Når barnet bor fast hos én forelder, er denne bidragsmottaker. Den andre forelderen er bidragspliktig, og har som regel samvær med barnet.

Når den bidragspliktige har samvær med barnet, har hen også utgifter i forbindelse med samværet. Det blir fradrag i bidraget når den som er bidragspliktig har samvær mer enn to dager per måned med barnet. Dette fradraget kalles samværsfradrag.

Begge foreldrene plikter å forsørge barnet. Bidragsmottakeren forsørger barnet ved å betale barnets kostnader, og den bidragspliktige forsørger gjennom å betale et månedlig barnebidrag.

Når barnet har delt fast bosted regnes det som at begge foreldrene har like store kostnader for barnet. Hvis foreldrene har inntektsforskjeller, skal den med høyest inntekt betale barnebidrag.

Hva er delt fast bosted?

Noen foreldre velger at barnet skal bo fast hos begge, når man ikke bor sammen. Dette kalles delt fast bosted. Ettersom barnet kun kan ha én folkeregistrert adresse, må foreldrene skrive en avtale om fast delt bosted etter barnelovens §36. Dette er en juridisk bindende avtale.

Du kan lese mer om delt fast bosted på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sin side.

Foreldre som ikke lever sammen, og som sammen har barn under 16 år, må til mekling på familievernkontoret for å bestemme hvor barnet skal bo fast. 

Når dere som foreldre velger at barnet skal ha fast delt bosted, kan dere skrive denne avtalen på familievernkontoret, eller dere kan gjøre det privat.

Når det offentlige har overtatt omsorgen for barnet, og barnevernet har plassert barnet i fosterhjem eller på institusjon, skal foreldrene normalt ikke betale barnebidrag til hverandre. 

Når kommunen dekker utgiftene til barnet, kan kommunen kreve et oppfostringsbidrag fra en eller begge foreldrene.

Hvis barnet bor sammen med andre enn foreldrene, for eksempel besteforeldre, kan besteforeldrene motta bidraget. Begge foreldrene har fortsatt plikt til å forsørge barnet, og den tidligere bidragsmottakeren eller Nav kan bestemme at utbetalingen skjer til besteforeldrene.

Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, skal være med å forsørge barnet med et barnebidrag.

Barnebidraget kan fastsettes, eller endres, på tre måter. Foreldrene kan

• avtale bidraget privat
• søke om at Nav fastsetter bidraget
• søke om at bidraget blir fastsatt i landet der den bidragspliktige bor

Hvis du skal bruke kalkulatoren for å beregne barnebidrag for bidragsbarn etter fylte 18 år, er det et par ting som er kjekt å vite om på forhånd:

• Når barnet bor fast hos en av foreldrene, må denne forelderen legges inn som "bidragsmottaker".
• Hvis barnet ikke har fylt 18 år enda, må du legge inn en fiktiv fødselsdato som gjelder for en som er fylt 18 år.

Kalkulatoren fungerer dessverre ikke i utenlandssaker. Det er fordi den ikke tar hensyn til forskjellene i kostnadsnivåene mellom Norge og andre land.

Les mer om hvordan Nav fastsetter bidrag når en av partene, eller barnet, bor i utlandet.

Den forelderen som har høyest inntekt, skal dekke en større del av underholdskostnaden enn den som har lavest inntekt. Hvis bidragsbarnet selv har en årlig inntekt på over 59 100 kroner, blir også denne inntekten tatt med i beregningen. 

Når foreldre har en avtale om delt fast bosted for barnet etter barnelovens §36, regner Nav det som at begge foreldrene har like store kostnader for barnet. Fordi dere skal dele underholdskostnaden forholdsmessig etter inntekt, kan det være aktuelt med barnebidrag når den ene forelderen tjener mer enn den andre.

Det betyr at den forelderen som har høyest inntekt, skal betale en større andel av den totale underholdskostnaden.

Ved delt fast bosted betaler foreldrene i utgangspunktet 50 prosent hver av underholdskostnaden. Når den ene tjener mer enn den andre, skal den med høyes inntekt betale et nettobidrag for det som overstiger 50 prosent.

Eksempel:
Ola og Kari har delt fast bosted for Maren. Ola tjener 400 000 kroner per år, mens Kari tjener 600 000 kroner per år. 

I dette tilfellet skal Kari betale barnebidrag til Ola, fordi hun tjener 60 prosent av deres samlede inntekt på 1 000 000 kroner. Kari betaler allerede 50 prosent av underholdskostnaden. I tillegg må hun betale det som overstiger 50 prosent, altså 10 prosent mer, som går som et barnebidrag til Ola.

Når det offentlige har overtatt omsorgen for barnet og for eksempel barnevernet har plassert barnet i fosterhjem eller på institusjon, skal foreldrene normalt ikke betale barnebidrag til hverandre. 

Hvis kommunen dekker utgiftene til barnet, kan kommunen kreve et oppfostringsbidrag fra én eller begge foreldrene.

Barnebidraget blir fastsatt ved skjønn når den ene av foreldrene, eller barnet, bor i utlandet.

Det blir tatt hensyn til levekostnader i det aktuelle landet som bidragspliktig bor. Det blir også tatt hensyn til inntektsnivået, valutaforskjeller og kjøpekraft.

Nav krever et gebyr for denne tjenesten, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet. Gebyret er 1 314 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.

Faste satser for underholdskostnaden og bidragsevnen

Når Nav beregner barnebidrag tar vi utgangspunkt i satser og sjablongbeløp som er fastsatt av Barne- og familiedepartementet. De fastsetter sjablongene i forskrift, og de er beregnet med  utgangspunkt i Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett. Tallene er utarbeidet for å finne et gjennomsnitt av hva det koster å forsørge barn i forskjellige aldre.

Underholdskostnaden øker med barnets alder. Det er inndelt i fire aldersgrupper:

• 0–5 år
• 6–10 år
• 11–14 år
• 15 år og eldre

I de tilfellene Nav har fastsatt og Skatteetaten krever inn bidraget, blir satsen automatisk justert 1. juli det året barnet fyller 6, 11 og 15 år.

I og med at barnebidrag som Nav fastsetter er basert på faste satser, kan vi ikke ta høyde for utgifter som er høyere enn sjablongbeløpene.

Underholdskostnaden består av

• forbruksutgifter (klær, sko, mat drikke, fritidsaktiviteter med mer)
• boutgifter (barnets andel av boutgiftene)
• tilsynsutgifter (barnehage, skolefritidsordning, dagmamma)

Ordinær barnetrygd blir trukket fra, fordi den er ment for forsørgelse av barnet.

Forbruksutgifter:
Når Nav fastsetter barnebidraget tar vi utgangspunkt i Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett for forbruksutgifter. Her har de laget sjablonger i et budsjett ut fra et rimelig og nøkternt forbruksnivå, som sier noe om gjennomsnittskostnader for barn ut fra forskjellig alder. Sjablongbeløpene justeres 1. juli hvert år. 

Boutgifter:
Barnets andel av boutgiftene blir regnet med i underholdskostnaden. Nav setter boutgiftene som et fast beløp, ut fra gjennomsnittet av faktiske boutgifter i forbrukerundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå.

Disse utgiftene regnes med: renter på lån, husleie, forsikring, avgifter, vedlikehold, lys og brensel. Avdrag på lån regnes ikke med.

Tilsynsutgifter:
Tilsynsutgifter er dokumenterte utgifter til barnepass som barnehage, dagmamma og skolefritidsordninger. Bidragsmottakerens eventuelle utgifter til barnetilsyn legges inn under underholdskostnaden. Hvis bidragspliktig betaler noe av tilsynsutgiftene, kan vi ikke legge det inn i beregningen.

Nav skiller mellom heltidstilsyn og deltidstilsyn. Heltidstilsyn er en avtalt tilsynsordning med 33 timer eller mer i uka.

For barn under skolealder er satsene satt ut fra Statistisk sentralbyrås foreldrebetalingsundersøkelser.

For barn i skolealder som er i en skolefritidsordning eller en lignende tilsynsordning, er satsene satt ut fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA-undersøkelse. Her skilles det mellom opphold opptil 10 timer i uka, og opphold mellom 10 og 25 timer i uka.

Når bidragsmottakeren ikke får stønad til barnetilsyn, er utgangspunktet de faktiske tilsynsutgiftene opp til et maksimumsbeløp. Fordelen av foreldrefradrag er med i beregningen.

Hvis det blir betalt ekstra for mat (kostpenger), blir ikke dette regnet med.

Når vi beregner inntekten til foreldrene, ser vi på

• brutto personinntekt. Dette kan være lønn fra arbeidsgivere inkludert feriepenger, overtidsbetaling og andre tillegg. Samt skattepliktige fordeler av forsikringer, bruk av bil, telefon og media.
• omsorgslønn fra kommunen, styrehonorar, private pensjonsordninger og forsikringsutbetalinger.
• positive netto kapitalinntekter over 10 000 kroner. Det kan for eksempel være aksjeutbytte, renteinntekter og salg av fast eiendom.
• skattepliktig pengestøtte fra Nav. Det kan for eksempel være sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller overgangsstønad.
• annen pengestøtte fra Nav. Dette kan være kontantstøtte, utvidet barnetrygd og ekstra småbarnstillegg som bidragsmottakeren mottar for bidragsbarnet.

Beregning ved skjønn
Hvis du har en inntekt som er vesentlig lavere enn det du kunne tjent, trenger vi en tilbakemelding fra deg på hva som er grunnen for dette. Det er fordi vi må vurdere om det er en rimelig grunn til at du har lavere inntekt.

Hvis vi vurderer at du ikke har en rimelig grunn til å ha lavere inntekt, skal vi fastsette inntekten din etter skjønn. Det vil si at vi da vurderer hva du kunne ha hatt i inntekt, basert på for eksempel utdanning, arbeidserfaring og tidligere inntekter.

Barnetillegg
Hvis en av foreldrene mottar barnetillegg for bidragsbarnet på en utbetaling fra Nav, for eksempel uføretrygd eller AAP, kan dette påvirke på forskjellige måter:

• Barnetillegget regnes som inntekt for den forelderen som mottar det.
• Hvis den som er bidragspliktig ikke har full bidragsevne, blir barnetillegget fastsatt som barnebidrag. Skatt for barnetillegget blir trukket fra. 
• Nav kan på eget initiativ fastsette barnebidrag når en bidragspliktig mottar barnetillegg.

Når Nav fastsetter bidraget, vurderer vi hvor mye den bidragspliktige kan betale i barnebidrag, og samtidig ha nok penger igjen til å forsørge seg selv og eventuelt egne barn i husstanden.

Hvis du er bidragspliktig og har lav inntekt, kan bidraget eller bidragene bli redusert og eventuelt settes til kroner 0. Bidraget skal aldri være høyere enn bidragsevnen. 

Hvis den bidragspliktige betaler bidrag til flere bidragsmottakere og ikke har inntekt til å betale alle bidragene, kan bidraget bli redusert. Beløpet som den bidragspliktige har mulighet til å betale, blir da fordelt på bidragsmottakerne.

Slik beregner Nav bidragsevnen

Vi bruker faste satser når vi beregner bidragsevnen. Det innebærer blant annet at vi ikke har mulighet til å ta hensyn til det du eventuelt har av gjeld og andre utgifter. 

Her finner du en oversikt over satsene

Vi tar hensyn til disse kostnadene:

• Skattesats og trygdeavgift blir beregnet ut fra ordinære satser for lønnsmottakere.
• Kostnader til å forsørge seg selv er delt opp i to satser. Det er én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en noe lavere sats hvis han eller hun deler bolig med en annen person. 
• Penger til å forsørge eget/egne barn i egen husstand, er en gjennomsnittlig sats for alle aldersgrupper. Utgangspunktet er forbruksutgifter, boutgifter, tilsynsutgifter og barnetrygd. Det er de samme satsene som blir brukt når vi beregner underholdskostnaden. 
• Satser for boutgifter blir hentet fra forbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Det er én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en annen sats hvis den bidragspliktige deler bolig med en annen person.

Andre maksgrenser for hvor mye bidragspliktig skal betale
Den bidragspliktige skal ikke betale mer enn

• 5/6, eller 83,3 prosent, av underholdskostnaden til barnet.
• 25 prosent av den bruttoinntekten Nav har beregnet, før et eventuelt samværsfradrag.

Når Nav beregner barnebidraget ser vi på om bidragsbarnet selv har en inntekt. Inntekten blir først tatt med i beregningen når barnet har en årlig inntekt på over 59 100 kroner. 

Barnet regnes som selvforsørget med en inntekt på over 197 000 kroner. I disse tilfellene pålegger ikke vi den bidragspliktige å betale bidrag.

Når den bidragspliktige har samvær med barnet, har hen også utgifter i forbindelse med samværet. Dette gjør at den bidragspliktige skal få et fradrag i barnebidraget. Dette fradraget kalles samværsfradrag. 

Samværsfradrag gjelder når samværet blir praktisert, og er avtalt muntlig eller skriftlig. Det gjelder også ved samvær som er offentlig fastsatt. Dette kan være rettsforlik, dom eller en avtale som Statsforvalteren har fastsatt. 

Her finner du satsene for samværsfradrag

Utgifter som regnes med i samværsfradraget:

• mat og drikke
• helse og hygiene
• lek og fritid
• transport
• boutgifter (samværsklasse klasse 3 og 4)

Reisekostnader ved samvær er ikke en del av barnebidraget

Samværskalkulator

Når Nav fastsetter blir det fradrag i bidraget når den som er bidragspliktig har samvær med barnet mer enn to dager per måned. Det er fordi den bidragspliktige nå får kostnadene ved samværet, som for eksempel kostnader til mat og drikke.

Med samværskalkulatoren får dere hjelp til å finne ut av hvilken samværsklasse som skal legges til grunn for fradrag i barnebidraget.

Her legger dere inn det regelmessige samværet gjennom året, samt samvær i ferier og høytider.

Samvær uten overnatting
Når barnet kun har samvær uten overnatting, blir samværsklassen alltid satt til 1.

Ikke samværsfradrag ved delt fast bosted
Som hovedregel er det ikke aktuelt med fradrag i barnebidraget for samvær når barnet har delt bosted. 

Men, også ved delt fast bosted er det de faktiske forholdene som er avgjørende for vurderingen av barnets bosted. Hvis avtalen om delt fast bosted ikke følges, kan Nav beregne bidraget som om barnet ikke har delt fast bosted.

Hva hvis samvær er avtalt, men ikke gjennomført?
Det kan være forskjellige grunner til at et samvær ikke blir gjennomført, selv om det er avtalt. Hvis samvær ikke gjennomføres har den bidragspliktige ikke kostnader ved samvær, og får derfor heller ikke samværsfradrag. 

Hvis det finnes en dom, rettsforlik eller en bindende avtale om samvær, og samværet ikke blir gjennomført på grunn av uenigheter, kan den andre forelderen kreve en såkalt tvangsbot hos Tingretten. 

Hvis et barn er bortført 
Hvis et barn er bortført, kan Nav stanse utbetaling av barnebidrag. For at Nav skal behandle saken som en bortføringssak, må Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) eller politiet ha sendt melding til Nav om barnebortføring.

Fordi det er barnet som har rett til barnebidrag, skal likevel den bidragspliktige betale bidrag som før, men bidraget blir satt på en sperret konto til barnet. Barnet får tilgang til den sperrede kontoen når barnet fyller 18 år. 

Plikten til å betale barnebidrag varer normalt til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget mens hen gjennomfører videregående opplæring.

Hvis Skatteetaten krever inn og utbetaler barnebidraget, blir det automatisk avsluttet ved fylte 18 år, hvis det ikke er søkt om barnebidrag under skolegang.

Hvordan stoppe barnebidraget før barnet fyller 18 år 

Det kan være ulike årsaker til at barnebidraget skal stoppes før fylte 18 år, eller at Skatteetaten ikke lenger skal kreve inn bidraget. Hvis Nav skal lage et vedtak om at bidraget eller innkrevingen skal opphøre, må Nav få beskjed om dette.  

Eksempler er når barnet har flyttet til den som har vært bidragspliktig, at barnet er blitt selvforsørget, eller at det offentlige ved barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet.

Når Nav fastsetter bidrag til et barn over 18 år, blir bidraget normalt fastsatt frem til det tidspunktet skolegangen er forventet avsluttet. Hvis det er tvil om barnet er sikret skoleplass gjennom hele den videregående opplæringen, vurderer vi om bidraget skal fastsettes for ett år av gangen. 

Bidraget opphører automatisk når tidsperioden i vedtaket utløper. Hvis barnet er forsinket i skolegangen, vil Nav vurdere om betingelsene for å få fortsatt barnebidrag er oppfylt.

Barnet regnes som selvforsørget med en inntekt på over 197 000 kroner. Da har ikke barnet rett på bidrag. Hvis barnet får en slik inntekt i løpet av perioden med bidrag, må en av partene melde fra til oss.

Hvis bidraget skal opphøre, for eksempel fordi foreldrene har inngått en privat avtale med 18 åringen eller at bidragsbarnet slutter på skolen, må må foreldrene melde fra til Nav om dette. Den bidragspliktige kan sende inn avtalen, eller barnet som er over 18 år kan melde fra om at bidraget skal stanses.

Som hovedregel blir ikke Nav involvert når dere inngår en privat avtale. Men, det kan være tilfeller Nav er pålagt å fastsette barnebidrag for barnet.

Dette er i situasjoner hvor

• foreldrene ikke bodde sammen da barnet ble født, og
• selv ikke inngår noen avtale om barnebidrag for barnet.

Det vil si at at om ingen av dere har søkt om at Nav skal fastsette barnebidrag fra barnets fødselsmåned, må dere gi oss beskjed om hvorvidt dere har inngått en privat avtale. Dere kan gi beskjed ved å sende inn en kopi av avtalen, eller ved å bruke tjenesten "Skriv til oss".

Skriv til oss

Når dere inngår en privat avtale om barnebidrag etter samlivsbrudd, er det ikke nødvendig å informere eller involvere Nav. Ettersom barnebidrag er en privat sak, kommer ikke Nav inn i bildet før eventuelt minst én av dere søker om at Nav skal fastsette, endre eller kreve inn barnebidraget for dere.

Ved å inngå en privat avtale om barnebidrag får dere en mer fleksibel avtale, enn om Nav er i bildet. Da kan dere selv endre og tilpasse bidraget etter egne behov. I tillegg slipper dere å betale gebyr for at Nav skal ta jobben med å fastsette barnebidraget for dere.

I tilfeller hvor barnevernet har omsorgen for barnet, er det ikke aktuelt å inngå en privat avtale.

Barnebidraget kan fastsettes, eller endres, på tre måter. Foreldrene kan

• avtale bidraget privat
• søke om at Nav fastsetter bidraget
• søke om at bidraget blir fastsatt i landet der den bidragspliktige bor

Barnebidraget blir fastsatt ved skjønn når den ene av foreldrene, eller barnet, bor i utlandet.

Det blir tatt hensyn til levekostnader i det aktuelle landet som bidragspliktig bor. Det blir også tatt hensyn til inntektsnivået, valutaforskjeller og kjøpekraft.

Nav krever et gebyr for denne tjenesten, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet. Gebyret er 1 314 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.

I de fleste andre land blir barnebidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik.

Hvis du ønsker at barnebidraget skal bli fastsatt i landet der den andre forelderen bor, kan du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen i landet. Hvis Norge har et samarbeid med dette landet på bidragsområdet, kan vi hjelpe deg med å sende søknaden til rette myndighet.

Når bidraget er fastsatt med utenlandsk valuta omregner Nav beløpet til norske kroner. Det betyr at det månedlige bidraget og en eventuell bidragsgjeld kan endre seg når valutakursen endrer seg.

Land som omfattes av Luganokonvensjonen
Land som omfattes av Luganokonvensjonen er EU, Danmark, samt EFTA-statene Norge, Island og Sveits.
Hvis en av foreldrene bor i ett av disse landene, skal den som søker om barnebidrag i utgangspunktet søke til myndigheten i det landet den andre forelderen bor. Her er det en unntaksregel for bidragsmottakere, de kan velge om søknaden skal behandles i sitt bostedsland, eller i landet der den bidragspliktige bor.

Bidragspliktige har ikke den samme valgmuligheten. Hvis en bidragspliktig ønsker å søke om fastsettelse eller endring av barnebidrag i Norge, mens bidragsmottakeren bor i et land som omfattes av Luganokonvensjonen, kan Nav kun behandle søknaden hvis bidragsmottakeren samtykker til behandlingen. Hvis ikke, må søknaden behandles i bidragsmottakerens bostedsland.

Du må betale gebyr når Nav fastsetter bidraget etter søknad fra en av partene, men også hver gang en av dere søker om endring av bidraget.

Du må også betale gebyr når Nav fastsetter bidraget på eget initiativ. Dette må vi gjøre i situasjoner hvor

• foreldrene ikke levde sammen da barnet ble født, og ikke har inngått en privat avtale eller, når
• bidragsmottakeren søker om bidragsforskudd, uten å søke om fastsettelse.

Ja, du må betale gebyr for utenlandssaker, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet.

Skatteetaten krever inn gebyret ved å sende en faktura.

Barnebidrag gjelder tidligst fra måneden foreldrene ikke lenger forsørger barnet sammen.

Ved privat avtale, skal bidraget betales på forskudd for hver måned, hvis dere ikke har avtalt annet. Dere bestemmer selv hvilken dag i måneden bidraget skal betales.

Hvis du har spørsmål om inn- eller utbetalinger, må du kontakte Skatteetaten på telefon 21 05 11 00. Du kan lese mer om deres tjenester (skatteetaten.no)
Nav Kontaktsenter kan ikke svare på spørsmål om inn- eller utbetalinger som blir gjort av Skatteetaten.

Når Skatteetaten krever inn bidraget, er betalingsfristen for den bidragspliktige den 25. i måneden før måneden bidraget gjelder for.