Posisjoneringsputer

Du kan få posisjoneringsputer hvis du har så store lammelser, feilstillinger og kontrakturer at posisjonering er nødvendig for å kunne sitte eller ligge.

Du kan også få posisjoneringsputer for å avhjelpe en funksjonsnedsettelse hvis det er putene som gjør at du kan utføre oppgavene dine i dagliglivet eller arbeidslivet.

NAV dekker ikke puter til smertelindring, eller puter som er ment å påvirke helse, sykdomsutvikling og symptomer. 

Posisjoneringsputer kan likevel gis dersom du har betydelig fare for å utvikle eller videreutvikle feilstillinger og kontrakturer. Dette vil avgjøres gjennom en totalvurdering der graden av evne til selvstendig stillingsforandring spiller inn.

Ved behov kan du få posisjoneringsputer til flere arenaer, for eksempel både i hjem og barnehage.

Generelle vilkår :

• Du må ha behov for hjelpemiddelet på grunn av  bevegelsesvansker.
• Funksjonsvansken må være varig. Med varig mener vi at vanskene har en varighet på mer enn to år.
• Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet.
• Du må være medlem i folketrygden

Det finnes mange forskjellige puter som kan løse individuelle behov. Posisjoneringsputer kan stabilisere  og støtte hofter, bein, overkropp, armer og hode i ulike stillinger. De kan blant annet brukes for å forebygge feilstillinger eller å støtte deg til å sitte oppreist. Det finnes også puter som kan brukes til balansetrening og trening av motorisk utvikling for barn.

Putene har ulike fasthet og er fylt med ulike materialer som for eksempel skumgummi eller små isoporkuler.

Du kan lese mer om de vanligste posisjoneringsputene på hjelpemiddeldatabasen.no (se post 12, 13 og 14)

Du kan lese mer om posisjonering på kunnskapsbanken.net

Til jobb eller høyere utdanning

For hjelpemidler på jobb, bør du involvere arbeidsgiver og en eventuell bedriftshelsetjeneste.

Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral, som vil utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler og tilrettelegging av arbeidsplassen.

Er du arbeidssøker eller har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), kan du sammen med din veileder på NAV-kontoret kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.

Hvis du trenger hjelpemidler ved høyere utdanning, kontakter du tilretteleggingstjenesten ved studiestedet. Du kan også ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i fylket du studerer i. 

Ta kontakt med den kommunale helsetjenesten, for eksempel en fysio- eller ergoterapeut.

Kommunen du bor i har ansvar for å hjelpe deg med hjelpemidler og tilrettelegging i hjem, fritid, skole og barnehage. Har du en kontaktperson i kommunen, bør du først kontakte denne personen.

Som oftest er det også best at kommunal hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden på dine vegne. Da har vedkommende ansvar for å bidra med opplæring og oppfølging.

Du må skrive under på søknaden eller på et fullmaktsskjema. 

Selv om det kan være  ventetid hos kommunen, kan det ofte lønne seg å vente framfor å søke selv. Dette er fordi en god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger. Kommunale formidlere 

• er godt kjent med de ulike mulighetene 
• kan utrede hva som passer best for deg 
• vet hva som trengs av dokumentasjon
• kan henvise deg til NAV Hjelpemiddelsentral for å prøve ut hjelpemiddelet.

En søknad med riktig dokumentasjon, utredning og begrunnelse, vil bidra til at NAV Hjelpemiddelsentral kan behandle søknaden din raskt.

Etter at du har søkt

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet

Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager. Kommunen tar kontakt når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg.

Leveringstiden på hjelpemidlene varierer og avhenger av flere faktorer.

Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, vil du få det ved utlevering.

Om det haster å få hjelpemiddelet, kan du avtale med NAV Hjelpemiddelsentralen at du henter det selv.

Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Informasjon om når man tidligst kan få produktet (første utbetaling) og hvor lenge man kan få. Informasjon om mulige forlengelser eller utvidelser.

Hvis du ikke trenger hjelpemiddelet lenger, skal du levere det tilbake. Ta kontakt med kommunen du bor i eller NAV Hjelpemiddelsentral.

Du har selv ansvar for rengjøring og normalt vedlikehold av hjelpemidlene dine. Les brukerveiledningen som følger med produktet. 

I noen tilfeller kan det være opplærings- og oppfølgingsansvarlig som har dette ansvaret. 

Hvis hjelpemiddelet går i stykker, tar du kontakt med tekniker i egen kommune. Reparasjon må utføres av fagfolk. 

Om du ikke får kontakt med kommunen og har akutt behov for reparasjon av hjelpemiddel, har NAV Hjelpemiddelsentral en vakttelefon du kan ringe mellom klokken 08.00 og 24.00. 

Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må du ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner. 

I utgangspunktet kan du ta med hjelpemidlene dine på ferier og kortere opphold i EØS-land. Du bør likevel ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral før du reiser til utlandet, i tilfelle det skulle skje noe med hjelpemidlet underveis.

Hvis du reiser med fly og hjelpemiddelet blir skadet på flyturen, må du sørge for å få en kvittering eller bekreftelse fra flyselskapet på skaden. Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral.

Skal du på lengre opphold i utlandet, eller til et land utenfor EØS-området, kan du lese mer om å ta med hjelpemidler på reise på denne siden.

Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet. 

Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet. 

Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.