Opplæringspenger

Om du ønsker refusjon for utbetalt lønn opplyser du om dette i inntektsmeldingen.

Inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no.

Hva er en inntektsmelding?

En inntektsmelding er opplysninger arbeidsgiver sender når en ansatt har søkt om en ytelse fra NAV. Meldingen inneholder inntektsopplysninger og annen informasjon NAV må ha for å behandle søknaden arbeidstaker har sendt.

Når skal jeg sende inntektsmeldingen?

Inntektsmelding skal sendes så snart som mulig etter at den ansatte har sendt inn søknaden sin, men kan ikke sendes inn tidligere enn 4 uker før første dag med opplæringspenger.

Vi må alltid ha inntektsmelding når den ansatte

• søker for første gang
• søker på nytt etter et opphold i opplæringspengene på 4 uker eller mer
• søker på nytt etter et opphold på mindre enn 4 uker, og det er endring i inntekten

Hvordan sender jeg inntektsmeldingen?

Inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem, eller fra altinn.no.

Her finner du nyttig informasjon om inntektsmeldingen, og hvordan du går frem for å sende den.

Hvordan fyller jeg ut inntektsmelding for en ansatt som er timelønnet, er skift/turnusarbeider, eller er tilkallingsvikar?

Vanligvis tar arbeidsgiveren gjennomsnittet av de tre siste månedenes inntekt og omregner det til årslønn og dagsats. For timelønnede skift- og turnusarbeidere og tilkallingsvikarer beregnes det annerledes.

Slik gjør du det:

1. Du fordeler inntekten på det faktiske antallet arbeidsdager som arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden. Da får du dagsatsen. Nedenfor ser du to eksempler.
2. Når du oppgir månedsinntekten i inntektsmeldingen, oppgir du et gjennomsnitt av inntekten arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden.

Eksempel 1:
En arbeidstaker på timelønn

• jobbet varierende antall dager i månedene før sykefraværet
• ble syk 9. mai
• hadde jobbet 9 dager i april, 13 dager i mars og 12 dager i februar. Det vil si 9 + 13 + 12 = 34 dager
• tjente til sammen 40 000 kr i beregningsperioden 
• tjente 1 176 kr per dag i arbeid (40 000 kr / 34 dager) = dagsatsen

I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 40 000 kroner / 3 måneder = 13 333 kroner.

Eksempel 2:
En arbeidstaker i turnus

• jobber 14 dager og har 14 dager fri
• har arbeidsdager på 12 timer
• har timelønn på 220 kr
• jobbet 14 dager x 3 måneder = 42 dager
• tjente til sammen i perioden 110 880 kr (42 dager x 12 timer x 220 kr)
• tjente 2 640 kr per dag i arbeid (110 880 kr / 42 dager) = dagsatsen

I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 110 880 kroner / 3 måneder = 36 960 kroner.

Hvor kan jeg sjekke inntektsmeldinger jeg har sendt tidligere?

Du kan sjekke tidligere innsendte inntektsmeldinger ved å benytte deg av innsynstjenesten på Altinn.

Gjelder inntektsmeldingen også for selvstendig næringsdrivende/frilansere?

Nei, denne inntektsmeldingen gjelder bare for arbeidstakere.

NAV har informasjon om inntekten for selvstendig næringsdrivende og frilansere fra offentlige registre. Vi innhenter mer informasjon hvis det er nødvendig for å behandle søknaden.

Hvordan søker jeg om refusjon?

Du søker om refusjon ved å sende inn en inntektsmelding. Den sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no.

Mer om inntektsmeldingen, og hvordan du går frem for å sende den

Se hvordan du kan endre bankkontonummer for refusjoner fra NAV.

Frist for å kreve refusjon

Frist for å kreve refusjon er tre måneder tilbake i tid. Men, vi ønsker at du sender inntektsmeldingen og krever refusjon så snart den ansatte har sendt inn søknaden. Dette for at den ansatte skal få svar på søknaden sin så snart som mulig.

Skal jeg forskuttere lønn og har jeg krav på refusjon? 

Det er opptil deg som arbeidsgiver om du vil forskuttere lønn eller ei. Når du har en ansatt som mottar pleiepenger, har du som arbeidsgiver rett på refusjon fra første dag.

Pleiepenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Når NAV refunderer pleiepenger utbetaler vi 100 prosent av grunnlaget, som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Dette tilsvarer 711 720 kroner. Grunnlaget regnes om til en dagsats ved å dele beregnet årsinntekt på 260 dager. Dette gjelder uavhengig av hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren har i løpet av et år.

Eksempel på beregning:
Slik beregnes dagsatsen til en arbeidstaker med gjennomsnittlig månedsinntekt på brutto 17 000 kroner de tre siste månedene:

• Dette tilsvarer en årsinntekt på 204 000 kroner
• Beregnet årsinntekt deles på 260
• NAV vil utbetale med en dagsats på 785 kroner

Dette kan medføre at du får mindre refundert fra NAV enn du har utbetalt i lønn for dagene arbeidstakeren har hatt fravær, for eksempel hvis arbeidstakeren jobber deltid. Det samme gjelder hvis du har utbetalt full lønn til arbeidstakeren, og full lønn overstiger 6G.

For å få opplæringspenger, gjelder alle disse punktene:

• Du er medlem av folketrygden. Bor du i Norge er du vanligvis medlem av folketrygden.
• Opplæringen er for et barn eller en voksen som har en funksjonshemning eller sykdom som varer i mer enn ett år. Det regnes et år fram fra det tidspunktet sykdommen ble konstatert.
• Du får opplæring som er nødvendig for at du skal kunne ta deg av barnet eller den voksne.
• Du får opplæring ved en godkjent helseinstitusjon, eller har deltatt på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.
• Opplæringen må vare minst 20 prosent av en uke, for eksempel én hel dag eller to halve. Reisetiden kan regnes med.
• Du har vært i jobb i minst 4 uker umiddelbart før perioden med opplæringspenger starter. (Se informasjon om unntak fra dette litt lenger ned på siden).
• Du har minst 20 prosent fravær fra arbeidstiden din.
• Du har en årsinntekt som er minst 59 310 kroner (halvparten av folketrygdens grunnbeløp).

Hvis den du får opplæringspenger for bor i egen bolig eller i institusjon, har du som hovedregel ikke rett til opplæringspenger.

Hva er en godkjent helseinstitusjon?

En godkjent helseinstitusjon tilbyr vanligvis heldøgnsopphold, og tjenester fra flere typer helsepersonell og behandlingstilbud. Typiske eksempler er sykehus, opptreningsinstitusjoner og poliklinikker.

Kurset eller opplæringen kan også skje utenfor helseinstitusjonens lokaler, men dette forutsetter at det er i regi av helseinstitusjonen, og at institusjonen har hele det faglige og økonomiske ansvaret for kurset. Det inkluderer også de pårørendes utgifter.

Kommunehelsetjenesteloven eller Spesialisthelsetjenesteloven sier hva som er en godkjent helseinstitusjon.

Hva er ikke godkjent som helseinstitusjon?

Det gis ikke opplæringspenger hvis du deltar i opplæring som arrangeres av humanitære organisasjoner, brukerorganisasjoner eller lignende. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og hjelpemiddelsentralen er andre eksempler på helseinstitusjoner som ikke er godkjente.

Hvis NAV er i tvil om opplæringsstedet er en godkjent helseinstitusjon eller et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter, må institusjonene selv dokumentere sin status.

Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge en kan få opplæringspenger når alle vilkårene er oppfylt.