Pengestøtte

Overgangsstønad til enslig mor eller far

Sikrer deg inntekt i inntil 3 år når du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn under 8 år.

Informasjon

Statsbudsjettet for 2026 varsler endring i ytelsene til enslig mor eller far

I vedtatt statsbudsjett for 2026 er det lagt opp til endringer i stønadene til enslig mor eller far. Endringene innebærer at overgangsstønad og andre ytelser knyttet til det å være enslig mor eller far skal fases ut for hovedgruppen av mottakere.

Noen grupper skal fortsatt ha rett til overgangsstønad. Det gjelder de som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller barn med særlig tilsynsbehov.

Endringene skal kun gjelde nye saker fra 1. juli 2026. Ingen som mottar stønadene i dag vil miste det de allerede er innvilget.

Stortinget vil behandle og fatte et endelig vedtak om endringene og et mer detaljert regelverk i løpet av våren.

Vi oppdaterer denne teksten så snart vi vet mer.

Hvem kan få?

For å ha rett til overgangsstønad, må du som hovedregel

Du regnes som enslig mor eller far hvis alle disse punktene gjelder deg:

  • Du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn alene. 
  • Du er biologisk forelder, adoptivforelder eller har juridisk overtatt foreldreansvar for barn.
  • Du er ugift, separert, skilt eller har søkt om separasjon eller skilsmisse hos Fylkesmannen eller domstolen.
  • Du bor alene med barn eller deler bolig med annen voksen som du ikke er kjæreste med.
  • Du bor ikke svært nært den andre forelderen. Med det mener vi for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun. Vi kan gjøre unntak hvis dere selv ikke har hatt mulighet til å velge fritt hvor dere skal bo.

Du regnes ikke som enslig mor eller far hvis

  • du bor sammen med en du har barn med, uavhengig av om dere er kjærester eller ikke
  • du bor sammen med kjæresten din
  • du eller den andre forelderen får, eller tidligere har fått stønad til enslig mor eller far for felles barn og dere får et nytt barn sammen
  • du er fosterforelder for barnet du er enslig mor eller far for
  • du er så mye sammen med den andre av barnets foreldre at du ikke regnes som enslig mor eller far

For å få overgangsstønad må det yngste barnet ditt være under 8 år. I noen tilfeller kan du få stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

For å ha rett til stønad som enslig mor eller far, må du og barnet som hovedregel oppholde dere i Norge. I noen tilfeller kan du likevel ha rett til å beholde stønaden under opphold i utlandet.

Hvis du er EØS-borger eller familiemedlem med en EØS-borger:

  • Du kan fortsette å motta stønad ved opphold i andre EØS-land, forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt.
  • Du kan ha rett til stønad hvis du er arbeidstaker i Norge, men du og barnet ditt bor i et annet EØS-land (f.eks. bor i Sverige og jobber i Norge).
  • Hvis du bor sammen med barnet i et annet EØS-land, og den andre forelderen arbeider eller mottar trygdeytelse eller pensjon fra Norge, har du selvstendig rett på stønad.

Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i de siste 5 årene for å ha rett til stønad. Vi kan gjøre unntak hvis du har vært medlem i minst 5 år etter at du ble 16 år, hvis avbruddet i medlemskapet har vart mindre enn 10 år. 

Egne regler for medlemskap for EØS-borgere

Hvis du har opparbeidet deg trygdetid i et annet EØS-land, kan denne trygdetiden telle likt som norsk trygdetid. Nav kan med andre ord legge sammen trygdetid fra andre EØS-land og norsk trygdetid når vi vurderer om du fyller kravet om 5 års medlemskap. Trygdetid fra andre EØS-land må dokumenteres.

Det er kun er statsborgere fra EØS-land eller tredjelandsborgere som er i familie med en EØS-borger som kan legge sammen trygdetid fra andre EØS-land med norsk trygdetid. Hvis trygdetiden er fra et annet nordisk land, har ikke statsborgerskap betydning.

Hvis du har barn mellom 1 og 8 år

Da må du også jobbe eller studere minst 50 prosent, være registrert som arbeidssøker hos Nav eller etablere egen virksomhet. I noen tilfeller kan du få overgangsstønad selv om du ikke kan være i arbeid, utdanning eller annen aktivitet.

Hvis du uten rimelig grunn har sluttet i arbeid de siste 6 månedene før du søker om stønad, har du ikke rett til overgangsstønad. Du kan få stønad etter disse 6 månedene.

For å få overgangsstønad må det yngste barnet ditt være under 8 år. I noen tilfeller kan du få stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

Du kan få overgangsstønad for den kalendermåneden du har termin, og for måneden før denne. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet er født. Hvis du søker før barnet er født, må du legge ved terminbekreftelse.

Når barnet ditt er under 1 år kan du få overgangsstønad uten å jobbe, studere eller søke arbeid. Det vil likevel være fornuftig å starte planleggingen av barnepass og arbeid eller utdanning / opplæring så tidlig som mulig.

Du kan også få overgangsstønad for den kalendermåneden barnet ble født, og for måneden før denne. Du må da søke før barnet er 3 måneder gammelt. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet ditt er født.

For å få overgangsstønad etter at barnet ditt har fylt 1 år, må du jobbe, studere eller søke arbeid.

Du kan likevel få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn eller mangler barnepass selv om du har søkt. Det samme gjelder dersom barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer.

Hvis barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer, kan du likevel ha rett til stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

Hvis du allerede får overgangsstønad, kan du i noen tilfeller få forlenget stønaden etter at barnet ditt har fylt 8 år.

Når du har barn mellom 1 og 8 år, må du være i minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad. Hensikten er at du skal bli i stand til å forsørge deg selv og barnet/barna.

Du kan fylle aktivitetsplikten på en av disse måtene:

  • være i minst 50 prosent arbeid
  • være registrert hos Nav som arbeidssøker
  • være i minst 50 prosent utdanning som Nav har vurdert som nødvendig for at du skal kunne komme i jobb og forsørge deg selv
  • etablere egen virksomhet

Hvis du kombinerer arbeid med utdanning, må du enten jobbe eller studere 50 prosent.

Du kan likevel få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn, mangler barnepass eller har barn som trenger særlig tilsyn.

Du må jobbe minst halvparten av det som tilsvarer full tid i ditt yrke.

Arbeidet må være lønnet etter tariff eller det som er vanlig for dette yrket. Vi kan gjøre unntak fra denne regelen hvis du har praksisplass, lærlingkontrakt uten rett til lønn, eller er selvstendig næringsdrivende.

For å ha rett til overgangsstønad under utdanning, må denne utdanningen være nødvendig for at du skal kunne komme i jobb og forsørge deg selv.

Vi vurderer utdanningen du vil ta når du søker om stønad eller når du allerede får stønad og skal begynne i utdanning. Da vurderer vi

  • hva som er målet med utdanningen din
  • om det er nødvendig med utdanning for å kunne nå målet ditt
  • om utdanningen er hensiktsmessig. Da vurderer vi blant annet både arbeidsmarkedets behov og dine muligheter

Har du allerede en utdanning som gjør deg kvalifisert til et yrke eller som kan benyttes i flere yrker, vil du som hovedregel ikke få støtte til mer utdanning.

Vi kan gjøre unntak hvis du har en utdanning eller yrkeserfaring som ikke lenger er relevant i dagens arbeidsmarked. Høgskole eller universitetsutdanning blir ikke utdatert.

Vi kan også gjøre unntak fra denne regelen hvis utdanningen din/yrket ditt ikke er forenlig med omsorgen for barn.

Hovedregelen er at det er offentlige utdanninger som godkjennes. Kun i helt spesielle tilfeller kan du få godkjent privat utdanning.

Vi kan også orientere og veilede deg om yrkes- og utdanningsvalg. Vi kan hjelpe deg med å lage en aktivitetsplan, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.

Du må være i minst 50 prosent utdanning for å ha rett til overgangsstønad.

Når du tar en utdanning som Nav har godkjent, kan du også få stønad til skolepenger. Stønaden dekker utgiftene du har til studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr opp til en grense.

Utgifter til læremidler, reise, flytting og ekstra boutgifter i forbindelse med utdanningen kan du søke om å få dekket av tilleggsstønader. Tilleggsstønader kan også bidra til å dekke utgifter du har til barnepass.

Som arbeidssøker må du:

  • være arbeidsfør, og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller det som er vanlig for dette yrket. 50 prosent aktivitet er tilstrekkelig.
  • være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak.
  • kunne begynne i jobb innen en uke. Du må derfor kunne skaffe barnepass på kort varsel. Hvis du ikke tar imot tilbud om jobb, arbeidsmarkedstiltak eller ikke møter til innkalling kan du miste retten til stønaden i 1 måned

Vi krever ikke at du må flytte eller pendle for å ta arbeid eller arbeidsmarkedstiltak du har fått tilbud om. Du kan velge å søke jobber kun i bodistriktet ditt, slik at reisetiden med transportmiddel mellom hjem og arbeidssted ikke er over 1 time hver vei. Det inkluderer ikke gangtid mellom bolig og transportmiddel, og transportmiddel og arbeidssted. Du trenger heller ikke søke heltidsarbeid, kvelds-, natt-, helg- og skiftarbeid.

Vi kan informere og veilede deg om yrkes- og utdanningsvalg, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.

Når du er arbeidssøker og søker om overgangsstønad må du

1. Registrere deg som arbeidssøker hos Nav

2. Fylle ut og oppdatere CV-en din

3. Søke etter ledige jobber

4. Bekrefte at du vil være arbeidssøker hver 14. dag

Hvis du allerede får overgangsstønad og blir arbeidssøker, må du i tillegg fylle ut skjema for enslig mor eller far som er arbeidssøker.

Bekreftelsen du må sende inn hver 14. dag gir oss opplysninger om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker, og om du har jobbet de siste 14 dagene. Hvis inntekten din endrer seg, må du melde fra til oss i tillegg til å sende inn bekreftelsen.

Hvis du ikke sender inn bekreftelsen, eller svarer «nei» på spørsmålet om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker, vil du ikke lenger stå registrert som arbeidssøker. Da kan du miste retten til stønaden din, og du vil ikke lenger være aktuell når en arbeidsgiver melder inn oppdrag eller ledige stillinger til Nav.

Hvis du har blitt fjernet fra registeret vårt og stønaden din er stanset, må du så fort som mulig

Når du er enslig mor eller far og registrert som arbeidssøker hos Nav, kan du også ha rett til tilleggsstønader.

Kravene til virksomheten:

  • Etableringen vil gjøre det mulig å forsørge deg selv
  • Virksomheten må være ny
  • Du må enten eie over halvparten av virksomheten alene, eller sammen med en eller flere andre dagpengemottakere
  • Du må etablere og drive virksomheten i Norge
  • Du må melde inn virksomheten din i de nødvendige offentlige registrene i løpet av etableringsperioden

Hvis du får dagpenger mens du etablerer din egen virksomhet er dette godkjent av oss og du har rett til stønad.

Får du ikke dagpenger mens du etablerer egen virksomhet, må du skaffe næringsfaglig vurdering fra kommunen eller fylkeskommunen. Du kan også bruke en annen faglig kompetanse. Vi trenger denne vurderingen når vi skal ta stilling til om virksomheten kan godkjennes som yrkesrettet aktivitet.

Vi krever ikke at du må jobbe, studere eller søke jobb hvis du eller barnet ditt er sykt, men du må dokumentere at sykdommen er grunnen til dette.

Dersom du ikke kan jobbe, studere eller søke jobb fordi barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer, kan du få overgangsstønad frem til barnet ditt fyller 18 år.

Legen må dokumentere den fysiske eller psykiske tilstanden til barnet. Dokumentasjonen må beskrive i hvilken grad barnets tilsyns- og omsorgsbehov hindrer deg i å gå ut i arbeidslivet eller påvirker dine jobbmuligheter.

Du har ikke rett til stønaden dersom andre kan ta vare på barnet ditt.

Hvis du mangler barnepass, kan vi gjøre unntak fra aktivitetsplikten i inntil 6 måneder. Du må dokumentere at du har søkt om barnehage eller SFO, og at du har fått avslag eller blitt satt på venteliste.

Du må søke barnehageplass før barnet fyller 1 år dersom du er enslig mor eller far før dette tidspunktet. Når du søker, må du ønske oppstart i barnehagen senest når barnet ditt fyller 1 år. Husk å søke innen kommunens søknadsfrist.

Hva kan du få?

Inntekten din avgjør hvor mye du får utbetalt.

Full overgangsstønad er 292 860 kroner, og reguleres 1. mai hvert år. Nye satser gjelder fra 1. mai, og vil bli utbetalt fra juni.

Dersom du ikke har inntekt, kan du få full overgangsstønad. Det vil si 24 405 kroner i måneden før skatt.

Dersom månedsinntekten din ganget med 12 er over 715 000 kroner før skatt, vil du ikke få utbetalt overgangsstønad.

Hvis du tjener 5 423 kroner i måneden eller mer før skatt, reduserer vi overgangsstønaden din med 45 øre for hver krone du tjener over dette.

Alt du tjener tar vi med i beregningen vår. Får du stønader fra Nav, er også disse med i beregningen på samme måte som arbeidsinntekt:

  • dagpenger
  • sykepenger
  • pleiepenger, omsorgspenger, opplæringspenger
  • arbeidsavklaringspenger
  • foreldrepenger
  • omsorgsstønad/fosterhjemsgodtgjørelse

Vi beregner overgangsstønaden ut ifra inntekten du har eller kan forvente å få i tiden som kommer. Som hovedregel bruker vi inntektsopplysninger arbeidsgiverne dine har meldt inn til offentlige registre. Du finner dette på skatteetaten.no. Dersom vi beregner overgangsstønad tilbake i tid, vil vi beregne den etter den faktiske inntekten du har hatt hver måned.

For å beregne inntekten din framover, eller for perioder vi ikke har faktiske inntektsopplysninger, må vi beregne en forventet inntekt. Det gjør vi ut fra opplysninger vi har, blant annet om tidligere inntekt, arbeidsforholdet ditt og ytelser du får fra Nav. Vi regner om månedsinntekten din til årsinntekt.

Hvis du får uføretrygd eller gjenlevendepensjon, vil vi trekke dette månedsbeløpet fra det du får i overgangsstønad. Dette gjør vi før skatt. Vi holder barnetillegget utenfor.

Beregn månedlig overgangsstønad

Beregn

Du kan få overgangsstønad i inntil 3 år, det vil si 36 måneder. Dette trenger ikke å være en sammenhengende periode, men kan deles opp i flere perioder frem til barnet er 8 år.

Du bruker av stønadstiden fullt ut selv om du ikke får utbetalt full overgangsstønad, for eksempel fordi du har arbeidsinntekt.

Du bruker også av stønadsperioden på 3 år hvis du får stønad til barnetilsyn, skolepenger eller tilleggsstønader, selv om du ikke får overgangsstønad. Dette gjelder hvis:

  • du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men ikke har søkt om det
  • du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men valgt å ikke få
  • du har fått innvilget overgangsstønad, men inntekten din er for høy til at stønaden blir utbetalt

Utvidelse eller forlengelse

I noen tilfeller kan du få overgangsstønad utover hovedperioden på 3 år.

Stønadstiden din kan utvides hvis

  • du er i utdanning som er nødvendig og hensiktsmessig, kan du få utvidet stønaden i inntil 2 år. Hvis du har aleneomsorg for 3 eller flere barn eller du ble alene om omsorgen for barn før du fylte 18 år, kan du få utvidet stønad i inntil 3 år. Dette gjelder frem til barnet ditt fyller 8 år.
  • du ikke kan arbeide fordi barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer. Dette gjelder frem til barnet ditt fyller 18 år.
  • du får et nytt barn med en ny forelder. Da kan du få en ny stønadsperiode frem til barnet blir 14 måneder.

Hvis du allerede får overgangsstønad, kan den forlenges

  • ut skoleåret eller lærlingperioden du har påbegynt, maksimalt i 9 måneder
  • i inntil 2 år hvis du eller barnet ditt har en sykdom som ikke er varig og som hindrer deg i å arbeide, maksimalt frem til barnet ditt fyller 10 år. At sykdommen ikke er varig betyr i denne sammenhengen at den ikke har vart i mer enn 2 år eller vil vare i mer enn 2 år.
  • i inntil 6 måneder hvis du har takket ja til tilbud om arbeid, utdanning eller barnepass og venter på oppstart
  • i inntil 6 måneder hvis du er registrert som arbeidssøker og ikke jobber mer enn 50 prosent. Hvis du har vært arbeidssøker i løpet av de siste 6 månedene av hovedperioden, kan antall måneder reduseres.

Søke, ettersende eller klage

Du kan søke digitalt eller på papir. Det er viktig at du fyller ut alle relevante punkter og legger ved all nødvendig dokumentasjon. Da blir saken din behandlet raskere. Du får beskjed underveis i søknaden hvis du må dokumentere noen av opplysningene dine.

Spørsmålene i søknaden, sammen med eventuell dokumentasjon, gir oss svar på det vi trenger for å behandle søknaden din. Hvis vi trenger mer informasjon vil vi ta kontakt med deg.

Søknad om overgangsstønad

Du bruker samme søknad både hvis du søker for første gang og hvis du søker forlengelse eller utvidelse av stønadstiden din.

Dette må du dokumentere

Opplysninger fra enslig mor eller far som er arbeidssøker

Hvis du får overgangsstønad og blir arbeidssøker, må du sende oss noen ekstra opplysninger.

Det samme gjelder hvis du er arbeidssøker og søker om overgangsstønad med papirsøknad.

Du kan ta kontakt med Nav hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet.

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet. 

Saksbehandlingstider

Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.

Klage på vedtak

I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.

Anke vedtak

Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.

Saksbehandlingstider

Når du har overgangsstønad

Du kan miste stønadene til enslig mor eller far i 1 måned hvis du uten rimelig grunn:

  • slutter i jobb
  • takker nei til tilbud om jobb
  • unnlater å gjenoppta et arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon
  • nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak
  • ikke møter når vi har innkalt deg til møte

Hvis du har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger, kan du miste retten til stønad i inntil 3 måneder første gang og inntil 6 måneder dersom dette skjer flere ganger i løpet av de siste 3 årene.

Overgangsstønaden blir utbetalt fra og med måneden etter at du har rett til stønad.

Du kan få stønad for inntil 3 måneder før du søker hvis du har rett til stønad i denne perioden.

Hvis du søker innen barnet ditt er 3 måneder gammelt, kan du få etterbetalt stønad i inntil 5 måneder. Det vil si at du også kan få overgangsstønad for den kalendermåneden barnet ble født, og for måneden før du fødte.

Utbetalingen får du innen den 20. hver måned. Hvilken dag utbetalingen kommer, kan variere fra måned til måned.

Utbetalingsdatoer

I utbetalingsoversikten din kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.

Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.

Hvis du har rett til overgangsstønad tilbake i tid, får du denne etterbetalingen kort tid etter at søknaden er behandlet.

Feriepenger

Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.

Skatt

Det blir trukket skatt av pengene.

Det blir ikke trukket skatt i juni. I desember blir det trukket halv skatt.

Hvis du betaler Svalbardskatt eller kildeskatt, er det ordinært skattetrekk i juni og desember.

Mer om skattetrekk på utbetalinger fra Nav

Skattekortet overføres automatisk fra Skatteetaten til Nav. Dersom du ønsker å endre skattekortet ditt, gjør du dette på skatteetaten.no.

Du må melde fra til oss hvis:

  • du begynner i arbeid
  • arbeidssituasjonen din endrer seg
  • arbeidsinntekten din endrer seg med 10 prosent eller mer
  • du får innvilget andre stønader fra Nav
  • uføretrygden eller gjenlevendepensjonen din endrer seg
  • du ikke lenger er arbeidssøker
  • du endrer, avbryter eller reduserer omfanget av utdanningen din
  • du eller barnet ditt blir sykt og dette hindrer deg i å være i arbeid, utdanning eller være arbeidssøker
  • du får avslag på søknaden din om separasjon eller skilsmisse
  • du inngår samboerskap, partnerskap, eller gifter deg
  • du blir kjæreste med en du tidligere har bodd sammen med og har barn med
  • du venter nytt barn
  • samværsordningen endres
  • den daglige omsorgen for barnet blir midlertidig eller varig overlatt til andre
  • du skal oppholde deg i utlandet
  • du eller den andre forelderen flytter svært nærme hverandre. Med det mener vi for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun.

Endring i arbeidsinntekt

Endrer månedsinntekten din seg med 10 prosent eller mer ut fra vedtaket ditt, må du be om ny beregning for å unngå feilutbetaling eller at du får for lav overgangsstønad.

Ferie og utenlandsopphold

Du må melde fra til oss hvis

  • du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 6 uker
  • du skal reise til utlandet og allerede har oppholdt deg i utlandet i 6 uker i løpet av de siste 12 månedene
  • du skal reise til utlandet og dette oppholdet fører til at du vil ha oppholdt deg i utlandet i mer enn 6 uker i løpet av de siste 12 månedene

For å ha rett til stønad som enslig mor eller far, må du og barnet som hovedregel oppholde dere i Norge. I noen tilfeller kan du likevel ha rett til å beholde stønaden under opphold i utlandet.

Du kan være i utlandet i inntil 6 uker, det vil si 42 dager, i løpet av en 12 måneders periode mens du får stønad. Helgeopphold på inntil 2 overnattinger teller ikke med.

Du kan også beholde stønaden hvis du jobber for en norsk arbeidsgiver i utlandet.

Hvis du fyller de andre vilkårene for stønaden, kan du fortsatt ha rett til stønad ved opphold i andre EØS-land hvis

  • du allerede mottar stønad som enslig mor eller far
  • du er arbeidstaker i Norge, men du og barnet ditt bor i et annet EØS-land (f.eks. bor i Sverige og jobber i Norge)
  • du og barnet ditt bor i et annet EØS-land, mens den andre forelderen arbeider eller mottar trygdeytelser eller pensjon fra Norge

Oppdatert 19.02.2026

Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss

Chat med oss

Du møter først chatbot Frida. Du kan be Frida om å få chatte med en veileder (hverdager 09.00–15.00).

Chatbot:

Alltid åpen

Venter…

Skriv til oss

Still oss et spørsmål og få skriftlig svar.

Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.

Ring oss på 55 55 33 33

Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Venter…Se flere telefonnummer og tastevalg