Av Therese Dokken

I 2012 ble aktivitetskravet for mottakere av overgangsstønad skjerpet. Formålet var å øke enslige forsørgeres deltakelse i arbeidsmarkedet. Mens det tidligere var krav om aktivitet i form av arbeidsrettet aktivitet eller utdanning fra yngste barn var tre år, ble det fra 1. januar 2012 krav om at mor er i aktivitet fra yngste barn er ett år, eller har rett til barnehageplass. Aktiviteten må utgjøre minimum 50 prosent av en fulltidsstilling.

I denne artikkelen anslår vi de kortsiktige effektene av innskjerpingen i aktivitetskravet ved å sammenligne sysselsettingsutviklingen blant enslige mødre med en kontrollgruppe som ikke ble påvirket av reformen. Vi finner ulike effekter avhengig av hvilket sysselsettingsmål som benyttes. Sysselsettingen blant enslige mødre når yngste barn er 23 måneder er høyere etter reformen, når vi måler i antall timer per måned og andel som jobber minimum halv tid, men økningen er ikke statistisk signifikant og kan derfor ikke sies å være en effekt av reformen. Årsaken er at det er tilnærmet samme økning i sysselsettingen i kontrollgruppen. Vi finner derimot en signifikant økning i andelen enslige kvinner som deltar i arbeidslivet ved å jobbe minimum noen timer hver uke, også når det tas hensyn til kontrollgruppen. Dette gjelder spesielt mødre som er 30 år eller yngre, de norskfødte mødrene og de enslige mødrene med bare ett barn.