
- Det er gått minst 16 kalenderdager siden arbeidet ble gjenopptatt.
Det finnes ingen begrensning i antall ganger eller dager som arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger for i løpet av ett kalenderår.
Avventende sykmelding
Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren om at sykmelding kan unngås hvis det blir lagt til rette for arbeidstakeren på arbeidsplassen.
Har arbeidstakeren en avventende sykmelding og blir borte fra jobben på grunn av sykdom, kan arbeidsgiveren velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon i arbeidsgiverperioden.
Det er kun dager med helt eller delvis fravær som teller i beregningen av arbeidsgiverperioden.
Enkeltstående behandlingsdager
Arbeidsgiveren dekker sykepengene for de første 12 behandlingsdagene. Deretter er det NAV som dekker sykepengene.
Unntak fra arbeidsgiverperioden
En arbeidsgiver kan søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det gjelder ved sykefravær som handler om svangerskap eller langvarig/kronisk sykdom.
Hvis den ansatte har vært sykmeldt i ett år
Når den ansatte har vært sykmeldt i 52 uker, er rettigheten til sykepenger fra NAV brukt opp. Arbeidsgiveren har likevel plikt til å utbetale sykepenger de første 16 dagene av et nytt sykefravær.
- Kommer den ansatte tilbake i 100 % av stillingen og blir syk før det har gått 16 kalenderdager, inntreffer det ikke noen ny arbeidsgiverperiode.
- Hvis arbeidsavtalen eksempelvis blir endret til 50 % stilling, inntrer ny arbeidsgiverperiode 16 dager etter at den ansatte begynte å arbeide i 50 %.
For øvrig gjelder de samme reglene for beregning av arbeidsgiverperioden som beskrevet over.
Nye rettigheter til sykepenger fra NAV
Etter 26 uker i arbeid har den ansatte opparbeidet nye rettigheter til sykepenger fra NAV. Det er stillingsprosenten i arbeidsavtalen på sykmeldingstidspunktet som gjelder, både for utbetaling i arbeidsgiverperioden og fra NAV.
Les mer om hvordan en ny arbeidsgiverperiode inntreffer (lovdata.no).
Ferie
Den ansatte blir syk under ferieavvikling
Hvis den ansatte blir syk mens han/hun har ferie, regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen den ansatte skulle startet å jobbe igjen etter ferien. Hvis den ansattes ferie i stedet blir utsatt på grunn av sykdom, starter arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt.
Den ansatte avvikler ferie i løpet av arbeidsgiverperioden
Ferieavvikling med sykmelding
- Hvis arbeidsgiverperioden har startet og den ansatte ønsker å avvikle ferie, fører den ansatte ferie på søknaden om sykepenger. Feriedagene skal da beregnes inn i tellingen av arbeidsgiverperioden.
Ferieavvikling uten sykmelding
- Hvis arbeidsgiverperioden avbrytes av en ferieperiode og den ansatte dagen etter ferien på nytt blir syk, fortsetter arbeidsgiverperioden etter ferien hvis ferien varer i mindre enn 16 dager. Hvis ferien varer i 16 dager eller mer, starter en helt ny arbeidsgiverperiode etter ferien.
Hvis du betviler en sykmelding
Det hender at du som arbeidsgiver kan stille spørsmål ved om den ansatte har rett til sykepenger. Mener du det er god grunn til å betvile at vilkårene er oppfylt, kan du la være å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Arbeidstakeren har mulighet til å søke NAV om å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Hvis vi kommer til at arbeidstakeren har rett til sykepenger, vil vi utbetale sykepengene og kreve dem tilbake fra deg etterpå.
Spesielt om tilkallingsvikarer
Arbeidsgiveren skal dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden til en tilkallingsvikar hvis han/hun er satt opp til å jobbe i arbeidsgiverperioden og har arbeidet hos dere i mer enn 28 arbeidsdager (opptjeningstid) den dagen han/hun blir syk. I løpet av opptjeningstiden må det ikke ha vært et opphold mellom to arbeidsdager på mer enn 14 dager. Hvis det har vært et slikt opphold, starter en ny opptjeningstid på 28 dager.
Hvis den ansatte ikke er satt opp til å arbeide i arbeidsgiverperioden har den ansatte i utgangspunktet ikke et inntektstap, men kan likevel ha rett til sykepenger hvis han/hun har vært ansatt hos dere i 3 måneder eller mer, og i tillegg ikke har hatt opphold mellom to arbeidsdager på mer enn 14 dager i de tre siste månedene før han/hun blir syk. Dere må da beregne et gjennomsnittlig antall dager dere skal betale for i arbeidsgiverperioden ved å bruke denne formelen:
Antall vakter i beregningsperioden x7,5 timer (snitt arbeidstid per dag for arbeidstakere) = antall arbeidstimer i beregningsperioden. Dette må deles på antall måneder i beregningsperioden og så på 21,67 (snitt antall arbeidsdager per måned). Dette utgjør antall dager dere må dekke i arbeidsgiverperioden.
Eksempel: Den ansatte har jobbet 12 dager de siste 3 månedene: 12x7,5 = 90 timer. 90/3 = 30 timer per måned. 30/21,67 = 1,4 dager.
For beregning av dagsatsen dere skal utbetale, se Timelønnet skift- eller turnusarbeid og tilkallingsvikarer.
Har du forskuttert sykepenger etter arbeidsgiverperioden?
En arbeidsgiver som betaler ut lønn/sykepenger utover arbeidsgiverperioden, kan kreve refusjon fra NAV.
Har NAV utbetalt sykepenger etter arbeidsgiverperioden?
For at arbeidstakeren skal få sykepenger fra NAV, må arbeidsgiveren først sende inntektsopplysninger.
Beregningsregler for sykepenger
Hovedregelen for beregning
- Arbeidsgiveren skal beregne arbeidstakerens månedsinntekt.
- Månedsinntekten skal som hovedregel fastsettes ut fra et gjennomsnitt av den inntekten som er rapportert til a-ordningen i de 3 siste kalendermånedene før sykefraværet startet. Denne perioden kalles beregningsperioden.
Hovedregelen gjelder også for arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder eller inntekter.
Eksempel
Kari Nordmann blir syk 7. januar 2021. Det er Karis gjennomsnittlige månedsinntekt for oktober, november og desember 2020 du skal bruke når du skal beregne arbeidstakerens månedsinntekt.
Det er noen unntak fra hovedregelen du som arbeidsgiver må være klar over når du skal beregne inntekten:
- Hvis arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for 3 hele kalendermåneder, skal du bruke inntekten i den perioden arbeidsforholdet har vart. Du må regne om inntekten i perioden til 1 månedsinntekt.
- Hvis arbeidstakeren har fått en varig lønnsendring i eller etter beregningsperioden, men før første fraværsdag, skal du bruke perioden etter lønnsendringen.
- Hvis arbeidstakeren har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal du bruke den inntekten arbeidstakeren ville hatt hvis han eller hun hadde vært i jobb. Fraværet vil vanligvis være ulønnet permisjon eller ferie uten lønn.
Du kan lese mer i rundskrivet til § 8-28 - Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden (lovdata.no).
Månedsinntekten for timelønnede arbeidstakere skal omgjøres til sykepengegrunnlag per dag. Inntekten skal fordeles på det faktiske antallet arbeidsdager personen har hatt i beregningsperioden. Sykepenger gis bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for.
Slik gjør du det:
- Du fordeler inntekten på det faktiske antallet arbeidsdager som arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden. Da får du dagsatsen. Nedenfor ser du to eksempler.
- Deretter utbetaler du sykepenger for de dagene arbeidstakeren skulle ha jobbet.
- Når du oppgir månedsinntekten i inntektsmeldingen, oppgir du et gjennomsnitt av inntekten arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden.
Eksempel 1:
En arbeidstaker på timelønn
- jobbet varierende antall dager i månedene før sykefraværet
- ble syk 9. mai
- hadde jobbet 9 dager i april, 13 dager i mars og 12 dager i februar. Det vil si 9 + 13 + 12 = 34 dager
- tjente til sammen 40 000 kr i beregningsperioden
- tjente 1 176 kr per dag i arbeid (40 000 kr / 34 dager) = dagsatsen
Du utbetaler 1 176 kr i sykepenger for hver dag arbeidstakeren skulle ha jobbet i arbeidsgiverperioden.
I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 40 000 kroner / 3 måneder = 13 333 kroner.
Eksempel 2:
En arbeidstaker i turnus
- jobber 14 dager og har 14 dager fri
- har arbeidsdager på 12 timer
- har timelønn på 220 kr
- jobbet 14 dager x 3 måneder = 42 dager
- tjente til sammen i perioden 110 880 kr (42 dager x 12 timer x 220 kr)
- tjente 2 640 kr per dag i arbeid (110 880 kr / 42 dager) = dagsatsen
Du utbetaler 2 640 kr i sykepenger for hver dag arbeidstakeren skulle ha jobbet i arbeidsgiverperioden.
I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 110 880 kroner / 3 måneder = 36 960 kroner.
Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold skal fortsatt regnes med. Du også ta med godtgjørelser for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider seg som et tillegg per arbeidstime. Se hvilke inntekter som inngår i beregning av månedsinntekten:
Inntekt som er resultat av arbeidsinnsats
For at en inntekt skal tas med i beregning av månedsinntekten, må den være resultat av den ansattes arbeidsinnsats. Inntekten må ha falt bort på grunn av sykefraværet.
Lønnsinntekt og bonus
Med lønnsinntekt menes kontantytelser som for eksempel fastlønn og timelønn.
Bonus som er direkte knyttet til arbeidstakerens egen innsats eller resultater, skal tas med i beregningsgrunnlaget. Det er en forutsetning at bonusen faller bort under sykefraværet. Bonus omfatter for eksempel resultatbonus, deling av overskudd og gratiale.
Prosentlønn, provisjon og akkordlønn anses ikke som bonus og skal alltid tas med i beregning av sykepengegrunnlaget.
Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg
Noen arbeidstakere har tillegg for ubekvem arbeidstid eller ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold. Ulempetillegg kan for eksempel være turnustillegg, skifttillegg eller utetillegg. Sistnevnte er tillegg som utbetales til personer som gjør tjeneste i utlandet.
Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold vurderes som en del av arbeidstakerens ordinære lønn. Tilleggene skal derfor tas med i beregningen av den aktuelle månedsinntekten.
Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager
Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager skal tas med ved beregning av månedsinntekten.
Utgiftsgodtgjørelser
Godtgjørelser som skal dekke utgifter ved utførelsen av arbeidet, skal tas med i beregningen hvis de gir overskudd. Dette overskuddet anses som en del av lønnsinntekten. Overskuddet gis den verdien som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. Det er det trekkpliktige beløpet som arbeidsgiveren innrapporterer til a-ordningen, som skal inngå i sykepengegrunnlaget.
Utgiftsgodtgjørelser omfatter for eksempel diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Andre utgiftsgodtgjørelser kan også omfattes.
Overtidslønn
Overtidsgodtgjørelse skal som hovedregel ikke regnes med som en del av beregningsgrunnlaget. Overtidslønn er inntekt opparbeidet for arbeid utover alminnelig arbeidstid.
Godtgjørelse for fast overtid skal rapporteres til a-ordningen som fast tillegg. Det skal regnes med i beregningsgrunnlaget.
Feriepenger og naturalytelser
Feriepenger
Feriepenger skal ikke tas med i beregning av den aktuelle månedsinntekten.
Hvis det i beregningsperioden er utbetalt feriepenger i stedet for lønn, eller det er avviklet ferie uten lønn, skal beregningsgrunnlaget settes lik den ordinære lønnen personen ville hatt hvis det ikke hadde blitt avviklet ferie.
Naturalytelser
Faller naturalytelsen bort fra første fraværsdag, skal beløpet inngå i beregningsgrunnlaget. Beløpet skal også regnes med når det vurderes om det foreligger 25 prosent avvik.
Hvis naturalytelsene faller bort i perioden med fravær, skal de tas med i beregningsgrunnlaget fra det tidspunktet de faller bort. Naturalytelsene beregnes med den verdien som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. For at naturalytelser skal tas med i beregningsgrunnlaget, må NAV få informasjon om at de har falt bort.
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Ring oss på 55 55 33 36
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg