- Hvis barnets mor og far er gift med hverandre, fastsettes farskapet automatisk.
- Når foreldrene ikke er gift med hverandre, må farskapet fastsettes enten ved erklæring eller dom.
- Farskap erklæres skriftlig enten digitalt, eller ved å møte opp på et offentlig kontor.
- En overføring av morskap kan kun skje ved adopsjon etter at barnet er født.
- Egne regler gjelder for medmorskap i likekjønnede forhold, og farskap for barn født av utenlandsk surrogatmor i utlandet.
Innhold
Farskap
Når barnets foreldre ikke er gift med hverandre, kan farskap erklæres eller fastsettes ved dom. Det er egne regler når farskapet er fastsatt i utlandet, og for farskap for barn som er født av surrogatmor i utlandet.
Hvis barnets mor er gift, registreres ektefellen automatisk som far.
Hvis barnets mor formelt er separert når barnet blir født, gjelder de samme reglene som når foreldrene ikke er gift. Det vil si at farskapet må erklæres.
Farskap til barnet kan fastsettes på to måter hvis foreldrene ikke er gift:
- Ved erklæring, digitalt eller på et offentlig kontor
- Ved dom
Hvis barnets foreldre ikke er gift, vil farskapet vanligvis fastsettes ved at moren oppgir navnet på faren, som så erklærer farskapet. Hvis mor ikke oppgir navnet på barnets far og en mann erklærer farskapet, må mor godta erklæringen.
Hvis farskapet ikke blir erklært, det vil si at ingen oppgir seg som far til barnet, vil det offentlige ha ansvar for å få fastsatt dette. Dette ansvaret ligger hos av NAV, og eventuelt domstolene om det blir aktuelt. For å bekrefte og fastsette farskapet, kan det bli aktuelt at de mulige partene kalles inn og gir prøver til DNA-analyse.
Hvis barnet er født av surrogatmor i utlandet
Siden avtaler om surrogati ikke er tillatt etter norsk lov, kan ikke slike avtaler legges til grunn for farskap eller morskap i Norge. Farskap kan likevel fastsettes etter norske regler hvis den som oppgis som far er bosatt i Norge.
Prosessen for å fastsette farskap blir påvirket av om surrogatmoren er gift eller ikke.
Hvis surrogatmoren er ugift
Hvis barnets mor (surrogatmor) er ugift, kan farskapet erklæres på en norsk utenriksstasjon.
Surrogatmoren må godkjenne erklæringen. Det er altså ikke nok at mannen legger frem surrogatiavtalen som bevis for at han er oppgitt som far.
Hvis surrogatmoren er gift
Hvis barnets mor (surrogatmor) er gift, vil ektefellen hennes være barnets far i henhold til norsk lov. For å endre farskapet må far til barnet være bosatt i Norge og erklære farskapet til barnet. Erklæringen må deretter godtas av surrogatmoren og ektefellen hennes. Barnet og mannen som har erklært farskapet, må også gi prøver for DNA-analyse.
Den norske utenriksstasjonen i landet barnet er født kan hjelpe far, surrogatmor og hennes ektefelle med å fylle ut og sende erklæringen og godkjennelsene. Siden det er NAV som fatter vedtaket, blir erklæringen om farskap og godkjennelsene sendt fra utenriksstasjonen til NAV. Det samme gjelder prøveresultatene fra Oslo universiterssykehus.
Alle nødvendige skjemaer skal fylles ut av utenriksstasjonen, og surrogatmoren og mannen som vil fastsette farskap må møte personlig.
Hvis farskapet er fastsatt i utlandet
Farskap som er fastsatt i utlandet kan bli anerkjent i Norge.
Når en avgjørelse om farskap fra utlandet blir anerkjent i Norge, vil faren få de samme rettighetene og pliktene som når et farskap blir registrert i Norge.
Endre farskap
Hvis det oppstår tvil om et farskap, kan barnet, mor, far eller en tredjemann som mener han er far til barnet reise sak for domstolen for å endre farskapet. Er farskapet tidligere fastsatt ved dom uten DNA-analyse, kan man kreve at saken blir gjenopptatt.
Et farskap kan også endres av NAV hvis en mann erklærer seg som far til barnet, og barnets mor og den opprinnelige faren godkjenner erklæringen. Er barnet over 18 år må barnet selv også samtykke til endringen. Det kreves også en DNA-analyse som viser at den andre mannen er barnets far.
Undersøke biologisk farskap
Etter å ha fylt 18 år har barnet rett til å få vite hvem som er den biologiske faren, uten at det fører til at det juridiske farskapet endres. Dette gjelder ikke i tilfeller der barnet er adoptert.
Hvis barnet har opplysninger om at en mann kan være den biologiske faren, kan barnet be om at NAV krever en DNA-analyse. Når dette skjer, vil NAV hente inn en forklaring fra både barnet og mannen, før det eventuelt blir krevet en DNA-analyse.
Barnet og mannen vil bli informert om resultatet av DNA-analysen.
Medmorskap
En medmor regnes rettslig som forelder til barnet. Reglene og rettighetene som gjelder en far, gjelder også for en medmor.
En medmor har for eksempel samme rett som en far til foreldrepenger og fedrekvote. Å være medmor har også betydning for foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, underholdsplikt og arv.
Kvinner som er gift, registrert som partner eller samboer med en annen kvinne, har rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Hvis de riktige kravene blir oppfylt, kan mors ektefelle/partner eller samboer bli medmor til barnet.
For å fastsette medmorskap må barnet være født etter assistert befruktning med kjent sæddonor i godkjent helseinstitusjon. Ektefellen eller samboeren til barnets mor må som hovedregel ha gitt skriftlig samtykke til den assisterte befruktningen før den finner sted. For ektefeller kreves det at de var gift når fødselen fant sted, og for samboere at de var samboere når den assisterte befruktningen fant sted.
Hvis betingelsene for å fastsette medmorskap er oppfylt, kan medmorskapet fastsettes også når den biologiske moren og/eller den mulige medmoren ikke ønsker å medvirke til det. Hvis morens ektefelle/partner eller samboer har gitt sitt samtykke til assistert befruktning, forplikter dette samtykket når det gjelder foreldreskap til barnet, selv om det for eksempel blir et samlivsbrudd. NAV kan om nødvendig reise sak for retten for å få fastsatt medmorskapet.
Søk om medmorskap hos Skatteetaten
For å søke om medmorskap må dere sende en søknad til folkeregistermyndigheten. Denne søknaden kan sendes så snart den assisterte befruktningen har funnet sted.
Les mer om søknad om medmorskap hos Skatteetaten.
Det er folkeregistermyndigheten som avgjør søknader om medmorskap, og formålet er å sikre at barnet får to juridiske foreldre. Hvis vilkårene er oppfylt, kan søknaden om medmorskap innvilges før barnet er født. De rettslige virkningene av vedtaket vil tre i kraft når barnet blir født.
Hvis medmorskapet er fastsatt i utlandet
Medmorskap fastsatt i utlandet kan anerkjennes i Norge.
Når en avgjørelse om medmorskap fra utlandet blir anerkjent i Norge, vil medmoren få de samme rettighetene og pliktene som når foreldreskap som blir registrert i Norge.
Morskap
Det er kvinnen som har født barnet som regnes som barnets juridiske mor etter norsk rett. Dette gjelder også når barnet har blitt til med egg donert fra en annen kvinne.
Det er uten betydning om det er avtalt at en annen kvinne skal overta den faktiske omsorgen for barnet etter fødselen. En avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindende etter norsk rett.
En overføring av morskapet kan derfor bare skje ved adopsjon etter at barnet er født.
Når det ikke er klargjort hvem som er mor til barnet, har det offentlige ansvar for å klargjøre dette.
Det offentliges ansvar for å klargjøre morskap gjelder bare for barn som er i Norge eller skal registreres i Norge, og hvor minst en av foreldrene bodde i Norge da barnet ble født.
Det offentlige har også ansvar for å klargjøre hvem som er mor når et barn over 18 år ber om det.
NAV henter forklaring fra dem det gjelder og prøver å få dokumentert hvem som er barnets mor. Det er folkeregistermyndigheten som avgjør om dokumentasjonen er tilstrekkelig til at morskap kan registreres. NAV kan ta saker om morskap for retten i saker som er uklare.
Om foreldreskap
Som far, mor eller medmor har du både rettigheter og plikter ovenfor barnet, slik som:
Når farskapet eller medmorskapet er gyldig fastsatt, har barnet arverett etter far eller medmor.
Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. For barn født etter 1.1.2020 får foreldre felles foreldreansvar uavhengig av om de er gift, samboere eller bor hver for seg når farskapet blir fastsatt.
Begge foreldrene har plikt til å sørge økonomisk for barnet sitt etter evne. Når foreldrene ikke bor sammen, må den som ikke bor fast sammen med barnet betale barnebidrag.
Barnet har rett til samvær med begge foreldrene selv om de lever hver for seg. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.
Foreldre med foreldreansvar kan velge navn til barnet.
Venter du eller har du nylig fått barn?
Når du får barn kan du og barnet ha rett til ulike støtteordninger. Hva du har rett til avhenger av situasjonen din.
Blir du alene med barn?
Er du alene om omsorgen for barnet, og har rett til foreldrepenger? Da får du hele foreldrepengeperioden, inkludert kvoten til den andre forelderen.
Du kan også ha rett til annen støtte når du er alene med barn.
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg