Omsorgspenger (hjemme med sykt barn-dager)

Du søker om refusjon for utbetalt lønn ved å sende digital inntektsmelding til NAV. Der opplyser du om du ønsker refusjon for hele eller deler av perioden.

Hvis du skal søke om refusjon for omsorgsdager samlet for i fjor og i år, må du sende to inntektsmeldinger. Det betyr at du må sende én inntektsmelding som gjelder for 2022 og én som gjelder for 2023.

Når kan jeg tidligst søke refusjon?

Du søker refusjon for utbetalt lønn etterskuddsvis. Du kan ikke søke om refusjon frem i tid.

Frist for å kreve refusjon er tre måneder tilbake i tid.

Vil du søke om refusjon ved å sende inntektsmelding nå?

Inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no.

Hva er en inntektsmelding?

En inntektsmelding er opplysninger arbeidsgiver sender når en ansatt har søkt om en ytelse fra NAV. Meldingen inneholder inntektsopplysninger og annen informasjon NAV må ha for å behandle søknaden arbeidstaker har sendt.

Hvordan fyller jeg ut inntektsmelding for en ansatt som er timelønnet, er skift/turnusarbeider, eller er tilkallingsvikar?

Vanligvis tar arbeidsgiveren gjennomsnittet av de tre siste månedenes inntekt og omregner det til årslønn og dagsats. For timelønnede skift- og turnusarbeidere og tilkallingsvikarer beregnes det annerledes.

Slik gjør du det:

1. Du fordeler inntekten på det faktiske antallet arbeidsdager som arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden. Da får du dagsatsen. Nedenfor ser du to eksempler.
2. Når du oppgir månedsinntekten i inntektsmeldingen, oppgir du et gjennomsnitt av inntekten arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden.

Eksempel 1:
En arbeidstaker på timelønn

• jobbet varierende antall dager i månedene før sykefraværet
• ble syk 9. mai
• hadde jobbet 9 dager i april, 13 dager i mars og 12 dager i februar. Det vil si 9 + 13 + 12 = 34 dager
• tjente til sammen 40 000 kr i beregningsperioden 
• tjente 1 176 kr per dag i arbeid (40 000 kr / 34 dager) = dagsatsen

I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 40 000 kroner / 3 måneder = 13 333 kroner.

Eksempel 2:
En arbeidstaker i turnus

• jobber 14 dager og har 14 dager fri
• har arbeidsdager på 12 timer
• har timelønn på 220 kr
• jobbet 14 dager x 3 måneder = 42 dager
• tjente til sammen i perioden 110 880 kr (42 dager x 12 timer x 220 kr)
• tjente 2 640 kr per dag i arbeid (110 880 kr / 42 dager) = dagsatsen

I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 110 880 kroner / 3 måneder = 36 960 kroner.

Hva gjør jeg med lørdag og søndag?

Som arbeidsgiver plikter du å utbetale lønn til arbeidstakeren for de dagene han eller hun skulle vært på jobb. Dette inkluderer lørdag og søndag. I inntektsmeldingen kan du oppgi lørdag og søndag som enkeltstående dager eller som en del av en sammenhengende periode.

Eksempler:

Du har lagt inn en sammenhengende periode som er seks dager eller kortere og som inneholder lørdag eller søndag

• Da utbetaler vi for alle dagene i perioden du oppgir.

Arbeidstakeren er borte fra jobb fredag og påfølgende mandag på grunn av sykt barn og har ikke avtalt jobb i helgen.

• Da har arbeidstakeren vært borte fra jobb to dager.
• I inntektsmeldingen må du som arbeidsgiver oppgi fredag og mandag som enkeltstående dager for ikke å få utbetalt fire dager.

Du har sendt inn inntektsmelding med en periode som er seks dager eller kortere og perioden inneholder lørdag og søndag som du ikke skal ha refusjon for.

• Da må du sende en ny inntektsmelding for å korrigere det forrige kravet. Les mer om dette nedenfor, under «Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt?».

Arbeidstakeren har vært borte fra jobb mer enn seks dager sammenhengende.

• Da refunderer vi ut fra en femdagersuke selv om perioden som er oppgitt i inntektsmeldingen er lengre enn dette. Dette kompenseres for ved en høyere dagsats ved at månedsinntekten fordeles på fem dager per uke i stedet for syv. Dagsatsen regnes ut fra 260 dager selv om arbeidstakeren jobber flere dager enn dette i løpet av et år.

Hvor kan jeg sjekke inntektsmeldinger jeg har sendt tidligere?

Du kan sjekke tidligere innsendte inntektsmeldinger ved å benytte deg av innsynstjenesten på Altinn

Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt?

Når du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder feil opplysninger, må du sende en ny eller endret inntektsmelding med opplysninger om det som skal endres.

Når vi får inn en ny eller endret inntektsmelding, revurderer vi saken. Hvis arbeidsgiveren har fått for mye utbetalt, trekkes dette i neste utbetaling.

Må alle opplysningene legges inn manuelt på nytt ved innsending av endret inntektsmelding?

Hvis du bruker Altinn-portalen, kan den sist innsendte inntektsmeldingen hentes fra arkivet.

Du kan lage en kopi av den forrige inntektsmeldingen med funksjonen «Lag ny kopi», og bruke denne til å legge inn nye opplysninger og/eller endre på opplysningene. Ved å bruke kopien som utgangspunkt, slipper du å fylle inn på nytt de opplysningene som ikke skal endres.

Eksempler på situasjoner du vil endre, og hva du gjør:

1. Du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder dager du ikke skal ha refusjon for:

Du må sende inn en ny eller endret inntektsmelding på den samme personen via Altinn eller eget lønns- og personalsystem

Legg kun inn de dagene du ikke skal ha refusjon for likevel

Registrer dagene som «delvis fravær» med 0 timer per dag

All annen informasjon må være lik inntektsmeldingen som korrigeres (virksomhetsnummer, arbeidsforholds ID, månedsinntekt, refusjonsbeløp)

Den nye eller endrede inntektsmeldingen vil korrigere dagene som tidligere er sendt inn

2. Du har sendt inn inntektsmelding med krav om refusjon for feil person:

Du må sende en ny eller endret inntektsmelding for den samme personen via Altinn eller et lønns- og personalsystem

I den nye inntektsmeldingen oppgir du de samme dagene som på forrige inntektsmelding

Registrer dagene som «delvis fravær» med 0 timer per dag

Den endrede inntektsmeldingen vil korrigere tidligere innsendt inntektsmelding for samme periode for samme person

Send inntektsmelding for den personen du i utgangspunktet skulle ha sendt for

3. Du har sendt inn inntektsmeldinger hvor du har vekslet mellom arbeidsforholdsid og virksomhetsnummer for sammenhengende eller overlappende perioder:

Du må sende ny inntektsmelding hvor du velger arbeidsforholdsid eller virksomhetsnummer. Skriv inn alle timer, dager og perioder samlet.

Gjelder digital inntektsmelding også for selvstendig næringsdrivende/frilansere?

Nei, denne inntektsmeldingen gjelder bare for arbeidstakere.

NAV har informasjon om inntekten for selvstendig næringsdrivende og frilansere fra offentlige registre. Vi innhenter mer informasjon hvis det er nødvendig for å behandle søknaden.

For å kunne benytte seg av omsorgsdager må den ansatte

• være medlem av folketrygden.
• ha omsorgen for barnet. Det betyr at barnet bor fast hos den ansatte, og at de har samme folkeregistrerte adresse. Hvis den ansatte ikke bor sammen med den andre forelderen, men de har en avtale om delt bosted, bor barnet fast hos dem begge.
• ha vært i jobb i minst fire uker
  • Hvis den ansatte ikke har vært i jobb i minst fire uker, men har hatt sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger, er det likestilt med jobb. Samme gjelder for kompensasjonsytelse etter midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronaviruset.

Så mange omsorgsdager har arbeidstaker automatisk ut kalenderåret barnet fyller 12 år:

• 10 omsorgsdager per kalenderår når man har ett eller to barn
• 15 omsorgsdager per kalenderår når man har tre eller flere barn
• Når man ikke bor sammen med den andre forelderen, og dere har avtale om delt bosted, får dere 10 eller 15 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn dere har
• Hvis man er alene om omsorgen, dobles antall dager (må søkes om)

Man kan søke om ekstra omsorgsdager hvis

• man har barn som er kronisk sykt, funksjonshemmet eller langvarig sykt
• man er alene om omsorgen for barn
• den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom, fengselsopphold eller verneplikt

Kalkulator for omsorgsdager

Med kalkulatoren for omsorgsdager kan du få hjelp til å regne ut hvor mange omsorgsdager du selv eller den ansatte kan ha rett på.

Om å dele omsorgsdager med en annen omsorgsperson

Arbeidstakere som fordeler omsorgsdager seg i mellom, må gi beskjed til arbeidsgiverne sine om hvor mange dager som er gitt eller fått. Dette for at arbeidsgiver skal kunne ha oversikt over hvor mange omsorgsdager sin ansatte har.

Arbeidstakere kan dele omsorgsdager med den andre forelderen når de ikke bor sammen. Man kan også dele med en samboer man har bodd med i minst 12 måneder, eller nåværende ektefelle. Her finner du mer informasjon om hva som gjelder når man vil dele omsorgsdager.

Når arbeidstakeren har jobbet hos deg i 4 uker eller mer, plikter du å utbetale lønn for alle omsorgsdagene som arbeidstakeren har rett til å bruke. Som hovedregel har en arbeidstaker rett til å bruke 10 omsorgsdager per år ut kalenderåret barnet fyller 12 år, og det er disse 10 dagene du må dekke. En arbeidstaker kan ha rett til å bruke flere enn 10 omsorgsdager per år, og du er pliktig til å utbetale for alle dagene, men kan få refusjon fra den 11. dagen.

En arbeidstaker kan ha rett til flere enn 10 omsorgsdager når man

• har 3 eller flere barn
• er alene om omsorgen
• har søkt om og fått ekstra omsorgsdager

Her kan du lese om hvor mange omsorgsdager en kan ha rett på ut fra ulike situasjoner.

Når arbeidstakeren kun har barn som fyller 13 år i år eller eldre og har søkt om og fått ekstra omsorgsdager, kan du få refusjon fra første dag. Du er likevel pliktig til å utbetale lønn for de ekstra omsorgsdagene som den ansatte har rett til å bruke, for så å kreve refusjon fra NAV.

Hvis det er et opphold i arbeidsforholdet på 14 dager eller mer anses arbeidsforholdet som opphørt, og den ansatte må på nytt jobbe i 4 uker for at du skal være pliktig til å utbetale lønn for omsorgsdager.

Når du ikke er pliktig til å utbetale lønn for omsorgsdager, kan det være at den ansatte har rett på omsorgspenger utbetalt fra NAV. I dette tilfellet er det opp til deg som arbeidsgiver om du vil forskuttere lønn til den ansatte for så å kreve refusjon fra NAV. Uavhengig av hva du velger, må du sende inntektsmelding til NAV i denne situasjonen. Her finner du informasjon om hvordan en søker om omsorgspenger direkte fra NAV.

Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Når NAV refunderer omsorgspenger utbetaler vi 100 prosent av grunnlaget som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Dette tilsvarer 711 720 kroner. Grunnlaget regnes om til en dagsats ved å dele beregnet årsinntekt på 260 dager. Dette gjelder uavhengig av hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren har i løpet av et år.

Eksempel på beregning:

Slik beregnes dagsatsen til en arbeidstaker med gjennomsnittlig månedsinntekt på brutto 17 000 kroner de tre siste månedene:

• Dette tilsvarer en årsinntekt på 204 000 kroner
• Beregnet årsinntekt deles på 260
• NAV vil utbetale med en dagsats på 785 kroner

Dette kan medføre at du får mindre refundert fra NAV enn du har utbetalt i lønn for dagene arbeidstakeren har hatt fravær, for eksempel hvis arbeidstakeren jobber deltid. Det samme gjelder hvis du har utbetalt full lønn til arbeidstakeren, og full lønn overstiger 6G.

Den ansatte kan bruke omsorgsdager når han eller hun må være borte fra jobb fordi:

• Barnet, eller den som passer barnet, er blitt syk.
• Barnet skal til lege, selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.
• Arbeidstakeren skal delta på et oppfølgingsmøte med barnet ditt. Dette kan for eksempel være med lege, fysioterapeut, PPT, BUP, eller ansvarsgruppe i forbindelse med individuell plan.
• Den som til vanlig passer barnet må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
• Den andre omsorgspersonen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av omsorgen for andre barn. Dette gjelder selv om den andre omsorgspersonen mottar foreldrepenger.

Den ansatte kan ikke bruke omsorgsdager i disse tilfellene:

• møter med skolen, som ikke skyldes sykdom
• planlagt fravær, for eksempel ved skoleferie og planleggingsdager
• rutinekontroller på helsestasjonen
• rutinekontroll hos tannlege, som ikke skyldes sykdom
• når barnehage/skole er stengt på grunn av streik

Kan arbeidstakeren være borte deler av en arbeidsdag?

Arbeidsgiver kan gi rett til omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager. Arbeidsgiver har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis slik rett til å ta ut omsorgspenger for del av dag.

NAV godtar refusjonskrav for delvis forbrukte dager. Vi beregner 7,5 timer som en hel arbeidsdag og utbetalingen avrundes til nærmeste halve time. Det betyr at arbeidsgiver selv må beregne hvor mange timer det skal kreves refusjon for.

Kan arbeidstakere som er permittert bruke omsorgsdager?

Ansatte som er 100 prosent permitterte har ikke rett til å bruke omsorgsdager. Omsorgsdager kan benyttes til og med siste arbeidsdag før permitteringen. Ansatte som er delvis permitterte kan ha rett til å bruke omsorgsdager for de dagene han eller hun skulle ha vært på jobb.

Vi benytter opplysninger fra Aa-registret i saksbehandlingen. Det er derfor viktig at opplysninger er rapportert korrekt. Du kan lese mer om hvordan permisjoner og permitteringer skal rapporteres til a-meldingen.

Arbeidsgiver kan kreve legeerklæring fra den 4. sammenhengende dagen som den ansatte bruker omsorgsdager.

Vanligvis har man rett til omsorgspenger for bruk av omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 12 år.

Man kan ha rett til ekstra omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 18 år, hvis

• barnet er kronisk sykt, har en funksjonshemning, eller er langvarig sykt
• arbeidstakeren er alene om omsorgen
• den andre forelderen, som en bor sammen med, ikke kan ha tilsyn med barn i en periode på minst 6 måneder.