Teleslynge

Store offentlige lokaler kan ha felles teleslynge. Flere høreapparatbrukere kan lytte på slyngen samtidig. For at det skal fungere må du ha telespoleprogram i høreapparatet, eller annen slyngemottaker (streamer). Hvis du ikke bruker høreapparat, kan du ta imot teleslyngesignal med en samtaleforsterker med hodetelefoner som kan ta imot teleslyngesignal. 

Du kan få teleslynge til hjemmet. Den kan være fastmontert i rommet, eller til for eksempel en stol. 

Det finnes også mobile halsslynger med overføring av lyd fra for eksempel en TV til et høreapparat.  

Teleslynge anbefales vanligvis ikke til leilighet eller rekkehus. Magnetfeltet til teleslyngen kan også komme i konflikt med en robotgressklipper.  

Du kan få produkter som er spesialutviklet for personer med varig nedsatt hørsel gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Vanlige produkter som er å få kjøpt i butikk/nettbutikk, dekkes ikke av NAV.  

Du kan lese mer om teleslynger i post 4 på hjelpemiddeldatabasen.no

• Hvis du har varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører, kan du ha rett på teleslynge. Med varig menes at du har hatt nedsatt hørsel over to år, eller at du har permanent nedsatt hørsel. 
• Hvis du har vansker med å oppfatte tale, for eksempel auditive prosesseringsvansker (APD). 
• Hvis du er i stand til å bruke hjelpemiddelet, og hvis utstyret er nyttig for deg i utfordringene hørselsnedsettelsen gir.  
• Du må være medlem av folketrygden. 

• Til bruk i egen bolig, barnehage, skole, utdanningssted og arbeidssted.
• Barn som har to hjem kan få teleslynge til begge hjemmene. 
• Hvis du har to hjem på grunn av jobb eller næring, kan du få teleslynge til begge hjemmene. Dette gjelder selv om et av hjemmene er en hytte eller fritidsbolig. 
• Reise? 
• Hvis du bor på institusjon, kan du få utstyr som ikke er fastmontert. 

Når kan du ikke få? 

• Du kan ikke få teleslynge til fritidsbolig eller hytte. 
• Du kan ikke få teleslynge til bruk i avlastningsbolig eller institusjon. Kommunen eller institusjonen har ansvaret for å hjelpe deg med nødvendig varslingsutstyr. 

Til jobb eller høyere utdanning

For hjelpemidler på jobb, bør du involvere arbeidsgiver og en eventuell bedriftshelsetjeneste.

Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral, som vil utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler og tilrettelegging av arbeidsplassen.

Er du arbeidssøker eller har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), kan du sammen med din veileder på NAV-kontoret kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.

Hvis du trenger hjelpemidler ved høyere utdanning, kontakter du tilretteleggingstjenesten ved studiestedet. Du kan også ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i fylket du studerer i. 

Fordyp deg i

• Tilrettelegging for hørselsvansker i høyere utdanning (kunnskapsbanken.net)
• Tilrettelegging for hørselsvansker på arbeidsplassen (kunnskapsbanken.net)

Til dagliglivet, skolen eller barnehagen

Ta kontakt med kommunen du bor i. Kommunen har ansvar for å hjelpe deg med hjelpemidler og tilrettelegging til hjem, fritid, skole og barnehage. En kommunal hørselskontakt eller hjelpemiddelformidler kan kartlegge behovet ditt og finne ut hvilke hjelpemidler du trenger. Har du en kontaktperson i kommunen, bør du først kontakte denne personen. Vedkommende skal også hjelpe deg å søke og bidra med oppfølging og opplæring.

Fordyp deg i

• Tilrettelegging for hørselsvansker i skolen (kunnskapsbanken.net)
• Tilrettelegging for hørselsvansker i barnehagen (kunnskapsbanken.net)
• Tilrettelegging for hørselsvansker i dagliglivet: hjem og fritid (kunnskapsbanken.net)

Til jobb eller høyere utdanning

Når du søker hjelpemidler til arbeidsplassen eller høyere utdanning må du søke selv.

Hvis det gjelder arbeidsplass, bør du søke i samarbeid med arbeidsgiver. 

Du kan ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral for å få hjelp til å finne ut hva du trenger. Vi kan også bistå deg i å fylle ut søknaden.

I dagliglivet, skolen eller barnehagen

Vi anbefaler at du får hjelp fra kommunen du bor i. De har ansvar for å kartlegge behovet og finne ut hva du trenger. Som oftest er det også best at kommunal hjelpemiddelformidler utformer søknaden på dine vegne.  

Hvorfor bør du få hjelp av kommunen?

En god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger. Kommunale formidlere: 

• er godt kjent med de ulike mulighetene  
• kan utrede hva som passer best for deg 
• vet hva som trengs av dokumentasjon 

Selv om det er kan være lang ventetid hos kommunen du bor i, vil det nesten alltid være best å søke hjelp hos kommunen først. Hvis vi får inn en ufullstendig søknad som ikke er godt dokumentert, vil vi bruke lang tid på å innhente informasjonen vi trener. 

En søknad med riktig dokumentasjon, utredning og god begrunnelse, vil derimot bidra til at vi kan behandle søknaden din raskt.  

Hvis du er en erfaren hjelpemiddelbruker og ønsker å søke selv, kan det være aktuelt å søke om brukerpass.

Hvis du ønsker å søke selv

Vær oppmerksom på at en hjelpemiddelsøknad ofte krever god kjennskap til regelverket. Det finnes også svært mange ulike hjelpemidler med forskjellige funksjoner og bruksområder, og det er ikke alltid enkelt å vite nøyaktig hvilket hjelpemiddel du kan ha bruk for og krav på. En god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger, derfor anbefaler vi deg å be om hjelp fra kommunen.

Du har krav på å få søknaden din behandlet hvis du likevel ønsker å søke selv. Da er det en del ting du må passe på.

Når du skal finne hjelpemiddel:

1. Sjekk at det du trenger ikke er i vanlig handel. Vanlige produkter du får kjøpt i butikk/nettbutikk dekkes ikke av NAV. 
2. Se etter produkter som er på avtale med NAV. Det kalles for rammeavtale i Hjelpemiddeldatabasen. 
3. Produkter som er rangert som nummer 1 må vurderes først. Lavere rangerte produkter må begrunnes spesielt. 
4. Du kan få andre hjelpemidler, hvis produkter som er på avtale med NAV ikke dekker behovet ditt. Da må dette begrunnes spesielt. 

Søknaden må inneholde en god forklaring på behovet ditt, og begrunnelse for hvorfor du trenger dette hjelpemiddelet.

Det må komme fram at en person har påtatt seg et opplærings- og oppfølgingsansvar for hjelpemiddelet overfor deg som bruker. Som oftest er dette en kommunal terapeut, men hvis du søker uten hjelp fra kommunen har du anledning til å føre opp deg selv. NAV Hjelpemiddelsentral vil vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er tilstrekkelig.

Trenger du hjelp til å vurdere eller prøve ut hjelpemidler må du ta kontakt med kommunen

Etter at du har søkt

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.

Ordningen med brukerpass er for innbyggere med erfaring og god innsikt i egne hjelpemiddelbehov. For å få brukerpass må du gjennomgå opplæring. Mer om brukerpass.

Når du har fått innvilget hjelpemiddelet, tar det som oftest mellom en og tre uker før du får det. Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager. Kommunen tar kontakt når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg. 

Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, vil du få det ved utlevering.

Om det haster å få hjelpemiddelet, kan du avtale med  NAV Hjelpemiddelsentralen at du henter det selv.

Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Kommunen har ansvaret for å montere utstyret, tilpasse det og lære deg å bruke hjelpemidlet. 

Har du fått hjelpemidler til arbeid, vil du få hjelp til montering, tilpassing og opplæring av rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral, eller av kommunen du bor i.  

Du har selv ansvar for normalt vedlikehold av hjelpemidlene dine. Det kan for eksempel være batteriskift, rengjøring og lading. I noen tilfeller kan det være opplærings- og oppfølgingsansvarlig som har dette ansvaret.

Hvis hjelpemidlet går i stykker, tar du kontakt med tekniker i egen kommune. Reparasjon og vedlikehold må utføres av fagfolk. 

Om du ikke får kontakt med kommunen og har akutt behov for reparasjon av hjelpemiddel, har NAV Hjelpemiddelsentral en vakttelefon du kan ringe mellom klokken 08.00 og 24.00.  

Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må du ta kontakt med de som har levert utstyret ved  behov for reparasjoner/vedlikehold.

• Av og til må man bytte hjelpemiddel, for eksempel hvis det er utslitt eller det ikke passer lenger. Ta kontakt med kommunen for å få hjelp til å bytte. Hvis du ønsker å ordne det selv, kan du sende søknad om bytte.
• Du kan bare bytte til samme type hjelpemiddel. Trenger du et annet må du søke på nytt.
• Hvis hjelpemiddelet ikke fungerer og ikke kan repareres, kan det hende det holder å bytte enkeltdeler. Ved bytte av enkeltdeler er det viktig å passe på at den nye delen fungerer sammen med den gamle. Du bør få hjelp av en tekniker i kommunen til å finne ut av dette.
• Hvis du mister eller ødelegger hjelpemidler kan du som regel få nytt. Ta kontakt med kommunen eller bruk bytteskjemaet.
• Hvis du ikke trenger hjelpemiddelet lenger, skal du sende det tilbake. Ta kontakt med kommunen din eller NAV Hjelpemiddelsentral.

Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet. 

Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet. 

Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.

Gi oss eller kommunen beskjed dersom det skjer endringer i ditt liv som vi bør vite om. Det kan for eksempel være om du flytter til et nytt fylke, ut av landet eller på institusjon. Det kan også være om du bytter skole og vi skal flytte fastmontert utstyr.

Dersom hjelpemiddelet ikke lenger brukes, kan du levere det tilbake. Kommunen kan hjelpe deg med dette.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.