Nesten halvparten av økningen skyldes at flere mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). En tredjedel skyldes at flere mottar sykepenger, mens en 23 prosent skyldes at flere mottar uføretrygd. Det viser en ny gjennomgang Nav har gjort. 

Totalt var det 676 900 personer som mottok helseytelser fra Nav ved utgangen av 2024*.

– Det er godt kjent at sykefraværet i Norge økte mye under og etter pandemien. Det har medført at flere startet å motta sykepenger, og flere har også brukt opp sykepengerettighetene på 52 uker. Det har videre ført til at flere har gått over på AAP, sier Åshild Male Kalstø i Navs kunnskapsavdeling.

Det er også en større andel av de som bruker opp sykepengerettighetene sine, som går over på AAP enn tidligere. På en annen side er det færre som går fra AAP til uføretrygd.

– For uføretrygd skjedde det meste av økningen i mottakere hovedsakelig før 2019. Likevel er det fremdeles flere som starter å motta uføretrygd enn antallet som slutter. Det gjør at også antallet som mottar uføretrygd var høyere i 2024 enn det var i 2019, sier Kalstø.

I sum bidrar dette til at andelen av befolkningen (18-66 år) som mottar en helserelatert ytelse, økte fra 17,2 prosent i 2019 til 19,1 prosent i 2024.

I 2024 utbetalte Nav 240 milliarder kroner til de tre helseytelsene til sammen. Til sammenligning var beløpet 205 milliarder i 2019, regnet i 2024-kroner (lønnsvekstjustert).  

Størst økning blant personer i 30-årene

Kvinner mottar i større grad enn menn både sykepenger, AAP og uføretrygd, men økningen har vært relativt lik blant begge kjønn.

– Når det gjelder alder, ser vi imidlertid tydelige forskjeller. Det er særlig blant personer i 30-årene at andel mottakere øker, sier Kalstø.

2019 var bunnpunktet

Det er viktig å påpeke at 2019 er et år som skiller seg ut. Fra 2010 til 2019 falt nemlig antall mottakere AAP for hvert år, frem til det begynte å øke igjen fra 2019. Også sykefraværet falt i denne perioden.  

– Det vil si at 2019 var et bunnpunkt. Når vi da sammenligner 2024 med 2019, må vi huske at 2019 var et år med lave nivåer sammenlignet med tidligere år.

Antallet AAP-mottakere lå i 2024 ett prosentpoeng lavere enn da ytelsen ble innført i 2010.

Perioden er dessuten preget av flere hendelser. I 2018 ble regelverket for AAP strammet inn, som førte til at færre startet å motta ytelsen, og at flere sluttet. Reglene ble midlertidig myknet opp under pandemien og delvis avviklet igjen i 2022. I tillegg påvirket pandemien det totale sykdomstrykket i befolkningen. 

Økning blant personer fra østeuropeiske EU-land

Det er store forskjeller når det gjelder utviklingen innen ulike landgrupper. Økningen i mottak av både sykepenger, AAP og uføretrygd er klart større for personer født i østeuropeiske EU-land.

– Andelen har vært økende i hele perioden. I 2014 var dette landgruppen med lavest andel mottakere av sykepenger, mens de i 2024 var landgruppen med høyest andel. I tillegg ser vi at andelen som bruker opp sykepengerettighetene sine, altså som har mottatt sykepenger i ett år, har økt mest for denne landgruppen, sier Kalstø.

Selv om andelen som mottar helserelaterte ytelser øker betydelig i denne landgruppen, utgjør de et fåtall i befolkningen.

– Det er ikke utviklingen innen denne landgruppen som er årsaken til den generelle veksten vi ser innenfor helserelaterte ytelser, men det er likevel et utviklingstrekk det er viktig å følge med på, sier Kalstø.

Figur 1: Antall og andel mottakere i befolkning 18-66 år som mottar helserelaterte ytelser fra Nav

Les hele notatet "Flere mottar helserelaterte ytelser etter pandemien" her.

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.

* Totalt antall mottakere av helserelaterte ytelser fra Nav ved utgangen av 2024, er rettet fra 675 900 personer til 676 900 personer 04.02.2026 kl. 09.42.