Om statistikken - Sykepenger
1. Administrative opplysninger
1.1. Navn
Sykepengestatistikk
1.2. Emnegruppe
Sykefravær
1.3. Hyppighet og aktualitet
Kvartalsvis Se publiseringskalender for neste publisering
1.4. Regionalt nivå
Fylkestall og hele landet
1.5. Ansvarlig seksjon
Statistikkseksjon i NAV
2. Bakgrunn og formål
2.1. Formål
Statistikken gir en oversikt over sykepengeutbetalinger totalt og fordelingen utover de ulike personlige kjennemerkene ved mottakerne. Den brukes blant annet som bakgrunnsmateriale i rapporter til Arbeid- og inkluderingsdepartementet, og som bidragsyter til statsbudsjettet. Sykepengefiler oversendes i tillegg til Statistisk sentralbyrå som også lager statistikk på området.
2.2. Bakgrunn
Statistikken gir en oversikt over sykepenger utbetalt av folketrygden (NAV), som kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for arbeidstakere i en sykdomsperiode. Dette inkluderer ikke arbeidsgiverperioden, der de første 16 dagene av sykemeldingen dekkes av arbeidsgiver. Feriepenger av sykepenger er medregnet. Enkelte mottar sykepenger uten å ha arbeidsgiver, dette inkluderer selvstendig næringsdrivende og dagpengemottakere (sykmeldte arbeidssøkere).
Selvstendig næringsdrivende får vanligvis sykepenger fra dag 17. For sykefravær grunnet covid-19 ble dette fremskyndet til dag 6 (i tidsperioden fra 1.desember 2021 og ut juni 2022). For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett på feriepenger av sykepengene.
Tall på utbetalt beløp publiseres ikke offentlig, men kan tas ut ved eksterne forespørsler og eventuelle analyser. Kvartalsvis beløp bidrar også til en løpende kvalitetssikring av statistikken. Statistikken omfatter ikke ytelser utbetalt på grunn av sykt barn (pleiepenger). Pleiepenger for omsorg av sykt barn ble fjernet fra sykepengestatistikken fra 1.januar 2018.
3. Om produksjonen av statistikken, datakilder
3.1. Datakilder
Fra og med 1.kvartal 2020, hvor den nye vedtaksløsningen for utbetaling av sykepenger ble tatt i bruk, bygger dataene på en kombinasjon av Infotrygd og NAVs nye vedtaksløsning for sykepenger. En slik kombinasjon gjorde det mulig å reetablere sykepengestatistikken. NAV planlegger for at flest mulig utbetalingssaker skal gå i den nye vedtaksløsningen i tiden fremover. På sikt planlegges det med at Infotrygd fases ut og at alle saker håndteres i ett system.
Statistikkregistrene for sykepenger dannes månedlig og legger grunnlaget for kvartals- og årsfiler. Statistikken publiseres kvartalsvis på www.nav.no. Den viser antall sykepengedager, sykepengetilfeller, samt sykepengetilfeller med oppbrukt sykepengerett. Det gis fordelinger etter kjønn, alder, bosted, diagnose og næring.
4. Begreper, kjennemerker og grupperinger
4.1. Definisjoner av sentrale begreper
Sykepengetilfelle: Ethvert tilfelle av utbetalte sykepenger, uavhengig av varighet. Ved et opphold mellom sykmeldingene, kan samme person ha flere sykepengetilfeller innenfor samme kvartal. Et sykepengetilfelle er basert på at penger er utbetalt fra NAV, ikke på perioden som sykmeldingen dekker.
Sykepengedag: Dager som er erstattet av folketrygden. Både utbetaling og refusjon av sykepenger kan skje i kvartalet etter at sykefraværet med tilhørende sykepengedager fant sted. Refusjon og utbetaling har følgelig betydning for netto antall sykepengedager i kvartalet. Sykepengedager er ikke det samme som tapte dagsverk.
Oppbrukt sykepengerett: Tilfeller der siste utbetaling av sykepenger skjer på eller etter maksdato og maksdatoen er i kvartalet. Et sykepengetilfelle med oppbrukt sykepengerett tilsvarer dermed en person som har passert maksdato og må tjene opp ny rett til sykepenger (som krever 26 uker med sammenhengende arbeidsførhet). Perioder tre år tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av sykepengeperiodene. Et sykepengetilfelle med oppbrukt sykepengerett vil dermed ikke nødvendigvis si at personen har fått sykepenger sammenhengende (52 uker) fram til maksdato.
4.2. Målevariable
Antall sykepengetilfeller
Antall sykepengedager
Antall sykepengetilfeller med oppbrukt sykepengerett
Det er ikke brukt noen nevner i noen av disse. Dette gjør at man ikke direkte kan sammenligne tall i de ulike grupperingene (f.eks. antall sykepengedager i de ulike fylkene). Det er heller ikke foretatt noen vekting av tallene for bl.a. å ta hensyn til at det i et fylke er mange innbyggere sammenlignet med et mindre fylke med færre innbyggere. Antall innbyggere vil følgelig gi utslag på både sykepengedager, -tilfeller og utbetalt beløp. Ønsker man å sammenligne de ulike fylkene vil dermed sykefraværsstatistikken gi en bedre indikasjon.
5. Feilkilder og svakheter i statistikken
Det tas hensyn til refusjon (minusbeløp), som kan redusere antall erstattede dager i kvartalet. Men det vil alltid være tilfeller der refusjonen skjer i kvartalet etter utbetalingen. Dermed blir refusjonen med i neste kvartal. Netto antall sykepengedager vil da bli noe feil, men dette utgjør sjelden mye og er vanskelig å forhindre.
I motsetning til tapte dagsverk for sykefravær tar sykepengedager ingen hensyn til sykmeldingsgrad og stillingsprosent. Sykepengedager blir dermed mye høyere og kan ikke sammenlignes med tapte dagsverk.
I de ulike rapportene kan det forekomme små differanser, både i antall sykepengetilfeller og sykepengedager. Dette skyldes i hovedsak bruk av ulik kilde til oppbygning av de forskjellige rapportene. Ønsker man de overordnede offisielle tallene er rapporten SYKP510 (Antall sykepengedager og -tilfeller etter bosted. Kvartal) den sikreste kilden.
6. Historikk og sammenlignbarhet over tid
Sykepengestatistikken ble publisert på nav.no for første gang i 2006 med tall tilbake fra og med 4.kvartal 1996. Før dette ble sykepengestatistikk publisert i Trygdestatistisk årbok.
Statistikken ble reetablert fra og med 1.kvartal 2020. Ved behov for sykepengestatistikk fra før 2020 ligger dette tilgjengelig i arkiv på nav.no, men denne kan ikke nødvendigvis sammenlignes med den reetablerte sykepengestatistikken, grunnet endring av kilde. I den nye statistikken fra 2020 publiserer vi også flere detaljer enn hva vi gjorde tidligere, deriblant diagnoser.
Ettersom statistikken fikk en ny oppstart fra 2020 har vi foreløpig ikke det store sammenligningsgrunnlaget i den nye statistikken. Sammenligningsgrunnlaget vil bli større over tid og vi kan etter hvert sammenligne samme kvartal gjennom flere år.
Ny næringsstruktur fra 2009
Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard (SN2007). Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard (SN2002) for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.
I SN2007 benyttes i stor grad samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden (SN2002). Men det ble blant annet laget en ny hovednæring, «Informasjon og kommunikasjon», som omfattet virksomheter som tidligere var i ulike andre næringer.