Pengestøtte — For leger og tannleger eller andre behandlere
Pleiepenger for sykt barn
Når en må være borte fra jobb for å pleie og ta vare på et barn som er, eller har vært, innlagt eller til behandling på sykehus.
Det finnes også informasjon om pleiepenger for sykt barn til privatpersoner og arbeidsgivere.
Innhold på siden
I dette kapittelet
For å få pleiepenger for sykt barn gjelder disse punktene:
For å ha rett til pleiepenger må barnet ditt ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom.
Det kan være somatiske og psykiske sykdommer, personskader eller medfødte tilstander. Rett til pleiepenger er ikke knyttet til bestemte diagnoser, og det er ikke krav om at barnet har fått en diagnose.
For å få pleiepenger må det være en sammenheng mellom sykdommen og barnets pleiebehov. Det vil si at behovet for pleie må være ut over det som er normalt, slik at barnet på grunn av sykdom ikke kan overlates til seg selv. Pleiebehovet må også være kontinuerlig gjennom hele dagen, og ikke bare knyttet til bestemte situasjoner når barnet trenger ekstra støtte.
Du kan også ha rett til pleiepenger fra den dagen barnet døde, hvis vilkårene for pleiepenger var oppfylt i tiden før dødsfallet.
Vi vurderer barnets pleiebehov når du søker om pleiepenger. Derfor er det viktig at legen beskriver barnets pleiebehov i legeerklæringen. Det er kun leger i spesialisthelsetjenesten som kan skrive en slik legeerklæring.
Pleiepenger når barnet er innlagt
Hvis barnet er innlagt på sykehus, har du som hovedregel rett til pleiepenger når du må være borte fra jobb for å være sammen med barnet. Dette gjelder også for barn som ikke er formelt utskrevet fra sykehuset, men som har hjemmesykehus eller oppfølging fra nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST) i hjemmet.
Hvem kan regnes som omsorgsperson?
For å ha rett til pleiepenger må du være en del av den daglige omsorgen for barnet. Dette vil ofte være foreldrene til barnet. Fosterforeldre og steforeldre kan også ha den daglige omsorgen for barnet, slik at de kan ha rett til pleiepenger. Hvis andre omsorgspersoner har regelmessig daglig omsorg for barnet, kan de også ha rett til pleiepenger.
For å ha rett til pleiepenger, må du ha jobbet minst fire uker før du starter perioden med pleiepenger.
Unntak når du ikke har jobbet fire uker
Perioder med disse pengestøttene kan likestilles med jobb:
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldre- og svangerskapspenger
- Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
Det betyr at du kan ha rett til pleiepenger hvis du har fått minst én av disse pengestøttene i løpet av de siste fire ukene før du søker om pleiepenger.
Vi kan også gjøre unntak hvis du har vært i ulønnet permisjon i inntil 12 måneder etter foreldrepengeperioden. Eller hvis du har hatt andre lovfestede permisjoner etter Arbeidsmiljølovens §§12-1 til 12-5. Du må også ha avtalt med arbeidsgiver når du skal tilbake i jobb etter permisjonen. Du kan lese mer om permisjoner på Arbeidstilsynet sine nettsider.
Hvis du er i permisjon i perioden du søker om pleiepenger, kan pleiepengene utbetales med 65% av beregnet inntekt.
Får du arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger gir ikke rett til pleiepenger. Men, hvis du kombinerer arbeidsavklaringspengene med jobb, kan du søke om pleiepenger hvis du må være borte fra jobb for å gi pleie.
For å ha rett til pleiepenger, må du ha fravær fra jobb på grunn av pleien slik at du mister arbeidsinntekt.
Det er flere forhold som må være oppfylt:
- Du har en årsinntekt som er minst 62 014 kroner (halvparten av folketrygdens grunnbeløp).
- Arbeidstiden eller inntekten din er redusert med minst 20%
- Du er under 70 år
Bor du i Norge er du vanligvis medlem av folketrygden.
Når et nyfødt barn er innlagt på sykehus, har begge foreldrene som hovedregel rett til pleiepenger i hele perioden barnet er innlagt. Dette gjelder uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Det er et krav at begge foreldrene er til stede på sykehuset.
Barnet regnes også som innlagt hvis det får behandling og oppfølging i hjemmesykehus, eller får hjemmebesøk av nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjeneste (NAST).
Det gis ikke pleiepenger for å ta vare på andre, friske barn.
Foreldre til nyfødte kan få pleiepenger og foreldrepenger samtidig. Hvis for eksempel mor får foreldrepenger etter at barnet er skrevet ut fra sykehuset, kan far søke om å få pleiepenger for samme periode. Det er et vilkår at barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom.
Hvis barnet en person mottar pleiepenger for dør, får vi beskjed om det fra folkeregisteret. Omsorgspersonen trenger altså ikke kontakte oss i forbindelse med dette. Sosionomer eller leger kan kontakte oss for å melde fra om dødsfall uten fullmakt.
Personen som mottar pleiepenger trenger ikke søke om å beholde pleiepenger etter barnets dødsfall.
Som hovedregel kan man få pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker) hvis barnet dør mens man mottar pleiepenger.
Når en person har mottatt 100 prosent pleiepenger i minst tre år, kan man få pleiepenger i opptil tre måneder etter barnets død (12 uker). Det er en forutsetning at personen har hatt 100 prosent pleiepenger sammenhengende i de tre årene. Sammenhengende betyr at det ikke har vært opphold mellom ulike perioder. Det anses ikke som opphold om man har hatt sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, opplæringspenger, omsorgspenger eller lovbestemt ferie mellom perioder man har hatt pleiepenger.
Hvis personen har hatt en eller flere perioder med graderte pleiepenger i løpet av de tre årene, kan man få pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker). Har personen for eksempel hatt 50 prosent pleiepenger i minst tre år eller mer, får man pleiepenger i 30 dager etter dødsfallet.
Dersom personen har arbeidsinntekt i perioden man har pleiepenger, graderes pleiepengene mot arbeidsinntekten.
I dette kapittelet
Hvem kan skrive legeerklæringen?
Legeerklæringen skal være skrevet av en sykehuslege, eller en lege i spesialisthelsetjenesten.
Dette betyr for eksempel at en fastlege eller en psykolog ikke kan undertegne erklæringen. Det samme gjelder leger ved den kommunale legevakten.
Varighet på legeerklæringen
Legen setter en dato så langt frem i tid som du forventer at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Hvis du er usikker på varigheten, setter du en dato så langt frem i tid som du er sikker på nå.
Legens vurdering av barnets tilstand
Legen må gi sin vurdering av barnets nåværende tilstand og funksjonsnivå. I tillegg må du gi en vurdering av forventet tilstand i perioden barnet har behov for tilsyn og pleie.
Gi en konkret beskrivelse av barnets tilsyns- og pleiebehov. Dette kan for eksempel være en beskrivelse av hva barnet trenger hjelp til, og omsorgspersonens rolle i pleien. Det bør beskrives om barnet har større tilsyns- og pleiebehov enn andre barn på samme alder, og om behovet skyldes sykdom eller skade.
Du må også gi en vurdering av om barnet har behov for tilsyn og pleie hele tiden, eller om behovet kun gjelder enkelte situasjoner eller deler av dagen. Hvis det er behov for at to omsorgspersoner pleier eller har tilsyn med barnet i samme tidsrom, må dette behovet beskrives.
Hvis barnet er under oppfølging av BUP, kan i tillegg Children’s Global Assessment Scale (CGAS) benyttes for å beskrive barnets funksjonsnivå.
Diagnosekode
Benytt kodene fra ICD-10 hvis det er satt en diagnose. Hvis barnet er under utredning og det ikke er fastsatt noen diagnose, trenger du ikke skrive noe når dette etterspørres i legeerklæringen.
Det er omsorgspersonen som pleier barnet som har dialogen med lege om behov for legeerklæring, den innhentes ikke direkte fra NAV. Legeerklæring for pleiepenger gir ikke L-takst.
Hvor finner jeg legeerklæringen?
Legeerklæringen ligger tilgjengelig i journalsystemet.
Du kan også hente erklæringen her:
Legeerklæring for pleiepenger
Når du har skrevet legeerklæringen gir du den til omsorgspersonen som skal søke om pleiepenger. Søker tar et bilde av legeerklæringen og laster den opp digitalt når han eller hun søker om pleiepenger via nav.no. Hvis søker ikke kan søke digitalt, legges legeerklæringen sammen med papirsøknaden som sendes i posten.
Legeerklæringen har også fått en QR-kode som søker kan skanne med mobilen for å komme direkte til den digitale søknaden.
Hvis du skal sende legeerklæringen på vegne av den som pleier barnet, kan du sende den med en førsteside for innsendelse til NAV Skanning. Du får førstesiden når du henter skjemaet fra nav.no. Du må da bruke fødselsnummeret til den som skal søke om pleiepenger, slik at den kommer til riktig sak hos NAV.
Hvis du ringer til NAV for å hjelpe en person som har søkt pleiepenger må det foreligge fullmakt.
En fullmakt må være underskrevet av personen du ringer for, og beskrive
- hvem som skal få opplysninger (fullt navn, fødselsdato evt. bedriftsnummer)
- hvilke opplysninger som skal utleveres
- hvilken periode opplysningen er relatert til, og hva opplysningen skal brukes til
Hvis det er flere behandlere som følger opp personen og skal ha innsyn, må alle disse ha samtykke. Det holder ikke med en samtykkeerklæring hvor det for eksempel står avdelingsnavn på institusjonen.
Skriftlig fullmakt via nav.no
Personen kan gi deg fullmakt ved å bruke Skriv til oss på nav.no.
Muntlig fullmakt
Dersom du ringer sammen med personen, kan han eller hun gi muntlig fullmakt per telefon. Fullmakten vil kun gjelde for den aktuelle samtalen.
Trenger ikke fullmakt for å melde fra om dødsfall
Hvis en person mottar pleiepenger, og barnet man mottar pleiepenger for dør, kan sosionomer og leger melde fra om dødsfallet til oss uten fullmakt.
Oppdatert 08.07.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Ring oss på 55 55 33 36
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg