Varslingshjelpemidler
HJELPEMIDDEL
|Oppdatert 6. desember 2023
Kort om varslingshjelpemidler
Påminnelser og varsling til deg selv, din familie eller andre personer i hjemmet ditt. Det kan være blant annet komfyrvakt, tidsur og epilepsivarsling.
Du får låne hjelpemidlene av NAV Hjelpemiddelsentral.
Varslingshjelpemidler kan være aktuelt for deg som
Innhold
Kort om varslingshjelpemidler
Påminnelser og varsling til deg selv, din familie eller andre personer i hjemmet ditt. Det kan være blant annet komfyrvakt, tidsur og epilepsivarsling.
Du får låne hjelpemidlene av NAV Hjelpemiddelsentral.
Varslingshjelpemidler kan være aktuelt for deg som
Hvem kan få?
Hvis du har kognitive vansker, har epilepsi, får andre typer anfall eller har behov for å kunne tilkalle andre i husstanden, kan det være aktuelt for deg å søke om varslingshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral.
Du kan få påminnelser eller varsler hvis du trenger beslutningsstøtte når du er i ferd med å gjøre en uønsket handling, som å gå ut om natten. Beslutningsstøtten kan for eksempel gis i form av opplest talebeskjed.
Tilsvarende kan du få et system som varsler andre personer hvis du er i ferd med å gjøre en uønsket handling, som å åpne ytterdøren om natten.
Dersom du må tilkalle andre i husstanden når du har behov for hjelp, finnes det løsninger for dette.
Kognitive vansker
Hvis du har vansker med å huske å skru av kokeplater, stekeovn eller andre husholdningsapparater etter bruk, kan du for eksempel søke om komfyrvakt og tidsur.
Epilepsi
Hvis du har epilepsi kan du ha behov for at andre blir varslet når du får et anfall. Det finnes epilepsivarsling for seng og stol, og innendørs og utendørs fallalarm. Du kan også få gps-basert fallararm.
Noen kan ha behov for at andre kan overvåke med lyd og bilde om du får et anfall mens du ligger i sengen. Slikt videoovervåkningsutstyr kan bare innvilges ved epilepsi og ved fare for alvorlige anfall eller hendelser.
Kommunen eller NAV?
Hvis du trenger varslingshjelpemidler som fungerer som beslutningsstøtte for deg selv eller som varsler noen du bor sammen med, vil dette vanligvis være NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar.
Trygghetsalarm og varslingshjelpemidler som varsler personer utenfor eget hjem, er et kommunalt ansvar. Dette gjelder også på omsorgsboliger og bofellesskap der varslingen går til personer som er kommunalt ansatt.
Unntaket fra dette er gps-basert fallalarm for personer med epilepsi. Dette kan NAV innvilge stønad til uavhengig av hvem som skal motta varslet. I søknaden må du oppgi hvem som skal få varsel og gi nødvendig hjelp når alarmen blir aktivert.
Siden enkelte typer varsling kan virke inngripende på ditt privatliv, må det vurderes og begrunnes nøye hvor nødvendig hjelpemiddelet er.
Generelle vilkår
Funksjonsvanskene må være varige. Varig betyr at vanskene er permanente eller har vart i over 2 år. Ved kortvarige funksjonsvansker kan du få hjelpemidler av kommunen du bor i.
En fagperson, for eksempel lege, ergoterapeut eller psykolog, må dokumentere funksjonsvanskene.
Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap, uavhengig av alder og hvor det skal brukes.
Hva kan du få?
Vanlige varslingshjelpemidler er komfyrvakt, tidsur, epilepsivarsling og systemer som varsler om at du trenger hjelp.
Systemene kan fungere som beslutningsstøtte ved at du får et varsel eller en påminnelse, eller det kan varsle en pårørende.
NAV kan også låne ut gps-baserte orienteringshjelpemidler som er spesielt tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse.
Ulike former for videoovervåkningsutstyr kan lånes ut som hjelpemiddel for å oppdage og varsle om epileptiske anfall eller andre alvorlige anfall eller hendelser.
Hjelpemiddeldatabasen.no gir en oversikt over de vanligste varslingshjelpemidlene som lånes ut av NAV Hjelpemiddelsentral.
På kunnskapsbanken.net kan du lese mer om betydningen av å ha komfyrvakt.
Søknad og dokumentasjon
Ta kontakt med kommunen du bor i, for eksempel ergoterapi- eller fysioterapitjenesten, PPT, skole, helsepersonell eller lege.
Kommunen har ansvar for å hjelpe deg med hjelpemidler og tilrettelegging i hjem, fritid, skole og barnehage. Har du en kontaktperson i kommunen, bør du først kontakte denne personen.
Som oftest er det best at kommunal hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden på dine vegne. Da har vedkommende ansvar for å bidra med opplæring og oppfølging.
Du må skrive under på søknaden eller på et fullmaktsskjema.
Selv om det kan være ventetid hos kommunen, kan det ofte lønne seg å vente framfor å søke selv. Dette er fordi en god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger. Kommunale formidlere:
er godt kjent med de ulike mulighetene
kan utrede hva som passer best for deg
vet hva som trengs av dokumentasjon.
En søknad med riktig dokumentasjon, utredning og begrunnelse, vil bidra til at vi kan behandle søknaden din raskt.
Hvis du ønsker å søke selv
Vær oppmerksom på at en hjelpemiddelsøknad ofte krever god kjennskap til regelverket. Det finnes mange ulike hjelpemidler med forskjellige funksjoner og bruksområder, og det er ikke alltid enkelt å vite nøyaktig hvilket hjelpemiddel du kan ha bruk for og krav på.
Du har krav på å få søknaden din behandlet hvis du likevel ønsker å søke selv. Da er det en del ting du må passe på.
Når du skal finne hjelpemiddel:
Sjekk at det du trenger ikke er i vanlig handel. Vanlige produkter du får kjøpt i butikk/nettbutikk dekkes ikke av NAV.
Se etter produkter som er på avtale med NAV. Det kalles for rammeavtale i Hjelpemiddeldatabasen.
Produkter som er rangert som nummer en må vurderes først. Lavere rangerte produkter må begrunnes spesielt.
Du kan få andre hjelpemidler, hvis produkter som er på avtale med NAV ikke dekker behovet ditt. Da må dette begrunnes spesielt.
Søknaden må inneholde en god forklaring på behovet ditt, og begrunnelse for hvorfor du trenger dette hjelpemiddelet.
Det må komme fram at en person har påtatt seg et opplærings- og oppfølgingsansvar for hjelpemiddelet overfor deg som bruker. Som oftest er dette en kommunal terapeut, men hvis du søker uten hjelp fra kommunen har du anledning til å føre opp deg selv. NAV Hjelpemiddelsentral vil vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er tilstrekkelig.
Trenger du hjelp til å vurdere eller prøve ut hjelpemidler, må du ta kontakt med kommunen.
Når du søker hjelpemidler til arbeidsplassen eller høyere utdanning må du søke selv. Hvis det gjelder arbeidsplass, bør du søke i samarbeid med arbeidsgiver og eventuelt bedriftshelsetjenesten.
Noe kan inngå i arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt (Lovdata.no). Både arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten eller du selv kan ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral som kan hjelpe dere med å utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen. NAV Hjelpemiddelsentral kan hjelpe deg med å fylle ut søknaden.
Er du arbeidssøker eller har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), kan du sammen med din veileder på NAV-kontoret kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.
Hvis du trenger hjelpemidler ved høyere utdanning, kontakter du tilretteleggingstjenesten ved høgskolen eller universitetet der du studerer. Du kan også ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i det fylket studiestedet ditt tilhører.
- Bekreftelse fra fagperson på at du har en funksjonsvanske som hjelpemiddelet vil avhjelpe.
- Bekreftelse på hvem som har påtatt seg ansvaret for opplæring og oppfølging av hjelpemidlet. Det er som oftest noen i kommunen din som har dette ansvaret.
- For noen hjelpemidler krever NAV et utfylt tilleggsskjema (T13 Kognitivt hjelpemiddel). Hjelpemiddelformidler i kommunen har oversikt over tilleggsskjemaene. Du kan også kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.
Utprøving
Hvis du har behov for å prøve ut ulike hjelpemidler, kan du komme til din lokale NAV Hjelpemiddelsentral for utprøving. Hjelpemiddelformidler i kommunen vil organisere dette for deg.
Fullmakt til å søke om hjelpemidler
Du kan la en fagperson (for eksempel kommunal hjelpemiddelformidler eller ergoterapeut) få fullmakt til å fylle ut og sende inn søknaden på dine vegne. Da vil din signatur på dette skjemaet erstatte signaturen på selve søknadsskjemaet.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak.
I spesielt krevende saker, eller saker der vi ikke har fått fullstendige og riktige opplysninger, kan saksbehandlingstiden bli lengre enn vi først har oppgitt.
Leveringstid for hjelpemiddelet kommer i tillegg til saksbehandlingstiden.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad om hjelpemiddel til dagligliv | 17 dager |
Søknad om hjelpemiddel til arbeidsliv | 21 dager |
Du kan få innvilget hjelpemiddelet skriftlig eller muntlig. Avslag gis alltid skriftlig.
Kommunen eller NAV?
Hvis du trenger varslingshjelpemidler som fungerer som beslutningsstøtte for deg selv eller som varsler noen du bor sammen med, vil dette vanligvis være NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar.
Trygghetsalarm og varslingshjelpemidler som varsler personer utenfor eget hjem, er et kommunalt ansvar. Dette gjelder også på omsorgsboliger og bofellesskap der varslingen skjer til personer som er kommunalt ansatt.
Unntaket fra dette er gps-basert fallalarm for personer med epilepsi. Dette kan NAV innvilge stønad til uavhengig av hvem som skal motta varslet. I søknaden må du oppgi hvem som skal få varsel og gi nødvendig hjelp når alarmen blir aktivert.
Siden enkelte typer varsling kan virke inngripende på ditt privatliv, må det vurderes og begrunnes nøye hvor nødvendig hjelpemiddelet er.
Utlevering av hjelpemidler
Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt mottakssted. Kommunen kontakter deg når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg.
Kommunen eller den som står oppført som opplærings- og oppfølgingsansvarlig sørger for å tilpasse hjelpemidlet, og gi nødvendig opplæring i bruken av det.
Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemidlet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.
Reparasjon, service og vedlikehold
Ta godt vare på hjelpemidlet.
Les bruksanvisningen som følger med hjelpemiddelet. Du har selv ansvar for enkelt vedlikehold, som å bytte batteri, oppdatere programvare og holde hjelpemiddelet rent. I noen tilfeller kan det være opplærings- og oppfølgingsansvarlig som har dette ansvaret.
Hvis hjelpemidlet går i stykker, det oppstår feil eller problemer, ta kontakt med din kontaktperson i kommunen. Hvis de ikke kan hjelpe deg, kontakter de NAV Hjelpemiddelsentral. I noen tilfeller kan leverandør gi brukerstøtte. Behov for reparasjon må alltid avklares med NAV Hjelpemiddelsentral. Reparasjon og vedlikehold må utføres av fagfolk.
Bytte og levere tilbake hjelpemiddel
Du kan kun bytte til et tilsvarende hjelpemiddel. Hvis hjelpemiddelet ditt er utslitt eller noe er ødelagt, må du selv kontakte kommunal servicetekniker for å få en vurdering før du kan be om bytte.
Trenger du et annet hjelpemiddel, må du søke på nytt. Er du i tvil om du skal bytte eller søke, kan du kontakte kommunen du bor i.
Skal du bytte fastmonterte hjelpemidler må du søke på nytt, og kan ikke bruke bytteskjemaet.
Levere tilbake
Dersom du ikke lenger bruker hjelpemiddelet ditt skal du levere det tilbake. Du kan kontakte kommunen eller hjelpemiddelsentralen der du bor om dette.
Ta med hjelpemiddel på reise
Ved behov kan hjelpemiddelet tas med på reise i inn- og utland.
Dersom hjelpemiddelet blir ødelagt på reise i Norge kan du kontakte nærmeste NAV Hjelpemiddelsentral.
Er du på reise i utlandet må du vente til du er tilbake, før du kan få hjelpemiddelet reparert. Når du kommer hjem, henvend deg til din kontaktperson i kommunen. Hvis de ikke kan hjelpe deg, kontakter de NAV Hjelpemiddelsentral.
Forsikring og tyveri
Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet.
Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet.
Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.
Refusjon av reiseutgifter
Du kan søke om å få dekket reiseutgifter hvis du har reist på grunn av:
- Utprøving av hjelpemidler
- Reparasjon av spesialutstyr
- Periodisk kontroll av spesialutstyr
For refusjon av reiser til sykehus og andre tjenester som administreres av helseforetakene, søker du hos pasientreiser.no.
Klagerettigheter
Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Mer om
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 17 uker |
Klage til NAV Klageinstans | 18 uker |
Anke til NAV Klageinstans | 18 uker |
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Skriv til oss
Svartid er noen arbeidsdager. Vil du ha svar raskere, kan du bruke chat.