Av Åshild Male Kalstø og Lamija Delalic

I dette notatet studerer vi utviklingen i mottak av de helserelaterte ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Vi ser på utviklingen samlet og hver for seg. Vi undersøker perioden 2014-2024, men legger hovedvekt på utviklingen etter 2019.  

Fra 2019 til 2024 har det vært en økning i mottakere av alle de tre helserelaterte ytelsene. Flere har startet å motta sykepenger, og flere har brukt opp sykepengerettighetene. Dette har videre ført til at flere har startet å motta AAP. I tillegg går en større andel av de som bruker opp sykepengene over på AAP enn tidligere. Samtidig er det færre som går over fra AAP til uføretrygd. Selv om færre AAP-mottakere går over til uføretrygd, er det hvert år flere som starter å motta uføretrygd enn som slutter. Det fører til at det også er flere personer som mottar denne ytelsen. Til sammen har dette ført til at det er blitt flere mottakere av helserelaterte ytelser etter pandemien.

I perioden fra 2019 til 2024 økte antallet som mottar helserelaterte ytelser med 90 000 personer. 30 prosent av økningen kan knyttes til at flere mottar sykepenger, 47 prosent til at flere mottar AAP og 23 prosent til at flere mottar uføretrygd. Andelen mottakere i befolkningen mellom 18-66 år økte i samme periode med 1,9 prosentpoeng, fra 17,2 til 19,1 prosent. Andelen mottakere av sykepenger, AAP og uføretrygd økte med hhv. 0,6 prosentpoeng, 1,1 prosentpoeng og 0,2 prosentpoeng. 

Utviklingen i andel mottakere av helserelaterte ytelser er relativt lik for både menn og kvinner etter 2019, men vi ser forskjeller etter alder. Det er særlig blant de yngre at andelen som mottar helserelaterte ytelser øker i og etter pandemien. Økningen er størst blant personer i 30-årene. Videre er den en sterk økning i andelen som mottar sykepenger og AAP blant personer fra østeuropeiske EU-land.

Flere mottar helserelaterte ytelser etter pandemien (pdf) (DOI)