Om statistikken - Enslig mor eller far

1. Administrative opplysninger

Statistikkregisteret for enslig mor eller far dannes hver måned. Statistikken presenteres per kvartal på www.nav.no

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål

Statistikken benyttes til å følge med på utviklingen i bruk av ordningen og benyttes bl.a. som grunnlag i St.prp.nr. 1.

2.2. Om stønadsområdet

Statistikken omfatter enslig mor eller far med overgangsstønad og/ eller stønad til barnetilsyn fra folketrygden (Folketrygdlovens kapittel 15).

Se fagsidene på www.nav.no for detaljert regelverk.

3. Om produksjonen av statistikken

Registerdata om enslig mor eller far hentes fra 2022 utfra et nytt saksbehandlingssystem i NAV ved utgangen av hver måned. I tillegg hentes registerdata for enkelte mottakere av barnetilsyn fra systemet Arena fra 1. januar 2016.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjoner av sentrale begreper

Overgangsstønad er en stønad til livsopphold som gis i en begrenset periode til personer som er alene om omsorgen for barn. For personer med barn under ett år kan stønaden utbetales uten krav om yrkesrettet aktivitet. For personer med barn over ett år må mottakeren være i yrkesrettet aktivitet enten ved å være i minst 50 prosent arbeid, være registrert hos NAV som reell arbeidssøker, være i minst 50 prosent utdanning som NAV har vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for å få eller beholde arbeid, eller etablere egen virksomhet. Overgangsstønad kan betales i opptil 3 år til sammen, og fram til det yngste barnet fyller 8 år. 

Stønad til barnetilsyn kan ytes når mottakeren må overlate barnet til andre på grunn av arbeid eller ved etablering av egen virksomhet. Det er et krav at mottaker betaler for tilsynet.

Tilleggsstønader (jf. egen forskrift, gjeldende fra og med 1. januar 2016. Se også overgangsregler)

Tilleggsstønad kan gis til enslige forsørgere med overgangsstønad som gjennomfører godkjent utdanning eller er registrert hos NAV som reell arbeidssøker. Tilleggsstønadene skal dekke utgifter til pass av barn, skolemateriell eller reiser. Det kan også gis stønad til dekning av ekstra boutgifter og flytteutgifter i forbindelse med utdanning. Utdanningen må være vurdert av NAV som nødvendig og hensiktsmessig.

Tilleggsstønader til flytteutgifter til enslige forsørgere som må flytte for å komme i arbeid kan gis når forsørgeren har rett til overgangsstønad, eller innen 6 måneder etter at perioden med overgangsstønad er utløpt.

4.2. Målevariable

Antall mottakere av overgangsstønad og/eller barnetilsyn.

5. Historikk og sammenlignbarhet over tid

5.1. Historikk

Publisert statistikk finnes tilbake til 1967 for ugift mor. Fra 1. januar 1981 fikk også ugifte fedre mulighet til å motta stønad som ugift forsørger. Fra samme dato ble den tidligere midlertidige loven om stønad til fraskilte og separerte forsørgere innlemmet i folketrygdloven.

Stønadsordningen ble lagt om i 1998. Endringene medførte en økning i ytelsene, men samtidig ble stønadstiden begrenset. Bakgrunnen for omleggingen var et ønske om å bedre den økonomiske situasjonen for enslige mødre/fedre når barna var små, og å stimulere til hel eller delvis selvforsørging. 

5.2. Endringer som kan ha påvirket statistikken

Regelverksendringene de siste årene har ført til en sterk reduksjon i antall mottakere av ytelser til enslig mor/far.

1. januar 2012: 

  • Det innføres aktivitetskrav for å motta ytelse fra barnet fyller ett år.

1. januar 2013: 

  • Overgangsstønad blir ikke innvilget dersom forsørgeren uten rimelig grunn har sluttet i arbeid de siste seks månedene før søknad. Et nytt krav om overgangsstønad kan fremmes seks måneder etter at arbeidet ble avsluttet.
  • Ny stønadsperiode for nytt barn begrenses til det foreligger rett til barnehageplass.

1. januar 2016:

  • Retten til stønad faller bort dersom den enslige forsørgeren får samboer.
  • Retten til stønad faller bort dersom den enslige forsørgeren får et nytt barn med samme partner.
  • Det er ikke lenger mulig å få overgangsstønad til barnet fyller 10 år, men kun til barnet fyller 8 år (under visse vilkår kan overgangsstønad utbetales fram til barnet fyller 18 år, dersom barnet krever særlig tilsyn).
  • Utdanning som vilkår for stønad må være godkjent av NAV som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid.

1. mars 2020:

  • Beregning av stønad til barnetilsyn samordnes med utbetaling av kontantstøtte. Det innebærer at innvilget kontantstøtte trekkes fra utgiftene til barnetilsyn før stønadens størrelse beregnes.

Gratis kjernetid

  • Fra 1. august 2016 har alle 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.
  • Fra 1. august 2018 gjelder gratis kjernetid for husholdninger som har en samlet inntekt som er lavere enn 533 500 kroner per år.
  • Fra august 2019 vil inntektsgrensen settes til 548 500 kroner og retten til gratis kjernetid vil bli utvidet til også å gjelde 2-åringer.
  • Fra 1. august 2020 settes inntektsgrensen til 566 100 kroner.
  • Fra 1. august 2021 settes inntektsgrensen til 583 650 kroner. 
  • Les mer på www.udir.no.

2022

  • Fra slutten av 2021 startet saksbehandlingen av overgangsstønad i et nytt saksbehandlingssystem EF. De fleste av sakene var migrert over eller saksbehandlet i sin helhet i nytt system i løpet av sommeren 2022. 

  • Stønad til barnetilsyn stanses som tidligere om sommeren og det må søkes på nytt om ytelsen. Fra sommeren 2022 ble saksbehandlingen av alle barnetilsyn-saker gjennomført i ny saksbehandlingsløsning, dette medførte noe etterslep av vedtatte saker i en overgangsperiode og med det et lavt antall mottakere av barnetilsyn i statistikken pr. september 2022.