Hjelpemiddel
Trykksårforebyggende sitteputer
Anatomisk formede puter til for eksempel rullestol.
Innhold på siden
Sitteputer kan være aktuelt for barn, ungdom og voksne som har behov for posisjonering, forebygging av trykksår eller som har utviklet trykksår.
Dersom du har skjevstillinger eller andre utfordringer som medfører ulike former for uheldige trykksituasjoner når du sitter mye, kan du få puter med trykksårforebyggende egenskaper.
Dersom du søker om rullestol, skal det alltid vurderes om du har behov for trykksårforebyggende pute.
Du vil ikke få spesialpute dersom vanlig standard sittepute er tilstrekkelig.
Generelle vilkår :
- Du må ha behov for hjelpemiddelet på grunn av bevegelsesvansker.
- Funksjonsvansken må være varig. Med varig mener vi at vanskene har en varighet på mer enn to år.
- Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet.
- Du må være medlem i folketrygden
I dette kapittelet
Putene er anatomisk formet og reduserer negative konsekvenser av å sitte mye. De utformes etter hvordan din kropp fordeler tyngden mot den flaten du sitter på.
De forskjellige putene gir ulik trykkavlastning og kommer i ulik tykkelse. Putene kan være fylt med luft, skum, gelé eller oljepads, eller en kombinasjon av dette. Det finnes også puter med ulike innstillinger.
Putene kommer i ulik tykkelse, og har vaskbare trekk i flammehemmende materialer. Det finnes også inkontinenstrekk til putene.
Du får låne hjelpemidlene av NAV Hjelpemiddelsentral.
Du kan lese mer om de vanligste sitteputene med trykksårforebyggende egenskaper på finnhjelpemiddel.nav.no.
Du kan lese mer om forebygging av trykkskader på kunnskapsbanken.net
Hvis du har hatt reiseutgifter på grunn av utprøving av hjelpemidler, kan du søke om å få dekket reiseutgifter.
For refusjon av reiser til sykehus og andre tjenester som administreres av helseforetakene, søker du hos pasientreiser.no.
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
I dette kapittelet
Hvis du søker om rullestol, skal du eller hjelpemiddelformidleren alltid vurdere om du trenger sittepute med trykksårforebyggende egenskaper. Elektriske rullestoler leveres med standard sitteputer, og dette vil være tilstrekkelig for mange. De fleste manuelle rullestoler leveres uten pute.
For hjelpemidler på jobb, bør du involvere arbeidsgiver og en eventuell bedriftshelsetjeneste.
Noe kan inngå i arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt (lovdata.no). Både arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten eller du selv kan ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral som kan hjelpe dere med å utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen. NAV Hjelpemiddelsentral kan hjelpe deg med å fylle ut søknaden.
Er du arbeidssøker eller har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), kan du sammen med din veileder på NAV-kontoret kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.
Hvis du trenger hjelpemidler ved høyere utdanning, kontakter du tilretteleggingstjenesten ved studiestedet. Du kan også ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i fylket du studerer i.
Du må søke selv, men NAV Hjelpemiddelsentral kan hjelpe deg med å fylle ut søknaden.
Ta kontakt med den kommunale helsetjenesten, for eksempel en fysio- eller ergoterapeut.
Kommunen du bor i har ansvar for å hjelpe deg med hjelpemidler og tilrettelegging i hjem, fritid, skole og barnehage. Har du en kontaktperson i kommunen, bør du først kontakte denne personen.
Som oftest er det også best at kommunal hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden på dine vegne. Da har vedkommende ansvar for å bidra med opplæring og oppfølging.
Du må skrive under på søknaden eller på et fullmaktsskjema.
Selv om det kan være ventetid hos kommunen, kan det ofte lønne seg å vente framfor å søke selv. Dette er fordi en god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger. Kommunale formidlere
- er godt kjent med de ulike mulighetene
- kan utrede hva som passer best for deg
- vet hva som trengs av dokumentasjon
- kan henvise deg til NAV Hjelpemiddelsentral for å prøve ut hjelpemiddelet.
En søknad med riktig dokumentasjon, utredning og begrunnelse, vil bidra til at NAV Hjelpemiddelsentral kan behandle søknaden din raskt.
Om du skal søke selv, kommer an på hvor du trenger hjelpemiddelet:
Til jobb eller høyere utdanning
Når du søker hjelpemidler til arbeidsplassen eller høyere utdanning, må du søke selv.
Hvis det gjelder arbeidsplass, bør du søke i samarbeid med arbeidsgiver.
Du kan ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral for å få hjelp til å finne ut hva du trenger. Vi kan også bistå deg i å fylle ut søknaden.
Til dagliglivet, skolen eller barnehagen
Vi anbefaler at du får hjelp fra kommunen du bor i. De har ansvar for å kartlegge behovet og finne ut hva du trenger. Som oftest er det også best at kommunal hjelpemiddelformidler utformer søknaden på dine vegne.
Hvis du ønsker å søke selv
Vær oppmerksom på at en hjelpemiddelsøknad ofte krever god kjennskap til regelverket. Det finnes også svært mange ulike hjelpemidler med forskjellige funksjoner og bruksområder, og det er ikke alltid enkelt å vite nøyaktig hvilket hjelpemiddel du kan ha bruk for og krav på.
En god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger, derfor anbefaler vi deg å be om hjelp fra kommunen.
Du har krav på å få søknaden din behandlet hvis du likevel ønsker å søke selv.
Når du skal finne hjelpemiddel:
- Sjekk at det du trenger ikke er i vanlig handel. Vanlige produkter du får kjøpt i butikk/nettbutikk dekkes ikke av NAV.
- Se etter produkter som er på avtale med NAV (finnhjelpemiddel.nav.no).
- Produkter som er rangert som nummer 1 må vurderes først. Lavere rangerte produkter må begrunnes spesielt.
- Du kan få andre hjelpemidler, hvis produkter som er på avtale med NAV ikke dekker behovet ditt. Da må dette begrunnes spesielt.
Dette må søknaden din inneholde:
Søknaden må inneholde en god forklaring på behovet ditt, og begrunnelse for hvorfor du trenger dette hjelpemiddelet.
Det må komme fram at en person har påtatt seg et opplærings- og oppfølgingsansvar for hjelpemiddelet overfor deg som bruker. Som oftest er dette en kommunal terapeut, men hvis du søker uten hjelp fra kommunen har du anledning til å føre opp deg selv. NAV Hjelpemiddelsentral vil vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er tilstrekkelig.
Trenger du hjelp til å vurdere eller prøve ut hjelpemidler, må du ta kontakt med kommunen.
Når du printer ut søknadsskjema må du også printe ut en førsteside. På førstesiden står det hvilken adresse du skal sende søknaden til.
Fullmakt til å søke om hjelpemidler
Bruk dette skjemaet når du gir en fagperson (for eksempel kommunal hjelpemiddelformidler eller ergoterapeut) fullmakt til å fylle ut og sende inn søknaden på dine vegne. Da vil din signatur på dette skjemaet erstatte signaturen på selve søknadsskjemaet.
Ved søknad om fastmonterte hjelpemidler, må du signere godkjenningsskjemaet i tillegg til søknadsskjemaet eller et fullmaktsskjema.
- Bekreftelse fra fagperson (for eksempel kommunal hjelpemiddelformidler) på at du har eller står i fare for å utvikle trykksår, og har behov for korrigering av sittestillingen.
Bekreftelse på at noen har påtatt seg ansvaret for opplæring og oppfølging av hjelpemidlet.
Oppgi kroppsmål: Setebredde (i sittende posisjon), lårlengde og vekt.
Er du fagperson?
Vi har egne løsninger for deg.
Hvis du er fagperson og skal søke hjelpemidler på vegne av en innbygger, må du bruke skjemaoversikten for samarbeidspartnere for å få tilgang på alle aktuelle skjema. Her vil du finne tilleggsskjema, henvisningsskjema for utprøving og andre skjema som er beregnet på fagpersoner og hjelpemiddelformidlere.
Her finner du også inngangen til digital behovsmelding og andre digitale løsninger vi tilbyr for samarbeidspartnere.
Annen informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging spesielt beregnet på fagpersoner, kan du finne på samarbeidspartner-sidene til nav.no.
Hvis du er en erfaren hjelpemiddelbruker og ønsker å søke selv, kan det være aktuelt å søke om brukerpass.
Ordningen med brukerpass er for innbyggere med erfaring og god innsikt i egne hjelpemiddelbehov. For å få brukerpass må du gjennomgå opplæring. Mer om brukerpass.
Du får skriftlig vedtak når NAV Hjelpemiddelsentral har behandlet søknaden din.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak.
I spesielt krevende saker, eller saker der vi ikke har fått fullstendige og riktige opplysninger, kan saksbehandlingstiden bli lengre enn vi først har oppgitt.
Leveringstid for hjelpemiddelet kommer i tillegg til saksbehandlingstiden.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad om hjelpemiddel til dagligliv | 17 dager |
Søknad om hjelpemiddel til arbeidsliv | 21 dager |
Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager. Kommunen tar kontakt når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg.
Leveringstiden på hjelpemidlene varierer og avhenger av flere faktorer.
Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, vil du få det ved utlevering.
Om det haster å få hjelpemiddelet, kan du avtale med NAV Hjelpemiddelsentralen at du henter det selv.
Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.
Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 17 uker |
Klage til NAV Klageinstans | 5 måneder |
Anke til NAV Klageinstans | 5 måneder |
I dette kapittelet
Luftputer, gelé og oljepads krever tettere oppfølging og vedlikehold enn skumputer. Hvis innbygger selv ikke kan følge opp bruken av puta, er det viktig at hjelpemiddelformidleren avklarer hvem som har ansvaret. Det kan for eksempel være pårørende og hjemmetjenesten. Disse må få opplæring i bruk og vedlikehold.
For den daglige bruken og jevne vedlikeholdet av sitteputer med trykksårforebyggende egenskaper, er det viktig å lese brukerveiledningen. Den følger med produktet, eller kan finnes på leverandørens nettsider. Eksempler på slikt vedlikehold er at
- du ukentlig sjekker en luftpute for lekkasjer, og eventuelt etterfyller luft
- du ukentlig knar opp en gelépute (oljepads)
- du oppbevarer geléputa innendørs så den ikke blir kald og stivner
- du følger vaskeanvisningene når du vasker trekket. Noen puter kan spyles, men ikke alle.
Hvis sitteputa blir ødelagt eller utslitt, vil du som regel få en ny. Det er sjelden at NAV Hjelpemiddelsentral eller kommunal tekniker reparerer en sittepute.
Kontakt kommunen for å få hjelp til å vurdere om du kan bytte til samme pute som før, eller om du må søke om en annen pute. Hvis du vet at du skal ha den samme som før, kan du be om bytte.
Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må du ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner/vedlikehold.
NAV Hjelpemiddelsentral tar ikke imot trykksårforebyggende puter i retur for gjenbruk. Hvis du ikke lenger trenger puta, kan du ta kontakt med kommunen så den blir resirkulert på riktig måte.
Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet.
Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet.
Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.
I utgangspunktet kan du ta med hjelpemidlene dine på ferier og kortere opphold i EØS-land. Du bør likevel ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral før du reiser til utlandet, i tilfelle det skulle skje noe med hjelpemidlet underveis.
Hvis du reiser med fly og hjelpemiddelet blir skadet på flyturen, må du sørge for å få en kvittering eller bekreftelse fra flyselskapet på skaden. Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral.
Skal du på lengre opphold i utlandet, eller til et land utenfor EØS-området, kan du lese mer om å ta med hjelpemidler på reise på denne siden.
Oppdatert 18.06.2024
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.