Den som er døv, hørselshemmet eller døvblind kan få tolketjenester i arbeidslivet. Rettigheten gjelder ikke tolking på andre talespråk.

En ansatt som er døv, hørselshemmet eller døvblind, kan få tolketjenester på jobben dekket av Nav. Navs tolketjenester gir tolking på tegnspråk, skrivetolking og tolke- og ledsagertjenester for døvblinde. Tolkingen kan skje ved at en tolk er fysisk til stede på arbeidsplassen eller via skjerm.

Ved å ta kontakt med tolketjenesten ved Nav hjelpemiddelsentral blir den ansatte, arbeidsgiver og tolketjenesten enige om hvordan behovet for tolketjenester best kan bli dekket. Både den ansatte og arbeidsgiver kan bestille tolk.

Skjermtolk (bildetolk og videotolk)

Skjermtolk fungerer på lik linje som om tolken er til stede, men tolkingen foregår via skjerm, enten på nettbrett, PC eller telefon.

• Videotolking brukes ved planlagt tolking, og bestilles ved tolketjenesten.
• Bildetolktjenesten kan brukes ved spontane og kortere samtaler og møter.

Les mer om tolking i ulike sammenhenger i Kunnskapsbanken.

Hvis det er flere på arbeidsplassen som har bruk for tolketjenester, kan arbeidsgiver ansette en eller flere tolker og få dekket lønn og administrative merkostnader av Nav. Da er det arbeidsgiver som har arbeidsgiveransvar for tolken(e). Dette kalles tolk på arbeidsplass-ordning (TPA) og krever en avtale mellom arbeidsgiver og Nav.

Satsen for administrasjonstilskudd for tolk på arbeidsplassen er  79 677 kroner i året.

Ta kontakt med Nav hjelpemiddelsentral for veiledning i hvordan tolkebehovet på din arbeidsplass best kan løses.

Den ansatte kan få tolking så lenge arbeidsforholdet varer. Ved nytt arbeidsforhold må vedkommende kontakte tolketjenesten på nytt.

For å få innvilget tolk for døve, døvblinde og hørselshemmede om tolking i arbeidslivet må den ansatte først ha fått innvilget vedtak.

Når søknaden er innvilget, kan både arbeidsgiver og den ansatte bestille tolk fra tolketjenesten.