Personløftere og overflyttingsplattformer

Personløftere kan være aktuelt for deg som ikke kan stå selv, og må ha hjelp til å forflytte deg mellom ulike møbler som rullestol, seng og toalett.

Du kan også ha behov for personløfter eller overflyttingsplattform hvis du har vansker med å reise deg opp, eller hvis det er fare for at du faller når du skal forflytte deg.

Generelle vilkår:

• Du må ha vesentlig nedsatt funksjonsevne, og ha behov for spesialprodukter eller spesialtilpassede produkter for å kunne opprettholde eller bedre funksjonsevnen.
• Funksjonsnedsettelsen må være varig, det vil si at den må ha en varighet på mer enn to år.
• Du må være medlem av Folketrygden.

Det finnes mobile og stasjonære personløftere, begge deler har løftearm, motor og seil. Det finnes også overflyttingsplattformer som du kan bruke som støtte til å flytte deg. Disse forutsetter at du har en viss ståfunksjon og kraft i armene.

Merk at en personløfter ikke er egnet til å transportere personer rundt i rommet eller fra rom til rom.

Du kan ikke betjene personløftere eller overflyttingsplattformer alene. Helsepersonell eller pårørende skal hjelpe deg i bruken av utstyret.

Mobile personløftere kan flyttes fritt omkring i huset. Noen typer kan du også slå sammen og ta med på reise. Det finnes mobilløftere som kan løfte deg fra sittende til stående stilling og løftere som kan flytte deg i sittende eller liggende stilling.

Man skiller også mellom aktiv og passiv forflytning. Personløftere for aktiv forflytning innebærer at du bidrar noe selv, mens med passiv forflytning kan du løftes uten å hjelpe til.

Stasjonære personløftere finnes bare med passivt løft. Personløfteren festes til en løftemotor og et skinnesystem. Siden skinnene ofte festes i taket kalles disse personløfterne gjerne takheiser, men det leveres løsninger for montering av skinner i vegg også.

Stasjonære personløftere brukes i hovedsak på soverom og bad, og det er mulig å få skinnesystem med  overganger mellom rom, slik at personen kan løftes for eksempel fra badet til sengen. Hvis det er mulig å  benytte for eksempel en dusjstol til forflytning mellom rommene i stedet, vil det være mer behagelig.

Stasjonære personløftere krever en takhøyde på minimum 240 cm. Prosessen med å kartlegge og montere den stasjonære personløfteren er større enn for mobilløfteren, og kravene til godkjenninger og dokumentasjon er mer kompleks.

I valget mellom mobil og stasjonær personløfter, skal mobilløfteren alltid vurderes først. Når man velger stasjonært utstyr framfor mobilt, kan det være fordi boligen er liten og ikke har plass til det mobile utstyret. Det kan også være at personen som skal løftes er ekstra sårbar, og trenger at den som betjener løfteren er tettere på enn man får til med mobilløfteren.

Både mobil og stasjonær personløfter er utstyrt med seil. Det finnes ulike typer seil, og valg av type er avhengig av funksjon og situasjon. Riktig type seil er viktig for å få til et godt løft, og seil og løfter må komme fra samme leverandør.

Dersom du har ståfunksjon og kraft i armene, kan det hende du kan bruke overflyttingsplattformer. Dette er stativer med støtte når du skal reise deg opp og flytte på deg. Overflyttingsplattformer finnes med og uten setestøtte.

Det finnes også badekarmonterte personløftere for sittende posisjon. Dette kalles badekarheis.

Du kan lese mer om personløftere og seil på kunnskapsbanken.net.

I hjelpemiddeldatabasen kan du få oversikt over de ulike overflyttingsplattformene og personløfterne som NAV har avtale med og seilene som tilhører de ulike leverandørene.

Ta kontakt med kommunehelsetjenesten hvis du har behov for hjelpemidler i boligen din. De vil kartlegge hva slags utstyr du trenger og har best nytte av, basert på funksjonsevnen, omgivelsene og boligen. De vil også skrive og begrunne søknaden for deg.

Det er viktig å være klar over at fastmontering av hjelpemidler kan innebære bygningsmessige utgifter. Dette dekkes ikke av NAV, men det kan være en mulighet å søke tilskudd i kommunen du bor i. Slike tilskudd vurderes som regel opp mot din økonomiske situasjon.

Dette bør du undersøke hvis du skal søke om stasjonær personløfter

• Finn frem aktuelle plantegninger
• Du bør få hjelp av kommunal hjelpemiddelformidler til å dokumentere trapperom med bilder og mål. 
• Hvis du leier bolig, må du be huseier om å godkjenne monteringen.

Hjelpemiddelformidleren skal alltid vurdere mobil personløfter før stasjonær. I søknaden må det begrunnes hvorfor det ikke er tilstrekkelig med mobil personløfter.

Hvis du søker om personløfter, er det viktig at seilet og løfteren kommer fra samme leverandør, og at du velger riktig type seil til riktig bruk.

Både stasjonær og mobil personløfter krever at den som søker, og den som har oppfølgings- og opplæringsansvaret, har gjennomført godkjenningskurs i personløftere og seil (kunnskapsbanken.net). 

Hvis du har brukerpass og ønsker å søke selv, må du også gjennomføre kurset for å sikre at bruken og betjeningen av utstyret er forsvarlig.

Etter at du har søkt

Du får skriftlig vedtak når NAV har behandlet søknaden din.

Ordningen med brukerpass er for innbyggere med erfaring og god innsikt i egne hjelpemiddelbehov. For å få brukerpass må du gjennomgå opplæring. Mer om brukerpass.

Hvis du har søkt om mobil personløfter, vil du få hjelpemiddelet utlevert av kommunen når det er klart. Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når NAV sender hjelpemiddelet  til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Kommunen kontakter deg når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg.

Hvis du har søkt om fastmontert (stasjonær) personløfter, er dette en prosess som krever involvering av flere parter enn ved mobil personløfter.

Når NAV Hjelpemiddelsentral fatter vedtak, bestiller vi prosjektering fra leverandør.

NAV Hjelpemiddelsentral, kommune og leverandør samarbeider med deg om å finne en løsning som passer for deg i din bolig.

NAV Hjelpemiddelsentral får pristilbud fra leverandør, godkjenner dette og bestiller hjelpemidler.

Dokumentasjon og bygningsmessige endringer må du ta deg av selv.

Leverandør avtaler leverings- og monteringstidspunkt med deg. Leverandør skal gi deg tilstrekkelig opplæring ved overlevering. Trenger du mer opplæring tar du kontakt med kommunen.

Det er ditt eller huseiers ansvar å ta vare på utstyr eller bygningselementer som eventuelt blir demontert.

Når søknaden er ferdig planlagt og innvilget, og anlegget skal monteres, skal kommunal terapeut også være til stede for å motta opplæring av leverandør.

Leverandør skal foreta belastningstest av anlegget før det godkjennes for bruk.

Blir hjelpemiddelet eller deler av det stjålet, må du melde tyveriet til politiet og sende kopi av anmeldelsen til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må også gi beskjed til kommunen. 

Du trenger ikke forsikre selve hjelpemiddelet, siden NAV er selvassurandør og dermed håndterer tap og skader hvis det oppstår.

Enkelte mobile personløftere og overflyttingsplattformer er sammenleggbare, og egnet for å ta med på reise.

I utgangspunktet kan du ta med hjelpemidlene dine på ferier og kortere opphold i EØS-land. Du bør likevel ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral før du reiser til utlandet, i tilfelle det skulle skje noe med hjelpemidlet underveis.

Hvis du reiser med fly og hjelpemiddelet blir skadet på flyturen, må du sørge for å få en kvittering eller bekreftelse fra flyselskapet på skaden. Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral.

Skal du på lengre opphold i utlandet, eller til et land utenfor EØS-området, kan du lese mer om å ta med hjelpemidler på reise på denne siden.

Batteri på fly

Hvis du skal reise med fly og hjelpemiddelet ditt bruker batteri, må du undersøke regelverk for flytransport. Ta kontakt med flyselskapet på forhånd.

Dette gjelder særlig hvis hjelpemiddelet bruker lithiumbatteri. Det er strenge internasjonale reglar for hvor store lithiumbatteri man kan ha med på fly, hvordan de skal pakkes og hva slags bagasje de skal sendes som. I tillegg kan hvert enkelt flyselskap ha egne reglar. Til syvende og sist er det piloten som avgjør hva som får bli med på flyet og ikke.

Du har selv ansvar for testing, rengjøring og enkelt vedlikehold av hjelpemidlene dine.

Dersom hjelpemidlet går i stykker, tar du kontakt med tekniker i kommunen du bor i. Reparasjon må utføres av fagfolk.

Hvis du ikke får kontakt med kommunen og har akutt behov for reparasjon av hjelpemidlet, har NAV Hjelpemiddelsentral en akuttvakt. Utenom vanlig åpningstid har vakttelefonen åpent fra 16.00 til 24.00 i hverdagene, og fra 08.00 til 24.00 i helgene.

NAV har ansvar for periodisk ettersyn, og dekker utgifter til reparasjon.

Gi oss eller kommunen beskjed dersom det skjer endringer i ditt liv som vi bør vite om. Det kan for eksempel være om du flytter i Norge, ut av landet eller på institusjon.

Dersom NAV skal flytte fastmontert utstyr, for eksempel fordi du flytter eller bytter skole, bør du starte prosessen i god tid. Ta kontakt med kommunal terapeut for blant annet å få kartlagt nytt rom, vurdert om det må søkes nytt utstyr og underskrift av huseier.

Dersom hjelpemiddelet ikke lenger brukes, skal du levere det tilbake. Kommunen kan hjelpe deg med dette.