Diagnoser uføretrygd
Statistikk per desember 2017
Statistikknotat
Tabeller
- Mottakere av uføretrygd etter diagnose, alder og kjønn. I prosent og antall. 2017
- Mottakere av uføretrygd etter diagnose, kjønn og periode. 2011-2017. I prosent og antall (xlsx)
- Nye mottakere av uføretrygd etter diagnose, alder og kjønn. I prosent og antall. 2017
- Nye mottakere av uføretrygd etter diagnose, kjønn og periode. 2013-2017. I prosent og antall (xlsx)
Utviklingen
Per 31. desember 2017 var 64,1 prosent av de uføretrygdede enten uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse (37,7 %), eller en muskel- og skjelettsykdom (26,4 %). Andre større diagnosegrupper var sykdommer i nervesystemet (8,4 %), skader, forgiftninger og vold (5,4 %), sirkulasjonssykdommer (4,4 %), svulster (3,0 %) og medfødte misdannelser og kromosomavvik (2,2 %). Alle andre diagnoser utgjorde om lag 12,5 prosent.
Fra 2000 til 2017 var det en vekst i andelen med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser på 8,2 prosentpoeng, samtidig gikk andelen med muskel- og skjelettsykdommer ned med 6,9 prosentpoeng. Denne utviklingen henger sammen med at sammensetningen av uførepopulasjonen endres over tid ved at mange av de yngre som kommer inn i uføreordningen har en psykisk lidelse/atferdsforstyrrelse, mens de eldre som går ut oftere har en muskel- og skjelettsykdom.
De uføretrygdedes diagnosemønster varierer med hensyn til kjønn og alder. De vanligste diagnosene for uføretrygdede menn og kvinner er innenfor psykisk lidelser og atferdsforstyrrelser (42,8 % for menn og 34,0 % for kvinner). For kvinner var det deretter mange som hadde en diagnose innenfor gruppen av muskel- og skjelettsykdommer (31,6 %). For menn forekommer muskel- og skjelettsykdommer i mindre grad. 19,2 prosent av mennene har slike diagnoser.
Fakta
Om koding av uførediagnoser
Uførediagnoser blir kodet på basis av innsendte legeerklæringer. Arbeidet blir utført av en egen kodeenhet under ledelse av overlege. Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 (International Classification of Diseases). Diagnosekoding gjøres manuelt og det er derfor flere års etterslep i diagnosestatistikken.
Det er primærdiagnoser som omtales i statistikknotatet, det vil si den medisinske årsaken til at uføretrygd blir innvilget. I 2012 ble grupperingen av enkeltdiagnoser noe endret (se diagnosenotat for 2013).
Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 ICD-9 ble benyttet i perioden 1.4.1987-31.12.1997. Noen år har det vært mangelfull innsending av legeerklæringer, og dette medfører høyere andel med ”Diagnose mangler”. Det påvirker i størst grad diagnosefordelingen blant nye uføretrygdede.