Pensjonspoeng

Pensjonspoeng beregnes av pensjonsgivende inntekt, først og fremst arbeidsinntekt og personinntekt fra næringsvirksomhet hvert år, fra og med det året man fyller 17 til og med det året man fyller 69 (folketrygdloven §§ 3-12 - 3-15). Enkelte ytelser fra folketrygden – arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger – regnes også som pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt fastsettes av skatteetaten.

Det beregnes bare pensjonspoeng av inntekt som er høyere enn grunnbeløpet.

Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for hvert kalenderår som legges til grunn for beregningen.

Når inntekten er lavere enn 6 x grunnbeløpet (G) blir pensjonspoeng beregnet på følgende måte:

Det er her benyttet gjennomsnittlig G for 2011 på 78 024 kroner, og lagt til grunn en inntekt på 400 000 kroner.

For inntekt mellom 6 G og 12 G blir bare 1/3 av inntekten medregnet. Inntekt over 12 G regnes ikke med. Det høyeste pensjonspoengtallet som nå kan tjenes opp er 7,00. Eksempelet under viser en inntekt på 12 G som tilsvarer 936 288 kroner.

Inntekt opp til 6G: 468 144

Inntekt mellom 6G og 12G:

 

Disse reglene gjelder for inntektsårene fra 1992 og fremover. Ved beregning av pensjonspoeng for årene 1971–1991 blir inntekt mellom 1 G og 8 G medregnet fullt ut, mens inntekt mellom 8 G og 12 G blir medregnet med 1/3. Ved beregning av pensjonspoeng for årene 1967–1970 blir inntekt mellom 1 G og 8 G medregnet fullt ut, mens inntekt over 8 G ikke gir grunnlag for pensjonsopptjening. Inntekt før 1967 gir ikke pensjonspoeng.