Barnebidrag

Under 18 år

Barnebidrag er i utgangspunktet en privat sak, og derfor kan foreldrene avtale beløp og annet innhold i en privat avtale som begge parter signerer.

Barn har rett til å bli forsørget av begge foreldrene. Forelderen som ikke bor fast sammen med barnet, skal være med å forsørge barnet ved å betale et månedlig bidrag. 

Når barnet har delt fast bosted regnes det som at begge foreldrene har like store kostnader for barnet. Hvis foreldrene har inntektsforskjeller, skal den med høyest inntekt betale barnebidrag.

Over 18 år

Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget mens han eller hun gjennomfører videregående opplæring. Barnet kan avtale et beløp med én eller begge foreldre. I en slik avtale er det 18 åringen som selv signerer avtalen sammen med forelderen(e).

Trenger ikke å involvere NAV ved privat avtale etter samlivsbrudd

Når dere inngår en privat avtale om barnebidrag etter samlivsbrudd, er det ikke nødvendig å informere eller involvere NAV. Ettersom barnebidrag er en privat sak, kommer ikke NAV inn i bildet før eventuelt minst én av dere søker om at NAV skal fastsette, endre eller kreve inn barnebidraget for dere.

Ved å inngå en privat avtale om barnebidrag får dere en mer fleksibel avtale, enn om NAV er i bildet. Da kan dere selv endre og tilpasse bidraget etter egne behov. I tillegg slipper dere å betale gebyr for at NAV skal ta jobben med å fastsette barnebidraget for dere.

NAV blir involvert hvis dere ikke bodde sammen da barnet ble født

Hvis dere ikke bodde sammen da barnet ble født, får NAV beskjed om dette fra folkeregisteret. NAV har plikt til å fastsette barnebidrag i situasjoner hvor

• foreldrene ikke bodde sammen da barnet ble født, og
• selv ikke inngår noen avtale om barnebidrag for barnet.

Det vil si at at om ingen av dere har søkt om at NAV skal fastsette barnebidrag fra barnets fødselsmåned, må dere gi oss beskjed om hvorvidt dere har inngått en privat avtale. Dere kan gi beskjed ved å sende inn en kopi av avtalen, eller ved å bruke tjenesten "Skriv til oss".

Skriv til oss

Hvordan inngå en privat avtale?

Dere kan bruke skjemaet nedenfor, som er utarbeidet av NAV. Da får dere med dere alle punktene som bør være med i en slik avtale. Alternativt kan dere skrive avtalen på et helt vanlig ark.

Det er ingen kostnader ved å inngå en privat avtale.

Skatteetaten tar heller ingen gebyr hvis dere ønsker at de skal kreve inn barnebidraget for dere. Hvis dere ønsker dette, så husk å krysse av for det i skjemaet. Send så en kopi av skjemaet til oss i NAV.

Hva skal avtalen inneholde?

Hvis dere ikke ønsker å bruke skjemaet som er utarbeidet av NAV, bør avtalen inneholde:

• hvilket barn avtalen gjelder for
• beløpet dere har avtalt per måned
• om dere vil gjøre opp privat, eller at Skatteetaten skal kreve inn
• hvilken dato avtalen gjelder fra og til
• signatur fra begge parter

Hvis dere ønsker at Skatteetaten skal kreve inn barnebidraget, må dere sende en kopi av avtalen til NAV. Vi tar det så videre med Skatteetaten.

Når barnevernet har omsorgen for barnet

I tilfeller hvor barnevernet har omsorgen for barnet, er det ikke aktuelt å inngå en privat avtale.

Med NAVs bidragskalkulator kan dere selv beregne størrelsen på barnebidraget. Denne kalkulatoren beregner barnebidraget på akkurat samme måte som NAV gjør det. 

Det er å anbefale at dere går gjennom kalkulatoren sammen, fordi det er en god del informasjon som må legges inn om begge foreldrene. Beregningen baserer seg på svarene som legges inn i kalkulatoren. Det vil si at resultatet er avhengig av at det legges inn riktige opplysninger.

Når NAV fastsetter blir det fradrag i bidraget når den som er bidragspliktig har samvær med barnet mer enn to dager per måned. Det er fordi den bidragspliktige nå får kostnadene ved samværet, som for eksempel kostnader til mat og drikke.

Med samværskalkulatoren får dere hjelp til å finne ut av hvilken samværsklasse som skal legges til grunn for fradrag i barnebidraget.

Her legger dere inn det regelmessige samværet gjennom året, samt samvær i ferier og høytider.

Delt fast bosted

Som hovedregel er det ikke aktuelt med fradrag i barnebidraget for samvær når barnet har delt bosted. 

Men, også ved delt fast bosted er det imidlertid de faktiske forholdene som er avgjørende for vurderingen av barnets bosted. Hvis avtalen om delt fast bosted ikke følges, kan NAV beregne bidraget som om barnet ikke har delt fast bosted.

Barneloven sier at foreldre skal forsørge barnet forholdsmessig ut fra inntekt. Når NAV fastsetter barnebidrag, ser vi på hva det koster å forsørge et barn ut fra alder. Dette kalles underholdskostnaden. Barnebidraget er den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden.

Den forelderen som har høyest inntekt, skal dekke en større del av underholdskostnaden enn den som har lavest inntekt. Hvis bidragsbarnet selv har inntekt, kan dette også bli tatt med i betraktningen.

Vi vurderer også hvor mye den bidragspliktige kan betale i bidrag, og samtidig ha nok penger til å forsørge seg selv. Dette kalles bidragsevnen.

Faste satser for underholdskostnaden og bidragsevnen

Når NAV beregner barnebidrag sier barneloven at vi skal bruke satser og sjablongbeløp som er utformet av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO). Dette er satser som er utarbeidet for å finne et gjennomsnitt av hva det koster å forsørge barn i forskjellige aldre.

Underholdskostnaden øker med barnets alder. Det er inndelt i fire aldersgrupper:

• 0–5 år
• 6–10 år
• 11–14 år
• 15 år og eldre

I de tilfellene NAV har fastsatt og krever inn bidraget, blir satsen automatisk justert 1. juli det året barnet fyller 6, 11 og 15 år.

Det er også utarbeidet satser for hvor mye den bidragspliktige trenger til å forsørge seg selv og eventuelt egne barn i egen husstand.

I og med at barnebidrag som NAV fastsetter er basert på tallene fra SIFO, tar vi ikke høyde for utgifter som er høyere enn sjablongbeløpene.

Indeksregulering av barnebidrag

Når det ikke er bestemt noe annet i offentlig vedtak, dom eller privat avtale mellom partene, skal barnebidrag indeksreguleres hvert år. Reguleringstidspunktet er 1. juli.

Beregning ved delt fast bosted

Når foreldre har en avtale om delt fast bosted for barnet etter barnelovens §36, regner NAV det som at begge foreldrene har like store kostnader for barnet. Fordi dere skal dele underholdskostnaden forholdsmessig etter inntekt, kan det være aktuelt med barnebidrag når den ene forelderen tjener mer enn den andre.

Det betyr at den forelderen som har høyest inntekt, skal betale en større andel av den totale underholdskostnaden.

Ved delt fast bosted betaler foreldrene i utgangspunktet 50 prosent hver av underholdskostnaden. Når den ene tjener mer enn den andre, skal den med høyes inntekt betale et nettobidrag for det som overstiger 50 prosent.

Eksempel:
Ola og Kari har delt fast bosted for Maren. Ola tjener 400 000 kroner per år, mens Kari tjener 600 000 kroner per år. 

I dette tilfellet skal Kari betale barnebidrag til Ola, fordi hun tjener 60 prosent av deres samlede inntekt på 1 000 000 kroner. Kari betaler allerede 50 prosent av underholdskostnaden. I tillegg må hun betale det som overstiger 50 prosent, altså 10 prosent mer, som går som et barnebidrag til Ola.

Når barnet bor i fosterhjem eller i institusjon

Når det offentlige har overtatt omsorgen for barnet og for eksempel barnevernet har plassert barnet i fosterhjem eller på institusjon, skal foreldrene normalt ikke betale barnebidrag til hverandre. 

Hvis kommunen dekker utgiftene til barnet, kan kommunen kreve et oppfostringsbidrag fra én eller begge foreldrene.

Når foreldrene inngår en privat avtale, bestemmer dere selv hva barnebidraget skal dekke.

Når NAV fastsetter barnebidraget, skal bidraget dekke det som går inn under underholdskostnaden. Kort fortalt handler det om kostnadene til den daglige forsørgelsen av barnet. Altså, alt fra mat og drikke, klær og sko, bo- og tilsynsutgifter, til lek og fritid. 

Det er bidragsmottakeren som forvalter barnebidraget på barnets vegne. Det betyr at det også er bidragsmottakeren som avgjør hvordan bidraget skal brukes i den daglige forsørgelsen. Når bidragspliktig har betalt det fastsatte barnebidraget, skal ikke han eller hun betale mer i barnebidrag per måned.

Men, mange familier har gjerne flere kostnader for barnet enn det barnebidraget dekker. Det er kostnader som ikke regnes som utgifter til den daglige forsørgelsen av barnet. Som for eksempel feriereiser, reisekostnader ved samvær, gaver, lommepenger, feiring av merkedager, eller kostbare fritidsaktiviteter. 

Det som er kostbart for én familie er kanskje ikke kostbart for en annen familie, og dette er ikke noe NAV kan legge seg opp i, eller avgjøre for dere. Da er det opp til foreldrene å bli enige om hva som eventuelt skal betales utenom det månedlige bidraget

Bidrag til særlige utgifter

Særlige utgifter dreier seg om nødvendige utgifter, som ikke dekkes av det månedlige barnebidraget. Den forelderen som har utgifter til for eksempel tannregulering, konfirmasjon eller briller, kan søke om at den andre forelderen betaler sin del. 

Når du søker om bidrag til særlige utgifter, fastsetter NAV et beløp som den andre forelderen skal betale. Det er altså ikke NAV som betaler utgiftene.

Reisekostnader ved samvær

Reisekostnader ved samvær inngår ikke i det månedlige barnebidraget. Å dele reisekostnadene er en privat sak mellom foreldrene. Dere avtaler fordeling av reisekostnadene slik dere mener er best i deres situasjon.

Hvis dere ikke blir enige om noe annet, skal reisekostnadene fordeles forholdsmessig mellom dere etter størrelsen på inntektene deres. Det betyr at den av dere som har høyest inntekt, skal dekke en større del av reisekostnadene enn den som har lavest inntekt.

I noen få tilfeller kan dere be NAV om å fastsette fordelingene av reisekostnadene, men NAV kan ikke kreve inn penger for dere.

Hvis dere ikke kommer frem til en privat avtale om barnebidrag, kan minst én av dere søke om at NAV skal beregne og fastsette bidraget.

Over 18 år:

Normalt skal barnet selv søke etter fylte 18 år. Men, bidragsmottakeren kan søke på vegne av barnet før fylte 18 år, hvis det er ønske om det. I så fall må bidragsmottakeren betale et gebyr på 1 243 kroner for tjenesten.

Når barnet fyller 18 år er han eller hun selv bidragsmottaker i sin sak. Hvis tidligere bidragsmottaker, eller andre, skal søke på vegne av barnet etter fylte 18 år, må det legges ved en fullmakt fra 18 åringen.

Litt om saksgang og virkningstidspunkt

Barnebidrag fastsettes som hovedregel første gang med virkning fra og med den kalendermåned søknaden ble satt frem. Ved senere søknad om endring, skal endringen skje fra måneden etter at kravet ble satt frem.

Når én av dere har søkt, får den andre parten et brev om at NAV skal fastsette et barnebidrag, og hva som skjer videre. Alle parter får mulighet til å uttale seg i saken før NAV lager et vedtak.

Hvis en av partene velger å ikke svare for sin sak, må vi bruke informasjonen og dokumentasjonen som vi har tilgjengelig.

NAV er en nøytral part i denne sammenhengen. Barnebidrag er for mange en sårbar og vanskelig sak. Dette har vi forståelse for, men vi beregner altså ut fra fastsatte satser og tilgjengelig dokumentasjon. 

Vil du søke nå?

Du kan søke digitalt eller på papir. 

Hvis du ønsker at NAV også skal kreve inn og administrere bidraget, krysser du av for dette i søknadsskjemaet.

Hva koster det å få NAV til å fastsette for oss?

Når NAV fastsetter eller endrer barnebidrag, krever vi et gebyr fra både bidragsmottaker og bidragspliktig. Dette krever vi fordi barnebidrag i utgangspunktet er en privat sak, men som NAV kan utføre for dere som en tjeneste.

Gebyret er 1 243 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.

Er det mulig å slippe gebyret?

Du slipper å betale gebyret hvis bruttoinntekten din er lavere enn 327 400 kroner.

Under 18 år 

Plikten til å betale barnebidrag varer normalt til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget mens han eller hun gjennomfører videregående opplæring.

Hvis Skatteetaten krever inn og utbetaler barnebidraget, blir det automatisk avsluttet ved fylte 18 år, hvis det ikke er søkt om barnebidrag under skolegang.

Hvordan stoppe barnebidraget før barnet fyller 18 år 

Det kan være ulike årsaker til at barnebidraget skal stoppes før fylte 18 år, eller at Skatteetaten ikke lenger skal kreve inn bidraget. Hvis NAV skal lage et vedtak om at bidraget eller innkrevingen skal opphøre, må NAV få beskjed om dette.  

Eksempler er når barnet har flyttet til den som har vært bidragspliktig, at barnet er blitt selvforsørget, eller at det offentlige ved barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet.

Over 18 år

Når NAV fastsetter bidrag til et barn over 18 år, blir bidraget normalt fastsatt frem til det tidspunktet skolegangen er forventet avsluttet. Hvis det er tvil om barnet er sikret skoleplass gjennom hele den videregående opplæringen, vurderer vi om bidraget skal fastsettes for ett år av gangen. 

Bidraget opphører automatisk når tidsperioden i vedtaket utløper. Hvis barnet er forsinket i skolegangen, vil NAV vurdere om betingelsene for å få fortsatt barnebidrag er oppfylt.

Barnet regnes som selvforsørget med en inntekt på over 188 000 kroner. Da har ikke barnet rett på bidrag. Hvis barnet får en slik inntekt i løpet av perioden med bidrag, må en av partene melde fra til oss.

Hvis bidraget skal opphøre, for eksempel fordi foreldrene har inngått en privat avtale med 18 åringen eller at bidragsbarnet slutter på skolen, må må foreldrene melde fra til NAV om dette. Den bidragspliktige kan sende inn avtalen, eller barnet som er over 18 år kan melde fra om at bidraget skal stanses.

Når NAV fastsetter bidraget, har begge foreldrene gjensidig innsynsrett i alle opplysningene som NAV bruker. Det betyr at opplysninger du sender inn i saken sender NAV videre til den andre forelderen for innsyn, og omvendt. Før vi videresender går vi gjennom dokumentene og skjermer opplysninger som ikke er av betydning for saken.

Foreldrene er begge en del av samme sak, og har derfor rett til innsyn i opplysninger for å kunne uttale seg i saken. Samtidig har foreldrene taushetsplikt om alt dere får innsyn til, og kan ikke gjengi dette i andre sammenhenger.

Andre parter kan få innsyn

I noen tilfeller kan andres bidragssaker påvirkes av din sak, og omvendt.
Dette kan være i tilfeller hvor den som er bidragspliktig har barn med flere bidragsmottakere, og ikke har nok inntekt til å betale alle bidragene fullt ut. 

Da vil alle de berørte bidragssakene utløse innsynsrett til hverandre. Dette er fordi sakene må vurderes samlet, slik at fordelingen av bidragene blir rettferdig. I disse tilfellene har man også taushetsplikt om opplysningene man får.

Skatteetaten krever inn og betaler ut

Det er Skatteetaten som krever inn og betaler ut barnebidrag og bidragsforskudd. Du må derfor kontakte dem med spørsmål om inn- eller utbetalinger. Du kan lese mer om deres tjenester (skatteetaten.no), eller kontakte dem på 21 05 11 00.
NAV Kontaktsenter kan ikke besvare disse spørsmålene.

Når dere har inngått en privat avtale, kan dere overføre bidraget privat mellom dere. Dere kan velge at Skatteetaten skal administrere bidraget. Det vil si at de krever inn barnebidraget fra den bidragspliktige og betaler ut til bidragsmottakeren. Det koster ingenting å få Skatteetaten til å kreve inn bidraget.

Skatteetaten kan administrere bidraget både ved en privat avtale og når NAV har fastsatt bidraget. 

Hva skjer hvis den bidragspliktige ikke betaler bidraget?

Når den bidragspliktige ikke betaler innen fristen følger Skatteetaten automatisk opp saken. De sender purring på manglende betaling. Purringen blir sendt den 10. påfølgende måned med 14 dagers betalingsfrist. Hvis purringen heller ikke blir betalt, blir det sendt enda en purring sammen med et varsel om tvangsinnkreving. Denne purringen har også 14 dagers betalingsfrist.

Etter at fristen for varselet om tvangsinnkreving er passert, sjekker Skatteetaten aktivt om den bidragspliktiges har inntekt, for eksempel fra lønn eller pengestøtte fra NAV. Da blir det opprettet et utleggstrekk. Det betyr at arbeidsgiveren må trekke i lønnen, eller at Skatteetaten trekker i pengestøtten.

Utleggstrekket tilsvarer det månedlige bidraget, eller den betalingsordningen som gjelder. Når Skatteetaten fastsetter utleggstrekket, blir det også vurdert om den bidragspliktige nedbetaler gjeld. Den bidragspliktige skal bli sikret nok penger til livsopphold og andre nødvendige utgifter. 

Hvis Skatteetaten ikke finner inntekt hos den bidragspliktige, blir andre tiltak vurdert. Det kan være utleggspant, eller utleggsforretning gjennom namsmannen.

Når en arbeidsgiver har fått pålegg om å gjennomføre tvangstrekk, har arbeidsgiveren plikt til å informere Skatteetaten om endringer i arbeidsforholdet. Det kan for eksempel være om den bidragspliktige slutter, eller er sykemeldt. Har den bidragspliktige fått ny arbeidsgiver, blir tvangstrekket flyttet til den nye arbeidsgiveren.

Slette bidragsgjeld

Hvis en bidragspliktig ikke betaler bidraget, samles det opp bidragsgjeld hos NAV. En bidragspliktig kan søke om at denne gjelden blir slettet.

Det skal sterke grunner til at NAV sletter bidragsgjeld. NAV skal blant annet vurdere om den bidragspliktige har mulighet til å betale ned gjelden nå eller i fremtiden.

• Hvis det er sannsynlig at den bidragspliktige kan bedre inntektsevnen sin i fremtiden, skal ikke NAV slette bidragsgjeld.
• Hvis den årlige inntekten til den bidragspliktige er lavere enn 75 ganger forhøyet forskudd, og det er klart at inntekten ikke vil bli bedre i fremtiden, kan NAV slette hele bidragsgjelden. NAV ser også på om den bidragspliktige har formue eller verdier, før eventuell sletting av gjeld.
• Hvis inntekten er over 75 ganger forhøyet forskudd, kan ikke NAV slette bidragsgjelden helt. NAV kan likevel vurdere å slette bidragsgjelden delvis.

Hvordan søke om å få slettet bidragsgjeld?

Den bidragspliktige kan søke om å få slettet bidragsgjeld.

Bidragsforskudd

Bidragsforskudd er en behovsprøvd pengestøtte, og som utbetales hvis barnebidraget ikke blir betalt.

Barnet har rett til å bli forsørget av begge foreldrene. Det gjelder også når én av foreldrene, eller barnet, bor i utlandet.

Barnebidraget kan fastsettes, eller endres, på tre måter. Foreldrene kan

• avtale bidraget privat
• søke om at NAV fastsetter bidraget
• søke om at bidraget blir fastsatt i landet der den bidragspliktige bor

Hvordan fastsetter NAV bidraget i utenlandssaker?

Barnebidraget blir fastsatt ved skjønn når den ene av foreldrene, eller barnet, bor i utlandet.

Det blir tatt hensyn til levekostnader i det aktuelle landet som bidragspliktig bor. Det blir også tatt hensyn til inntektsnivået, valutaforskjeller og kjøpekraft.

NAV krever et gebyr for denne tjenesten, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet. Gebyret er 1 243 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.

Alle parter i en bidragssak kan klage på NAVs vedtak. Hvis et barn er part, må barnet ha fylt 18 år for å kunne klage.

Klagefristen er 3 uker fra du har mottatt vedtaket.

Vedtakene er gjort ut fra de opplysningene som finnes på vedtakstidspunktet. Hvis opplysningene ikke stemmer, kan du klage på vedtaket. Skjer det en endring i opplysningene etter datoen for vedtaket, kan du søke på nytt om endring.

Saksgang i klagen

Når du klager, vil den NAV-enheten som har gjort vedtaket vurdere saken din på nytt. Hvis de mener det ikke er grunnlag for å endre vedtaket, blir klagen sendt videre til NAV Klageinstans. Klageinstansen vil gjøre sitt vedtak i saken, og dette vedtaket er endelig. 

For å få prøvd vedtaket, kan det fremmes for en ordinær domstol. Du kan også klage på et vedtak til Sivilombudet.