Trykksårforebyggende sitteputer

Sitteputer kan være aktuelt for barn, ungdom og voksne som har behov for posisjonering, forebygging av trykksår eller som har utviklet trykksår.

Dersom du har skjevstillinger eller andre utfordringer som medfører ulike former for uheldige trykksituasjoner når du sitter mye, kan du få puter med trykksårforebyggende egenskaper.

Dersom du søker om rullestol, skal det alltid vurderes om du har behov for trykksårforebyggende pute.

Du vil ikke få spesialpute dersom vanlig standard sittepute er tilstrekkelig.

Generelle vilkår :

• Du må ha behov for hjelpemiddelet på grunn av  bevegelsesvansker.
• Funksjonsvansken må være varig. Med varig mener vi at vanskene har en varighet på mer enn to år.
• Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet.
• Du må være medlem i folketrygden

Putene er anatomisk formet og reduserer negative konsekvenser av å sitte mye. De utformes etter hvordan din kropp fordeler tyngden mot den flaten du sitter på.

De forskjellige putene gir ulik trykkavlastning og kommer i ulik tykkelse. Putene kan være fylt med luft, skum, gelé eller oljepads, eller en kombinasjon av dette. Det finnes også puter med ulike innstillinger.

Putene kommer i ulik tykkelse, og har vaskbare trekk i flammehemmende materialer. Det finnes også inkontinenstrekk til putene.

Du kan lese mer om de vanligste sitteputene med trykksårforebyggende egenskaper på hjelpemiddeldatabasen.no.

Du kan lese mer om forebygging av trykkskader på kunnskapsbanken.net

Hvis du søker om rullestol, skal du eller hjelpemiddelformidleren alltid vurdere om du trenger sittepute med trykksårforebyggende egenskaper. Elektriske rullestoler leveres med standard sitteputer, og dette vil være tilstrekkelig for mange. De fleste manuelle rullestoler leveres uten pute.

Til jobb eller høyere utdanning

For hjelpemidler på jobb, bør du involvere arbeidsgiver og en eventuell bedriftshelsetjeneste.

Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral, som vil utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler og tilrettelegging av arbeidsplassen.

Er du arbeidssøker eller har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), kan du sammen med din veileder på NAV-kontoret kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.

Hvis du trenger hjelpemidler ved høyere utdanning, kontakter du tilretteleggingstjenesten ved studiestedet. Du kan også ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i fylket du studerer i. 

Ta kontakt med den kommunale helsetjenesten, for eksempel en fysio- eller ergoterapeut.

Kommunen du bor i har ansvar for å hjelpe deg med hjelpemidler og tilrettelegging i hjem, fritid, skole og barnehage. Har du en kontaktperson i kommunen, bør du først kontakte denne personen.

Som oftest er det også best at kommunal hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden på dine vegne. Da har vedkommende ansvar for å bidra med opplæring og oppfølging.

Du må skrive under på søknaden eller på et fullmaktsskjema. 

Selv om det kan være  ventetid hos kommunen, kan det ofte lønne seg å vente framfor å søke selv. Dette er fordi en god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger. Kommunale formidlere 

• er godt kjent med de ulike mulighetene 
• kan utrede hva som passer best for deg 
• vet hva som trengs av dokumentasjon
• kan henvise deg til NAV Hjelpemiddelsentral for å prøve ut hjelpemiddelet.

En søknad med riktig dokumentasjon, utredning og begrunnelse, vil bidra til at NAV Hjelpemiddelsentral kan behandle søknaden din raskt.

Etter at du har søkt

Du får skriftlig vedtak når NAV Hjelpemiddelsentral har behandlet søknaden din.

Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager. Kommunen tar kontakt når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg.

Leveringstiden på hjelpemidlene varierer og avhenger av flere faktorer.

Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, vil du få det ved utlevering.

Om det haster å få hjelpemiddelet, kan du avtale med NAV Hjelpemiddelsentralen at du henter det selv.

Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Hvis sitteputa blir ødelagt eller utslitt, vil du som regel få en ny. Det er sjelden at NAV Hjelpemiddelsentral eller kommunal tekniker reparerer en sittepute.

Kontakt kommunen for å få hjelp til å vurdere om du trenger samme pute som før, eller om du må søke om en annen pute. Hvis du vet at du skal ha den samme som før, kan du be om bytte.

Om du ikke får kontakt med kommunen og har akutt behov for reparasjon av hjelpemiddel, har NAV Hjelpemiddelsentral en vakttelefon du kan ringe mellom klokken 08.00 og 24.00.

Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må du ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner/vedlikehold.

NAV Hjelpemiddelsentral tar ikke imot trykksårforebyggende puter i retur for gjenbruk. Hvis du ikke lenger trenger puta, kan du ta kontakt med kommunen så den blir resirkulert på riktig måte.

Luftputer, gelé og oljepads krever tettere oppfølging og vedlikehold enn skumputer. Hvis innbygger selv ikke kan følge opp bruken av puta, er det viktig at hjelpemiddelformidleren avklarer hvem som har ansvaret. Det kan for eksempel være pårørende og hjemmetjenesten. Disse må få opplæring i bruk og vedlikehold.

For den daglige bruken og jevne vedlikeholdet av sitteputer med trykksårforebyggende egenskaper, er det viktig å lese brukerveiledningen. Den følger med produktet, eller kan finnes på leverandørens nettsider. Eksempler på slikt vedlikehold er at

• du ukentlig sjekker en luftpute for lekkasjer, og eventuelt etterfyller luft
• du ukentlig knar opp en gelépute (oljepads)
• du oppbevarer geléputa innendørs så den ikke blir kald og stivner
• du følger vaskeanvisningene når du vasker trekket. Noen puter kan spyles, men ikke alle.

I utgangspunktet kan du ta med hjelpemidlene dine på ferier og kortere opphold i EØS-land. Du bør likevel ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral før du reiser til utlandet, i tilfelle det skulle skje noe med hjelpemidlet underveis.

Hvis du reiser med fly og hjelpemiddelet blir skadet på flyturen, må du sørge for å få en kvittering eller bekreftelse fra flyselskapet på skaden. Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral.

Skal du på lengre opphold i utlandet, eller til et land utenfor EØS-området, kan du lese mer om å ta med hjelpemidler på reise på denne siden.

Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet. 

Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet. 

Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.