Høreapparat

Hvilket høreapparat som passer best for deg, kommer først og fremst an på størrelsen på hørselstapet. Alder, syn og finmotorikk vil også være med på å påvirke valg av høreapparat.   

En øre-nese-halsspesialist vil hjelpe deg å finne høreapparatet som passer best for deg.

Du kan få to høreapparater hvis du har nedsatt hørsel på begge ørene.

Hvis du er barn under 18 år og har apparater med lang reparasjonstid, kan du få reserveapparat(er). Er du voksen har du ikke den samme retten til reserveapparat, men vi kan gjøre unntak hvis du er avhengig av høreapparatet i jobben din. 

Du kan også få reserveapparat hvis du blir ute av stand til å orientere deg uten høreapparatet, det vil si hvis du har sterkt nedsatt både syn og hørsel. 

Du får dekket høreapparatene du trenger inntil en viss beløpsgrense (sats). Ulike typer høreapparat har ulik beløpsgrense. Koster det mer, må du selv betale overskytende beløp (det vil si differansen mellom beløpsgrensen og prisen på apparatet). Hvis du er barn under 18 år eller har yrkesskade, og har behov for dyrere utstyr, trenger du ikke å betale det overskytende beløpet.  

Hvis du ønsker å ha ekstra lader eller batteri, må du betale for dette selv.  

Høreapparatene kan deles inn i ulike grupper: 

Bak-øret-høreapparat

Bak-øret-høreapparat betegner høreapparat som plasseres på øremuslingen. Lyden sendes til en forsterker som tilpasser lyden til brukerens hørselstap og videre til en høyttaler som plasseres i øregangen. I noen høreapparater kan høyttaleren være plassert i høreapparatet, men da må lyden fraktes til øregangen via en slange eller en tube. Bak-øret-høreapparater festes i øregangen ved hjelp av en propp eller dome. 

I-øret-høreapparat 

I-øret-høreapparat plasseres i sin helhet inni øregangen. Audiografen tar avstøp av øregangen og høreapparatet tilpasses individuelt til hver bruker. Apparatet er formet som en propp som inneholder både batteri, mikrofon, forsterker og høyttaler. I-øret-høreapparat vil ikke passe for alle, fordi det krever tilstrekkelig plass i øregangen. 

BAHA

BAHA (benforankret høreapparat, eller Bone Anchored Hearing Aid) er et høreapparat som forankres i benet like bak øret. Lydsignalet ledes i form av vibrasjon, utenom mellomøret og direkte inn til det indre øret. For at BAHA skal være aktuelt må hørselsnerven være intakt og det indre øret kun ha mindre hørselstap. BAHA kan være et alternativ til de som av ulike årsaker ikke kan benytte tradisjonelle høreapparater. 

CI

CI (cochleaimplantat) er et avansert høreapparat som opereres inn i øret. CI gir en stimulering av hørselsnerven, og kan gi en form for kunstig hørsel til døve og personer med alvorlig hørselstap.  

Fordyp deg i høreapparater på kunnskapsbanken.net

Du kan få høreapparat hvis du har varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører.  

Med varig menes at du har hatt nedsatt hørsel over to år, eller at du har permanent nedsatt hørsel.

• Diagnosen må være bekreftet av en øre-nese-halsspesialist (ØNH-spesialist).
• Du må være i stand til å bruke høreapparatet.  
• Høreapparatet må være nødvendig og nyttig for å redusere plagene du har på grunn av nedsatt hørsel.
• Du må være medlem i folketrygden.

Etter at du har søkt

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.

Ventetid på time hos spesialist/hørselssentral varierer og kan være lang. Du har rett til å velge behandlingssted selv (helsenorge.no).

Utlevering av hjelpemiddelet skjer hos spesialist/hørselssentral.   

Hjelpemiddelet har en prøvetid på seks måneder.  

Prøvetiden innebærer at du kan prøve ut hjelpemiddelet i inntil seks måneder etter at du har fått det utlevert. I utprøvingstiden låner du hjelpemiddelet, og kan returnere det hvis du og behandleren mener at det ikke passer for deg.   

Når dere har funnet et hjelpemiddel som passer, overtar du eierskapet til det ved å skrive under på et godkjenningsskjema. Etter dette kan du ikke lenger returnere eller bytte hjelpemiddelet. 

Det er ØNH-spesialisten/hørselssentralen som har ansvaret for å tilpasse hjelpemiddelet så det passer for deg.  

Spesialisten/hørselssentralen har også ansvaret for å lære deg å bruke det.

Du kan få dekket reiseutgifter til og fra ØNH-spesialist eller hørselssentral gjennom pasientreiser.no.

Gi oss eller kommunen beskjed dersom det skjer endringer i ditt liv som vi bør vite om. Det kan for eksempel være om du flytter til et nytt fylke, ut av landet eller på institusjon. Det kan også være om du bytter skole og vi skal flytte fastmontert utstyr.

Dersom hjelpemiddelet ikke lenger brukes, kan du levere det tilbake. Kommunen kan hjelpe deg med dette.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.