Barnebidrag
PENGESTØTTE
Kort om barnebidrag
Kopier lenkeLenken er kopiertForelderen som ikke bor sammen med barnet, skal være med å forsørge barnet ved å betale et månedlig bidrag. Det er barnet som har rett på bidraget. Forelderen som barnet bor sammen med betaler barnets kostnader og får bidraget på vegne av barnet.
Forelderen som betaler kaller vi den bidragspliktige, mens forelderen som får penger er bidragsmottakeren.
Den bidragspliktige og bidragsmottakeren kan avtale størrelsen på barnebidraget i en privat avtale. Foreldrene kan også søke om at NAV bestemmer hvor stort bidraget skal være.
Innhold
Nyttig å vite
Kort om barnebidrag
Kopier lenkeLenken er kopiertForelderen som ikke bor sammen med barnet, skal være med å forsørge barnet ved å betale et månedlig bidrag. Det er barnet som har rett på bidraget. Forelderen som barnet bor sammen med betaler barnets kostnader og får bidraget på vegne av barnet.
Forelderen som betaler kaller vi den bidragspliktige, mens forelderen som får penger er bidragsmottakeren.
Den bidragspliktige og bidragsmottakeren kan avtale størrelsen på barnebidraget i en privat avtale. Foreldrene kan også søke om at NAV bestemmer hvor stort bidraget skal være.
Hva er situasjonen din?
Fortell oss litt om situasjonen din, så viser vi bare den informasjonen som er relevant for deg.
Når skal det betales barnebidrag?
Kopier lenkeLenken er kopiertViser informasjon for:
Barnet bor hos den ene forelderen
Hvis barnet bor hos den ene forelderen, er dette barnets bostedsforelder. Bostedsforelderen betaler barnets kostnader og skal motta barnebidrag fra den andre forelderen.
Barnet har delt fast bosted
Hvis barnet bor fast hos begge foreldrene etter et samlivsbrudd, har barnet delt bosted. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet har like mye samvær med begge foreldrene. Delt bosted betyr at
- begge foreldrene er med på å ta større avgjørelser om dagliglivet til barnet
- NAV regner det som at begge foreldrene har like store utgifter til barnet
- forelderen med høyest inntekt skal betale barnebidrag
Foreldrene må dokumentere avtale om delt bosted hvis NAV er involvert.
Når NAV beregner bidraget, tar vi utgangspunkt i hva et barn i denne aldersklassen koster. Utgiften blir fordelt prosentvis mellom foreldrene etter inntekten deres.
Forelderen som må betale barnebidrag dekker allerede halvparten, fordi barnet bor hos forelderen. Barnebidraget blir derfor det beløpet som overstiger halvparten av barnebidraget.
Foreldrene har et barn hver boende hos seg
Hvis foreldrene avtaler å fordele barna på hvert sitt bosted, har barna en selvstendig rett til barnebidrag. Det er mulig å ha privat avtale for et barn, mens NAV fastsetter bidraget for det andre barnet. Barnebidraget må være spesifisert for hvert av barna.
Hvis NAV fastsetter bidraget for begge barna, blir hver av foreldrene bidragsmottaker for det barnet de har boende hos seg, og bidragspliktig for det andre.
Barnet bor alene
Hvis barnet bor alene, for eksempel ved skolegang, har barnet som oftest fremdeles en forelder som er barnets bostedsforelder.
Bostedsforelderen dekker barnets kostnader og får barnebidrag fra den andre forelderen.
Barnet kan selv være bidragsmottaker når det bor alene hvis foreldrene ønsker dette. Forelderen som er bidragsmottaker må da samtykke i at NAV betaler bidraget direkte til barnet.
Hvis bidragsmottakeren ikke samtykker, kan NAV likevel vurdere å betale bidraget direkte til barnet. Forutsetningen er at barnebidraget ellers ikke vil komme barnet til gode.
Barnet bor sammen med andre enn foreldrene
Hvis barnet bor sammen med andre enn foreldrene, for eksempel besteforeldre, kan besteforeldrene motta bidraget. Begge foreldrene har fortsatt plikt til å forsørge barnet, og den tidligere bidragsmottakeren eller NAV kan bestemme at utbetalingen skjer til besteforeldrene.
Barnet bor i fosterhjem eller på institusjon
Når det offentlige har overtatt omsorgen for barnet, og for eksempel barnevernet har plassert barnet i fosterhjem eller på institusjon, skal foreldrene normalt ikke betale barnebidrag til hverandre.
Hvis kommunen dekker utgiftene til barnet, kan kommunen kreve et oppfostringsbidrag fra en eller begge foreldrene. Hvis oppholdet på institusjonen er kortvarig, for eksempel ved sykehusopphold, blir ikke barnebidraget endret.
Hvordan blir barnebidraget beregnet?
Kopier lenkeLenken er kopiertSkal dere inngå en privat avtale om barnebidrag? Foreldrene kan selv bestemme størrelsen på barnebidraget, for eksempel ved hjelp av bidragskalkulatoren.
Kalkulatoren tar hensyn til hva det koster å forsørge barnet, foreldrenes og barnets inntekt, og hvor mye samvær den bidragspliktige har med barnet.
Har dere allerede en avtale, kan du bruke kalkulatoren til å sjekke om en endring i livssituasjonen fører til endring av barnebidraget.
Kalkulatoren beregner størrelsen på barnebidraget etter de samme reglene som NAV bruker, når NAV er involvert i en bidragssak.
Begrensninger i kalkulatoren
- Beregningen blir gjort ut fra de opplysningene du oppgir. Hvis NAV fastsetter barnebidraget, henter vi opplysninger fra arbeidsgivere og offentlige registre, samt opplysninger fra foreldrene.
- Hvis en av foreldrene bor i utlandet, kan du ikke bruke kalkulatoren. Da skal bidraget vanligvis bli fastsatt etter skjønn.
- Hvis barnet tjener mer enn 100 ganger forhøyet bidragsforskudd, blir barnet regnet som selvforsørget. NAV kan ikke da pålegge den bidragspliktige å betale bidrag.
- Hvis den bidragspliktige har barnetillegg fra Forsvaret, kan du ikke bruke kalkulatoren. Ved barnetillegg skal bidraget før samværsfradrag aldri bli satt lavere enn barnetillegget.
Slik beregner NAV barnebidraget
Når NAV skal beregne barnebidraget, tar vi utgangspunkt i hva det koster å forsørge et barn, kalt underholdskostnaden, som er forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle tilsynsutgifter.
Denne kostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene, avhengig av størrelsen på inntekten. Videre tar vi høyde for de kostnadene den bidragspliktige har ved samvær, og at den bidragspliktige har nok midler igjen til å forsørge seg selv og egne barn i egen husstand.
Faste satser
Det er faste satser som øker med alderen til barnet. Det er fire aldersgrupper:
- 0–5 år
- 6–10 år
- 11–14 år
- 15 år og eldre
Når NAV har fastsatt bidraget og NAV krever inn bidraget, justeres satsen automatisk det året barna fyller 6, 11 og 15 år.
Ordinær barnetrygd blir trukket fra underholdskostnaden.
Forbruksutgifter
Forbruksutgifter er delt opp i
- utgifter knyttet direkte til barnet, som mat og drikke, klær og sko, helse og hygiene, lek og fritid, og spedbarnsutstyr for den yngste aldersgruppen
- utgifter til husholdningen, som andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler, telefon og mediebruk, PC, video m.m. Barnets andel av disse utgiftene blir dekket. Kostbare fritidsinteresser som krever mye utstyr, feriereiser, feiring av fødselsdager og andre begivenheter, gaver og lommepenger, blir ikke dekket
- transportutgifter, slik som kostnader og utgifter til offentlig transport, men ikke transport ved samvær. Bilutgifter blir regnet ut fra barnets andel av driftsutgiftene, det vil si utgifter til vedlikehold, bensin, olje, dekk, service og reparasjoner. Utgifter til offentlig transport er bare aktuelt for de tre eldste aldersgruppene.
Hvordan beregnes forbruksutgiftene?
Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har et referansebudsjett for forbruksutgifter, ut fra et nøkternt og rimelig forbruksnivå. NAV tar utgangspunkt i dette budsjettet når vi beregner utgifter til barnet og husholdningen.
Boutgifter
Barnets andel av boutgiftene blir regnet med i underholdskostnaden. NAV setter boutgiftene som et fast beløp ut fra gjennomsnittet av faktiske boutgifter i forbrukerundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå.
Disse utgiftene regnes med: Renter på lån, husleie, forsikring, avgifter, vedlikehold, lys og brensel.
Avdrag på lån regnes ikke med.
Tilsynsutgifter
Bidragsmottakeren kan ha utgifter til barnetilsyn. Tilsynsutgifter er dokumenterte utgifter til barnepass, som barnehage, dagmamma og skolefritidsordninger (SFO). Tilsynsutgifter blir lagt til underholdskostnaden.
Det er faste satser for utgifter til barnetilsyn. For barn under skolealder er satsene satt ut fra Statistisk sentralbyrås foreldrebetalingsundersøkelser.
NAV skiller mellom heltidstilsyn og deltidstilsyn. Heltidstilsyn er en avtalt tilsynsordning med 33 timer eller mer i uka.
For barn i skolealder som er i en skolefritidsordning (SFO) eller en lignende tilsynsordning, er satsene satt ut fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA-undersøkelse. Her skilles det mellom opphold opptil 10 timer i uka, og opphold mellom 10 og 25 timer i uka.
Hvis bidragsmottakeren ikke får stønad til barnetilsyn, er utgangspunktet de faktiske tilsynsutgiftene opp til et maksimumsbeløp. Fordelen av foreldrefradrag er med i beregningen.
Hvis det blir betalt ekstra for mat (kostpenger), blir ikke dette regnet med.
NAV fordeler underholdskostnaden mellom foreldrene ut fra inntektene deres. Når vi beregner inntekten til foreldrene, ser vi på
- brutto personinntekt, som ordinær lønn fra arbeidsgivere inkludert feriepenger, overtidsbetaling og andre tillegg, skattepliktige fordeler av forsikringer, bruk av bil og telefoni og media
- omsorgslønn fra kommunen, styrehonorar, private pensjonsordninger og forsikringsutbetalinger
- positive netto kapitalinntekter over 10 000 kroner, for eksempel aksjeutbytte, renteinntekter og salg av fast eiendom
- pengestøtte fra NAV som er skattepliktig, som sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og overgangsstønad
- annen pengestøtte fra NAV til bidragsmottakeren som skal regnes med, som kontantstøtte for det barnet du mottar bidrag for, utvidet barnetrygd og ekstra småbarnstillegg
Hvis inntekten din er vesentlig lavere enn det du bør være i stand til å tjene, kan NAV fastsette inntekten din etter skjønn. Vi vurderer da hva du kunne ha hatt i inntekt.
Har barnet en årlig inntekt over 30 ganger forhøyet bidragsforskudd, blir denne inntekten tatt med når NAV beregner bidraget.
NAV regner barnet som selvforsørget når den årlige inntekten er 100 ganger forhøyet bidragsforskudd. Er barnet selvforsørget, pålegger vi ikke den bidragspliktige å betale bidrag.
Når NAV fastsetter bidraget, vurderer vi hvor mye den bidragspliktige kan betale i barnebidrag, og samtidig ha nok penger igjen til å forsørge seg selv og egne barn i husstanden.
Størrelsen på bidraget er begrenset:
- Den bidragspliktige skal ikke betale mer enn 5/6, eller 83,3 prosent, av underholdskostnaden til barnet.
- Den bidragspliktige skal ikke betale mer enn 25 prosent av den bruttoinntekten NAV har beregnet, før et eventuelt samværsfradrag.
- Hvis den bidragspliktige betaler bidrag til flere bidragsmottakere og ikke har inntekt til å betale alle bidragene, kan bidraget bli redusert. Beløpet som den bidragspliktige har mulighet til å betale, blir da fordelt på bidragsmottakerne.
Slik beregner NAV bidragsevnen
Hvis du er bidragspliktig og har lav inntekt, kan bidraget eller bidragene bli redusert og eventuelt settes til kroner 0. Bidraget skal aldri være høyere enn bidragsevnen.
Vi beregner derfor bidragsevnen når vi fastsetter bidraget, og om den bidragspliktige har nok inntekt til å betale bidraget/bidragene fullt ut. Du må ha nok penger til å betale skatt, trygdeavgift, penger til å forsørge deg selv, penger til å ta vare på eget/egne barn i husstanden din, og boutgifter.
Vi bruker faste satser når vi beregner bidragsevnen, og tar ikke hensyn til ditt personlige forbruk.
Skatt blir beregnet ut fra inntekten din. Skattesatsen din, minstefradraget og personfradraget er med i beregningen. Trygdeavgiften blir beregnet ut fra ordinære satser for lønnsmottakere.
Midler til å forsørge seg selv er én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en noe lavere sats hvis den bidragspliktige deler bolig med en annen person.
Satsene blir regulert årlig etter konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå.
Penger til å forsørge eget/egne barn i egen husstand er en gjennomsnittlig sats for alle aldersgrupper. Utgangspunktet er forbruksutgifter, boutgifter, tilsynsutgifter og barnetrygd. Det er de samme satsene som blir brukt når vi beregner underholdskostnaden. Det er en kvart sats når barnet har delt bosted. For barn som bor fast hos den bidragspliktige, får han/hun holdt av en halv sats.
Satser for boutgifter blir hentet fra forbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Det er én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en annen sats hvis den bidragspliktige deler bolig med en annen person.
Du kan bruke samværskalkulatoren hvis du bare skal beregne samvær.
Samværsfradrag blir gitt fordi den bidragspliktige har utgifter til samvær med barnet. Samtidig sparer bidragsmottakeren utgifter når barnet er sammen med den bidragspliktige.
Samværsfradrag gjelder når samværet blir praktisert og er avtalt muntlig eller skriftlig, eller ved samvær som er offentlig fastsatt. Dette kan være rettsforlik, dom eller en avtale som Statsforvalteren har fastsatt.
Størrelsen på samværsfradraget varierer med barnets alder og omfanget av samværet.
Samværsklasse 0
Samværsklasse 0 vil si samvær fra 0-1,99 netter/dager per måned. Dette gir ikke rett til fradrag i bidraget.
Samværsklasse 1
Samværsklasse 1 er et gjennomsnitt på 2-3,99 netter/dager per måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 1
Satsene gjelder fra 1. juli 2021
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 267 kroner |
| 6 - 10 år | 354 kroner |
| 11-14 år | 467 kroner |
| 15 år og eldre | 536 kroner |
Samværsklasse 2
Samværsklasse 2 er gjennomsnittlig 4-8,99 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 2
Satsene gjelder fra 1. juli 2021
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 883 kroner |
| 6 - 10 år | 1 172 kroner |
| 11-14 år | 1 546 kroner |
| 15 år og eldre | 1 775 kroner |
Samværsklasse 3
Samværsklasse 3 er gjennomsnittlig 9-13,99 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 3
Satsene gjelder fra 1. juli 2021
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 2 347 kroner |
| 6 - 10 år | 2 750 kroner |
| 11-14 år | 3 272 kroner |
| 15 år og eldre | 3 591 kroner |
Samværsklasse 4
Samværsklasse 4 er gjennomsnittlig 14-15 netter pr. måned. Det gir rett til samværsfradrag.
Satser for samværsfradrag for samværsklasse 4
Satsene gjelder fra 1. juli 2021
| Barnets alder | Beløp som trekkes fra bidraget |
| 0-5 år | 2 946 kroner |
| 6 - 10 år | 3 452 kroner |
| 11-14 år | 4 107 kroner |
| 15 år og eldre | 4 509 kroner |
Utgifter som blir regnet med i samværsfradraget er
- mat og drikke
- helse og hygiene
- lek og fritid
- transport
- boutgifter (samværsklasse klasse 3 og 4)
Utgifter som ikke blir regnet med i samværsfradraget, skal som hovedregel bidragsmottakeren dekke.
Å dele reiseutgifter ved samvær med barnet, er et forhold mellom foreldrene, NAV tar ikke hensyn til det.
Hvis det finnes en dom, rettsforlik eller bindende avtale om samvær, men samværet blir ikke respektert, kan den ene parten kreve tvangsbot hos tingretten. Det er Statens innkrevingssentral som krever inn tvangsboten.
Hvis et barn er bortført, kan NAV stanse utbetaling av barnebidrag. For at NAV skal behandle saken som en bortføringssak, må Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) eller politiet ha sendt melding til NAV om barnebortføring.
Fordi det er barnet som har rett til barnebidrag, skal likevel den bidragspliktige betale bidrag som før, men bidraget blir satt på en sperret konto til barnet. Barnet vil få tilgang til den sperrede kontoen når det fyller 18 år.
Bidrag til særlige utgifter
Frem til barnet er 18 år kan det kreves bidrag for særlige utgifter. Etter at barnet har fylt 18 år, kan en forelder bare bli pålagt bidrag til særlige utgifter hvis også betingelsene for å fastsette barnebidrag er oppfylt.
Når utbetales pengene?
Kopier lenkeLenken er kopiertForeldrene kan overføre bidraget privat mellom seg, eller søke om at NAV skal administrere bidraget.
Både den som betaler og den som får barnebidraget kan søke om at NAV administrerer bidraget. Det vil si at NAV Innkreving krever inn barnebidraget fra den bidragspliktige og betaler ut til bidragsmottakeren.
NAV Innkreving kan administrere bidraget både ved en privat avtale og når NAV har fastsatt bidraget.
Barnebidrag gjelder tidligst fra måneden foreldrene ikke lenger forsørger barnet sammen. Når foreldrene avtaler barnebidrag privat, skal bidraget betales på forskudd for hver måned, hvis ikke annet er bestemt. Foreldrene bestemmer selv hvilken dag i måneden bidraget skal betales.
Når NAV Innkreving krever inn bidraget, er betalingsfristen for den bidragspliktige den 25. i måneden før måneden bidraget gjelder for.
Når NAV Innkreving krever inn bidraget, får bidragsmottakeren utbetalt pengene fra NAV Innkreving straks innbetalingen har kommet. Siden betalingsfristen er den 25. i måneden før måneden bidraget gjelder for, og faktura sendes ut rundt den 10. i måneden, kan pengene bli utbetalt opptil 3 uker før måneden bidraget gjelder for.
Hvis den bidragspliktige ikke betaler bidraget til NAV innen fristen, blir betalingen til bidragsmottakeren forsinket. NAV Innkreving vil fortsette å kreve inn bidraget. Ta kontakt med NAV Innkreving hvis du har spørsmål om innkreving og utbetaling av bidrag.
Hvis en bidragspliktig ikke betaler barnebidraget som avtalt, kan du søke om bidragsforskudd.
Du finner opplysninger om utbetalinger fra NAV Innkreving i nettbanken din. For å se detaljerte opplysninger om utbetalingen, må du logge inn i nettbanken fra en PC. I bankapper på mobilen kan det være at du ikke får se detaljer.
Husk at du kan aktivere varsel i nettbanken din for når bidraget er på konto.
NAV Innkreving bruker kontonummeret som du har registrert hos NAV for å utbetale bidrag. Sjekk hvilket kontonummer du har registrert på Ditt NAV. Logg inn på Ditt NAV og velg Personopplysninger nederst på siden eller i menyen.
Det er ikke feriepenger på barnebidrag og det blir ikke trukket skatt. Når det betales bidrag for barn under 18 år, vil NAV Innkreving sende en årsoppgave for innbetalt bidrag. Årsoppgaven sendes alltid i barnets navn, selv om en annen forelder, omsorgsperson eller institusjon har stått som mottaker av bidraget.
Hva skjer når bidraget ikke er utbetalt?
Hvis den bidragspliktige ikke har betalt innen fristen, er saken misligholdt. NAV Innkreving følger automatisk opp saken.
Når bidraget er misligholdt, blir det sendt en purring på manglende betaling. Purringen blir sendt den 10. påfølgende måned, med 14 dagers betalingsfrist. Hvis purringen ikke blir betalt, blir det sendt en ny purring sammen med et varsel om tvangsinnkreving den påfølgende måneden. Denne purringen har også 14 dagers betalingsfrist.
Etter at fristen for varselet om tvangsinnkreving er passert, vil NAV Innkreving aktivt sjekke om den bidragspliktiges har inntektskilder. Hvis den bidragspliktige får lønn eller pengestøtte fra NAV, blir det opprettet et utleggstrekk. Det betyr at arbeidsgiveren eller NAV vil trekke i lønnen eller pengestøtten før den bidragspliktige får utbetaling.
Utleggstrekket tilsvarer det månedlige bidraget, eller den betalingsordningen som gjelder. Når NAV Innkreving fastsetter utleggstrekket, blir det også vurdert om den bidragspliktige nedbetaler gjeld.
Hvis NAV Innkreving ikke finner registrerte inntektskilder, blir andre tiltak for å kreve inn bidraget med tvang vurdert. Aktuelle tiltak kan være utleggspant eller utleggsforretning via den lokale namsmannen.
Hvis arbeidsgiveren har fått pålegg om å gjennomføre tvangstrekk, har arbeidsgiveren plikt til å informere NAV Innkreving om endringer i arbeidsforholdet, for eksempel om den bidragspliktige slutter eller er sykemeldt.
Har den bidragspliktige fått ny arbeidsgiver, vil tvangstrekket bli flyttet til den nye arbeidsgiveren. Slike situasjoner kan føre til at utbetalingen av bidraget uteblir.
Dine rettigheter som bidragsmottaker
Når NAV Innkreving oppretter utleggstrekk, må den bidragspliktige bli sikret nok penger til livsopphold og andre nødvendige utgifter.
Livsoppholdssatsene inkluderer alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport, elektrisitet/oppvarming, og innboforsikring, men ikke boligutgifter. Andre typiske forbruksutgifter vil være utgifter til mat, klær og sko, helse og hygiene, husholdningsartikler, telefon, media og andre utgifter til for eksempel ferie og fritid.
Hvis det er flere enn tre personer i husstanden, blir det gjort et fradrag på 20 prosent fra og med person nummer fire i husstanden. Fradraget skal beregnes for de yngste barna.
Hvis du bor i utlandet, gjelder egne satser.
NAV Innkreving benytter livsoppholdssatsene som er fastsatt i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2014-06-13-724).
Gjeldende satser fra 1. juli 2021:
Barnets alder | Beløp |
| Enslig skyldner | 9 232 kroner |
| Gift eller samboende skyldner | 7 817 kroner |
| Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer | 1 5634 kroner |
| Tillegg for barn 0-5 år i husstanden | 2 955 kroner |
| Tillegg for barn 6-10 år i husstanden | 3 919 kroner |
| Tillegg for barn 11-18 år i husstanden | 4 948kroner |
Bidragsmottakerens økonomi er ikke en del av denne vurderingen. Hvis du som bidragsmottaker er avhengig av bidraget på grunn av din økonomiske situasjon, anbefaler vi at du søker om bidragsforskudd. Du kan også kontakte NAV-kontoret ditt for veiledning eller økonomisk rådgivning.
Hvor lenge blir barnebidraget utbetalt?
Kopier lenkeLenken er kopiertViser informasjon for:
Hvis barnet er under 18 år
Plikten til å betale barnebidrag varer normalt til og med den måneden barnet fyller 18 år. Barn som går på videregående skole eller tilsvarende, kan likevel ha rett til bidrag.
Hvis NAV krever inn og utbetaler barnebidraget, blir det automatisk avsluttet ved fylte 18 år, hvis det ikke er søkt om barnebidrag under skolegang.
Hvis barnebidraget skal stoppes før barnet fyller 18 år
Det kan være ulike årsaker til at barnebidraget skal stoppes før fylte 18 år, eller at NAV ikke lenger skal kreve inn bidraget. Hvis NAV skal lage et vedtak om at bidraget eller innkrevingen skal opphøre, må NAV få beskjed om dette.
Eksempler er når barnet har flyttet til den som har vært bidragspliktig, at barnet har blitt selvforsørget, eller at det offentlige ved barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet.
Hvis barnet er over 18 år
Barn over 18 år som går på videregående skole eller tilsvarende, kan lage en avtale direkte med foreldrene, eller søke om at NAV fastsetter barnebidraget. Det er da barnet som eventuelt søker om og får barnebidraget.
Hvis foreldrene kommer fram til en avtale om barnebidrag som alle parter er tilfreds med, er det ikke nødvendig å informere eller involvere NAV. En slik avtale er like bindende som et vedtak fra NAV.
Foreldrene kan bruke skjemaet Avtale om barnebidrag for barn over 18 år for å inngå en avtale. I dette skjemaet kan foreldrene også søke om at NAV skal administrere barnebidraget. Kryss av for at NAV skal kreve inn bidraget, og send kopi av avtalen til NAV.
Hvis foreldrene ikke blir enige om en privat avtale om barnebidrag, kan barnet søke om at NAV fastsetter bidraget. Når NAV fastsetter bidraget, gjelder de samme reglene som for bidrag til barn under 18 år.
Før barnet fyller 18 år kan bidragsmottakeren søke om å få fastsatt barnebidraget på vegne av barnet.
Bidragsmottakeren vil da kunne bli pålagt et gebyr fra NAV for å fastsette bidraget, selv om bidraget blir beregnet etter at barnet er 18 år.
Bor barnet alene, kan det ha rett til bidrag fra begge foreldrene.
Når NAV fastsetter bidrag til et barn over 18 år, vil bidraget normalt bli fastsatt frem til det tidspunktet skolegangen er forventet avsluttet. Hvis det er tvil om barnet er sikret skoleplass gjennom hele den videregående opplæringen, vurderer NAV om bidraget bør fastsettes for ett år av gangen.
Bidraget opphører automatisk når tidsperioden i vedtaket utløper. Hvis barnet er forsinket i skolegangen, vil NAV vurdere om betingelsene for å få fortsatt barnebidrag er oppfylt.
Når inntekten til barnet er høyere enn 100 ganger fullt forskudd, regnes barnet som selvforsørget. Da har ikke barnet rett på bidrag. Hvis barnet får en slik inntekt i løpet av perioden med bidrag, må barnet eller den bidragspliktige søke om at bidraget blir endret.
Hvis bidraget skal opphøre av andre grunner, som at foreldrene har inngått en privat avtale, må foreldrene melde fra til NAV om dette. Den bidragspliktige kan sende inn avtalen, eller barnet som er over 18 år kan melde fra om at bidraget skal stanses.
Til eller fra utlandet
Kopier lenkeLenken er kopiertBarnebidrag skal betales selv om en av foreldrene bor i utlandet. Den som ikke bor sammen med barnet skal betale barnebidrag.
Kontakt NAV hvis en av foreldrene eller barnet i en bidragssak bor i utlandet.
Når anser NAV at en part bor i utlandet?
Hvis ditt faktiske bosted er i utlandet, anser NAV at du bor i utlandet. Det har da ingen betydning om du står registrert som bosatt i Norge i Folkeregisteret.
NAVs rolle i bidragssaker i utlandet
Når en av foreldrene eller barnet bor i Norge, kan NAV fastsette og endre barnebidrag, og behandler andre søknader som har med barnebidraget å gjøre. NAV behandler også saker fra utlandet som handler om innkreving av barnebidrag.
NAV Innkreving krever inn og utbetaler barnebidrag. Hvis bidragsmottakeren er bosatt i Norge, kan NAV Innkreving også utbetale bidragsforskudd.
NAV kan ikke videresende dine henvendelser til NAV Innkreving, du må kontakte NAV Innkreving selv.
Bidraget kan fastsettes eller endres på tre måter. Foreldrene kan
- avtale bidraget privat
- søke om at NAV fastsetter bidraget
- søke om at bidraget blir fastsatt i landet der den bidragspliktige bor
Hvis NAV ikke har myndighet til å behandle søknaden om barnebidrag, vil NAV spørre den andre forelderen om denne samtykker i at NAV behandler søknaden.
Bidraget blir i utgangspunktet beregnet som om begge foreldrene bor i Norge. Men barnebidraget blir fastsatt ved skjønn når den ene av foreldrene eller barnet bor i utlandet.
Det blir tatt hensyn til levekostnader i landene der barnet og foreldrene bor, inntektsnivået i landene, valutaforskjeller og kjøpekraft.
Når en av foreldrene bor i utlandet, vil NAV kreve et gebyr, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet.
I de fleste andre land blir barnebidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik. Hvis du ønsker at barnebidraget skal bli fastsatt i landet der den andre forelderen bor, kan du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen i landet.
Hvis den andre forelderen bor i et land som Norge har et samarbeid med på bidragsområdet, kan NAV hjelpe deg med å sende søknaden til rette myndighet.
Hvis den ene forelderen bor i Sveits, Island eller et EU-land, skal den som søker om barnebidrag i utgangspunktet søke til myndigheten i det landet hvor den andre forelderen bor. Bidragsmottakeren kan velge hvilket land de søker til.
Den bidragspliktige skal betale barnebidraget direkte til bidragsmottakeren. Hvis du som bidragsmottaker ikke får barnebidraget, må du undersøke om myndigheten i det aktuelle landet kan hjelpe til med å kreve inn barnebidraget. Det vil avhenge av hvilket land den bidragspliktige bor i.
Hvis barnebidraget er fastsatt i utlandet, kan bidragsmottakeren kontakte enten NAV eller myndigheten i landet hvor bidragsmottakeren bor og be om hjelp til å kreve inn barnebidraget. Har foreldrene en privat avtale utenfor Norden, er det vanskelig å kreve inn barnebidrag, fordi de fleste landene bare vil kreve inn i saker med offentlige avgjørelser.
Melding om vedtak
Når NAV har avgjort søknaden, sender vi melding om vedtak til foreldrene.
Inngå privat avtale eller søke?
Kopier lenkeLenken er kopiertForeldrene kan bli enige om en privat avtale om barnebidrag, eller søke NAV om å fastsette bidraget. NAV kan administrere utbetalingen i begge tilfeller.
Privat avtale om barnebidrag
Å forsørge barn er i utgangspunktet et privat forhold mellom foreldrene. Hvis foreldrene sammen kan bli enige om en avtale om barnebidrag som begge er tilfreds med, er det ikke nødvendig å informere eller involvere NAV.
En privat avtale er mer fleksibel for dere som foreldre, da kan dere selv endre og tilpasse bidraget etter egne behov.
Avtalen som foreldrene inngår, er i utgangspunktet like bindende som et vedtak fra NAV.
Hvordan inngå en privat avtale?
- Bruk skjemaet Avtale om barnebidrag for å inngå avtalen.
- Gjelder det barn over 18 år, bruker du skjemaet Avtale om barnebidrag for barn over 18 år.
Det er ingen kostnader ved å inngå en privat avtale.
Hvis dere som foreldre inngår en privat avtale og vil at NAV skal kreve inn bidraget, må dere sende en kopi av den skriftlige avtalen til NAV. Hvis det ikke står i avtalen at foreldrene ønsker at NAV skal kreve inn, legg ved skjemaet Søknadsskjema for bidragsmottaker eller Søknadsskjema for bidragspliktig og kryss av for at NAV skal kreve inn bidraget.
Hva skal avtalen inneholde?
Hvis foreldrene ikke ønsker å bruke skjemaet privat avtale om barnebidrag, må avtalen inneholde
- beløpet dere har avtalt per måned
- for hvilket barn beløpet gjelder
- fra hvilket tidspunkt avtalen gjelder
- signatur fra begge parter
Hvordan søker du NAV om å fastsette barnebidraget?
Hvis foreldrene ikke kommer fram til en privat avtale om barnebidrag og bidragets størrelse, kan hver av foreldrene søke NAV om å fastsette bidraget. Søk så snart du har bestemt deg for at NAV skal fastsette bidraget.
Hvis foreldrene søker om endring av et fastsatt bidrag, er hovedregelen at endringen gjelder fra måneden etter at NAV har mottatt søknaden. Dette gjelder også ved endringer i en privat avtale der NAV har fastsatt bidraget.
Du kan søke digitalt eller på papir. Det er viktig at du fyller ut alle relevante punkter og legger ved all nødvendig dokumentasjon. Da blir saken din behandlet raskere. Du får beskjed underveis i søknaden hvis du må dokumentere noen av opplysningene dine.
Søknadsskjema for bidragsmottaker
Søknadsskjema for bidragspliktig
- Begge foreldrene har i utgangspunktet rett til å se alle opplysninger du gir i en bidragssak. Som hovedregel blir alle opplysninger sendt uoppfordret til den andre forelderen.
- Begge foreldrene får mulighet til å uttale seg i saken før NAV lager et vedtak. Hvis en av foreldrene ikke søker, ber NAV denne forelderen om å fylle ut skjemaet Svar på forhåndsvarsel i sak om barnebidrag (bidragsmottaker) eller Svar på forhåndsvarsel i sak om barnebidrag (bidragspliktig)
- Hvis foreldrene ønsker at NAV også skal kreve inn bidraget, krysser du av for dette i søknadsskjemaet.
Hvis en av dere ønsker å søke om endring av barnebidrag, skal dere benytte de samme skjemaene som er nevnt over.
Hvis den ene forelderen ikke sender inn skjemaet, eller nødvendig dokumentasjon ikke blir lagt ved, vil NAV likevel fastsette bidraget. NAV kan hente opplysninger om inntekten til forelderen fra arbeidsgivere og Skatteetaten, eller fastsette inntekten etter skjønn. Hvis tilsynsutgifter ikke blir lagt ved, kan NAV beregne bidraget uten at tilsynsutgifter er regnet med.
Spørsmålene i søknaden, sammen med eventuell dokumentasjon, gir oss svar på det vi trenger for å behandle søknaden din. Hvis vi trenger mer informasjon, vil vi ta kontakt med deg.
Dette må du dokumentere som bidragsmottaker:
Hvis barnet ditt har inntekt, må du legge ved dokumentasjon på inntekten.
Hvis barnet har inntekt som er større enn 30 ganger fullt bidragsforskudd, skal barnets inntekt regnes med når NAV fastsetter hvor stort bidraget skal være.
NAV har tilgang til lønnsinntekten til barnet gjennom A-ordningen. Hvis barnet har kapitalinntekter og disse er vesentlig endret fra siste ligning, må du dokumentere endringen.
Hvis du mottar sosialhjelp, må du legge ved dokumentasjon av sosialhjelp. Du skal du legge ved en bekreftelse som viser at du får sosialhjelp. Sosialhjelp blir ikke regnet som inntekt, og bekreftelsen er et bevis på at du ikke tjener penger.
Hvis den andre forelderen samvær med barnet, må du legge ved en avgjørelse eller avtale om samvær. Du skal legge ved kopi av den private samværsavtalen eller den offentlige avgjørelsen som viser hvor mye samvær den andre forelderen har med barnet.
Hvis du og den andre forelderen har muntlig samværsavtale, må du dokumentere avtalen og omfanget av samværet. Det gjør du i et eget felt i søknadsskjemaet.
Hvis du har utgifter til barnetilsyn, må du dokumentere utgiftene. Utgifter til barnetilsyn omfatter opphold i
- barnehage
- skolefritidsordning
- privat tilsynsordning
Du må oppgi det maksimale antallet timer barnet kan være i barnehagen, skolefritidsordningen eller den private tilsynsordningen i uka.
Hvis barnet deler bosted mellom foreldrene slik det går fram av barneloven § 36, må du legge ved skriftlig avtale eller domsavgjørelse som viser at barnet deler bosted mellom foreldrene.
Barnet har delt bosted når foreldrene har inngått avtale om det, eller en domstol har fastsatt at barnet skal dele bosted mellom foreldrene.
Hvis barnet selv søker om bidrag etter fylte 18 år, må det legge ved dokumentasjon av skolegang ved videregående skole.
Når barnet har fylt 18 år, må han eller hun selv søke om å få bidrag. Barnet kan få bidrag til han eller hun er ferdig med videregående skole.
Hvis bidraget har blitt fastsatt tidligere, må du legge ved vedtak eller avtale om bidrag.
Hvis bidraget er fastsatt i et annet land, skal du også legge ved dokumentasjon som viser det.
Har du og barna søkt om asyl i Norge, eller har dere allerede fått asyl i Norge, må du legge ved kopi av asylsøknaden eller bekreftelse på at du har fått asyl i Norge.
Hvis du har søkt om asyl i Norge, men ennå ikke har fått svar, skal du legge ved en kopi av asylsøknaden din.
Hvis du har fått innvilget asyl, skal du legge ved en bekreftelse på at du har fått asyl i Norge. Bekreftelsen skal vise fra hvilken dato du har fått asyl.
Dette må du dokumentere som bidragspliktig
Hvis du mottar du sosialhjelp, må du legge ved en bekreftelse som viser at du får sosialhjelp. Sosialhjelp regnes ikke som inntekt, og bekreftelsen er et bevis på at du ikke tjener penger.
Hvis den andre forelderen har samvær med barnet, må du legge ved kopi av den private samværsavtalen eller den offentlige avgjørelsen som viser hvor mye samvær den andre forelderen har med barnet.
Hvis du og den andre forelderen har muntlig samværsavtale, må du dokumentere avtalen og omfanget av samværet. Det gjør du i et eget felt i søknadsskjemaet.
Hvis barnet deler bosted mellom foreldrene slik det går fram av barneloven § 36, må du legge ved skriftlig avtale eller domsavgjørelse som viser at barnet deler bosted mellom foreldrene. Barnet har delt bosted når foreldrene har inngått avtale om det, eller en domstol har fastsatt at barnet skal dele bosted mellom foreldrene.
Hvis bidraget har blitt fastsatt tidligere, må du legge ved vedtak eller avtale om bidrag. Hvis bidraget er fastsatt i et annet land, skal du også legge ved dokumentasjon som viser det.
Hvis du har fått bidrag tidligere, må du legge ved dokumentasjon på bidrag du har fått.
Hvis du har fått bidrag fra den andre forelderen, må du sammen med vedtaket eller avtalen om bidrag også legge ved dokumentasjon som viser hvor mye bidrag du har fått og hvilken dato du sist fikk bidrag.
Hvis du og barna har søkt om asyl i Norge, eller har dere allerede fått asyl i Norge, må du legge ved kopi av asylsøknaden eller bekreftelse på at du har fått asyl i Norge.
Hvis du har søkt om asyl i Norge, men ennå ikke har fått svar, skal du legge ved en kopi av asylsøknaden din.
Hvis du har fått innvilget asyl, skal du legge ved en bekreftelse på at du har fått asyl i Norge. Bekreftelsen skal vise fra hvilken dato du har fått asyl.
Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet. Se saksbehandlingstider i ditt fylke.
Gebyr når NAV fastsetter eller endrer barnebidrag
Kopier lenkeLenken er kopiertHvorfor gebyr?
Det er kostnadsfritt hvis dere som foreldre inngår en privat avtale, også hvis dere ønsker at NAV skal kreve inn bidraget.
Hvis NAV skal fastsette barnebidraget, krever NAV et gebyr for dette.
Hvor stort er gebyret?
Gebyret er 1 199 kroner fra 1. januar 2021, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.
Når skal du betale gebyr?
Du må betale gebyr når NAV fastsetter bidraget første gang etter søknad fra en av foreldrene, men også hver gang en av dere søker om endring av bidraget.
Du må også betale gebyr når NAV fastsetter bidraget på eget initiativ, enten fordi bidragsmottakeren får bidragsforskudd, eller fordi foreldrene ikke levde sammen da barnet ble født og ikke har avtalt bidraget privat.
Hvem skal betale gebyr?
Begge parter må betale hvert sitt gebyr.
Er det mulig å slippe gebyr?
Hvis bruttoinntekten din er lavere enn 305 000 kroner, kan du søke om å slippe gebyret.
Må du betale gebyr hvis du bor i utlandet?
Når en av foreldrene bor i utlandet, vil NAV kreve et gebyr, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet.
Hvordan betaler du gebyret?
Det er NAV Innkreving som krever inn gebyret. Foreldrene får tilsendt en faktura. Se også eFaktura og Avtalegiro.
Hvordan betale tilbake eller slette bidragsgjeld?
Kopier lenkeLenken er kopiertBetalingsordning
Den bidragspliktige kan avtale en betalingsordning for bidragsgjeld ved å inngå en avtale med NAV Innkreving.
Nedbetaling av gjeld kommer i tillegg til det månedlige bidraget.
Hvis NAV har registrert gjeld på en bidragspliktig, vil NAV Innkreving automatisk trekke i utbetalinger som for eksempel skattepenger til gode og etterbetalinger fra NAV.
Sletting av bidragsgjeld
Hvis en bidragspliktig av ulike grunner ikke betaler bidraget, samles det opp bidragsgjeld hos NAV. En bidragspliktig kan søke om at denne gjelden blir slettet (ettergivelse av bidragsgjeld).
Det skal sterke grunner til at NAV sletter bidragsgjeld. NAV skal blant annet vurdere om den bidragspliktige har mulighet til å betale ned gjelden nå eller i fremtiden.
- Hvis det er sannsynlig at den bidragspliktige kan bedre inntektsevnen sin i fremtiden, skal ikke NAV slette bidragsgjeld.
- Hvis den årlige inntekten til den bidragspliktige er lavere enn 75 ganger forhøyet forskudd, og det er klart at inntekten ikke vil bli bedre i fremtiden, kan NAV slette hele bidragsgjelden. NAV ser også på om den bidragspliktige har formue eller verdier, før eventuell sletting av gjeld.
- Hvis inntekten er over 75 ganger forhøyet forskudd, kan ikke NAV slette bidragsgjelden helt. NAV kan likevel vurdere å slette bidragsgjelden delvis.
Hvordan søke om å få slettet bidragsgjeld?
Den bidragspliktige kan søke om å få slettet bidragsgjeld ved å fylle ut skjemaet Søknad om sletting av bidragsgjeld.
Hvem kan søke om å få slettet bidragsgjeld?
Det er i hovedsak den bidragspliktige som kan søke om å få slettet bidragsgjeld hos NAV.
Hvis bidragsgjelden tilhører et barn som har fylt 18 år, kan barnet selv velge å ettergi (slette) gjelden som den bidragspliktige har.
En bidragsmottaker kan ikke slette bidragsgjeld på vegne av et barn under 18 år, fordi barnet har rett på bidraget.
Andre som kan søke om å få slettet gjeld, er dødsboet til den bidragspliktige, eller arvinger som har overtatt ansvaret for bidragsgjelden.
Klagerettigheter
Kopier lenkeLenken er kopiertAlle parter i en bidragssak kan klage på NAVs vedtak. Det gjelder både vedtak som NAV har gjort om barnebidrag og gebyr, og vedtak fra NAV Innkreving som gjelder innkrevingen. Hvis et barn er part, må barnet ha fylt 18 år for å kunne klage.
Klagefristen er 3 uker.
Vedtak om barnebidrag eller innkreving er gjort ut fra de opplysningene som finnes på vedtakstidspunktet. Hvis opplysningene ikke stemmer, kan du klage på vedtaket. Skjer det en endring i opplysningene etter datoen for vedtaket, kan du søke om å få endret vedtaket.
Bruk skjemaet Klage/anke (NAV 90-00.08).
Saksgang i klagen
Når du klager, vil den NAV-enheten som har gjort vedtaket vurdere saken din på nytt. NAV kan gjøre om vedtaket hvis det er grunn til det. Hvis vedtaket ikke blir endret, blir klagen sendt videre til NAV Klageinstans. Klageinstansen vil gjøre sitt vedtak i saken, og dette vedtaket er endelig.
For å få prøvd vedtaket, kan det fremmes for en ordinær domstol. Du kan også klage på et vedtak til Sivilombudsmannen.
Klage på innkreving av bidrag
Den bidragspliktige
Det er ingen formell klagerett på en betalingsordning gjennom NAV Innkreving.
Hvis du er bidragspliktig og har fått trekk i lønn fra NAV Innkreving, kan du klage på dette. Send klagen til NAV Innkreving. Hvis du ikke får medhold hos NAV Innkreving, blir klagen sendt til Øst-Finnmark tingrett, som er klageinstans i saker om innkreving.
Bidragsmottakeren
Hvis du er bidragsmottaker og har bedt NAV Innkreving om å kreve inn bidraget for deg, har du rett til å få vite hva som er grunnlaget for det månedlige beløpet som den bidragspliktige er pålagt å betale. Dette beløpet fastsetter NAV Innkreving / Skatteetaten etter retningslinjene i dekningsloven.
Den bidragspliktige har rett til å ha nok penger til livsopphold for seg og husstanden sin.
Hvis du som bidragsmottaker mener at NAV Innkreving kunne gjort mer for å kreve inn bidrag og bidragsgjeld, kan du klage til Øst-Finnmark tingrett, som er klageinstans.