Hjelpemidler - legens rolle

Når en innbygger søker om hjelpemidler, kan behovet begrunnes av helsepersonell i kommune, brukeren selv eller en lege. Hvem som skal begrunne behovet er avhengig av hva slags type hjelpemiddel det søkes om.

De fleste hjelpemidler utløser ikke automatisk krav til legeerklæring, men av og til er medisinske opplysninger nødvendig for å kunne behandle søknaden. Da vil NAV Hjelpemiddelsentral be fastlegen om dette.

Enkelte hjelpemiddeltyper krever en uttalelse fra lege. Nedenfor følger en oversikt over disse tilfellene:

Krav om egen legeerklæring

Førerhund

NAV krever legeerklæring fra øyelege om nedsatt syn og legeerklæring som viser at vedkommende er helsemessig skikket til å ha førerhund. Erklæringene legges ved søknaden. Det er ikke egne skjemaer for å gi slike erklæringer. Krav til innhold i erklæringene er beskrevet i søknadsskjemaet. Les mer om førerhund.

Servicehund

NAV krever legeerklæring som viser at vedkommende er helsemessig skikket til å ha servicehund. Erklæringen legges ved søknaden. Det er ikke eget skjema for å gi slik erklæring. Les mer om servicehund og krav til innhold i legeerklæringen.

Motorkjøretøy eller annet transportmiddel

NAV krever legeerklæring om behovet for motorkjøretøy og søkerens evne til å kjøre bilen. Legen fyller ut erklæringen elektronisk på skjema 10-07.42.

Deretter må legen skrive ut, signere og stemple erklæringen, og overlevere søkeren som legger den ved søknaden. Les mer om motorkjøretøy.

Krav om legeerklæring ved førstegangssøknad

Brystproteser

NAV krever legeerklæring første gang en pasient søker om brystprotese. Søkeren legger erklæringen ved søknaden. Det er ikke et eget skjema for å gi slik erklæring. Les mer om brystprotese.

Øyeprotese og ansiktsdefektprotese

NAV krever legeerklæring første gang en pasient søker om øye- eller ansiktsdefektprotese. Erklæringen legges ved søknaden. Det er ikke et eget skjema for å gi slik erklæring. Les mer om

• øyeprotese
• ansiktsdefektprotese

Parykker

NAV krever legeerklæring første gang en pasient søker om parykk. Ved alopecia og/eller søknad om utvidet stønadsgrense på grunn av allergi mot syntetisk materiale, er det også nødvendig med erklæring fra spesialist i hudsykdommer. Det er ikke egne skjemaer for å gi slike erklæringer. Les mer om parykk.

Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte

NAV krever erklæring fra øyelege eller optiker med diagnose og visus første gang en innbygger søker om lese- og sekretærhjelp. Det er ikke et eget skjema for å gi slik erklæring. Les mer om lese- og sekretærhjelp.

Tolkehjelp for hørselshemmede

NAV krever erklæring fra hørselssentral eller øre-nese-halsspesialist første gang en innbygger søker om tolkehjelp. Det er ikke et eget skjema for å gi en slik erklæring. Les mer om tolkehjelp for hørselshemmede.

Tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

NAV krever erklæring fra hørselssentral eller øre-nese-halsspesialist første gang en innbygger søker om tolke- og ledsagerhjelp. Det er ikke et eget skjema for å gi en slik erklæring. Les mer om tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Varmehjelpemidler

NAV krever legeerklæring første gang en pasient søker om varmehjelpemidler. Det er ikke et eget skjema for å gi slik erklæring

Personer som får varmehjelpemidler fra NAV må ha innskrenket funksjonsevne på grunn av nedsatt blodgjennomstrømning i fingre eller tær. Den nedsatte blodgjennomstrømningen utløses av kulde og den fører til unormal blekhet og cyanose.

Tilstander som kan gi et slikt funksjonstap er sykdommer som rammer selve blodåresystemet og kan føre til anfall av blodåresammentrekninger. Annen sykdom eller skade kan også påvirke blodgjennomstrømningen i hender eller føtter, som sykdom som gir redusert muskelfunksjon, større skader der muskler og nervebaner er påvirket, og større deformiteter. Eksempler på slike tilstander finnes i Vedlegg 7 til folketrygdloven om varmehjelpemidler.

I søknad om varmehjelpemidler må det finnes opplysninger fra lege. Lege må opplyse om:

• Pasientens diagnose
• Om diagnosen fører til nedsatt blodgjennomstrømning i fingre eller tær
• Om den nedsatte blodgjennomstrømningen utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose

Søknader som må begrunnes av lege/spesialist

Høreapparat

En øre-nese-halslege må begrunne behovet i et eget felt på søknadsskjema 10-07.08.

Les mer om høreapparat.

Ortopediske hjelpemidler

Sykehusleger og spesialister i ortopedisk kirurgi må begrunne behovet i et eget felt på søknadsskjema 10-07.10.

Avhengig av hvilken type ortopedisk hjelpemiddel det søkes om, kan også andre legespesialister begrunne behovet. Les mer om ortopediske hjelpemidler:

• ortopediske sko
• ortoser
• arm- og benproteser

Hjelpemidler som ikke krever søknad og vedtak

Seksualtekniske hjelpemidler

Alle leger kan bestille seksualtekniske hjelpemidler til en pasient direkte fra leverandør ved å bruke bestillingsskjema 10-06.06.

Les mer om seksualtekniske hjelpemidler.

Tiltak og hjelpemidler som vanligvis ikke trenger legeerklæring

Funksjonsassistanse i arbeid

Det er bare nødvendig med legeerklæring hvis saksbehandler i NAV etterspør dette. Les mer om funksjonsassistanse.

Grunnmønster til søm av klær

Det er bare nødvendig med legeerklæring hvis saksbehandler i NAV etterspør dette. Les mer om grunnmønster.

Øvrige hjelpemidler

Dette omfatter alle andre typer hjelpemidler. Det er vanligvis bare nødvendig å legge ved legeerklæring hvis saksbehandler i NAV etterspør dette. Les mer om hjelpemidler.

Slik går søkeren fram

• Innbyggere som har behov for hjelpemidler eller tilrettelegging i dagliglivet, bør kontakte helsetjenesten i egen kommune. Da vil en fagperson, for eksempel en ergoterapeut eller fysioterapeut, hjelpe til med å skrive søknaden til NAV Hjelpemiddelsentral
• Innbyggere som har behov for hjelpemidler eller tilrettelegging på arbeidsplassen bør ta kontakt med arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten, og sammen bør de ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral.
• Arbeidssøkere som har behov for hjelpemidler eller tilrettelegging for å komme i arbeid, bør ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral.
• Barn og unge som har behov for hjelpemidler eller tilrettelegging i barnehage eller på skole, bør ta kontakt med helsestasjonen/skolehelsetjenesten.

Innbyggeren får utlånt hjelpemiddelet fra NAV Hjelpemiddelsentral så lenge vedkommende trenger det. Bortsett fra noen få unntak betaler man ingenting for å låne hjelpemidlet. Folketrygden gir vanligvis støtte til det rimeligste hjelpemidlet som løser behovet.

Se utvalget av hjelpemidler på hjelpemiddeldatabasen.

Kommunens ansvar

Kommunene skal sørge for at innbyggerne får nødvendig helsehjelp. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven og inkluderer et ansvar for å vurdere behovet for hjelpemidler og tilrettelegging.

Kommunene har egne hjelpemiddellagre, med hjelpemidler til innbyggere som har et kortvarig hjelpemiddelbehov. Med kortvarig menes mindre enn to år.

Ved langvarig behov, skal man søke hjelpemidler hos NAV Hjelpemiddelsentral. Det er som regel ergoterapeut eller andre ansatte i kommunen som møter innbyggerne i første instans. Kommunen har ansvaret for å utrede behov og hjelpe til med å søke NAV om hjelpemidler i hjemme- og nærmiljø, skole eller fritid. De har også hovedansvaret for nødvendig oppfølging i etterkant av at et hjelpemiddel er formidlet.

Hjelpemiddelsentralens ansvar

NAV Hjelpemiddelsentral har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne:

• NAV Hjelpemiddelsentral er et ressurs- og kompetansesenter som skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får nødvendige hjelpemidler og tilrettelegging.
• NAV Hjelpemiddelsentral bistår personer med nedsatt funksjonsevne, kommuner, arbeidsgivere, NAV-kontor og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging.
• NAV Hjelpemiddelsentral gir tolketjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde.
• Fem av hjelpemiddelsentralene har et bilsenter (se oversikt) med ansvar for hver sin region.
• Se oversikt over de ulike hjelpemiddelsentralene.