Arkiv - Stønad til enslig mor eller far. Juni 2019

Statistikk pr. 30. juni 2019

Ugifte, skilte og separerte forsørgere med overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn

Tabeller

Stadig nedgang i antall mottakere

Per 30.juni 2019 var det 16 182 personer som mottok en stønad fra NAV i forbindelse med at de var enslig forsørger. Det er en nedgang på 11 prosent, 1 940 personer, sammenlignet med samme periode i 2018. Sammenlignet med juni 2010 har antallet personer blitt mer enn halvert. Årsaken til dette er blant annet flere innstramminger i regelverket i tillegg til at det fødes færre barn. En økning i barnehagetilbudet er også en viktig medvirkende årsak.

Den største reduksjonen har kommet for enslige forsørgerne under 25 år. Per 30.juni 2019 var det 1 797 personer under 25 år som mottok en stønad i forbindelse med at de var enslig forsørger, noe som er en nedgang på 16 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Av alle enslige forsørgere er en tredjedel under 30 år, mens litt i underkant av halvparten er mellom 30 og 39 år. 5 prosent av mottakerne er menn, og denne andelen har vært helt stabil siden 2010, selv om antallet menn og kvinner begge har blitt redusert med over 50 prosent i perioden.

Mottakere av overgangsstønad

Overgangsstønad skal sikre inntekt til livsopphold for den som er alene om omsorgen for barn, og gis i en begrenset periode. For å kunne motta overgangsstønad etter at barnet har fylt ett år, må mottakeren være i yrkesrettet aktivitet.

I juni 2019 var det 11 239 personer som mottok overgangsstønad, en nedgang på 9 prosent sammenlignet med juni 2018. 65 prosent av disse mottok bare overgangsstønad, mens 35 prosent mottok overgangsstønad i kombinasjon med stønad til barnetilsyn. Sammenlignet med juni 2010 har antallet mottakere av overgangsstønad blitt redusert med 53 prosent. Det er flest unge enslige forsørgere som kun mottar overgangsstønad, 75 prosent av de under 25 år mottar kun overgangsstønad. Tilsvarende andel for aldersgruppen 35-39 år er 34 prosent.

Stønad til barnetilsyn

Stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som må overlate pass av barn til andre på grunn av arbeid. Stønaden kan da gis uavhengig av retten til overgangsstønad.

Det kan også gis stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer til enslig mor eller far som er i utdanning eller som er arbeidssøker. For å ha rett til denne tilleggsstønaden er det et krav at personen også må fylle vilkårene for å få overgangsstønad. Det gjelder både ved utdanning og dersom personen er arbeidssøker.

Det var 8 916 personer som mottok stønad til barnetilsyn eller tilleggsstønad per 30.juni 2019. Av disse var det 55 prosent som kun mottok stønad til barnetilsyn, mens 45 prosent mottok ytelsen i kombinasjon med overgangsstønaden. Sammenlignet med juni 2018 har det blitt 14 prosent færre mottakere av stønad til barnetilsyn eller tilleggsstønad. Sammenlignet med samme tidspunkt i 2010 har antallet gått ned med 59 prosent. Av alle mottakere av stønad til enslig forsørger er det 25 prosent som mottar både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn

De som mottar stønad til barnetilsyn eller tilleggsstønad er jevnt over eldre enn de som kun mottar overgangsstønad. 65 prosent av de som mottar stønad til barnetilsyn er over 35 år. De som mottar både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn har en noe jevnere aldersfordeling, der er over halvparten av mottakerne mellom 30 og 39 år.

Viktige årsaker til at antallet med stønad til barnetilsyn har sunket, er innføringen av makspris og gratis kjernetid i barnehagen. Foreldre skal ikke betale mer enn makspris for barnehageplass, og kommunene kan tilby familiene en enda lavere makspris. Maksprisen for barnehage i 2019 er 2 990 kroner fra 1.januar, og 3 040 kroner fra 1.august. I tillegg skal man ikke betale mer enn 6 prosent av husholdningens samlede inntekt til barnehage. Gratis kjernetid gis til 3-, 4-, og 5-åringer, og fra og med august 2019 ble dette også utvidet til å gjelde for 2-åringer. Gratis kjernetid gjelder for familier som har en lavere inntekt enn 548 500 kroner.

 

Fakta

Eksempler på lovendringer fra og med 1. januar 2016 som begrenser retten til stønad:

1) Adgangen til å beholde stønaden ved samboerskap uten felles barn er endret slik at retten til stønad opphører når forsørgeren får samboer. Dette i motsetning til tidligere hvor retten til stønad først opphørte når forsørgeren hadde hatt samboer i 12 av de siste 18 månedene (nye regler gjelder samboerskap inngått etter 1. januar 2016).

2) Det er ikke lenger mulig å få overgangsstønad frem til barnet fyller 10 år dersom man er i en omstillingsperiode etter separasjon, skilsmisse eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre.

3) Muligheten for å beholde stønad under utenlandsopphold er endret fra 6 måneder til 6 uker i løpet av en tolvmånedersperiode.

4) Stønad kan stanses i en måned ved nærmere bestemte brudd på aktivitetsplikten.

5) Det er ikke lenger mulig å motta stønad som enslig mor eller far når foreldrene får et nytt barn sammen og mottar eller har mottatt stønad til enslig mor eller far for felles barn.

6) Det er også flere endringer fra samme tidspunkt som innskrenker retten til stønad.

 Nærmere omtale av statistikken i om statistikken stønad til enslig mor eller far

Av personvernhensyn er det endret aldersinndeling for tabellene som omfatter aldersfordeling. Aldersgruppen "Under 20 år" er endret til "Under 25 år" for begge aktuelle tabeller.  Det gjelder fra og med mars 2017.

Se siste analyser fra NAV om enslige forsørgere:

Lenke til artikkel i Arbeid og velferd nr. 3-2018: Småbarnsmødre over på andre trygdeytelser etter innstramminger i overgangsstønaden

Lenke til artikkel i Arbeid og velferd nr. 1-2017: Sysselsetting blant enslige mødre: Har aktivitetskrav i småbarnsfasen effekt?

Lenke til artikkel i Arbeid og velferd nr. 2- 2015: Økt sysselsetting blant mottakere av overgangsstønad