Varmehjelpemidler

Varmehjelpemidler kan være aktuelt for deg som får unormalt bleke eller blålige fingre eller tær når du blir utsatt for kulde (cyanose). Blekheten eller blåligheten i huden kommer på grunn av redusert blodgjennomstrømming. En rekke ulike diagnoser og skader kan gi denne tilstanden, blant annet amputasjon, kuttskader og Rayndards syndrom.

Du må ha prøvd ut eller vurdert om det er tilstrekkelig med andre og rimeligere tiltak, før du kan få varmehjelpemidler av NAV. 

Generelle vilkår :

• Du må ha behov for hjelpemiddelet på grunn av  bevegelsesvansker.
• Funksjonsvansken må være varig. Med varig mener vi at vanskene har en varighet på mer enn to år.
• Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet.
• Du må være medlem i folketrygden

Du kan få varmehjelpemidler til hender og føtter. Det vil si spesialutviklede votter, hansker, sokker og skosåler. Det finnes ulike typer, varianter og modeller, som for eksempel innerhansker, joystickvotter, termosokker og knestrømper.

Utstyret har varmetråder som varmes opp av batterier som er plassert i en lomme på hjelpemiddelet. Disse må lades opp mellom bruk og har begrenset varighet. Derfor vil du alltid få med et ekstra sett med batterier, slik at du får ladet samtidig som du bruker hjelpemiddelet.

Du kan få varmehjelpemidler til alle arenaer, som dagligliv, arbeid, utdanning, skole og barnehage. Du kan få et ekstra sett hvis du kan begrunne årsaken til at du trenger dette.

Hvis du trenger utstyr i andre størrelser enn det som er standard, kan du få hjelpemiddelet spesialsydd til dine mål. Da er det viktig at du fyller ut måleskjemaet som du finner på hjelpemiddeldatabasen eller leverandørens nettsider.

Du kan lese mer om de vanligste varmehjelpemidlene på hjelpemiddeldatabasen.no.

NAV låner kun ut varmehjelpemidler til hender og føtter, du kan ikke få varmetepper eller klær.

Det finnes en del varmehjelpemidler å få kjøpt i vanlige butikker, og dette kan du ikke få utlånt eller dekket av NAV.

Til jobb eller høyere utdanning

For hjelpemidler på jobb, bør du involvere arbeidsgiver og en eventuell bedriftshelsetjeneste.

Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral, som vil utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler og tilrettelegging av arbeidsplassen.

Er du arbeidssøker eller har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), kan du sammen med din veileder på NAV-kontoret kontakte NAV Hjelpemiddelsentral.

Hvis du trenger hjelpemidler ved høyere utdanning, kontakter du tilretteleggingstjenesten ved studiestedet. Du kan også ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i fylket du studerer i. 

Ta kontakt med den kommunale helsetjenesten, for eksempel en fysio- eller ergoterapeut.

Kommunen du bor i har ansvar for å hjelpe deg med hjelpemidler og tilrettelegging i hjem, fritid, skole og barnehage. Har du en kontaktperson i kommunen, bør du først kontakte denne personen.

Som oftest er det også best at kommunal hjelpemiddelformidler skriver og begrunner søknaden på dine vegne. Da har vedkommende ansvar for å bidra med opplæring og oppfølging.

Du må skrive under på søknaden eller på et fullmaktsskjema. 

Selv om det kan være  ventetid hos kommunen, kan det ofte lønne seg å vente framfor å søke selv. Dette er fordi en god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger. Kommunale formidlere 

• er godt kjent med de ulike mulighetene 
• kan utrede hva som passer best for deg 
• vet hva som trengs av dokumentasjon
• kan henvise deg til NAV Hjelpemiddelsentral for å prøve ut hjelpemiddelet.

En søknad med riktig dokumentasjon, utredning og begrunnelse, vil bidra til at NAV Hjelpemiddelsentral kan behandle søknaden din raskt.

Fullmakt til å søke om hjelpemidler

Du kan la en fagperson (for eksempel kommunal hjelpemiddelformidler eller ergoterapeut) få fullmakt til å fylle ut og sende inn søknaden på dine vegne. Da vil din signatur på dette skjemaet erstatte signaturen på selve søknadsskjemaet.

Etter at du har søkt

Du får skriftlig vedtak når NAV Hjelpemiddelsentral har behandlet søknaden din.

Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager. Kommunen tar kontakt når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg.

Leveringstiden på hjelpemidlene varierer og avhenger av flere faktorer.

Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, vil du få det ved utlevering.

Om det haster å få hjelpemiddelet, kan du avtale med NAV Hjelpemiddelsentralen at du henter det selv.

Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Hvis du ikke trenger hjelpemiddelet lenger, skal du levere det tilbake. Ta kontakt med kommunen du bor i eller NAV Hjelpemiddelsentral.

Du har selv ansvar for å rengjøring og normalt vedlikehold av hjelpemidlene dine. Les brukerveiledningen som følger med produktet. 

I noen tilfeller kan det være opplærings- og oppfølgingsansvarlig som har dette ansvaret. 

Hvis hjelpemiddelet går i stykker, tar du kontakt med tekniker i egen kommune. Reparasjon må utføres av fagfolk. 

Om du ikke får kontakt med kommunen og har akutt behov for reparasjon av hjelpemiddel, har NAV Hjelpemiddelsentral en vakttelefon du kan ringe mellom klokken 08.00 og 24.00. 

Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må du ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner. 

I utgangspunktet kan du ta med hjelpemidlene dine på ferier og kortere opphold i EØS-land. Du bør likevel ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral før du reiser til utlandet, i tilfelle det skulle skje noe med hjelpemidlet underveis.

Hvis du reiser med fly og hjelpemiddelet blir skadet på flyturen, må du sørge for å få en kvittering eller bekreftelse fra flyselskapet på skaden. Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral.

Skal du på lengre opphold i utlandet, eller til et land utenfor EØS-området, kan du lese mer om å ta med hjelpemidler på reise på denne siden.

Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet. 

Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet. 

Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.