Nav utbetalte 676 milliarder kroner i ytelser og alderspensjon i 2025. Det er en økning på 42 milliarder kroner fra året før.
Omfanget tilsvarer utbetalinger på knapt 1,3 millioner kroner hvert eneste minutt gjennom året.
2,8 millioner personer, som utgjør 51 prosent av befolkningen i Norge, mottok en ytelse fra Nav minst én gang i løpet av 2025. I tillegg var det 115 000 personer bosatt i utlandet som mottok penger fra Nav.
– Over halvparten av befolkningen får minst én utbetaling fra Nav i løpet av året, og de aller fleste av oss får penger av Nav i løpet av livet. Det viser hvor viktige Nav er i folks liv og i det norske samfunnet, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli.
Omtrent halvparten av pengene Nav utbetaler er alderspensjon. Det er over 1 million pensjonister i Norge, og bare i 2025 ble det over 70 000 nye pensjonister.
Figur 1. Utbetalte ytelser fra Nav. Innland og utland. Milliarder kroner. Lønnsvekstjustert (2025-kroner) og nominelle beløp. 2013-2025
233 000 kroner per mottaker, men mindre for kvinner
Dersom utbetalingene hadde vært likt fordelt på alle som mottok penger fra Nav i 2025, tilsvarer det 233 000 kroner per person.
Det er flere kvinner enn menn som mottar ytelser fra Nav. 58 prosent av mottakerne er kvinner, og 42 prosent er menn. Kvinner mottar imidlertid mindre beløp i gjennomsnitt, med 217 000 kroner per år mot 254 000 kroner for menn.
– Årsaken er blant annet at menn i gjennomsnitt har høyere inntekt enn kvinner, og dermed ofte får mer utbetalt i ytelser som bruker inntekt som beregningsgrunnlag. Det gjelder særlig for alderspensjon, ettersom inntektsforskjellene var større før, sier Bergli.
Samtidig er menn sjeldnere mottakere av ytelsene med lavere satser, som for eksempel barnetrygd.
Ser vi på alder, er det flest mottakere av ytelser fra Nav i aldersgruppene 60-79 år og 30-49 år.
– Blant 30-49-åringene er det familieytelser og sykepenger som utgjør mest, mens det for de eldste er alderspensjon og uføretrygd, sier Bergli.
Figur 2. Antall mottakere av ytelser fra Nav etter alder. 2025.
Lønnsvekstjustert økning på 10 milliarder kroner
Utbetalingene til personer i Norge økte med 6,5 prosent sammenlignet med året før. Veksten er høyere enn lønnsveksten og justeringen i grunnbeløpet.
Justert for lønnsveksten i 2025, var veksten i utbetalingene på omtrent 10 milliarder kroner.
– Det har vært en relativ høy vekst i utbetalingene til ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, som følge av at det de siste årene har vært en sterk vekst i mottakere av disse helseytelsene, sier Bergli.
Utbetalingene til uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) og sykepenger var til sammen på 256 milliarder kroner i 2025. Det er en økning på 6,6 prosent fra året før.
Utbetalingene i 2025 endte 2,4 milliarder kroner høyere enn prognosene til statsbudsjettet 2025. Det tilsvarer et avvik på 0,4 prosent, og viser at utbetalingene endte omtrent som forventet.
Avviket var størst for arbeidsavklaringspenger (AAP), der utgiftene endte 1,4 milliarder kroner høyere enn forventet. Det skyldes høy tilstrømming til ordningen og at færre enn antatt gikk over til uføretrygd.
Les også: 90 000 flere mottakere av helseytelser etter pandemien
Slik var veksten i de største ytelsene
Tallene under gjelder utbetalinger til personer i Norge
Utbetalingen av alderspensjon økte med 6 prosent fra 2024 og utgjorde 327 milliarder kroner i 2025. Dette er fordelt på 1 062 500 personer.
Uføretrygd er den neste største ytelsen med 131 milliarder kroner i 2025 – en økning på 7 prosent fra året før. 397 500 personer mottok uføretrygd i løpet av 2025.
Utbetalingene til sykepenger økte til 69 milliarder, som er en vekst på 4 prosent sammenlignet med 2024. 621 700 personer mottok sykepenger i løpet av 2025.
Utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 10 prosent til 51 milliarder kroner. 213 400 personer mottok AAP i løpet av 2025.
Utbetalingene av foreldrepenger økte med 9 prosent fra året før, og utgjorde 29 milliarder kroner i 2025. 162 100 personer mottok foreldrepenger i 2025.
Utbetalingene til barnetrygd økte til 28 milliarder kroner i fjor, opp med 12 prosent sammenlignet med 2024. 704 700 personer mottok barnetrygd i 2024.
Dagpengeutbetalingene økte med 15 prosent til 15 milliarder kroner. 144 000 personer mottok dagpenger i løpet av 2025.
13 milliarder utbetalt til utlandet i 2025
Av de totalt 676 milliarder kronene Nav utbetalte til personer i 2025, gikk 13 milliarder til personer bosatt i utlandet. Det tilsvarer 1,9 prosent av de samlede utbetalingene i 2025.
115 000 personer bosatt i utlandet mottok utbetaling fra Nav gjennom 2025. I gjennomsnitt mottok hver mottaker i utlandet 114 000 kroner.
Blant utbetalingene til utlandet er alderspensjon den klart største ytelsen med 67 600 mottakere og 7,3 milliarder kroner utbetalt. Deretter følger uføretrygd (2,2 mrd. kr) og sykepenger (1,4 mrd. kr). Det ble utbetalt 420 millioner kroner i dagpenger til personer bosatt i utlandet i fjor.
De fleste som mottar utbetalinger fra Nav i utlandet, oppholder seg i Europa. Landene med flest mottakere var Sverige, Polen og Danmark.
Se alle tall fra statistikken:
Utbetalinger til personer i Norge
Utbetalinger til personer i utlandet
Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.
Fakta
Endringer i satser og regelverk 2025
Endringer i grunnbeløp, satser og regelverk påvirker hvor mye mottakere får utbetalt i stønader fra Nav. De viktigste endringene i 2025 var:
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) i folketrygden økte med 4,8 prosent fra 2024 til 2025. Dette slår direkte ut i tilsvarende utgiftsøkning på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), etterlattepensjon og stønad til enslig mor eller far.
Alderspensjon reguleres med gjennomsnittet av prisvekst og lønnsvekst. I praksis er det her gjennomsnittet av Finansdepartementets anslag for forventet prisvekst og veksten i G som benyttes. Det medførte at alderspensjon i 2025 ble regulert med 3,4 prosent.
Ifølge SSB var årslønnsveksten fra 2024 til 2025 på 5,0 prosent. Det slår ut i tilsvarende utgiftsøkning for sykepenger. For dagpenger antas det normalt at utviklingen avhenger av lønnsvekst med 1 års etterslep. Det er da lønnsveksten i 2024 på 5,6 prosent som slår ut i utgiftene i 2025.
Barnetrygd var ved starten av 2025 1 766 kroner per måned. 1. mai økte satsen til 1 968 kroner. Fra 1. oktober ble det innført Finnmark og Svalbardtillegg med 500 kroner.
Se mer under satser på nav.no.
Sammenliknbarhet over tid:
Nav publiserte i mars 2025 rapporten Utviklingstrekk i folketrygden 2013–2033. Denne viser framskrivninger for Folketrygden til 2033.
Statistikken «Beløp utbetalte stønader. Tidsserie 2013-2025» er justert for lønnsvekst. Det er i hovedsak i tråd med rapporten Utviklingstrekk i folketrygden.
Øvrige statistikker på denne siden viser nominelle beløp.
Under koronakrisen ble innført en rekke midlertidige regelendringer for å avhjelpe de som ble rammet. En detaljert oversikt over alle koronaregler er publisert på side 31 i Nav-rapport nr. 5 – 2022 Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030, 2022-utgaven. Disse regelendringene ble i hovedsak faset ut i 2021. For dagpenger ble de siste regelendringene utfaset mars 2022.