For samarbeidspartnere — For hjelpemiddelformidlere og andre samarbeidspartnere
Informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging
Til fagpersoner som hjelper personer med kartlegging, tilrettelegging og søknader om hjelpemidler.
Det finnes også informasjon om informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging til privatpersoner.
Innhold på siden
Lenger ned på denne siden finner du informasjon om søknad, skjema og rutiner for digital og papirbasert søknad.
Du finner også informasjon om bytte, reparasjon, delbestilling og andre nasjonale rutiner som er viktig for samarbeidet mellom NAV Hjelpemiddelsentral og kommunale eller andre samarbeidspartnere.
Hvis du har sendt en søknad til NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, kan du logge inn på nav.no og sjekke saken din selv. Innloggingsknappen finner du øverst til høyre i nettleservinduet.
Hvis du har brukt digital behovsmelding til å søke hjelpemidler for en innbygger, kan du sjekke
- status i sak for de hjelpemiddelsøknadene du selv har søkt om på innbyggers vegne.
Du kan lese mer om hvordan kommunale terapeuter og teknikere kan bruke digitale tjenester i hjelpemiddelformidlingen.
Hvis privatpersoner logger inn selv, kan de sjekke
- status i sine pågående saker
- oversikt over utlånte hjelpemidler (utlånsoversikt)
- oversikt over innsendte saker, dokumenter og vedtak.
Privatpersoner vil ikke få opp oversikt over søknader til egne barn hvis de logger inn. De kan skrive eller ringe til NAV Hjelpemiddelsentral hvis de trenger informasjon om status på saken til eget barn.
Personer med ulike funksjonsvariasjoner kan låne hjelpemidler av NAV Hjelpemiddelsentral, hvis de oppfyller følgende vilkår:
Generelle vilkår:
- Funksjonsvanskene må være varige. Det vil si at vanskene har en varighet på over to år.
- Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap uavhengig av alder og hvor det skal brukes.
- Personen må ha medlemskap i folketrygden.
Hvis personen du skal hjelpe har behov for kortvarig utlån av hjelpemidler, er det kommunen vedkommende bor i som har ansvar for å skaffe hjelpemiddel.
Hvis du er fagperson som skal hjelpe en innbygger, kan du få råd og bistand av NAV Hjelpemiddelsentral. Dette gjelder både i konkrete saker og mer generelt. Terapeuter og teknikere kan også få bistand og veiledning gjennom videosamtale.
Dersom du er en erfaren hjelpemiddelformidler som er ansatt i kommunen, kan din leder sørge for at du får tilgang til NAV Hjelpemiddelsentrals digitale behovsmelding. Her kan du søke, bytte og bestille et utvalg hjelpemidler digitalt.
Ved å ta e-læringskurs, kan du få godkjenning som formidler av elektromedisinske hjelpemidler. Kursene finner du på kunnskapsbanken. Du kan lese mer om våre godkjenningsordninger.
Du kan også ta ulike typer kurs i regi av NAV Hjelpemiddelsentral. Du finner en oversikt over alle kursene på denne siden.
Teknisk personell i kommunen som for eksempel vaktmestere og serviceteknikere kan hospitere på teknisk avdeling på NAV Hjelpemiddelsentral. Du kan ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke for å avtale hospitering.
NAV Hjelpemiddelsentral har egne samhandlingsteam med kontaktpersoner, terapeuter, serviceteknikere og andre samarbeidspartnere i kommunen. NAV Hjelpemiddelsentral deler informasjon og rutiner gjennom denne kanalen og er tilgjengelig for spørsmål og svar.
I dette kapittelet
Hvis du skal hjelpe en person med å søke hjelpemidler, må du først kartlegge behovene til vedkommende. Dette er det kommunen som har det overordnede ansvaret for. Ulike fagpersoner fra andre instanser kan også være involvert i kartleggingen.
Du kan finne utdypende informasjon og støttemateriell om kartleggingsfasen på kunnskapsbanken.net.
Hvis en innbygger trenger å prøve ut et hjelpemiddel før dere søker om det, kan dere prøve det ut på NAV Hjelpemiddelsentral.
Bruk skjemaet "Hjelp til vurdering og utprøving". Dette finner du i skjemaoversikten for samarbeidspartnere - hjelpemiddelformidlere: Du velger aktuell funksjonsnedsettelse (for eksempel Hjelpemidler til bevegelse eller Hjelpemidler til tale og språk), og finner skjemaet der.
Du som hjelpemiddelformidler kan også å be om vurdering, råd og veiledning hos en rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral.
Når du søker på vegne av noen, må den du søker for signere enten selve søknadsskjemaet eller et fullmaktsskjema.
Du finner både søknadsskjema og fullmaktsskjema i skjemaoversikten for samarbeidspartnere.
Når en innbygger signerer fullmaktsskjema, er det en bekreftelse på at du har fått fullmakt til å skrive og sende søknaden på personens vegne. Det er fortsatt personen som er søkeren.
Du må informere personen du søker på vegne av om rettigheter og plikter og hva det søkes om.
Når du søker om nye hjelpemidler på papir, sender du fullmaktsskjema sammen med søknaden.
Når du søker med digital behovsmelding, skal du lagre fullmaktsskjemaet i kommunen.
Det er ikke nødvendig med fullmakt når du melder behov om bytte av hjelpemiddel innbygger allerede har i utlån.
Fullmaktsskjemaet kan også signeres av foreldre, verger, nære pårørende eller med påholden penn dersom personen ikke er i stand til å signere selv.
Innlagt på institusjon
Dersom søker som ikke selv kan signere er innlagt på institusjon og det ikke er nære pårørende i nærheten, godtar vi at ansatte på institusjonen underskriver på vegne av søker. Underskriften må «bekreftes» med et stempel som viser at vedkommende er ansatt ved institusjonen.
MEN: underskrift fra en ansatt godtas kun på en førstegangssøknad. Dersom vi mottar flere søknader hvor ansatt har skrevet under, stiller vi krav om at det oppnevnes en verge/hjelpeverge for vedkommende.
Fosterforeldre og samboere
Vi godtar søknader og klager hvor en av fosterforeldrene har underskrevet på vegne av sitt fosterbarn, selv om det formelt sett er barnevernet som har overtatt omsorgen for barnet. Vi kan i slike tilfeller ha en medunderskrift av barnevernsmyndighetene. En søknad/klage kan imidlertid fremsettes av barnevernsmyndighetene (kommunen) alene.
Samboerskap som samlivsform likestilles ikke med ekteskap når det gjelder underskrift. Her kreves det en muntlig eller skriftlig fullmakt.
Hvis du er fagperson i kommunen og skal søke hjelpemidler på vegne av en innbygger, kan du melde behov om hjelpemidler digitalt.
Hvis du er fagperson som ikke jobber i kommunen, må du bruke papirskjema når du skal søke om hjelpemidler på vegne av andre.
Du finner alle skjema for fagpersoner, både digitale og papirbaserte, i skjemaoversikten for samarbeidspartnere. Dette gjelder for alle fagpersoner, enten du er ansatt i kommunen eller ikke. Her finner du tilleggsskjema, henvisningsskjema for utprøving og andre skjema som er beregnet på fagpersoner og hjelpemiddelformidlere.
Søke om hjelpemidler digitalt
Det er kun personer ansatt i kommunen som kan melde behov for hjelpemidler digitalt. Du kan enten ha full tilgang til våre digitale tjenester eller begrenset tilgang.
Hvilken tilgang du skal ha kommer an på din rolle i kommunen, din erfaring med hjelpemidler og tilrettelegging og avtale med leder i egen kommune.
Tilgangen kan gis til kvalifiserte fagpersoner som kjenner regelverket og ansvarsfordelingen på hjelpemiddelområdet, og som har god faglig kunnskap om hjelpemidler og tilrettelegging.
For å få denne tilgangen må du ha fått tildelt en Altinn-rettighet av din arbeidsgiver.
Med full tilgang kan du søke på alle produkter i den digitale tjenesten.
Tilgang kan gis til personer som har tatt den obligatoriske e-læringen "Godkjenningskurs bestillingsordningen". Du må i tillegg ha avtale med leder om at du kan be om hjelpemidler fra NAV.
Med denne tilgangen har du mulighet til å bestille hjelpemidler og tilbehør til innbygger i kommunen du jobber i fra et begrenset utvalg produkter.
Søke om hjelpemidler på papir
Hvis du ikke har tilgang på digital behovsmelding, må du søke på papir. Du finner skjema i skjemaoversikten for samarbeidspartnere.
Du må alltid begrunne at hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig.
Når du printer ut søknadsskjema må du også printe ut en førsteside. På førstesiden står det hvilken adresse du skal sende søknaden til.
For en del hjelpemidler krever NAV at det legges ved et utfylt tilleggsskjema (T-skjema). Dette brukes for at vi skal få de opplysningene vi trenger for å kunne behandle søknaden, og for å finne eller tilpasse riktig hjelpemiddel.
Tilleggsskjemaene finner du kun på skjemaoversikten for samarbeidspartnere. Du velger først hva slags hjelpemiddel du skal søke (hørsel, bevegelse, kommunikasjon osv.). De aktuelle skjemaene for hjelpemiddeltypen dukker opp etter hvert som du gjør valg innover i løsningen. For noen hjelpemiddeltyper finnes det flere T-skjema, for andre er det bare ett.
Det er ikke alltid åpenbart om det trengs tilleggsskjema når du skal søke om et hjelpemiddel. Typiske eksempler på at det er nødvendig med tilleggsskjema er når det er behov for eksakte mål, eller om bruker har tilleggsvansker som er relevante for bruken hjelpemiddelet. Hvis du finner den aktuelle hjelpemiddeltypen på privatpersonsidene på nav.no, er det på mange av sidene spesifisert under «Dette må du dokumentere» hvis det er krav om tilleggsskjema. Du kan også spørre en erfaren hjelpemiddelformidler eller ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral hvis du har behov for veiledning.
Tilleggsskjema gjelder bare når du søker på papir.
Fastmonterte hjelpemidler
Når en person har behov for fastmonterte hjelpemidler, for eksempel trappeheis og omgivelseskontroll, er prosessen en litt annen enn ellers. Da må kommune, NAV Hjelpemiddelsentral og leverandør jobbe sammen om å finne de beste løsningene. Huseier må alltid involveres, tilleggsskjema må fylles ut og godkjenningsskjema må signeres. Det finnes en rekke tekniske og juridiske krav som må oppfylles ved inngrep i boligen.
Selv om innbygger får låne selve hjelpemidlene av NAV Hjelpemiddelsentral, vil det alltid være en del utgifter for bruker når hjelpemidler skal monteres fast, og det gjøres som oftest også inngrep eller tilpasninger i bygningen som kan være kostbare.
Hvis personen har behov for økonomisk støtte til boligtilpasningen, bør kommunal formidler vurdere om det finnes kommunale støtteordninger å søke på.
NAV ønsker at dere i kartleggingen alltid vurderer om det kan være aktuelt med tilskudd til ombygging i stedet for heis eller rampe.
Du kan lese mer om kartlegging av bolig på kunnskapsbanken.net.
Når det er behov for særlig rask utlevering av hjelpemiddel, kan du melde fra om at saken haster. Ansatte i kommunen med tilgang på digital behovsmelding, gjør dette under steg 5: "Levering".
Ansatte ved sykehus og privateide institusjoner kan ikke bruke digital behovsmelding, og må følge egne lokale rutiner. Ta kontakt med din lokale NAV Hjelpemiddelsentral.
Hastesaker vil få høyest prioritet i vår saksbehandling. Hjelpemiddelsentralen vurderer i hvert tilfelle om det er en hastesak. Du kan følge med på status i saken på Dine hjelpemiddelsaker.
Årsaken til at det haster skal være begrunnet i innbyggers sykdomstilstand, livssituasjon og i sammenhengen hjelpemidlet skal brukes i. Hjelpemiddelsentralen behandler saken som hastesak når
- bruker trenger hjelpemiddel for å hindre videre utvikling av trykksår, eller fordi det er stor fare for utvikling av trykksår
- bruker må ha terminalpleie
- bruker skrives ut fra sykehus og det var ikke mulig å planlegge i forkant
- det har skjedd en rask forverring av en alvorlig diagnose
Du må være godkjent bestiller for å bestille hjelpemidler. For å bli godkjent bestiller, må du ta godkjenningskurs for bestillingsordningen på Kunnskapsbanken.
Personen du skal bestille til, må ha et vedtak på hjelpemiddel fra NAV fra før.
Les mer om bestillingsordningen, og få oversikt over hvilke hjelpemidler som inngår i ordningen:
Bestille digitalt
Er du ansatt i kommunen og har tilgang på digital behovsmelding (digital søknad), bruker du den samme inngangen når du skal benytte bestillingsordningen. Hvis du velger et produkt som er en del av bestillingsordningen, vil systemet automatisk behandle det som en bestilling.
Er du ansatt i kommunen og er godkjent bestiller, men ikke har tilgang på digital søknad, kan du benytte digital bestillingsordning.
Bestille på papir
Dersom du er godkjent bestiller men ikke er kommunalt ansatt, må du bestille på papir.
Innbygger kan følge saken sin på innlogget side på nav.no. Dette krever innlogging via ID-porten. Foreldre har ikke tilgang til å følge barnas sak på nav.no.
Du som hjelpemiddelformidler kan følge status på saker du har sendt digitalt. Søknader på papir er det bare innbygger selv som har tilgang til gjennom nav.no.
Innbygger får melding når NAV har behandlet søknaden og hjelpemiddelet er klart til å sendes til kommunen. Dette gjelder ikke hvis vedkommende har reservert seg mot digital kommunikasjon fra NAV.
- Mange hjelpemidler blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager.
- Hvis vi har hjelpemidlene på lager, sender vi dem til kommunen i løpet av noen få dager, og senest innen tre uker etter at søknaden er innvilget. Det kan ta opp til fem uker hvis hjelpemiddelet må bestilles fra leverandør eller spesialtilpasses.
- Hvis en leverandør har leveringsvansker med et bestemt hjelpemiddel, vil dette komme fram i produktvisningen på FinnHjelpemiddel.
- Kommunen tar kontakt med bruker når hjelpemiddelet skal leveres videre.
- Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, må du gi det ved utlevering.
- Hjelpemidler som skal monteres fast, leveres direkte til bruker fra leverandør.
- Om det haster å få hjelpemiddelet, kan bruker hente det selv på NAV Hjelpemiddelsentral. Dette må avtales.
- Hvis bruker ikke har reservert seg mot digitale meldinger fra staten, vil hen få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Bruker vil også kunne følge status på saken sin ved å logge seg inn på nav.no med ID-porten.
Gjenbruk
Når søknaden er ferdig behandlet og brukeren har fått vedtak, vurderer NAV Hjelpemiddelsentral hvilket produkt brukeren skal få. Vi sjekker alltid først om vi har et brukt produkt på lager som dekker behovet slik det er beskrevet i søknaden.
Dette betyr at søkeren vil kunne få et annet produkt enn akkurat det de har søkt om.
Resirkulerte hjelpemidler blir alltid gjennomgått og klargjort av teknikere slik at de kan brukes på nytt.
I dette kapittelet
- Av og til må man bytte hjelpemiddel, for eksempel hvis det er utslitt eller det ikke passer lenger. Bruker kan ta kontakt med kommunen for å få hjelp til å bytte.
- Du kan bare bytte til samme type hjelpemiddel. Hvis behovet har endret seg slik at brukeren trenger et annet hjelpemiddel, må det søkes på nytt.
- Du kan også bytte dersom hjelpemiddelet er mistet eller ødelagt.
- Fastmonterte hjelpemidler kan ikke byttes som andre hjelpemidler. NAV krever ny søknad med nye mål og signaturer hvis det er behov for noe nytt.
Bytte digitalt
Du kan bytte hjelpemidler via digital behovsmelding. Når du skal bytte, velger du først hjelpemiddelet du skal bytte til. Deretter melder du inn hjelpemiddelet du skal levere tilbake.
Bytte gjennom skjema
Skjema for bytte finner du i skjemaoversikten. Søk opp den hjelpemiddeltypen du har og skal bytte, så kommer det opp lenke til riktig bytteskjema.
Bruker har selv ansvar for rengjøring og normalt vedlikehold av hjelpemidlene sine.
Hvis du som fagperson står som oppfølgings- og opplæringsansvarlig, har du ansvar for å lære opp bruker i ansvarlig bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet. Du har også ansvar for å bistå bruker hvis vedkommende trenger hjelp til dette.
Les bruksanvisningen som følger med produktet. Noen hjelpemidler har behov for jevnlig bytte av batteri eller oppdatering av programvare. Dette må bruker passe på.
Du kan finne informasjon om hva slags vedlikehold som kreves på de ulike sidene om hjelpemiddeltyper på privatpersonsidene (nav.no).
Du vil finne bruksanvisningen til det enkelte produktet på FinnHjelpemiddel.nav.no.
Hvem reparerer hjelpemiddelet?
Reparasjon må utføres av fagfolk. Hvis hjelpemidlet går i stykker, det oppstår feil eller problemer, skal bruker først ta kontakt med sin kontaktperson i kommunen. Hvis kommunen ikke kan hjelpe, skal kommunen kontakte NAV Hjelpemiddelsentral. I noen tilfeller kan leverandør gi brukerstøtte.
Har bruker fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må hen ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner.
Akutt reparasjon av hjelpemidler
Hvis det oppstår et akutt behov for reparasjon av hjelpemiddelet, skal bruker først ta kontakt med kommunen.
Utenom åpningstid, har NAV Hjelpemiddelsentral en Servicetelefonen for reparasjon av hjelpemidler ved akutte behov.
Servicetelefonen har telefonnummer 91 78 11 22 og har åpent klokka 15:30–24:00 på hverdager og klokka 08:00–24:00 i helger og helligdager.
Bestille deler
Kommunalt ansatte kan digitalt bestille deler de trenger for å reparere hjelpemidler. I første omgang er det et begrenset utvalg deler. Dette blir utvidet etterhvert.
Deler som ikke kan bestilles digitalt, må du bestille gjennom egne lokale rutiner hos din NAV Hjelpemiddelsentral.
Når det skjer uhell med hjelpemidler som er utlånt fra NAV Hjelpemiddelsentral må dette meldes inn til oss.
Ved behov skal hjelpemiddelet leveres inn til kontroll eller reparasjon.
Alvorlige hendelser
Hvis det skjer en alvorlig hendelse med hjelpemidler, skal hendelsen meldes til Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no). Alvorlig hendelse vil si at personer ble, eller kunne ha blitt, alvorlig skadd eller drept i hendelsen.
Både kommune og NAV Hjelpemiddelsentral har et ansvar ved alvorlige hendelser med hjelpemiddel.
Kommune
Når ansatte i kommune blir gjort kjent med uhell eller ulykke med hjelpemiddel, skal kommunal ledelse informeres om hendelsen. Kommunal ledelse skal snarest melde fra om hendelsen til NAV Hjelpemiddelsentral. Melding skjer på dagtid telefonisk til NAV Hjelpemiddelsentral sitt sentralbord, eller utenom åpningstid til hjelpemiddelsentralens akuttvakttelefon. Servicetelefonen har telefonnummer 91 78 11 22 og har åpent klokka 15:30–24:00 på hverdager og klokka 08:00–24:00 i helger og helligdager. Kommunen skal gi NAV Hjelpemiddelsentral nødvendige opplysninger om hva som har skjedd og med hvilket utstyr.
Meldingen skal inneholde:
- navn på bruker
- type hjelpemiddel
- sted/adresse hvor hjelpemidlet befinner seg
- opplysninger om hendelse og sannsynlig årsak (basert på informasjonen kommunen har fått om hendelsesforløpet)
Kommunen utarbeider en skriftlig rapport som beskriver hendelsesforløpet. Rapporten sendes NAV Hjelpemiddelsentral.
Oppfølging av de involverte:
- kommunen har ansvar for å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere
- kommunen følger egne prosedyrer for oppfølging av involverte ved alvorlige hendelser
- NAV Hjelpemiddelsentral kan inngå i denne oppfølging dersom de involverte ønsker det. Kommunen må da gi NAV beskjed.
NAV Hjelpemiddelsentral
Når ansatte i NAV Hjelpemiddelsentral blir gjort kjent med uhell eller ulykke med hjelpemiddel, skal kommunal ledelse snarest informeres om hendelsen. NAV Hjelpemiddelsentral skal gi kommunen nødvendige opplysninger om hvem som er berørt, hva som har skjedd og med hvilket utstyr. Meldingen skal inneholde:
- navn og adresse til involverte
- opplysninger om hendelse, konsekvenser og sannsynlig årsak. (Basert på informasjonen NAV Hjelpemiddelsentral har fått om hendelsesforløpet)
Oppfølging på skadested:
Når NAV Hjelpemiddelsentral får melding om et uhell eller ulykke med et hjelpemiddel, skal de ved behov sende ut en ansatt som:
- sikrer skadested (skadet produkt skal isoleres/stenges og ikke røres før nødvendig dokumentasjon er foretatt)
- bistår myndighetspersoner med relevante opplysninger i saken
- skriver skaderapport og tar bilder
- vurderer om bruker har behov for et erstatningshjelpemiddel. Hvis det ikke er mulig å gi erstatningshjelpemiddel involveres kommunal formidler på samme måte som i vanlige hjelpemiddelsaker.
Oppfølging av hendelse
NAV Hjelpemiddelsentral:
- dokumenterer og registrerer hendelsen
- vurderer om det skal tas kontakt med NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Styringsenhet, for videre gransking og oppfølging av hendelse. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Styringsenhet kontakter «Nasjonalt hjelpemiddelteam for gransking av uhell og ulykke med hjelpemiddel», og ber om utredning og forslag til tiltak i sak.
Meldeplikt for hendelse:
NAV Hjelpemiddelsentral melder hendelse til
- Statens legemiddelverk – Meldeplikt for medisinsk utstyr.
- NAV Hjelpemidler og tilrettelegging (vår styringsenhet) og legger ved kopi av sendt meldeskjema til Statens legemiddelverk.
Fare for uhell med elektrisk rullestol
I noen tilfeller kan kommunen få tilbakemelding fra bruker, pårørende eller andre at det ikke lenger er forsvarlig å benytte utlånt rullestol. Det er kommunen sitt ansvar å ta tak i dette, og opplæringsansvarlig eller en kollega må gå i dialog med bruker.
Årsaken til uforsvarlig bruk kan være flere:
- Endring av kognitive evner grunnet demens, slag, generell alderdomssvekkelse eller lignende
- Generell uaktsom og uvøren kjøring
- Endrede fysiske forutsetninger ved syn, hørsel eller bevegelse og motorikk.
- Rusproblematikk hvor bruker kjører elektrisk rullestol i ruspåvirket tilstand (alkohol, narkotika m.m)
Kommunehelsetjenestens ansvar
Gjennom rammeavtalen for samarbeid mellom kommunene og NAV Hjelpemiddelsentral er ansvaret for opplæring og oppfølgning av bruker lagt til kommunene. I praksis er det oftest den kommunale ergo-/fysioterapeut som har formidlet den elektriske rullestolen som vil få ansvar for dette.
Oppfølging
I de tilfeller kommunehelsetjenesten enten gjennom egne observasjoner eller etter tilbakemeldinger fra publikum er i tvil om innbygger har de nødvendige forutsetninger for bruk av elektrisk rullestol, bør oppfølgingsansvarlig ta en samtale med innbygger for realitetsvurdering og informasjon om konsekvenser ved uønsket kjøreadferd.
Innbygger må informeres om at det kan bli aktuelt å inndra hjelpemidlet dersom hjelpemiddelsentralen ikke lenger anser vedkommende som skikket til forsvarlig bruk og hen ikke frivillig vil innlevere hjelpemidlet.
Den kommunale formidler må kartlegge brukers kjøreferdigheter, kognitiv og motorisk funksjon, i tillegg til syn og hørsel, medikamentbruk, prognose m.m.
I tvilstilfeller kan det være nødvendig å foreta aktuelle tester og ha et samarbeid med fastlegen.
I noen få tilfeller vil kommunen mene de ikke lenger kan ta ansvar for oppfølging i bruk av hjelpemiddelet.
I rundskriv til folketrygdlovens § 10-7 om begrepet «hensiktsmessighet» framgår det at nødvendig opplæring og oppfølging må gis. Hjelpemiddelsentralen vil ikke anse hjelpemiddelet som hensiktsmessig dersom ikke opplæring og oppfølginger blir gitt.
Kommunens plikt følger av Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 9 og framkommer i samarbeidsavtalen som hjelpemiddelsentralene har med den enkelte kommune. Dersom kommunen mener ikke å kunne oppfylle plikten må den henvise til hvilken hjemmel som benyttes for ikke å gi innbyggeren denne tjenesten.
Bekymringsmelding
Dersom kommunen avdekker forhold som nevnt ovenfor må det sendes en bekymringsmelding til NAV Hjelpemiddelsentral.
Vi anbefaler at mindre inngripende tiltak vurderes før en går til det skritt å sende en bekymringsmelding. Aktuelt tiltak kan være å redusere maksimal hastighet på rullestolen.
Det kan imidlertid ikke utelukkes tilfeller der elektrisk rullestol kan vurderes å ikke være hensiktsmessig. Dette vil være helt unntaksvis, der mindre inngripende tiltak ikke har ført frem.
Bekymringsmeldingen må inneholde en utførlig beskrivelse og vurdering av i hvilken grad kommunen anser bruker som egnet eller skikket til å kjøre et slikt fremkomstmiddel uten å være til fare for seg selv eller andre.
Det er viktig at kommunene dokumenterer hendelser og utfordringer innbygger har ved å føre en elektrisk rullestol.
Bekymringsmeldingen skal sendes NAV Hjelpemiddelsentral med Førsteside via NAV Skanning. Velg denne førstesiden: Bytte av hjelpemiddel (for hjelpemiddelformidlere) - Ettersendelse - www.nav.no og velg Annet.
Hjelpemiddelsentralens ansvar
NAV Hjelpemiddelsentral har det overordnede ansvar for at brukere av hjelpemidler utlånt fra Folketrygden ikke representerer en vesentlig fare og risiko for å skade verken seg selv eller andre. Dette innebærer at dersom bekymringsmelding blir tilmeldt hjelpemiddelsentralen vil den være pliktig å vurdere eventuell inndragning av hjelpemidlet. Dette kan gjøres ved et omgjøringsvedtak i henhold til forvaltningsloven § 35 jfr. folketrygdloven § 21-6.
Hjelpemiddelsentralen vil i tillegg til de opplysninger som framkommer i eventuell bekymringsmelding innhente opplysninger hos brukers fastlege og om aktuelt stedlig politimyndighet, hvor det bes om uttalelser om i hvilken grad man anser bruker som egnet eller skikket til å kjøre slikt fremkomstmiddel i henhold til gjeldende trafikklovgiving.
Hjelpemiddelsentralen må sørge for å dokumentere hvilke justeringer som er foretatt på produktet, dokumentere dialog med kommunen/innbygger og føre reparasjonshistorikk.
Innhenting av hjelpemiddelet
Hvis hjelpemiddelsentralen fatter et vedtak om inndragning vil kommunen få kopi av dette. Kommunen vil som ved ordinær retur av hjelpemidler være ansvarlig for transport av hjelpemiddelet fra innbyggers hjem og returnere det på vanlig måte.
Hjelpemidler som har vært utsatt for smitte
Av og til kan det komme inn et hjelpemiddel som har vært utsatt for smitte. Slike hjelpemidler må holdes fysisk adskilt fra andre hjelpemidler på kommunalt lagersted, og hjelpemiddelsentralen skal varsles.
Det er kommunehelsetjenesten sitt ansvar å merke og informere om hjelpemiddel som kan utgjøre en smittefare. Hjelpemiddelsentralene skal alltid avstå fra å ta imot smittefarlige hjelpemidler. Slike hjelpemidler må holdes fysisk adskilt fra andre hjelpemidler på kommunalt lagersted, slik at smitte ikke kan overføres til andre hjelpemidler som skal i retur.
Ved smittefare skal hjelpemiddelsentralen varsles, for blant annet å fastsette om hjelpemidlet skal desinfiseres, kasseres, eller resirkuleres/repareres. Dersom hjelpemiddelsentralen ikke er varslet på annen måte, må det varsles om eventuell smittefare ved henting av brukte hjelpemidler på kommunalt lager. Før en eventuell kassering skal kommunehelsetjenesten og hjelpemiddelsentralen i fellesskap ha vurdert om gjeldende hjelpemiddel kan ha en gjenbruksverdi etter desinfeksjon. Hvis hjelpemidler skal destrueres er det kommunehelsetjenestens ansvar å utføre dette.
- Hvis et smittefarlig hjelpemiddel skal resirkuleres er det kommunehelsetjenestens oppgave å utføre desinfiseringen, før hjelpemidlet kan returneres til hjelpemiddelsentralen for gjenbruk eller reparasjon.
- Hvis hjelpemiddelet skal destrueres er det kommunehelsetjenestens ansvar å utføre dette.
En sjelden gang, i situasjoner hvor rengjøring / desinfisering ikke er mulig, skal hjelpemiddelsentralen få beskjed om det med en begrunnelse. Hjelpemiddelet blir i så fall avregistrert i vårt system og skal etterpå kasseres av kommunen på en sikker måte.
Tilbakelevering av hjelpemidler skjer vanligvis via det kommunale mottaksstedet.
Når bruker ikke lenger har behov for et hjelpemiddel, tar hen kontakt med kommunen for å gjøre avtale om henting. Kommunen sørger for at hjelpemidlet blir levert til hjelpemiddelsentralen.
Når du som er kommuneansatt får inn hjelpemidler til retur, skal du bruke skjemaet "Innlevering av tekniske hjelpemidler". Dette finner du i skjemaoversikten for samarbeidspartnere - hjelpemiddelformidler.
Om du ønsker å lese mer om hjelpemidler til bestemte situasjoner eller funksjonsvariasjoner, kan du lese på NAV Hjelpemidler og tilrettelegging sin forside for privatpersoner.
For deg som jobber med hjelpemiddelformidling anbefaler vi at du leser disse sidene om temaet på kunnskapsbanken.net.
På Kunnskapsbanken vil du også finne blant annet fagartikler, utdypende informasjon om tilrettelegging og kartlegging, dybdeinformasjon om en del hjelpemiddeltyper og flere godkjenningskurs.
Oppdatert 06.09.2024