Farskap og morskap
FNs barnekonvensjon artikkel 7 slår fast at barn har rett til å kjenne sine foreldre. I 2014 ble barneloven endret for å regulere farskap og morskap i et bredere perspektiv. Blant annet fikk det offentlige ansvar for å avklare morskap. Det ble også innført en regel om at barn over 18 år kan få vite hvem som er den biologiske faren uten å måtte reise sak om endring av det juridiske farskapet.
Publisert: 15.01.2014 | Sist endret: 02.12.2019
Farskap til et barn kan fastsettes på tre måter: 1. automatisk for barn født i ekteskap, 2. ved erklæring, eller 3. ved dom.
Publisert: 06.06.2013 | Sist endret: 15.06.2020
Farskap for barn født av utenlandsk surrogatmor i utlandet
Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utredet spørsmål om fastsettelse av farskap ved medvirkning av norsk utenriksstasjon i tilfeller hvor barnet er født av en utenlandsk kvinne og det foreligger en surrogatiavtale.
Publisert: 02.07.2013 | Sist endret: 30.06.2020
Barnet har etter fylte 18 år rett til kunnskap om hvem som er biologisk far uten at det juridiske farskapet endres. Regelen får ikke anvendelse i tilfeller hvor barnet er adoptert.
Publisert: 06.01.2014 | Sist endret: 12.01.2018
Lesbiske kvinner som er gifte, registrerte partnere eller samboere har rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Mors ektefelle/partner eller samboer kan på nærmere vilkår bli medmor til barnet.
Publisert: 06.01.2014 | Sist endret: 28.08.2019
Det er kvinnen som har født barnet som regnes som barnets juridiske mor etter norsk rett. Dette gjelder også når barnet har blitt til med egg donert fra en annen kvinne.
Publisert: 06.01.2014 | Sist endret: 12.01.2018
Farskap eller medmorskap fastsatt i utlandet
Farskap eller medmorskap fastsatt i utlandet kan anerkjennes i Norge.
Publisert: 01.07.2015 | Sist endret: 17.12.2020