Pleiepenger sykt barn

Året 2025

Tabeller

Økningen i antall mottakere av pleiepenger bremser opp

I løpet av 2025 mottok 27 800 personer pleiepenger for et sykt barn. Det er en svak økning på 430 mottakere sammenlignet med 2024. De siste syv årene har antallet mottakere av pleiepenger økt kraftig, og sammenlignet med 2020 har antallet mottakere og antallet barn mer enn doblet seg. Denne økningen har nå flatet ut.

En pleiepengemottaker kan ha flere barn det utbetales pleiepenger for, og et barn kan ha flere omsorgspersoner. Derfor vil ikke antallet mottakere og antallet barn være likt. I 2025 ble det utbetalt pleiepenger for 21 900 barn. Som for mottakerne er dette en mindre økning sammenlignet med 2024, og er en utflating av den økningen vi har sett de siste årene. 

Flest barn under 1 år med pleiepenger

Det er flest barn under 1 år som det blir utbetalt pleiepenger for. I 2025 var 14 prosent av barna under ett år. 27 prosent var mellom 1 og 5 år, ytterligere 27 prosent mellom 6 og 11 år, og 31 prosent var mellom 12 og 17 år. I spesielle tilfeller kan det også utbetales pleiepenger for et barn over 18 år. I 2025 gjaldt det 203 personer. Det tilsvarer 1 prosent av de omsorgstrengende. Les mer her.

Flest pleiepengedager til de eldste barna og til barn med kreftdiagnoser

I 2025 var gjennomsnittlig antall dager med pleiepenger 83,9 dager, en økning på 8,6 dager sammenlignet med 2024. De eldste barna har de lengste pleiepengeperiodene, mens de yngste barna har de korteste. Barn under ett år hadde i gjennomsnitt 49,5 pleiepengedager, mens 16-åringene hadde 114,3 dager. Barn i alderen 5-8 år hadde den største økningen i 2025, med 17 flere dager enn i 2024.

Når vi ser på diagnosegrupper hadde barn med kreftdiagnoser flest pleiepengedager, med 176,7 dager i gjennomsnitt i 2025. Deretter følger barn med psykiske lidelser (128,9 dager) og barn med sykdommer i nervesystemet (127,8 dager). Sammenlignet med 2024 var det størst økning for barn med sykdommer i fordøyelsessystemet (+ 10,7 dager) og sykdommer i nervesystemet (+10,3 dager). 

En tredjedel av barna hadde en psykisk diagnose

Selv om både antall mottakere og antall barn har stabilisert seg, har antallet barn med en psykisk diagnose økt betydelig. I 2025 hadde 29 prosent av barna en psykisk diagnose. Dette tilsvarer 6 300 barn, en økning på 1 000 barn fra 2024. De diagnosegruppene der antallet gikk ned var sykdommer i åndedrettssystemet, og den mer generelle kategorien «Kontakt med helsevesenet». 

Det er store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene og kjønn når det gjelder diagnosefordeling. Som hovedtrekk har barn under ett år oftest diagnoser knyttet til tilstander som oppstår i perinatalperioden, barn mellom 2 og 6 år har som oftest luftveislidelser, mens blant eldre barn er psykiske diagnoser mest utbredt. Flere detaljer finnes i artikkelen Fra spedbarn til tenåringer: hva pleiepengebruken sier om barns sykdommer | Arbeid og velferd

Fakta

Pleiepenger for syke barn er en ordning som skal sikre omsorgspersoner arbeidsinntekt når de må være borte fra jobb for å passe barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie ved sykdom og skade. Til forskjell fra «sykt barn-dager», må barnet ha en legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten eller fra en sykehuslege for at omsorgspersonen skal ha rett på ytelsen.

Dersom en person har omsorg for en utviklingshemmet person over 18 år som også har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, kan det gis pleiepenger, jf. folketrygdloven §9-10.

Ordningen gjennomgikk store endringer i perioden 2017-2019 slik at flere fikk rett på pleiepenger. Dette førte til en stor økning i antall mottakere. Les mer her.