Senger, madrasser, tilbehør og forflytning

Hvis du har behov for pleie og stell i seng på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan  noen av disse hjelpemidlene være aktuelle for deg. Det kan være om du har utfordringer med forflytning mellom seng og rullestol, eller behov for hjelp til å endre stilling i sengen.

Dersom du har problemer med å ligge flatt, for eksempel på grunn av  en hjerte- eller lungetilstand, kan en regulerbar rygg være aktuelt.

Generelle vilkår :

• Du må ha behov for hjelpemiddelet på grunn av  bevegelsesvansker.
• Funksjonsvansken må være varig. Med varig mener vi at vanskene har en varighet på mer enn to år.
• Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet.
• Du må være medlem i folketrygden

På denne siden finner du informasjon om:

• senger med elektrisk regulering
• trykkavlastende madrasser
• utstyr for overflytting og vending i seng
• tilbehør som hjertebrett, sengebord og sengegrind.

Det finnes ulike senger med elektriske funksjoner som gjør at stillingen i sengen kan endres. Vanlig madrass følger med, men om du trenger ny madrass må du kjøpe den selv.

Om du har trykksår eller står i fare for å utvikle trykksår, kan du søke om madrass, overmadrass eller pute med trykksårforebyggende egenskaper. 

Som tilbehør til seng finnes det blant annet sengegrinder, gavler, sengebord, støttehåndtak og sengebånd som du kan trekke deg opp med.

Hvis du har problemer med å ligge flatt, kan du få et regulerbart brett som du monterer i eksisterende sengeramme (også kalt hjertebrett). Du kan også få ulike vendesystem hvis du trenger hjelp til å endre stilling.

For å komme ut og inn av sengen kan du få ulike typer laken eller matter med skli- eller glidefunksjon, oppreisningsbelte, dreieskive og sklibrett.

Hjelpemidlene finnes i ulike størrelser for alle aldre. For barn finnes det også reisesett.

Du kan lese mer om de vanligste hjelpemidlene i denne kategorien på FinnHjelpemiddel:

• Hjelpemidler for overflytting og vending
• Senger, madrasser, hjertebrett og sengebord

Hvis du har hatt reiseutgifter på grunn av utprøving av hjelpemidler, kan du søke om å få dekket reiseutgifter.

For refusjon av reiser til sykehus og andre tjenester som administreres av helseforetakene, søker du hos pasientreiser.no.

Ta kontakt med den kommunale helsetjenesten, for eksempel en fysio- eller ergoterapeut.

Kommunen du bor i har ansvar for å hjelpe deg med hjelpemidler og tilrettelegging i hjem, fritid, skole og barnehage. Har du en kontaktperson i kommunen, bør du først kontakte denne personen.

Som oftest er det også best at kommunal hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden på dine vegne. Da har vedkommende ansvar for å bidra med opplæring og oppfølging.

Du må skrive under på søknaden eller på et fullmaktsskjema. 

Selv om det kan være  ventetid hos kommunen, kan det ofte lønne seg å vente framfor å søke selv. Dette er fordi en god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger. Kommunale formidlere 

• er godt kjent med de ulike mulighetene 
• kan utrede hva som passer best for deg 
• vet hva som trengs av dokumentasjon
• kan henvise deg til NAV Hjelpemiddelsentral for å prøve ut hjelpemiddelet.

En søknad med riktig dokumentasjon, utredning og begrunnelse, vil bidra til at NAV Hjelpemiddelsentral kan behandle søknaden din raskt.

For søknad om elektromedisinsk utstyr kreves et godkjenningskurs (kunnskapsbanken.net). Kontakt kommunen du bor i for å få hjelp.

Hvis du har brukerpass og ønsker å søke selv, må du også gjennomføre kurset for å sikre at bruken og betjeningen av utstyret er forsvarlig.

Hvis du ønsker å søke selv

Vær oppmerksom på at en hjelpemiddelsøknad ofte krever god kjennskap til regelverket. Det finnes også svært mange ulike hjelpemidler med forskjellige funksjoner og bruksområder, og det er ikke alltid enkelt å vite nøyaktig hvilket hjelpemiddel du kan ha bruk for og krav på.

En god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger, derfor anbefaler vi deg å be om hjelp fra kommunen.

Du har krav på å få søknaden din behandlet hvis du likevel ønsker å søke selv.

Er du fagperson?

Vi har egne løsninger for deg.

Hvis du er en erfaren hjelpemiddelbruker og ønsker å søke selv, kan det være aktuelt å søke om brukerpass.

Ordningen med brukerpass er for innbyggere med erfaring og god innsikt i egne hjelpemiddelbehov. For å få brukerpass må du gjennomgå opplæring. Mer om brukerpass.

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.

Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager. Kommunen tar kontakt når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg.

Leveringstiden på hjelpemidlene varierer og avhenger av flere faktorer.

Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, vil du få det ved utlevering.

Om det haster å få hjelpemiddelet, kan du avtale med NAV Hjelpemiddelsentralen at du henter det selv.

Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.

Av sikkerhetshensyn gjennomfører NAV periodisk ettersyn på elektriske senger. Hvis sengen er eldre enn 15 år, vil den bli kontrollert hvert tredje år.

Ta godt vare på hjelpemiddelet. 

Du har selv ansvar for rengjøring og normalt vedlikehold av hjelpemidlene dine.

Les bruksanvisningen som følger med produktet. Noen hjelpemidler har behov for jevnlig bytte av batteri og oppdatering av programvare. Dette må du passe på selv.

Opplærings- og oppfølgingsansvarlig kan bistå deg hvis du trenger hjelp.

Hvem reparerer hjelpemiddelet?

Reparasjon må utføres av fagfolk. Hvis hjelpemidlet går i stykker, det oppstår feil eller problemer, ta kontakt med din kontaktperson i kommunen. Hvis de ikke kan hjelpe deg, kontakter de NAV Hjelpemiddelsentral. I noen tilfeller kan leverandør gi brukerstøtte. Behov for reparasjon må alltid avklares med NAV Hjelpemiddelsentral. 

Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må du ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner.

Akutt reparasjon av hjelpemidler

Hvis det oppstår et akutt behov for reparasjon av hjelpemiddelet, skal du først ta kontakt med kommunen.

Hvis problemet oppstår utenom arbeidstid, eller du ikke får tak i kommunen, kan du ringe NAV Hjelpemiddelsentral. 

Utenom åpningstid, har NAV Hjelpemiddelsentral en vakttelefon du kan ringe. Denne har åpent mellom klokken 08.00 og 24.00 i helger og helligdager, og fra 16.00 til 24.00 på hverdager.

Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet. 

Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet. 

Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.

Hvis det skjer en alvorlig hendelse med et hjelpemiddel, skal  du ta kontakt med kommunen. Hendelsen skal meldes til Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no). Alvorlig hendelse vil si at personer ble, eller kunne ha blitt, alvorlig skadd eller drept i hendelsen.