Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av året

Kvinner med foreldrepenger i løpet av året

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av året

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av året

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av året

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av året

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av året 2018 var det 82 353 kvinner og 53 788 menn som mottok foreldrepenger. Til sammen var det 136 141 mottakere av foreldrepenger i 2018. Det er en reduksjon på 2,8 prosent for både kvinner og menn sammenlignet med 2017, og en reduksjon på 5,7 prosent sammenlignet med 2016. Nedgangen i antall mottakere av foreldrepenger henger sterkt sammen med en nedgang i antall fødsler de siste årene. I følge SSB ble det født 55 120 barn i 2018. Det er 2,7 prosent færre enn i 2017 og 6,4 prosent færre enn i 2016.

Menns og kvinners uttak av foreldrepenger i statistikkperioden er også påvirket av det regelverket som gjelder det tidspunktet barnet blir født. Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, men de aller fleste har en løsning der mor tar ut første del inkludert det meste av fellesperioden, før far starter uttaket av fedrekvoten. Det er også mer vanlig blant fedrene enn mødrene å ta ut graderte foreldrepenger, slik at de strekker stønadsperioden ut i tid.

Statistikken omfatter de menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i løpet av kalenderåret 2018. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år gir ikke statistikkperioden og tallene et fullstendig bilde av personers totale uttak av foreldrepenger, fordi en person kan motta foreldrepenger over flere kalenderår. Dette påvirker særlig statistikken til de som har graderte foreldrepenger. Les mer i faktaboksen nederst på siden.

Personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av 2018 vil ha rettigheter etter regelverk gjeldende fra 1.juli 2014 dersom barnet er født før 1.juli 2018 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager) eller regelverk gjeldende fra 1.juli 2018 dersom barnet er født etter 30.juni 2018 (mødrekvote = 75 dager og fedrekvote = 75 dager). I tillegg til mødrekvoten får mor også tre uker før termin.

Foreldrenes valg av dekningsgrad

Ved uttak av foreldrepenger må foreldrene velge om de ønsker 100 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 49 uker, eller 80 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 59 uker. Begge foreldrene må ha samme dekningsgrad.

71 prosent av de som mottok foreldrepenger i 2018 valgte 100 prosent dekningsgrad. De siste ti årene har det vært en klar økning i antallet foreldre som velger full dekning. I 2009 var andelen med full dekning 35 prosent, før det økte jevnt til 69 prosent i 2016. Fra og med 2016 har andelen vært stabil. Den totale utbetalingen blir høyere dersom man velger 100 prosent framfor 80 prosent, og ofte vil det lønne seg å ta 100 prosent dekning i 49 uker og ulønnet permisjon i 10 uker, framfor 80 prosent dekning i 59 uker. Dette kan være en forklaring på hvorfor andelen med full dekning har økt de siste årene. En annen årsak kan være at stønadsperiodens lengde oppleves som tilstrekkelig.

I Oslo er det 76 prosent som velger foreldrepermisjon med 100 prosent dekning. Også i Rogaland og Vest-Agder er det en høy andel som velger full dekning, henholdsvis 75 og 74 prosent. Motsatt ser vi at bare 62 prosent av foreldrene i Oppland velger full dekning, og 38 prosent velger 80 prosent dekning.

Fedres bruk av foreldrepengeperioden

Fedres uttak av foreldrepenger følger i svært stor grad regelverket for lengden på fedrekvoten. De aller fleste fedre denne statistikken omfatter vil ha rettigheter etter regelverket fra 1.juli 2014, som er 50 dager/10 uker fedrekvote. De som har rettigheter etter nytt regelverk gjeldende fra 1.juli 2018, med 75 dager/15 uker fedrekvote vil ved utgangen av 2018 ha et barn som er maks seks måneder gammelt, og de færreste fedre vil ha startet sitt uttak allerede. Effekten av nytt regelverk vil derfor først kunne påvirke statistikken i løpet av 2019.

Av de fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 2018 var det 40 prosent som tok ut nøyaktig fedrekvotens lengde på 50 dager/10 uker. I 2017 var andelen 41 prosent. 14,5 prosent tok ut mer enn 50 dager, mens 46 prosent tok ut mindre enn 50 dager. Samlet er det 54 prosent som tar ut fedrekvotens lengde eller mer. Det er en nedgang fra 55 prosent i 2017.

Oslo er det fylket der fedrene tar ut mest foreldrepermisjon. 62 prosent tok i 2018 ut fedrekvotens lengde eller mer. Også blant fedrene i Akershus og Nordland er det en større andel som tar ut fedrekvotens lengde eller mer. De fedrene som tok ut minst foreldrepermisjon i 2018 var fedrene i Vest-Agder, der kun 36 prosent tok ut fedrekvotens lengde eller mer. Dette henger i stor grad sammen med ulikt uttaksmønster, og at det i Vest-Agder er vanlig å ta ut graderte foreldrepenger. Fedre som tar ut graderte foreldrepenger kan ha en permisjonslengde som strekker seg over flere kalenderår, og deres totale permisjonsbruk vil derfor ikke komme tydelig fram når statistikkperioden er ett kalenderår.

Andelen fedre som tok ut mer enn 70 dager foreldrepermisjon har økt fra 7 prosent i 2017 til 7,5 prosent i 2018. I Oslo var det 12,6 prosent av fedrene som tok ut 70 dager eller mer, mens det i Vest-Agder og Telemark var 4,3 og 4,5 prosent som gjorde det samme.

Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 2018 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 44 dager. Dette er uendret fra 2017. Høyest uttak i dager finner vi i Oslo, der menn i snitt tok ut 48 dager, mens det var lavest i Vest-Agder med 38 dager.

For kvinner var gjennomsnittlig uttak på 115 dager, noe som er to dager mindre enn i 2017. Høyest gjennomsnittlig uttak for kvinner var det i Hedmark og Oppland, der kvinner i snitt tok ut 119 dager med foreldrepenger. Lavest var det i Buskerud med 111 dager.

Graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gir foreldrene anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Man kan ta ut graderte foreldrepenger fram til barnet fyller tre år, og det er mulig å ha perioder med gradering og perioder uten gradering i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig eller hver for seg. Hvis man tar samtidig kan ikke foreldrepengene utgjøre mer enn 100 prosent til sammen. Det er mest vanlig at menn tar ut foreldrepenger gradert.

I løpet av 2018 var det 15 266 personer som tok ut graderte foreldrepenger. Det tilsvarer 11 prosent av alle mottakere av foreldrepenger i 2018. Fra og med 2015 har andelen som tar ut graderte foreldrepenger gått ned, og fra 2017 til 2018 ble antallet redusert med 12 prosent.

Det er flere menn enn kvinner som tar ut graderte foreldrepenger. 75 prosent av de som tok ut graderte foreldrepenger i 2018 var menn. Av alle menn som mottok foreldrepenger i 2018 var det 21 prosent som valgte gradert uttak. Av alle kvinner var andelen 5 prosent. For 10 år siden var det like mange kvinner som menn som valgte gradert uttak. Utviklingen i bruken av ordningen har derfor utelukkende skjedd ved at flere menn velger å ta ut graderte foreldrepenger.

Det er store fylkesvise variasjoner i bruken av graderte foreldrepenger. I Vest-Agder hadde 23 prosent av mottakerne i 2018 graderte foreldrepenger. I Oppland var andelen 18,5 prosent. Finnmark er fylket der færrest velger gradert uttak, kun 6,3 prosent.

Av alle menn i Vest-Agder som mottok foreldrepenger i 2018 var det 44 prosent som valgte en gradert ordning. I Aust-Agder var andelen 39 prosent. Også kvinnene i Vest-Agder har den høyeste andelen som bruker graderte foreldrepenger i landet, med 7 prosent. Etterfulgt av Oppland der 6 prosent hadde graderte foreldrepenger.
Det er flest i aldersgruppa 30-34 år som velger å ta ut foreldrepengene gradert, og det er mer vanlig for unge kvinner enn for unge menn å benytte seg av ordningen.

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel gis hovedsakelig til personer som ikke har rett til foreldrepenger. Dersom personen har rett på foreldrepenger kan personen selv velge mellom ytelsene. I løpet av 2018 var det 10 355 personer som mottok engangsstønad. Dette er en nedgang på 5 prosent fra 2017, men antallet fra 2017 gjenspeiler ikke den faktiske bruken da det på grunn av ujevn saksproduksjon ble etterbetalt engangsstønad i 2017 til personer som skulle hatt utbetaling i 2016.

Aldersgruppa under 25 år utgjorde 32 prosent av mottakerne i 2009, men har blitt redusert årlig, og utgjør nå 21 prosent. Flest mottakere er det i aldersgruppa 25-29 år, med en andel på 32 prosent.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger kan gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er i tillegg et krav om at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I løpet av 2018 var det 4 698 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en nedgang på 17 prosent fra 2017. Fra 2016 har nedgangen vært på 25 prosent. Nedgangen skyldes nok i stor grad nedgangen i antall fødsler.
Flest kvinner som mottar svangerskapspenger er det i Trøndelag (12 prosent) og Akershus (11 prosent), og færrest mottakere er det i Sogn og Fjordane (1,7 prosent).