Varslingshjelpemidler

Hvis du har kognitive vansker, har epilepsi, får andre typer anfall eller har behov for å kunne tilkalle andre i husstanden, kan det være aktuelt for deg å søke om varslingshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral.

Du kan få påminnelser eller varsler hvis du trenger beslutningsstøtte når du er i ferd med å gjøre en uønsket handling, som å gå ut om natten. Beslutningsstøtten kan for eksempel gis i form av opplest talebeskjed.

Tilsvarende kan du få et system som varsler andre personer hvis du er i ferd med å gjøre en uønsket handling, som å åpne ytterdøren om natten.

Dersom du må tilkalle andre i husstanden når du har behov for hjelp, finnes det løsninger for dette.

Kognitive vansker

Hvis du har vansker med å huske å skru av kokeplater, stekeovn eller andre husholdningsapparater etter bruk, kan du for eksempel søke om  komfyrvakt og tidsur.

Epilepsi

Hvis du har epilepsi kan du ha behov for at andre blir varslet når du får et anfall. Det finnes epilepsivarsling for seng og stol, og innendørs og utendørs fallalarm. Du kan også få gps-basert fallararm.

Noen kan ha behov for at andre kan overvåke med lyd og bilde om du får et anfall mens du ligger i sengen. Slikt videoovervåkningsutstyr kan bare innvilges ved epilepsi og ved fare for alvorlige anfall eller hendelser. 

Kommunen eller NAV?

Hvis du trenger varslingshjelpemidler som fungerer som beslutningsstøtte for deg selv eller som varsler noen du bor sammen med, vil dette vanligvis være NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar. 

Trygghetsalarm og varslingshjelpemidler som varsler personer utenfor eget hjem, er et kommunalt ansvar. Dette gjelder også på omsorgsboliger og bofellesskap der varslingen går til personer som er kommunalt ansatt. 

Unntaket fra dette er gps-basert fallalarm for personer med epilepsi. Dette kan NAV innvilge stønad til uavhengig av hvem som skal motta varslet. I søknaden må du oppgi hvem som skal få varsel og gi nødvendig hjelp når alarmen blir aktivert.

Siden enkelte typer varsling kan virke inngripende på ditt privatliv, må det vurderes og begrunnes nøye hvor nødvendig hjelpemiddelet er. 

Funksjonsvanskene må være varige. Varig betyr at vanskene er permanente eller har vart i over 2 år. Ved kortvarige funksjonsvansker kan du få hjelpemidler av kommunen du bor i.

En fagperson, for eksempel lege, ergoterapeut eller psykolog, må dokumentere funksjonsvanskene.

Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap, uavhengig av alder og hvor det skal brukes.

Vanlige varslingshjelpemidler er komfyrvakt, tidsur, epilepsivarsling og systemer som varsler om at du trenger hjelp.

Systemene kan fungere som beslutningsstøtte ved at du får et varsel eller en påminnelse, eller det kan varsle en pårørende. 

NAV kan også låne ut gps-baserte orienteringshjelpemidler som er spesielt tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse.

Ulike former for videoovervåkningsutstyr kan lånes ut som hjelpemiddel for å oppdage og varsle om epileptiske anfall eller andre alvorlige anfall eller hendelser. 

Hjelpemiddeldatabasen.no gir en oversikt over de vanligste varslingshjelpemidlene som lånes ut av NAV Hjelpemiddelsentral.

På kunnskapsbanken.net kan du lese mer om betydningen av å ha komfyrvakt.

Utprøving

Hvis du har behov for å prøve ut ulike hjelpemidler, kan du komme til din lokale NAV Hjelpemiddelsentral for utprøving. Hjelpemiddelformidler i kommunen vil organisere dette for deg.

Fullmakt til å søke om hjelpemidler

Du kan la en fagperson (for eksempel kommunal hjelpemiddelformidler eller ergoterapeut) få fullmakt til å fylle ut og sende inn søknaden på dine vegne. Da vil din signatur på dette skjemaet erstatte signaturen på selve søknadsskjemaet.

Du kan få innvilget hjelpemiddelet skriftlig eller muntlig. Avslag gis alltid skriftlig.

Kommunen eller NAV?

Hvis du trenger varslingshjelpemidler som fungerer som beslutningsstøtte for deg selv eller som varsler noen du bor sammen med, vil dette vanligvis være NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar. 

Trygghetsalarm og varslingshjelpemidler som varsler personer utenfor eget hjem, er et kommunalt ansvar. Dette gjelder også på omsorgsboliger og bofellesskap der varslingen skjer til personer som er kommunalt ansatt. 

Unntaket fra dette er gps-basert fallalarm for personer med epilepsi. Dette kan NAV innvilge stønad til uavhengig av hvem som skal motta varslet. I søknaden må du oppgi hvem som skal få varsel og gi nødvendig hjelp når alarmen blir aktivert.

Siden enkelte typer varsling kan virke inngripende på ditt privatliv, må det vurderes og begrunnes nøye hvor nødvendig hjelpemiddelet er. 

Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt mottakssted. Kommunen kontakter deg når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg. 

Kommunen eller den som står oppført som opplærings- og oppfølgingsansvarlig sørger for å tilpasse hjelpemidlet, og gi nødvendig opplæring i bruken av det.

Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemidlet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Ta godt vare på hjelpemidlet. 

Les bruksanvisningen som følger med hjelpemiddelet. Du har selv ansvar for enkelt vedlikehold, som å bytte batteri, oppdatere programvare og holde hjelpemiddelet rent. I noen tilfeller kan det være opplærings- og oppfølgingsansvarlig som har dette ansvaret.

Hvis hjelpemidlet går i stykker, det oppstår feil eller problemer, ta kontakt med din kontaktperson i kommunen. Hvis de ikke kan hjelpe deg, kontakter de NAV Hjelpemiddelsentral. I noen tilfeller kan leverandør gi brukerstøtte. Behov for reparasjon må alltid avklares med NAV Hjelpemiddelsentral. Reparasjon og vedlikehold må utføres av fagfolk. 

Levere tilbake

Dersom du ikke lenger bruker hjelpemiddelet ditt skal du levere det tilbake. Du kan kontakte kommunen eller hjelpemiddelsentralen der du bor om dette.

Ved behov kan hjelpemiddelet tas med på reise i inn- og utland.

Dersom hjelpemiddelet blir ødelagt på reise i Norge kan du kontakte nærmeste NAV Hjelpemiddelsentral.

Er du på reise i utlandet må du vente til du er tilbake, før du kan få hjelpemiddelet reparert. Når du kommer hjem, henvend deg til din kontaktperson i kommunen. Hvis de ikke kan hjelpe deg, kontakter de NAV Hjelpemiddelsentral.

Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet. 

Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet. 

Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.