Hjelpestønad

Du eller barnet ditt kan ha rett til hjelpestønad

• ved behov for tilsyn og pleie på grunn av den medisinske situasjonen. Du eller barnet må ha hjelp til personlige gjøremål som andre ikke trenger
• hvis hjelpebehovet varer i 2-3 år eller mer og skyldes den medisinske tilstanden
• hvis pleien eller tilsynet blir gjort av privatpersoner, som for eksempel ektefelle, barn, foreldre, fosterforeldre, slektninger, naboer eller andre
• hvis du er medlem i folketrygden

Barnet kan ha rett til hjelpestønad selv om barnet er innlagt på sykehus.

For å ha rett til hjelpestønad, må utgiftene til pleie og tilsyn minst tilsvare sats 1, som er 1 296  kroner per måned. Beløpet er ment å dekke 2–2,5 timer privat hjelp per uke.

Hjelpestønad sats 1 er det høyeste beløpet som blir utbetalt til personer over 18 år.

Når en i familien har et hjelpe- og omsorgsbehov, forventes det at andre familiemedlemmer gir noe ubetalt hjelp. NAV tar hensyn til det når vi vurderer retten til hjelpestønad.

Omsorgsstønad

Hvis barnet mottar hjelpestønad, og den som har pleie og tilsyn mottar omsorgsstønad, har kommunen mulighet til å redusere omsorgsstønaden. Omsorgsstønaden kan bli redusert med et like stort beløp som hjelpestønaden.

Kommunen kan kreve at du har søkt om hjelpestønad før de vurderer om du kan få omsorgsstønad. Du kan likevel søke om omsorgsstønad samtidig som du søker hjelpestønad.

Du eller barnet kan få hjelpestønad for å dekke utgifter / skaffe privat hjelp til personlige hjelpebehov.

Eksempler er pleie- og tilsynsbehov når du eller barnet

• må ha tilsyn og hjelp
• må ha hjelp til personlig stell og hygiene
• må ha hjelp til å spise

Hjelpebehovet kan også være stimulering, opplæring og trening.

Hvis barnet ditt har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det ordinær hjelpestønad dekker, kan barnet få forhøyet hjelpestønad.

Hva får du og barnet ditt ikke stønad til?

Du eller barnet kan ikke få hjelpestønad til

• praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp
• hjelp når andre offentlige instanser dekker dette, for eksempel hjemmesykepleie. Det gjelder selv om du må betale egenandel til kommunen for tjenesten
• behandling hos profesjonelle tilbydere av personlige tjenester som terapeuter med mer

Det er ingen grense for hvor lenge du eller barnet kan få hjelpestønad, men behovet for tilsyn og pleie kan endre seg.

Behovet for stønaden kan endre seg, derfor kan du få beskjed fra NAV om at vi vil vurdere stønaden på nytt.

Hjelpestønaden blir utbetalt en gang per måned.

Stønaden til barn blir utbetalt til den bankkontoen som foreldrene eller vergen bestemmer. Kontoen kan være i navnet til en av foreldrene, vergen eller barnet.

For å registrere kontonummer til barn, må du fylle ut skjemaet melding om nytt bankkontonummer og sende det i posten til NAV.

Er du over 18 år, kan du endre kontonummeret på Ditt NAV.

I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.

Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.

Utbetalinger til barn

Du kan ringe NAV og få informasjon om utbetalinger som gjelder barnet ditt.

Er du over 18 år, kan du se utbetalinger i din utbetalingsoversikt.

Hvis du ikke har registrert et kontonummer på Ditt NAV, vil du få et utbetalingskort i posten et par dager etter den faste utbetalingsdatoen.

Vil du slippe å gå i banken med utbetalingskort, må du registrere et kontonummer på Ditt NAV, eller sende melding om kontonummeret ditt i posten.

Feriepenger

Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.

Skatt

Det blir ikke trukket skatt.

Årsoppgave

Barnet vil få årsoppgave.

Hvis behovet for hjelpestønad endrer seg, må du melde fra til NAV.

Du må også melde fra hvis du eller barnet ditt får endringer i helsetilstanden, eller hvis utgiftene endrer seg, eller hvis du planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet. Det kan ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV.

Barnet beholder hjelpestønaden under sykehusopphold.

Som hovedregel skal pleieforholdet være på plass før du søker. Hvis du har dårlig råd, kan NAV godta at pleieforholdet starter samtidig med første utbetaling av hjelpestønaden.

I søknaden må du opplyse hvilken lege eller leger som behandler deg/barnet og legens adresse. Du trenger ikke sende inn legeopplysninger.

Du får beskjed underveis i søknaden hvis du må dokumentere noen av opplysningene dine.

Du kan ta kontakt med NAV hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet.

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.

Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.