Pleiepenger for sykt barn
PENGESTØTTE
|Oppdatert 25. september 2023
Kort om pleiepenger for sykt barn
- Pleiepenger for sykt barn er for deg som må være borte fra jobb for å ta vare på et barn som på grunn av sykdom trenger pleie og omsorg hele tiden.
- Barnet må ha vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste.
- Det er ingen tidsbegrensing for hvor lenge du kan få pleiepenger når alle vilkårene er oppfylt.
Pleiepenger er aktuelt for deg som
Vil du søke nå?
Søknad om pleiepenger for sykt barn
Du bruker samme søknad både for pleiepenger for sykt barn og pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18.
Du kan se hva du har sendt inn på Dine pleiepenger:
Innhold
Nyttig å vite
Kort om pleiepenger for sykt barn
- Pleiepenger for sykt barn er for deg som må være borte fra jobb for å ta vare på et barn som på grunn av sykdom trenger pleie og omsorg hele tiden.
- Barnet må ha vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste.
- Det er ingen tidsbegrensing for hvor lenge du kan få pleiepenger når alle vilkårene er oppfylt.
Pleiepenger er aktuelt for deg som
Vil du søke nå?
Søknad om pleiepenger for sykt barn
Du bruker samme søknad både for pleiepenger for sykt barn og pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18.
Du kan se hva du har sendt inn på Dine pleiepenger:
Lettere å melde fra om jobb eller ferie
Nå kan du bruke den nye endringsmeldingen til å melde fra om du skal jobbe mer eller mindre i perioden du har pleiepenger.
I tillegg kan du bruke endringsmeldingen for å melde fra om du skal ha ferie, eller endre denne.
Hvem kan få?
For å få pleiepenger, gjelder alle disse punktene:
- Du er medlem av folketrygden. Bor du i Norge er du vanligvis medlem av folketrygden.
- Du har omsorgen for barnet i perioden du søker for.
- Barnet har vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste.
- Du er sammen med barnet mens det er innlagt, eller du er hjemme fordi barnet trenger pleie hele tiden.
- Du har vært i jobb i minst 4 uker umiddelbart før pleiepengeperioden starter. (Se informasjon om unntak fra dette litt lenger ned på siden).
- Du må ha minst 20 prosent fravær fra jobben din de ukene du skal ha pleiepenger.
- Du har en årsinntekt som er minst 59 310 kroner (halvparten av folketrygdens grunnbeløp).
Det kan likestilles med jobb hvis du ikke har vært i jobb i minst 4 uker, men har hatt
- sykepenger
- dagpenger
- foreldrepenger
- svangerskapspenger
- omsorgspenger
- pleiepenger
- opplæringspenger, eller
- kompensasjonsytelse etter midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronaviruset.
Hvis du har vært midlertidig ute av jobb i mindre enn fire uker, vurderer vi om du kan ha rett til det du søker om. Her finner du mer informasjon om det å være midlertidig ute av jobb.
Hvem regnes som omsorgsperson?
Som regel er det foreldrene som er omsorgspersonene for barnet, også når de ikke bor sammen. Omsorgspersoner kan også være fosterforeldre, eller steforeldre.
Andre kan ha rett til pleiepenger hvis de helt eller delvis har omsorgen for barnet i perioden de søker pleiepenger. Dette kan for eksempel være venner, voksne søsken, besteforeldre, tante eller onkel.
Én eller to omsorgspersoner?
Pleiepengene kan fordeles mellom to omsorgspersoner, når begge har rett til pleiepenger. Dere bestemmer selv fordelingen så lenge dere har minst 20 prosent pleiepenger hver.
I noen tilfeller kan to omsorgspersoner få opptil 100 prosent pleiepenger hver. Legen vurderer om dette er medisinsk nødvendig, og NAV vurderer om retten til pleiepenger er oppfylt.
Når et barn er innlagt på sykehus har begge foreldre som hovedregel rett til pleiepenger. Begge foreldrene må være til stede for barnet på sykehuset.
Situasjoner som ikke gir rett til pleiepenger
Sykdom som luftveisinfeksjoner, omgangssyke og liknende, vil normalt ikke gi rett til pleiepenger. Da kan omsorgspenger for bruk av omsorgsdager ("hjemme med sykt barn dager") være aktuelt.
Hvis sykdommen likevel blir så alvorlige at barnet behandles på sykehus, kan du ha rett på pleiepenger.
Sosiale problemer gir i utgangspunktet ikke rett til pleiepenger. Hvis barnet for eksempel ikke vil gå i barnehage eller skole på grunn av sosiale problemer, og du velger å være hjemme med barnet, vil du ikke ha rett til pleiepenger. Men, hvis barnet blir behandlet eller utredet på sykehus, kan du ha rett på pleiepenger.
Hvor lenge?
Det er i utgangspunktet ikke tidsbegrensing for hvor lenge man kan få pleiepenger, så lenge vilkårene for å få pleiepenger er oppfylt.
Det er egne regler hvis man oppholder seg utenfor EØS, les mer om dette her.
Hvor mye penger kan du få?
Pleiepengene skal dekke inntekten du vanligvis har opptil 6 ganger grunnbeløpet, som tilsvarer en årslønn på 711 720 kroner.
Slik beregner vi pleiepengene ut fra din situasjon:
Arbeidstaker
Pleiepenger regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter. Dette gjelder både hvis du er fast ansatt eller har varierende arbeidsperioder eller inntekter.
- Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de 3 siste månedene omregnet til årsinntekt, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
- Hvis arbeidsforholdet ditt har vart under 3 måneder, skal pleiepengene regnes ut fra inntekten du har hatt i den perioden du har vært i jobb. Inntekten din regnes om til en månedsinntekt.
- Hvis du har hatt korte fravær som ferie eller ulønnet permisjon i perioden du har hatt inntekt, fastsettes inntekten din til det du vanligvis ville hatt hvis du hadde vært i jobb.
Når du er både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende blir pleiepengene beregnet ut fra begge inntektene dine. Inntekten din som arbeidstaker blir lagt først til grunn.
Hvis gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene er høyere enn arbeidsinntekten din, og arbeidsinntekten din ikke er over seks ganger grunnbeløpet, utbetales differansen som næringsinntekt.
Når du er både arbeidstaker og frilanser skal inntektene beregnes hver for seg og legges sammen til ett beløp. Hvis du har en samlet inntekt over seks ganger grunnbeløpet, blir inntekten din som arbeidstaker lagt til grunn i beregningen.
Selvstendig næringsdrivende
Vanligvis blir pleiepenger beregnet til gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene. Hvis arbeidssituasjonen din er varig endret eller du er ny i arbeidslivet, fastsetter vi inntekten din til det som er mest representativ i din situasjon.
Frilanser
Vanligvis blir pleiepenger regnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter.
Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de 3 siste månedene omregnet til årsinntekt, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
Hvis du har jobbet så kort tid at det ikke er rapportert frilansinntekt for 3 hele måneder til a-ordningen, skal inntekten for dette kortere tidsrommet brukes i beregningen.
Når du er både selvstendig næringsdrivende og frilanser blir pleiepengene beregnet ut fra begge inntektene dine. Inntekten din som frilanser blir lagt til grunn først i beregningen.
Hvis gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene er høyere enn frilansinntekten din, og frilansinntekten ikke er over seks ganger grunnbeløpet, utbetales differansen som næringsinntekt.
Som fisker er det ulike måter man kan motta lønn. Du kan motta lønn som hyre eller lott, eller du kan motta begge deler. Det er viktig at vi mottar riktig informasjon om arbeidssituasjonen din slik at vi får gitt deg riktig beregning av pleiepengene.
Hyre
Hvis du mottar hyre får du lønn som arbeidstaker. Det er ikke alle fiskere som er registrert med et arbeidsforhold i arbeids- og arbeidstakerregisteret slik at det er synlig i søknaden. Grunnen til at du ikke ser arbeidsforholdet ditt er at arbeidsgiveren din ikke er pliktig til å melde deg inn som arbeidstaker når du er fisker.
Hvis du er fisker med hyre, må arbeidsgiveren din sende inn inntektsmelding med informasjon om inntekten din. Arbeidsgiveren din kan lese mer om hvordan man sender inn inntektsmelding og hvordan denne skal fylles ut.
Lott
Hvis du er fisker med lott, regnes du som selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din.
Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis. Når du gir oss informasjon om at du er fisker får vi registrert riktig informasjon om deg, og vi får sendt riktig informasjon om deg til skatteetaten.
På skatteetaten sine hjemmesider kan du lese mer om lott og hyre.
Fisker med egen båt
Hvis du er fisker med egen båt, er du selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din. Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis.
Hvis du har både lott og hyre
Hvis du mottar både lott og hyre så mottar du inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende.
For den delen av inntekten din som er hyre er du å regne som arbeidstaker, og du mottar lønn som arbeidstaker. Det er ikke alle fiskere som er registrert med et arbeidsforhold i arbeids- og arbeidstakerregisteret slik at det er synlig i søknaden. Hvis du er fisker med hyre, må arbeidsgiveren din sende inn inntektsmelding med informasjon om inntekten din.
For den delen av inntekten din som er lott, er du å regne som selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din.
Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis. Når du gir oss informasjon om at du er fisker får vi registret riktig informasjon om deg, og vi får sendt riktig informasjon om deg til skatteetaten.
Utbetaling fra NAV
Pleiepenger blir vanligvis beregnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter.
Dette gjelder også hvis du får en av disse utbetalingene fra NAV:
- Sykepenger
- Foreldrepenger
- Svangerskapspenger
- Pleiepenger
- Opplæringspenger
- Dagpenger
Når utbetales pengene?
Pengene utbetales innen den 25. i måneden.
I din utbetalingsoversikt kan du se utbetalingen på kvelden den dagen pengene er utbetalt.
Hvor mye pleiepenger du får utbetalt ser du på Min side, under utbetalingsoversikten.
NAV sender ikke utbetalingsmeldinger til digital postkasse eller i posten, du finner dem på Min side.
Arbeidsgiveren din kan utbetale pleiepengene til deg, og kreve refusjon fra NAV etterpå. Hvis arbeidsgiver ikke ønsker å gjøre dette, får du utbetalingen direkte fra NAV.
Utbetaling for søknader som nylig er behandlet
Blir søknaden din innvilget før den 15. i måneden, blir pengene utbetalt innen den 25. samme måned.
Hvis søknaden blir innvilget etter den 15. i måneden, blir pengene utbetalt innen 5 dager når søknaden er ferdig behandlet.
Hvis søknaden blir innvilget før 6. desember, blir pengene utbetalt den 12. desember. Søknader som blir innvilget etter 6. desember, blir utbetalt innen 5 dager.
Feriepenger
Feriepengene blir utbetalt i mai året etter at feriepengene er opptjent.
Du har ikke rett til pleiepenger for de dagene du avvikler ferie. Utbetaling av pleiepenger opphører i ferieperioden og begynner igjen etter at ferien er avviklet. Feriepenger skal erstatte inntektstapet i perioden du har ferie. Hvis du avvikler ferie når du mottar pleiepenger, må du gi beskjed til NAV. Du kan kontakte oss, hvis du har spørsmål.
Du skal ikke gi beskjed til NAV hvis du har avtalt med arbeidsgiver at du får utsatt ferie etter ferielovens bestemmelser. Spørsmål om ferieloven må rettes til Arbeidstilsynet.
Du må som hovedregel oppholde deg i Norge for å ha rett til pleiepenger. Hvis du reiser til utlandet uten at du avvikler ferie, gjelder det egne regler for opphold innenfor EU/EØS-området og utenfor EU/EØS-området. Les mer om pleiepenger i utlandet.
Feriepenger
Du får bare feriepenger for de første 12 ukene i opptjeningsåret. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de pleiepengene som gir rett til feriepenger.
Hvis du har hatt både pleiepenger og opplæringspenger i samme kalenderår, kan du få feriepenger av totalt 12 uker til sammen. Det betyr at du får feriepenger bare for de første 12 ukene, selv om du har hatt pleiepenger og opplæringspenger i en periode som er lenger enn 12 uker.
Hvis stønadsperioden går fra ett kalenderår og over i neste kalenderår, vil du i år kun få utbetalt feriepenger av de dagene du har hatt med pleiepenger forrige kalenderår.
Feriepenger for inneværende kalenderår utbetales ved neste års feriepengeutbetaling.
Perioden som benyttes på utbetaling av feriepenger og som vises på utbetalingsmeldingen er 1. til 31. mai i det året de utbetales.
Skatt
Det blir trukket skatt av pengene.
Utbetalinger for desember som blir utbetalt i desember, har halvt skattetrekk. Etterbetalinger har ordinært skattetrekk.
Hvis du betaler Svalbardskatt er det ordinært skattetrekk i desember.
Graderte pleiepenger
Pleiepengene graderes i 3 ulike situasjoner, dette er når
- barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud
- du skal jobbe i perioden du har pleiepenger
- to omsorgspersoner skal dele på å pleie barnet
Noen ganger kan det være en kombinasjon av disse 3 situasjonene. Det kan for eksempel være at du skal jobbe mens barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud.
I perioden med pleiepenger klarer Anna å være i barnehagen mellom 5 og 15 timer per uke. Det er det laveste antallet timer Anna er i barnehagen som anses som fast og regelmessig. Pleiepengene graderes derfor ut fra at Anna skal være i barnehagen 5 timer per uke.
Peder er på skolen bare av og til, når han er i form til det. Noen uker klarer han å være der noen timer, andre uker er han ikke på skolen i det hele tatt. I dette tilfellet regnes ikke omsorgstilbudet som fast og regelmessig, ettersom tiden Peder er på skolen er uforutsigbar og uregelmessig. Pleiepengene graderes ikke når omsorgstilbudet ikke er fast og regelmessig.
Barnet skal være fast og regelmessig i et omsorgstilbud:
I noen tilfeller kan barnet gå helt eller delvis i barnehage, skole eller andre omsorgstilbud. Når tiden barnet oppholder seg i et omsorgstilbud er fast og regelmessig, skal pleiepengene graderes tilsvarende den tiden barnet er i omsorgstilbudet.
Hvordan graderes pleiepengene når barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud?
Pleiepengene graderes ned for hver time barnet er i omsorgstilbudet, målt mot en arbeidsuke på 37,5 timer eller en arbeidsdag på 7,5 timer. Det kan graderes ned til 20 prosent. Hvis barnet er i et omsorgstilbud mer enn 80 prosent i løpet av en uke, vil du ikke få utbetalt pleiepenger. Det vurderes unntak hvis du ikke kan jobbe fordi barnet må ha tilsyn og pleie om natten, eller du må være i beredskap for barnet når barnet er i et etablert omsorgstilbud.
Hvordan regner vi ut graderingen når barnet er i et omsorgstilbud?
For å regne ut hvor mye du kan få i pleiepenger, trenger vi å vite hvor mange timer barnet er i omsorgstilbudet per dag. Vi bruker timene til å regne ut en grad av tilsyn, som sier hvor stor del av en normalarbeidsuke på 37,5 timer barnet har tilsyn av andre i pleiepengeperioden. Til slutt regner vi ut hvor mye du kan få i pleiepenger basert på dette.
Eksempel: Anna klarer vanligvis å være i barnehagen 10 timer hver uke. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Det betyr at Anna har tilsyn av andre 26,7 prosent. Omsorgspersonen som har søkt om pleiepenger for Anna kan få 73,3 prosent pleiepenger. Dette runder vi av til 73 prosent.
Du må gi beskjed hvis den faste og regelmessige tiden i omsorgstilbudet endrer seg:
Hvis tiden barnet er i et fast og regelmessig omsorgstilbud endrer seg slik at den blir en ny fast og regelmessig ordning, må du gi oss beskjed. Du trenger ikke gi beskjed hvis oppholdet i omsorgstilbudet varierer litt fra dag til dag.
Eksempel: Anna er vanligvis på skolen 10 timer per uke. Etter hvert blir formen hennes bedre slik at hun nå vanligvis klarer å være på skolen 15 timer hver uke.
Anna sitt etablerte omsorgstilbud har økt fra 10 til 15 timer, og du må gi beskjed til NAV.
Du må selv melde fra om endringer, enten ved å skrive en beskjed til oss, eller ved å ringe oss på 55 55 33 33.
Du skal jobbe i perioden med pleiepenger:
Du kan kombinere å ha pleiepenger i samme periode som du jobber. Pleiepengene graderes ut fra hvor mye arbeidstiden din er redusert i forhold til det du vanligvis jobber i perioden du søker pleiepenger for. Du må være borte fra jobb minst 20 prosent for å få pleiepenger.
Hvordan regner vi ut graderingen når du skal jobbe?
For å regne ut hvor mye pleiepenger du kan få når du skal jobbe, trenger vi å vite hvor mange timer du jobber til vanlig og hvor mange timer du skal jobbe i perioden med pleiepenger. Du kan ikke få mer pleiepenger enn det du har i tapt inntekt.
Hvis du for eksempel til vanlig jobber 40 timer i uka, og skal jobbe 20 timer i perioden med pleiepenger, får du utbetalt 50 prosent pleiepenger.
Du skal dele pleiepengene med en annen:
Når barnet har et stort behov for tilsyn og pleie, og dette ikke kan ivaretas av kun én person, kan omsorgspersonene dele 200 prosent pleiepenger. Hver omsorgsperson kan få opptil 100 prosent pleiepenger. Pleiepenger kan gis til to personer samtidig både når barnet er innlagt på sykehus, eller når det pleies hjemme.
Dersom det ikke er behov for at to omsorgspersoner pleier barnet samtidig, kan omsorgspersonene til sammen dele opptil 100 prosent pleiepenger. Når vi regner ut hvor mye pleiepenger som kan deles, tar vi utgangspunkt i en normalarbeidsuke på 37,5 timer eller 7,5 timer per dag.
Hvor stor prosentandel som kan deles kommer an på om barnet er i et omsorgstilbud eller ikke. Dersom barnet ikke er i et omsorgstilbud, ser vi bare på antall timer den enkelte omsorgspersonen har i fravær fra arbeidet.
Eksempel: Anna er i omsorgstilbud 15 timer hver uke. Mor og far deler på hvem som passer på Anna de timene hun ikke er på skolen. 15 timer er 40 prosent av en normalarbeidsuke. Mor og far kan fordele de resterende 60 prosentene, som utgjør 22,5 timer per uke.
For å regne ut hvor mange prosent pleiepenger den enkelte tar ut, ser vi på antall timer med jobb og antall timer i omsorgstilbud.
Dere må ta ut minst 20 prosent pleiepenger hver når dere skal ha pleiepenger samtidig. Det betyr at den minste pleiepengegraden dere kan ha til sammen er 40 prosent.
Barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, og du skal jobbe:
Når barnet skal være fast og regelmessig i et omsorgstilbud og du skal jobbe, blir pleiepengene enten gradert ut fra
- antall timer barnet er i omsorgstilbudet, eller
- hvor mye du skal jobbe og dermed har i tapt inntekt
Hvis du skal jobbe mer enn den tiden barnet er i omsorgstilbudet, blir pleiepengene gradert tilsvarende det du har i tapt inntekt. Du må være borte fra jobb minst 20 prosent for å få pleiepenger.
Hvis du skal jobbe mindre enn den tiden barnet er i omsorgstilbudet, blir pleiepengene gradert tilsvarende omsorgstilbudet.
Eksempel 1: Anna er fast og regelmessig 10 timer per uke i et omsorgstilbud i barnehagen. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ut fra hvor mye Anna er i omsorgstilbudet, har mor rett til 73 prosent pleiepenger. Mor klarer likevel å jobbe mer enn tiden Anna er i barnehagen, og jobber halvparten av normal arbeidstid. Det betyr at mor har rett til 50 prosent pleiepenger, som tilsvarer det hun har tapt i inntekt.
Eksempel 2: Peder er fast og regelmessig 15 timer per uke i et omsorgstilbud i barnehagen. 15 timer er 40 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ut fra hvor mye Peder er i omsorgstilbudet, har mor rett til 60 prosent pleiepenger. I dette eksempelet velger mor å ikke jobbe fordi hun synes det blir vanskelig å kombinere jobb med å ta seg av Peder. Det betyr at mor har rett til 60 prosent pleiepenger, som tilsvarer den tiden Peder er i omsorgstilbudet.
Du skal dele pleiepenger med en annen, og du skal jobbe:
Når du skal dele pleiepenger med en annen omsorgsperson og du skal jobbe, blir pleiepengene gradert enten ut fra
- hvor mange prosent pleiepenger som er tilgjengelig, eller
- hvor mye du skal jobbe og dermed har i tapt inntekt
Hvis du skal jobbe mer enn den tilgjengelige pleiepengegraden, blir pleiepengene gradert tilsvarende det du har i tapt inntekt. Du må ha et inntektstap på minst 20 prosent for å ha rett til å få utbetalt pleiepenger.
Hvis du skal jobbe mindre enn den tilgjengelige pleiepengegraden, blir pleiepengene gradert tilsvarende tilgjengelig prosent.
Eksempel: Anna er for syk til å gå i barnehagen, men trenger ikke tilsyn av mer enn én omsorgsperson. Ettersom Anna ikke har et fast og regelmessig omsorgstilbud, kan det innvilges til sammen opptil 100 prosent pleiepenger. I dette eksempelet ønsker mor og far å dele på å pleie Anna. Far har fått innvilget 40 prosent pleiepenger, som betyr at tilgjengelig pleiepengegrad er 60 prosent. Mor har redusert arbeidstiden sin med 60 prosent og kan få utbetalt hele den tilgjengelige pleiepengegraden.
Hvis mor bare har redusert arbeidstiden sin med 40 prosent, kan hun innvilges kun 40 prosent pleiepenger ettersom det er dette hun har i tapt inntekt.
Barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, og du skal dele pleiepenger med en annen:
Når barnet skal være fast og regelmessig i et omsorgstilbud og du skal dele pleiepenger med en annen omsorgsperson, blir pleiepengene gradert både ut fra
- antall timer barnet er i omsorgstilbudet, og
- hvor mange prosent pleiepenger som er tilgjengelig
Vi beregner først pleiepengegrad ut fra hvor mye barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud. Deretter trekker vi fra pleiepengegraden som den andre omsorgspersonen mottar. Det må være minst 20 prosent tilgjengelig pleiepengegrad for at du skal få utbetalt pleiepenger.
Eksempel: Mona er fast og regelmessig 15 timer per uke i et omsorgstilbud i barnehagen. 15 timer er 40 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. En gradering ut fra omsorgstilbudet betyr at det kan innvilges til sammen 60 prosent pleiepenger. Far har fått innvilget 40 prosent pleiepenger. Mor kan dermed få 20 prosent pleiepenger.
Barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, du skal dele pleiepenger med en annen, og du skal jobbe:
Når barnet skal være fast og regelmessig i et omsorgstilbud, du skal dele pleiepenger med en annen og du skal jobbe, kommer vi frem til graderingen slik:
Vi beregner først pleiepengegrad ut fra hvor mye barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud. Deretter trekker vi fra pleiepengegraden som den andre omsorgsperson mottar. Da har vi regnet ut det som blir tilgjengelig pleiepengegrad for deg.
Hvis du skal jobbe mer enn det som tilsvarer tilgjengelig pleiepengegrad, blir pleiepengene gradert tilsvarende det du har i tapt inntekt. Du må være borte fra jobb minst 20 prosent for å få pleiepenger.
Eksempel 1: Far søker pleiepenger for å pleie Anna og opplyser at han skal redusere arbeidstiden med 40 prosent. Anna er fast og regelmessig i et omsorgstilbud 10 timer i uka. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer og ut fra omsorgstilbudet kan det totalt innvilges 73 prosent pleiepenger. Mor mottar 40 prosent pleiepenger. Tilgjengelig pleiepengegrad for far er dermed 33 prosent, slik at far kan få 33 prosent pleiepenger. Han får ikke dekket hele inntektstapet sitt på 40 prosent ettersom det ikke var mer pleiepengegrad tilgjengelig.
Eksempel 2: Far søker pleiepenger for å pleie Anna og opplyser at han skal redusere arbeidstiden med 20 Prosent. Anna er fast og regelmessig i et omsorgstilbud 10 timer i uka. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer og ut fra omsorgstilbudet kan det totalt innvilges 73 prosent pleiepenger. Mor mottar allerede 40 prosent pleiepenger. Tilgjengelig pleiepengegrad er dermed 33 prosent. Far kan likevel bare få 20 prosent pleiepenger fordi det er 20 prosent han har i inntektstap.
Om beredskap
I noen tilfeller kan barnets sykdom gjøre at du må være i beredskap eller være tilgjengelig, selv om barnet er i et omsorgstilbud. Det kan for eksempel være at du må være til stede i klasserommet, eller på annen måte være tilgjengelig for barnet når barnet er i omsorgstilbudet. I disse tilfellene vil pleiepengene som hovedregel ikke graderes.
Du opplyser i søknaden om hva som gjør at du må være i beredskap eller tilgjengelig. Hvis behovet oppstår etter at du har søkt, kan du skrive en beskjed til oss, under tema velger du Familie. Du kan også ringe oss på 55 55 33 33.
Peder har angst og alvorlig skolevegring. I en lengre periode har han ikke vært på skolen i det hele tatt. Han er under behandling hos barne- og ungdomspsykiatrien, og sammen med skolen er det laget en plan for hvordan Peder skal komme tilbake til skolen. Til å begynne med klarer Peder bare å være på skolen hvis mor eller far samtidig sitter på gangen.
I dette tilfellet er mor eller far i beredskap, og pleiepengene skal ikke graderes ned mot timene Peder er på skolen.
Om nattevåk
I noen tilfeller kan barnets sykdom gjøre at du må være våken om natten for å pleie eller ha tilsyn med barnet. Hvis du ikke kan gå på jobb dagen etter fordi du selv må hvile ut, skal ikke pleiepengene graderes selv om barnet er i et omsorgstilbud på dagtid. Det må være en sammenheng mellom pleien og tilsynet du gir på natten og barnets sykdom. I disse tilfellene skal pleiepengene som hovedregel ikke graderes.
Du opplyser i søknaden om hva som gjør at du må være våken. Hvis behovet oppstår etter at du har søkt, kan du skrive en beskjed til oss, under tema velger du Familie. Du kan også ringe oss på 55 55 33 33.
Leo har en sykdom som gjør at han trenger pustestøtte på natten. Han er i barnehagen på dagtid. Mor må ha tilsyn med Leo flere ganger på natten, for å se til at alt er i orden med pusten hans. Omfanget av tilsynet gjør at mor selv ikke kan gå på jobb dagen etter, fordi hun trenger å sove og hvile ut de timene Leo er i barnehagen.
I dette tilfellet gjør nattevåk at mor ikke kan gå på jobb, og pleiepengene skal derfor ikke graderes mot timene Leo er i omsorgstilbud.
Meld fra om endringer i pleiepengeperioden
Her finner du en oversikt over endringer du må melde fra om når du har pleiepenger.
Jobb eller ferie i pleiepengeperioden
Bruk endringsmeldingen for å melde fra om du skal
- jobbe mer eller mindre i perioden du har pleiepenger.
- ha ferie, eller endre denne.
Du kan gjøre endringer i opptil 3 måneder tilbake i tid, og opptil 12 måneder frem i tid. Hvis endringen gjelder utenfor denne tidsrammen må du melde fra via Skriv til oss. Det samme gjelder hvis du er selvstendig næringsdrivende, eller har pleiepenger for flere barn.
Du kan se hva du har sendt inn på Dine pleiepenger:
Avsluttet eller endret arbeidsforhold
Når du har endringer i arbeidsforholdene dine, melder du fra om dette via Skriv til oss. En endring kan for eksempel være en endring i stillingsprosent.
Omsorgstilbud
Hvis tiden barnet oppholder seg i omsorgstilbudet endrer seg fast og regelmessig, sender du en beskjed om endringen via Skriv til oss. Du trenger ikke sende noen beskjed hvis barnet er sporadisk i omsorgstilbudet.
Andre endringer
Du må også melde fra når
- barnet ikke lenger har behov for kontinuerlig omsorg og pleie på grunn av sykdom.
- du har behov for kortere periode med pleiepenger.
- du vil endre hvor mange prosent pleiepenger du skal ha.
- behovet for nattevåk og/eller beredskap endrer seg.
- du skal reise til et et land utenfor EØS.
- omsorgen for barnet er overført til andre, helt eller delvis.
- du får omsorgsstønad fra kommunen.
Hvis du trenger mer veiledning, kan du ringe oss på 55 55 33 33.
Til og fra utlandet
Hvis du skal reise til et land utenfor EØS må du gi beskjed til NAV.
Du må gi beskjed fordi vi må vite:
- Om du er sammen med barnet i tiden du reiser
- Hvilket land dere skal reise til
- I hvilken periode dere skal være i utlandet
- Om du skal avvikle ferie
Når du reiser utenfor EØS og retten din til pleiepenger er oppfylt i perioden, kan du motta pleiepenger i opptil 8 uker i løpet av en 12 måneders periode.
Du melder fra ved å skrive en beskjed til oss, eller ved å ringe 55 55 33 33.
Pleiepenger og foreldrepenger
Stønadene du kan få fra NAV kan noen ganger gå om hverandre. Noen opplever dette i forbindelse med fødsel hvis barnet blir innlagt på sykehus. Da har man ofte søkt foreldrepenger, men skal bytte til pleiepenger i perioden som barnet er innlagt.
Når barnet er innlagt på sykehus kan du få pleiepenger frem til barnet er skrevet ut av sykehuset og foreldrepengene starter. Du kan også få pleiepenger hvis barnet får behandling og oppfølging i hjemmesykehus, eller får hjemmebesøk av nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjeneste (NAST).
Hva du må foreta deg, og hvordan du går frem i de forskjellige tilfellene kommer litt an på hvilken situasjon du er i:
Jeg har søkt eller mottar pleiepenger fordi barnet er innlagt, og nå skal jeg søke foreldrepenger
I denne situasjonen skal foreldrepengene utsettes i samme periode som barnet har vært innlagt. Når du søker om foreldrepenger legger du inn i søknaden hvilken periode barnet er innlagt, og som dermed skal utsettes. Når søknaden er ferdig behandlet, får du et svar hvor det står hvordan perioden din med foreldrepenger blir.
Du trenger ikke si fra til oss at du skal søke om foreldrepenger når du har pleiepenger. Men, du må huske å be arbeidsgiver om å sende inntektsmelding for foreldrepenger, selv om den tidligere er sendt inn i forbindelse med pleiepengene dine.
I denne situasjonen søker du pleiepenger på vanlig måte. Foreldrepengene dine blir automatisk utsatt i samme periode som du mottar pleiepenger.
Du behøver altså ikke gjøre noe med foreldrepengene dine i denne situasjonen. Men, du må huske å be arbeidsgiver om å sende inntektsmelding for pleiepenger, selv om den tidligere er sendt inn i forbindelse med foreldrepengene dine.
Hvis du har rett til pleiepenger uten at barnet ditt er innlagt, må du velge om du vil ha enten foreldrepenger eller pleiepenger.
For barn født 30. september 2021 eller tidligere:
Hvis du velger pleiepenger, får du ikke disse foreldrepengedagene igjen senere.
For barn født 1. oktober 2021 eller senere:
Hvis du velger pleiepenger trenger du ikke å søke utsettelse på foreldrepengene dine. De starter automatisk når pleiepengeperioden er slutt.
Du får, som hovedregel, utbetalt det samme uansett hva du velger. Men, det finnes noen unntak:
- Hvis du har dagpenger som beregningsgrunnlag, vil ofte foreldrepenger gi deg mest utbetaling.
- Har du valgt 80 prosent dekningsgrad på foreldrepengene dine, vil ofte pleiepenger gi deg mest utbetaling. Dette er fordi du da vil få 100 prosent pleiepenger i stedet for 80 prosent foreldrepenger.
- Arbeidsavklaringspenger gir ikke rett til pleiepenger, derfor vil det som hovedregel lønne seg å velge foreldrepenger.
I tillegg kan det være greit å vite at du kan få mer i feriepenger om du velger pleiepenger. Dette er fordi du kan få feriepenger for de første 12 ukene på foreldrepenger og for de første 12 ukene på pleiepenger. Det betyr at hvis du velger foreldrepenger kan du kun få feriepenger for 12 uker. Hvis du velger pleiepenger kan du få feriepenger for opptil 12 uker med pleiepenger pluss 12 uker med foreldrepenger.
For mer hjelp og veiledning, kan du ringe oss på 55 55 33 33. Eller, du kan gå til denne siden for å beregne hvor mye du kan få.
I denne situasjonen søker du pleiepenger hvis barnet blir innlagt på sykehus etter fødselen. Når barnet er født før 33. svangerskapsuke vil du, som hovedregel, få pleiepenger så lenge barnet er innlagt.
I tillegg må du søke om foreldrepenger hvis du ikke allerede har gjort det.
Perioden din med foreldrepenger blir utvidet med samme antall dager som barnet er født før termindato. Lengden på den utvidede perioden er uavhengig av om dere får ett eller flere barn, og om dere har valgt 80 prosent eller 100 prosent foreldrepenger.
Får du pleiepenger i perioden fra fødsel og fram til opprinnelig termindato, trekkes disse dagene fra den utvidede perioden. Har du får pleiepenger etter opprinnelig termindato, trekkes ikke disse dagene fra. Så lenge barnet er innlagt blir foreldrepengene utsatt, og starter først når barnet er skrevet ut fra sykehuset.
Pleiepenger og dødsfall
Hvis barnet du mottar pleiepenger for dør, får vi beskjed om det fra folkeregisteret. Du trenger ikke gi beskjed til oss. Du trenger heller ikke søke om å beholde pleiepenger etter barnets dødsfall.
Som hovedregel kan du få pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker) hvis barnet dør mens du mottar pleiepenger.
Når du har mottatt 100 prosent pleiepenger i minst tre år, kan du få pleiepenger i opptil tre måneder etter barnets død (12 uker). Det er en forutsetning at du har hatt 100 prosent pleiepenger sammenhengende i de tre årene. Sammenhengende betyr at det ikke har vært opphold mellom ulike perioder. Det anses ikke som opphold om du har hatt sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, opplæringspenger, omsorgspenger eller lovbestemt ferie mellom perioder du har hatt pleiepenger.
Hvis du har hatt én eller flere perioder med graderte pleiepenger i løpet av de tre årene, kan du få pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker). Har du for eksempel hatt 50 prosent pleiepenger i minst tre år eller mer, får du pleiepenger i 30 dager etter dødsfallet.
Hvis du har arbeidsinntekt i perioden du har pleiepenger, graderes pleiepengene mot arbeidsinntekten din.
Søknad og dokumentasjon
Du bruker samme søknad uansett om du skal søke for første gang, om du skal søke forlengelse, eller på nytt etter et opphold på 4 uker eller mer.
Når du kommer til søknaden, får du veiledning underveis om hva du skal gjøre.
Vil du søke nå?
Legeerklæring
Legeerklæringen skal være skrevet av sykehuslege eller lege i spesialisthelsetjenesten.
Hvis du ikke har legeerklæring når du søker, kan den ettersendes til oss.
Inntektsopplysninger
Er du arbeidstaker må arbeidsgiver sende inntektsmelding når du
- søker for første gang
- søker på nytt etter et opphold i pleiepengene på 4 uker eller mer
- søker på nytt etter et opphold på mindre enn 4 uker, og det er endring i inntekten
Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på inntekt.
Får du utbetalt penger fra NAV, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på dette.
Er du midlertidig ute av arbeid, legger du ved skjemaet Krav om sykepenger - midlertidig ute av inntektsgivende arbeid. Dette skjemaet brukes til pleiepenger, i tillegg til sykepenger.
Når får du svar på søknaden?
Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad | 7 uker |
Internasjonal søknad | 6 måneder |
Søknadsfrist
Normalt sender du søknaden med en gang. Du må søke innen tre måneder etter at pleiepengeperioden starter. Skal du for eksempel ha pleiepenger fra 15. juni, må NAV ha søknaden senest i løpet av september.
Hva gjør du når situasjonen er uavklart?
Vi har forståelse for at situasjonen med et sykt barn kan være uavklart. I utgangspunktet beskriver du hva som er situasjonen nå, og så melder du fra om endringer etter hvert som de kommer.
Ettersendelse til søknad
Har vi bedt om mer informasjon fra deg? Eller, var det noe dokumentasjon du ikke hadde klart da du sendte søknaden din?
Vil du ettersende dokumentasjon nå?
Etter at du har søkt
Du får en melding på Min side som bekrefter at vi har mottatt søknad fra deg. Noen minutter etter at vi har mottatt søknaden din, finner du den på Min side under "Dine pleiepenger".
Logg inn Dine pleiepenger
Hvis du er arbeidstaker og søker for første gang, eller på nytt etter et opphold på 4 uker eller mer, må du huske å be arbeidsgiveren din om å sende inntektsmelding til oss.
Vil du endre på noe?
Se avsnittet om endringer du må melde fra om. Der får du en oversikt over hva du kan og skal melde fra om når du har pleiepenger.
Hva må arbeidsgiver gjøre nå?
Arbeidsgiver må sende inntektsmelding til NAV, den trenger vi for å kunne behandle søknaden om pleiepenger. Det er derfor viktig at du ber arbeidsgiver sende inn denne så snart du har søkt om pleiepenger.
Hvis du skal søke pleiepenger på nytt etter et opphold, trenger vi kun inntektsmelding hvis det er 4 uker eller mer siden du hadde pleiepenger sist.
Kan arbeidsgiver be om en bekreftelse på at jeg får pleiepenger fra NAV?
Arbeidsgiver kan få en bekreftelse på at du har søkt pleiepenger. Du får en bekreftelse du kan gi til arbeidsgiver etter at du har sendt inn søknaden. Denne bekrefter at søknaden er mottatt, hvilken periode det er søkt for, samt informasjon om at arbeidsgiver må sende inntektsmelding.
Du får et vedtak fra NAV når søknaden din er ferdig behandlet. Arbeidsgiver kan ikke kreve å få se vedtaket fordi det inneholder sensitive personopplysninger om barnet. Hvis arbeidsgiver har behov for opplysninger om saken og hva du har fått innvilget, må du og arbeidsgiver ha en dialog om dette.
Får jeg lønn fra arbeidsgiver eller fra NAV i perioden med pleiepenger?
Om du får utbetalt lønn fra arbeidsgiver eller NAV avhenger av hva slags avtale som foreligger mellom deg som ansatt og arbeidsgiveren din. Dette kan for eksempel være en tariffavtale, eller annen avtale som er inngått mellom dere.
Dersom dette ikke er regulert av en avtale, kan arbeidsgiver velge om de vil forskuttere lønn eller ikke. Hvis arbeidsgiver velger å ikke forskuttere lønn til deg, får du utbetalt fra NAV. Kontakt arbeidsgiveren din for å forhøre deg om hva de velger å gjøre.
Må jeg søke om ulønnet permisjon?
Du trenger ikke å søke om ulønnet permisjon for fravær som skyldes pleie av sykt barn. Pleiepenger gir rett til lovlig fravær fra arbeidet etter arbeidsmiljøloven.
- Du kan lese mer om retten til permisjon på Arbeidstilsynet sine sider.
- Her finner du mer om regelverket rundt permisjon.
- Her kan du lese statsrådens svar på spørsmål om sammenhengen mellom pleiepenger og ulønnet permisjon. Her går det frem at retten til lovlig fravær på grunn av pleiepenger ikke kan begrenses av arbeidsgiver.
Ofte stilte spørsmål
Du kan få pleiepenger for sykt barn så lenge alle vilkårene er oppfylt.
I noen tilfeller kan ikke den eller de som har den daglige omsorgen for barnet ha tilsyn med barn som trenger tilsyn og pleie hele tiden. Da kan andre personer hjelpe til med dette og få pleiepenger. Andre personer kan for eksempel være en besteforelder, venn, nabo, tante eller onkel.
Eksempel 1: Mor/far kan ikke selv følge barnet til sykehuset for utredning eller behandling. Da kan andre personer følge barnet til sykehuset, og ha tilsyn med barnet så lenge oppholdet på sykehuset varer.
Eksempel 2: Hverken mor eller far har mulighet til å pleie barnet hjemme, da kan andre personer gjøre dette og ha tilsyn med barnet i perioden det gjelder.
Ja, vi trenger en ny inntektsmelding når du nå skal søke pleiepenger. Dette er fordi at i tillegg til informasjon om inntekten din inneholder inntektsmeldingen annen informasjon vi trenger for å behandle søknaden din.
Nei, når du søker forlengelse trenger vi som hovedregel ikke ny inntektsmelding. Vi trenger ny inntektsmelding bare hvis det er et opphold i pleiepengene dine på mer enn 4 uker.
Bruk endringsmeldingen for å melde fra om du skal
- jobbe mer eller mindre i perioden du har pleiepenger.
- ha ferie, eller endre denne.
Ja, du kan studere samtidig som du mottar pleiepenger.
Du trenger ikke å melde fra til NAV om at du studerer. Men, du må melde fra hvis du på grunn av studier eller annet ikke lenger pleier barnet, eller skal ha mindre i pleiepenger.
Du kan ha rett til pleiepenger etter at barnet er fylt 18 år hvis barnet er utviklingshemmet og svært alvorlig sykt.
Her finner du mer informasjon om pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18 år
Når du mottar pleiepenger og nå er blitt permittert, vil du fortsette å få pleiepenger. Du trenger altså ikke gjøre noe så lenge du har pleiepenger. Hvis du skal søke om forlengelse av perioden din med pleiepenger gjør du det på vanlig måte.
Dersom du fortsatt er permittert når du er ferdig med pleiepenger må du registrere deg som arbeidssøker og søke dagpenger.
For å få pleiepenger må du ha vært i jobb i minst 4 uker. Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger er likestilt med jobb.
Her kan du lese hva som gjør at du kan ha rett til pleiepenger.
Ulønnet permisjon gir ikke rett til pleiepenger. For å få pleiepenger må du ha vært i jobb i minst 4 uker. Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger er likestilt med jobb.
Her kan du lese om hva som gjør at du kan ha rett til pleiepenger.
Klagerettigheter
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 10 uker |
Klage til NAV Klageinstans | 12 uker |
Anke til NAV Klageinstans | 12 uker |
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 4 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg